Jeg er ikke kristen. Men jeg også har en tro. Jeg tror alle mennesker TROR noe, men de har ikke satt seg selv i en bås som heter kristen tro.
Jeg vil prøve å definere kristen og TRO som to begreper – slik JEG ser det.
Innen kristen tro er det en rekke begreper som er vesentlige:
En kristen tror på en makt som de kaller Gud. Bibelen er deres regelbok, skrevet av Gud.
Bibelen er en samling av 66-73 små bøker med kanoniske skrifter innen jødisk og kristen religion. Bibelen er delt i to. Det gamle testament og Det nye testament. Det vil si før og etter Jesu fødsel.
– Det gamle testamentet inneholder 39 bøker om lov, poesi og historie.
– Det nye testamentet inneholder 27 skrifter som omhandler Jesus Kristus og den tidligste kristne lære og forkynnelse, og utgjør den spesifikt kristne del av den bibelske kanon (normativ skriftsamling).
– 4 evangelier skrevet av Mathias, Marcus, Lukas og Johannes
– Apostlenes gjerninger er fortsettelsen av evangeliet til Lukas
– Paulus 13 brev (det er strid om Paulus er forfatter av 6 av dem)
– 8 andre brev
– Åpenbaringen
De originale manuskriptene til bøkene har ikke overlevd. Bibelen har blitt oversatt og redigert en rekke ganger gjennom tidene. Det er 143 uavhengige bibelselskaper i verden med arbeid i omtrent 200 land som jobber med dette. Bibelen fins på 2 403 språk enten i fullstendig utgave eller delvis, med minst en av bibelbøkene. I dag er Bibelen i sin helhet oversatt til 429 språk.
Den hellige treenighet, (også triniteten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud. Den definerer Gud som ett vesen, men tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. De fleste kristne kirker bekjenner denne troen, men det finnes enkelte retninger som avviser den. Doktrinen er utviklet først og fremst som et svar på hvilket vitnesbyrd Bibelen har om spørsmålet om hvem Gud er, og hvordan Guds eksistens kan beskrives. Gud er én natur, med én vilje, men han viser seg allikevel for menneskeheten i tre personer, som er likeverdige.
For kristne er Gud skaperen og opprettholderen av verden. Gud har all makt.
Jesus Kristus var en historisk person, en jøde fra Nasaret og Guds sønn ifølge Han ble dømt til døden og henrettet av romerne i begynnelsen av det første århundre i Jerusalem, og ifølge den kristne tro gjenoppstod han fra døden. Han inngår i de aller fleste varianter av kristendommen i Den hellige treenighet sammen med Gud Fader og Den hellige ånd Jesu liv og forkynnelse er som sagt før grunnlag for Det nye testamente, særlig for de fire evangeliene.
Hans liv og lære stod i offerets tegn, og han brukte lignelser, paradokser og undergjerninger for å forklare og understreke sitt budskap. Det sentrale emnet i hans forkynnelse synes å være Guds rike eller «himmelriket», og hvordan man kan bli frelst inn i dette riket. På grunn av sin store medynk med folket begynte han å helbrede syke og trøste fattige. Han rettet krasse angrep mot de rike, de lettvinte, de umoralske og de selvtilfredse fariseerne. Hans lære, som enkelte mener blir oppsummert i Fadervår forteller om en barmhjertig Gud.
Den hellige Ånd er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet. Ånden regnes for å være den siden ved Guds vesen som inspirerer mennesker til å leve etter Guds vilje.
Helvete er i følge mange religioner et sted eller en tilstand av smertefull lidelse. Det Nye Testamente bruker dette ordet Hades, men det bruker også ordet Gehenna . Denne dalen var brukt som søppeldynge for Jerusalem, og forholdene var atskillig mer uhygieniske og fæle enn på moderne søppeldynger. En gang i blant satte hebreerne fyr på søppeldyngen, og den var så stor at den kunne brenne i måneder. Det var uten tvil et svært skremmende sted å være. Den tidlige kristendommen lærte at de fortapte ville bli brent i dalen på samme måte som søppelet. Teologer som motsetter seg idéen om helvete men som likevel ønsker å forsvare Bibelen som kilde, argumenterer med at en brennende søppeldynge på Jorden umulig kan referere til en tilstand etter døden. Straff for de vantro og belønning til de troende er et gjennomgående tema i den tidlige kristendommen.
Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer. De som tror på himmelrikets eksistens anser at det er dit (eller, innen noen religioner/filosofier, til Helvete) som noen, mange eller alle mennesker kommer når jordelivet er over.
Synd er i religiøs sammenheng knyttet til det som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje. Sagt på en annen måte, synd står i et motsetningsforhold til Guds hellighet. I kristendommen er det to forskjellige utgangspunkt i synet på synd. I den vestlige tradisjonen ser man på det som et lovbrudd eller et kontraktbrudd, og det følger av dette at også spørsmålet om frelse sees fra en legalistisk vinkel. I østlig kristendom sees det mer som et spørsmål om forhold, både mellom mennesker og mellom menneske og Gud. Det greske ordet som brukes i Det nye testamente er hamartia, som egentlig betyr «å bomme på målet». Frelse sees derfor som et resultat av forbedring av forhold. De to konseptene utelukker ikke hverandre, og skyldes mer forskjellige tankesett i øst og vest enn opprinnelig en teologisk uenighet.
Synd anses generelt innen kristendommen for å være både en handling og en tilstand («å leve i synd»).
Det skilles mellom personlige synder og arvesynden. Arvesynden, det vil si menneskets første brudd med Gud, anses å bli renset vekk av dåpen. Det er noe forskjellige oppfatninger av konsekvensene av arvesynden. I katolsk lære hever man at arvesynden medførte at forholdet til Gud ble skadet og forvrengt, men ikke ødelagt, slik at mennesket fikk en dragning mot synd men ikke en syndig natur. I protestantisk lære, og spesielt klart uttrykt i lutherdommen, anser man at forholdet til Gud ble ødelagt, slik at menneskets natur ble syndig.
Satan er en engel, demon eller en undergud i mange religioner. Satan spiller flere roller i den hebraiske Bibelen og i Det nye testamente. I den hebraiske Bibelen er Satan en engel som Gud bruker til å teste menneskenes trofasthet til Ham (for eksempel prøven i Jobs bok). I Der nye testamente er Satan portrettert som en ond, opprørsk demon som er Guds og menneskehetens fiende.
I moderne religioner og andre mytologier blir Satan også sett på som en enhet som er årsaken til alt ondt i verden, det ondes innerste vesen.
Det var Satan som talte gjennom en slange til Eva, og som overtalte henne til å gjøre opprør mot Gud. Bibelen kaller derfor Satan for «den gamle slangen» (Åp. 12:9). For å nå sitt mål i å få folk til å vende seg bort fra Gud, så benytter han ofte smarte metoder for å lure menneskene til å tro at de gjør det som er riktig, når de egentlig gjør det som er galt, noe Bibelen forklarer i 2. Kor. 11:14,15 – «Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.»
Mat. 25:41 viser at Gud har til hensikt å tilintetgjøre Satan og hans engler, når Guds tid er inne til det: «Så skal han si til dem på venstre side: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler.»»
Dommedag er etter den kristne dogmatikk teologien om dommen den dag da Kristus ved alle tings ende og etter de dødes oppvåkning, ved sin gjenkomst på jorden skal holde dom over jorden og dens gode og onde mennesker. I kunstens fremstillinger er dommedag vanligvis fremstilt slik at Kristus sitter i midten på sin trone med en glorie. På hans høyre side blir de salige ført gjennom Himmelens porter, på hans venstre side drar djevler de fordømte inn i Helvete
(tekstene ovenfor er hentet og limt sammen fra Wikipedia og kan inneholde feil).
