En god latter forlenger livet!

En god latter forlenger livet – det er jeg overbevist om! Og ikke bare det men så mye bedre livet blir hvis man har evnen til å le!

Evne til å le, tenker du.. Det har jo de fleste!  Ja, det har vi heldigvis. Latter er en fantastisk gave vi har fått og noen bruker denne gaven mer enn andre.

Hva er latter?

Latter er en følelsesmessig reaksjon som kan beskrives som en sterk, rytmisk aktivitet i pusteorganene, hvor særlig bryst- og magemusku-laturen spiller en viktig rolle, etter et mønster som varierer fra individ til individ, og etter hvor lett eller kraftig latteren er. Latteren kan noen ganger bli så kraftig at man for et øyeblikk glemmer omverdenen, og den får da større likhet med ekstatiske tilstander og kan føre til krampelignende reaksjoner (latterkrampe).

Latter stimulerer oss og gjør oss glad.

Latter trimmer ansiktsmusklene, magemuskler og hjertet. En ny undersøkelse hevder at en time med latter kan brenne like mange kalorier som 30 minutters vektløfting.

 Og mens vi er inne på latter og kalorier:

§ Dersom du spiser noe og ingen ser det, så har det ingen kalorier.

§ Dersom du drikker en lettbrus sammen med en sjokoladeplate, vil kaloriene i sjokoladeplaten bli nullet ut av lettbrusen.

§ Dersom du spiser sammen med andre, teller bare de kaloriene som du spiser mer enn dem.

§ Mat som inntas for medisinske formål (som f. eks karsk, solbærtoddy, varm sjokolade, rødvin, cognac etc) teller ALDRI.

§ Jo mer du feter opp de som daglig er rundt deg, desto tynnere virker du selv.

§ Mat (f.eks. popkorn, peanøtter, brus, sjokolade og drops) som inntas som en del av underholdningen ved å se på film eller video eller høre på musikk, inneholder ikke kalorier fordi de ikke inntas som mat eller føde, men som en del av en underholdning.

§ Kakestykker og småkaker inneholder ikke noe fett dersom de brytes opp og spises bit for bit, fordi fettet fordamper når de brytes opp.

§ Alt som slikkes fra kniver, slikkepotter eller skjeer mens du lager mat, inneholder ikke kalorier fordi det er et ledd i mattilberedelsen.

§ Mat med samme farge har samme kaloriinnhold (f.eks. tomater og jordbærsyltetøy, sopp og hvit sjokolade).

§ Mat som er frosset inneholder ikke kalorier, fordi kalorier er en varmeenhet.

(Håper noen her tok av noen gram!) 😉

Latter gjør deg positivt stemt.

Latter gjør andre glad og er sosialt.

Latter er smittsomt.

Latter reduserer stress.

Latter er et internasjonalt språk absoulutt alle forstår.

Du kan le av deg selv og av andre.

Latter er trolig eldre enn språket, en urgammel sosial smøring som får oss til å ofre mer for fellesskapet, antyder en britisk forskningsrapport. (kilde forskning.no)

Latter er kommunikasjon og gjør oss kjent med nye mennesker.

Med latter forteller vi andre at vi er i en spesiell sinnsstemning.

Folk behøver slett ikke å være glade for å le. Latterforskere snakker om minst ti forskjellige typer latter, og bare en av dem kommer fra humor, altså når vi synes noe er morsomt. De andre latterformene har andre grunner. Sosial latter oppstår for eksempel når andre ler, og vi ikke helt vet hva de ler av. Så kan vi le ond-skapsfullt, eller når vi er redde. Hjerneskader kan også føre til ufrivillig trang til å le. Og så ler vi en spesiell latter når vi blir kilt.

De fleste barn begynner å le når de er mellom tre og fem måneder gamle. Og da er det nesten alltid kiling eller annen fysisk kontakt som starter det hele. Mange forskere tror at kile-latteren er den (newton)

Latter styrker immunforsvaret og lindrer smerter.

Latter øker lungekapasiteten.

Latter foryngrer oss ved at den strammer opp huden i ansiktet.

Vi får bedre læreevne.

Latter er godt mot depresjon, angst og søvnløshet.

De utroligste ting kan få deg til å le.

Vi ler alle av ulike ting.

Se også siden min Vitser/humor hvis du har lyst til å trimme lattermusklene litt i dag

Sagt om latter:

Jeg ler for ikke å gråte.
Pierre Beaumarchais

Gud har gitt meg glede og latter. Alle som hører om det, vil le sammen med meg.
Bibelen

Du spør meg hva jeg ler av, lille venn? Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen.
André Bjerke

Jeg klukker daglig under nervepresset, og ler fordi jeg elsker deg, prinsesse.
André Bjerke

Hele kunsten å lære seg å leve betyr å holde fast på latteren
Jens Bjørneboe

Den som ler kan ikke ha oppfattet siste nytt.
Bertolt Brecht

Ingenting er tåpeligere enn tåpelig latter.
Gaius Valerius Catullus

Den mest bortkastede av alle dager er en dag uten latter.
Nicolas Sébastien Roch de Chamfort

Ikke le av den som havner i ulykke.
Chilon fra Sparta

Det er mye vi finner latterlig, men det er lite vi ler av.
Nicolaus Cybinski

Gud er opphavet til god latter.
Filo

Den blir ikke utledd som ler først av seg selv
Thomas Fuller

At livet er til å flire av er sjølvsagt; at det er til å gråte yvi er ikkje mindre sjølvsagt; alt som læt seg segja um livet er sjølvsagt. So vert det keidsamt; kvi skal ein segja alle dessa sjølvsagde ting.
Arne Garborg