Mine tanker om tro
Jeg tror på at vi ikke er her tilfeldig. Jeg tror livet vårt har en mening. Og jeg tror at det finnes en ”Gud” som styrer våre liv. Jeg setter Gud i hermetegn fordi ”dette” som styrer våre liv kan godt kalles Gud. Gud kan bety sjel, ”ånden” inni oss som styrer våre tanker og derav også styrer våre liv. Tankens kraft er ikke tilfeldig. Våre tanker er styrt av valg og vi tar valg mange ganger i løpet av en dag. Valgene består av alternativer. Vi tenker skal jeg være hjemme eller skal jeg gå på jobb. Tankene forteller oss hva som er riktig å gjøre. Tankene styres av det vi anser som fornuftig eller også det som er realitet. Tanker kan også være dårlige eller hevngjerrige. Det ligger i oss at vi skal gå på jobb etter den turnus vi er satt til å være på jobb. Det er realiteten. Det er også det mest fornuftige fordi da får vi lønn og dermed kan vi overleve. Vi kan også tenke å la vær å gå på jobb. Er dette fordi vi er syke så er det realistisk, men er det fordi vi ikke orker og heller vil være hjemme så er det en dårlig tanke. Vi kan tenke at vi vil være hjemme fordi vi synes at sjefen alltid er sur. Dette er hevntanker.
Realitetene ligger der og er faste. Virkeligheten er uforanderlig. Fornuften kan variere og valgene er styrt av hva som er realitet og hva som er fornuftig. Fornuften vår styres av hva som er hensiktsmessig og den kan være enten egoistisk eller fornuftig for det allmenne. Å jobbe gir oss lønn slik at vi har til livets opphold og dessuten har arbeidsgiver behov for vår arbeidskraft. Derfor er det fornuftig å gå på jobb både for egen og andres skyld.
Hvem styrer tankene våre og dermed påvirker våre liv? Hvem er det som gir oss dårlig samvittighet hvis vi gjør ting som vi opplever som ”ikke riktige”. Det er en kjennsgjerning at når vi for eksempel ringer jobben og sier at vi er syke, mens vi egentlig bare tenker at det er deilig med en dag fri, så får de fleste av oss dårlig samvittighet. Vi gjør noe vi innerst inne vet er galt. Samme gjelder om vi lyver, stjeler, er utro, går bak ryggen på folk og sladrer osv osv..
Hadde vi ikke hatt denne samvittigheten så kunne vi jo gjort akkurat hva vi ville hele tiden uten å tenke på konsekvenser. Alt vi gjør har konsekvenser enten for en selv eller for andre. Selv om vi satt i en stol og gjorde ingenting ville det få konsekvenser – om ikke annet så i alle fall for oss selv. Satt vi i stolen for lenge uten å gjøre noe så ville vi mest sannsynlig bli syke, ensomme eller i verste fall sulte i hel.
Jeg tror at våre liv styres av noe. Jeg tror det er en mening med alles liv. Jeg tror også alle mennesker er her med et mål, en misjon. Jeg tror denne misjonen er at vi skal utvikle oss. Verden utvikler seg hele tiden og menneskene med den.
På den tiden Bibelen var skrevet levde de under helt andre kulturer enn den vi har i dag. Hvis vi i dag skulle skrevet Bibelen ut ifra hva Guds vilje er så ville det vært helt unaturlig å skrive om steining av mennesker, eller at kvinner er underdanig mannen, eller at vi ikke skal ha klær bestående av to forskjellige stoffer. I dag måtte vi også ha skrevet om moderne teknologier, om store globale forandringer som at vi bruker bare to sekunder på å nå et menneske på andre siden av jorden.
Dommedagsprofetier har skjedd opp gjennom alle år i historien. Mennesker har sett ”tegnene” mange ganger. Da dampskipet kom oppover norske elver trodde menneskene da at dommedag var kommet. Eller da bilen kom. Eller rocken. I dag er det naturlig for kristne å snakke om miljøtruslene og værforandringene som et dommedagstegn. Dommedagsprofetier, Satan og Helvete har blitt brukt for å true mennesker til å tro. Tegnene skulle være tydelige – folk så tegnene – og dermed var tegnene en sannhet og så var Bibelens Gud sannhet. Før i tiden var det vanlig å blande overtro med Gudstro. Ut ifra dette har vi fått en rekke skremsler som noen ganger tilfeldigvis stemmer eller tilfeldigvis ikke stemmer.
Det står veldig mye bra i Bibelen. Det er mange grunnleggende ting som står i Bibelen som så absolutt mennesker kan kjenne seg igjen i den dag i dag. Det å stjele, myrde og lyve er ikke noe vi mennesker er født til å leve med å godta. Dette er ting som skader andre enn oss selv og var gjeldende på bibelsk tid slik det er i dag. At for eksempel ”menn som ligger med menn slik de ligger med kvinner er avskyelig” gjelder også for mange i dag slik det gjorde den gangen. Forskjellen er at på bibelsk tid mente man at slike måtte dø – i moderne deler av verden har man etter hvert forstått at dette er litt vel drastisk, MEN i land hvor homofili er forbudt skjer det den dag i dag at mennesker blir dødsdømt for å uttøve homofil praksis. De som kaller seg bibeltroende tør ikke stå for dette og sier heller at dette må oppdateres – slik de gjør med så mange andre ting som står i Bibelen.
Det er stor uenighet blant dagens kristne om mange emner i Bibelen om tolkning og om det skal oppdateres eller ikke. Dette gjelder emner som for eksempel kvinnelige prester, tuktbegrepet i forhold til barn og homofili er eksempler på dette. Jeg kan vanskelig forstå hvordan mennesker i dag kan kalle seg bibeltroende uten at de selv lever slik Bibelen foreskriver. Med en gang et bibeltroende menneske trår ett skritt vekk fra det som står i Bibelen er det ikke bibeltroende lenger, er min påstand. Med en gang noen tolker det som står i Bibelen og oppdaterer dette for å gjelde i dag etter dagens kultur og sin egen levemåte gjør de seg selv til Gud og gjør sine ord til Guds ord er min påstand.
Bibelen kan godt være en rettesnor for alle mennesker kristne eller ikke. Men da snakker vi om de grunnleggende tingene som står i Bibelen. De aller fleste mennesker ville støtte seg til de 10 bud. De 10 bud er like relevante i dag som for 2000 år siden. Vel, står kanskje ikke ekteskapet like sterkt som det gjorde den gangen. Ekteskapet sto sterkt frem til dette århundret men i dag oppløses nær halvparten av alle ekteskap. I mange statistikker vises det til og med at det er størsteparten kristne som skiller seg.
Kirken i Norge har hatt enorm makt. Denne makten er de i ferd med å miste. Den norske kirke er statskirke i Norge. I grunnloven § 2 er den evangelisk-lutherske religion definert som statens offentlige religion. Som en følge av dette er biskoper og prester i Den norske kirke statlige embets- og tjenestemenn. En del tilhengere av statskirkeordningen legger vekt på at Kongen i kirkelig statsråd er et kirkelig organ. Andre mener dette organet utøver politisk styring av kirken. Dette er ifølge Norsk senter for menneskerettigheter problematisk for kirkens egen religionsfrihet. Det har i mer enn 100 år vært diskusjoner om Den norske kirke fortsatt skal være statlig eller om man skal skille kirken fra staten. I denne sammenheng har den siste statlige utredningen (Gjønnes-utvalget) presentert et tredje alternativ: Lovforankret folkekirke. Etter dette alternativet er Den norske kirke fortsatt forankret i lovverket, men samtidig er den et eget rettssubjekt med selvstendig beslutningsmyndighet. En tilsvarende løsning ble valgt i Sverige fra år 2000
Kirken har en historie hvor kirkens menn har nærmest vært ensbetydende med frykt. Man skulle frykte kirken. Presten bodde på sin prestegård, gjerne på det høyeste punktet i bygda slik at han kunne se ned på sine ”sognebarn”. Fra prekestolen ble det formanet til pietisme hvor moralen skulle komme foran læren. Pietismen hadde klare millenarianistiske trekk, og forventningen om gudsrikets komme – og forberedelsen av denne hendelsen – er en sentral del av den pietistiske forkynnelse. Moralen var ganske klar. Jo mer penger du ga til Kirken og jo frommere du klarte å leve, jo bedre sikret var du himmelrik. Det presten sa var lov enten det nå var i tråd med Bibel eller prestens velbefinnende. Presten tok seg godt betalt når et barn skulle døpes, for konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Det var gjerne så dyrt at dette var noe man måtte spare til. Hadde man vært uheldig og kanskje var med barn FØR man giftet seg så ordnet dette seg gjerne hvis man betalte ekstra til presten. Jo rikere du var jo nærmere sto du også Kirken. De rikeste fikk stå først til å bli konfirmert bl.a.
Vi ler vel kanskje litt av dette i dag og tenker at slik var det den gangen. Jeg tror dette ”makthierarki-mønsteret” eksisterer den dag i dag. Mange kristne, særlig de såkalte kristenfundamentalistene mener de er utvalgte folk. Jo mer fundamentalistisk jo nærmere Gud er du. Jo mer ”bibeltro” du er jo nærmere er du også Gud. De står først i køen og rikdommen du før måtte ha er byttet ut med bibelkunnskaper og stempelet F R E L S T i pannen.
Jeg tror ikke at det at man er frelst er sikret plass i himmelen. Jeg tror det er hvordan du lever som menneske. Jeg tror ikke Gud krever noe av deg som menneske annet enn at man har levd på jorden og har lært noe av gudskraften eller gudsånden – den kraften som lever inni oss hver dag og som styrer våre liv. Jeg tror ikke på noe helvete. Helvete har vært der som et skremsel for å få mennesker til å tro – og jo flere mennesker som tror det samme – jo større makt fikk de troende. Helvete ble brukt som innkrevingsmiddel en slags nåtidens pengeinnkrever. Betalte du ikke og gjorde du ikke som de kristne sa så var resultatet helvete. Der ville jo ikke folk havne så da betalte de av det de hadde. Mange ble ruinert – mange overlevde ikke. For mange har denne trusselen vært så fryktelig at de har tatt sitt eget liv – noe som i seg selv tilsa at man automatisk havnet i helvete. Slike fikk ikke engang bli begravet innenfor kirkegjerdene. Dødfødte fikk heller ikke det. De var byttinger. I dag sier kristne at selv 1 mnd gamle fostre er mennesker… rart…
Jeg tror kraften (Gud) som lever i oss og som styrer dagene våre er bare god. Han vil oss bare godt. Han sørger for at min bibel skrives hver dag gjennom gode og dårlige erfaringer som jeg lærer av og utvikler meg gjennom. Jesus var en bra filosof som må forstås utifra at han levde i den tid han levde i og i den kultur han levde i. Men jeg tror Jesus var klok og at han var et bra menneske. Han kalte seg Guds sønn. Jeg tror vi alle er Guds sønner og døtre. Vi er en del av noe så stort som ingen av oss kan fatte. Jeg tror ikke det er meningen heller at vi skal fatte. Vi skal bare lytte til stemmen inni oss og godta den og forstå at den er nødvendig for oss for at vi skal overleve. Vi utvikler oss og verden utvikler seg. Gud virker ulikt i oss og skaper oss ulike fordi vi skal lære av hverandre. Hva målet er vet bare Gud. Vi skal ikke forske i dette, vi skal bare leve.
For meg er det viktigste: STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN – også hentet fra Bibelen. Jeg synes bare ikke at dette akkurat er ensbetydende med oppfattelsen kristendom. Det er veldig trist. Min Gud – altså min sjel forteller meg at kjærlighet kan ALDRI bli galt. Det viktigste er ikke hvem du elsker men AT du elsker. Jeg har også noen ganger problemer med å elske og være glad i alle. Men for meg er dette så viktig at jeg prøver iallefall. Jeg ønsker ikke å forandre mennesker til å bli noe som jeg er. Folk må få være som de er. Vi må heller rette fokuset fra HVA de er til HVEM de er. Om personer rundt oss er muslim, jøde, kristen, homo, hetero, bi, gammel, ung, er svart eller har lys hudfarge er ikke viktig men det er viktig hvem de er og hva de gjør. Vi er alle mennesker og alle mennesker gjør feil. En god egenskap er å innse dette, evt be om unnskyldning eller tilgi. Jeg tror mennesker er ment å leve i fred med hverandre. Dessverre har religionsforskjeller gjort at krig er en stor del av vår hverdag, enten vi lever midt i den eller at vi hører om den. At mennesker lever i krig er ikke Guds vilje – det er ikke menneskers egentlige vilje. Kriger er startet av mennesker som setter seg selv over Gud. De vet dessverre ikke hva det er å elske.
Jeg vet selvfølgelig ikke fasiten på dette. Men dette er hva jeg tror.
(artikkelen inneholder opplysninger klippet og hentet fra wikipedia.no)
STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN ! 