Hvis vi ikke lærer å le av våre problemer, vil vi ikke ha noe å le av når vi blir eldre.
Edgar Watson Howe

Jeg velger en ting, at jeg alltid må ha latteren på min side.
Søren Kierkegaard

Klovnen i meg liker å berøre mennesker. Får man folk til å le, er det lettere å få dem til å grine etterpå.
Herborg Kråkevik

Den som har mot til å le, behersker verden i nesten like stor grad som den som er rede til å dø.
Giacomo Leopardi

Den som ler sist, ler stygt.
Stein Mehren

Om ingen andre ler, så ler jeg inni meg. Av min egen udugelighet.
Knut Nærum

Mamma Mia – for en film!!

 

I kveld har jeg sett Mamma Mia på kino1 i Skien – og for en film!

For en som er vokst opp med ABBA og som bare har gode minner om denne fantastiske gruppen var denne filmen en sann glede å se. Jeg ble forelsket, jeg ble glad, jeg gråt og jeg lo så tårene trillet av menneskene, historien, musikken, dansen og de vakre bildene. Filmens historie var enkel og uglamorøs – og i begynnelsen tror du at du vet slutten, men du blir allikevel overrasket. Filmen var deilig problemfri, løs i tonen og allikevel kjeder man seg ikke et sekund. Sangprestasjonene var vel kanskje det som overrasket meg mest og for hver ny sang kunne man bare høre et stort åhhh i kinosalen. Sangene er kjente av unge som gamle og de vekker som sagt minner – bare gode minner! Abba har vært – er – og vil bli – uforglemmelige, og denne filmen vil bare styrke deres utrolige musikk. CD`n med musikken skal kjøpes, det første jeg gjør i morgen! Det eneste negative jeg vil si om denne filmen er undertekstene og oversettelsen av sangene – som til tider var helt feil. Glem teksten – bare nyt resten!

Filmen anbefales på det sterkeste.

Skuespillere: Meryl Streep, Pierce Brosnan, Colin Firth, Stellan Skarsgard, Julie Walters, Amanda Seyfried, Dominic Cooper, Christine Baranski

Sommerbloggereagurkintervjuer

Typisk for disse agurktider er de kjappe sommerintervjuene.

Jeg stiller spørsmålene og du svarer – så kort du kan (prøv iallefall….)

kopier spørsmålene og lim inn i svarfeltet

1. Hva er det mest sommerlige du har gjort denne uken?

2. Hva har gledet deg mest denne sommeren og..

3. Hva er bare helt for jæ… denne sommeren?

4. Vin/Øl/gul saft eller vann til maten?

5. Hva slags mat sa du?

6. Sydlandsk. norsk eller interailferie?

7. I denne byen/bygda i Norge har jeg faktisk feriert!

8. Beste sommer – barndomsminne? og verste?

9. Beste sommer – ungdomsminne? og verste?

10. Sommeren jeg fyllte 17 var jeg mest sannsynlig på/i/langs/under/over ……?

11. Best var det om jeg og …. strandet på en øde øy…

12. Campingbil/campingvogn/telt/hytte eller hotel?

13. Tar ut hele ferien i sommer eller sparer til vinteren?

14. Hvite tennissokker eller barbeint?

15. Naturiststrand eller vanlig strand – Hva velger du på en god solskinnsdag?

Les anmeldelser/artikler Porsgrunn Internasjonale teaterfestival

Gardzienice: Metamorphoses og Iphigenia in Aulis

Aftenposten: «Spennende polske gjestespill» av Elisabeth Rygg

Om Metamorphoses:

Scenerommet fylles av glede, farger og liv. Det er blitt en eventyrlig og intens teaterhalvtime full av overskudd.

Om Iphigenia in Aulis:

Dramaet om krig, offer, svik og blod fortelles i en sakral komposisjon der den ene scenen vokser ut av den andre, gjennom uro, smerte, tvil og klagesanger. Ensemblet er fysisk sterkt tilstedeværende. De synger, danser, gråter, spiller på trommer, danner kvinnekor og sliper knivene.

Varden.no: «Oppvisning i særklasse» av Kari Gisholt

Brokker av eldgammel sang, framført med dynamikk, temposkift, danseritualer og østeuropeisk korsynging. Uten verken å bli gravalvorlig, dystert eller sært, men muntert, fengende. Gripende i enkelte partier også, som når en lidende Kristus og en gledens Dionysos står i perfekt balanse ovenfor hverandre. Den fine linjen mellom ulik tro. Du skjønner ikke stort. Det snakkes i rasende fart på gresk, polsk og engelsk, men det betyr ikke det døyt. Dette er livsbejaende.

 

Jo Strømgren Kompani: «Selskapet», «Orkesteret» og «Departementet»

Ta.no: «- Er stor fan av PIT » Intervju med Jo Strømgren Kompani

 Vi er et eksperimentelt kompani, med en vilje til å kommunisere med publikum. Sånn er også PIT. De som kommer, kommer for å kommunisere med tilskuerne. Da blir det aldri uinteressant!

Adressa.no: «Kaudervelsk x 3» av Frida Gullestad

Grotesk humor på kaudervelsk – og litt dårlig dans, smiler Strømgren, som deler kompaniets historie kontant i to – før og etter de havnet på statsbudsjettet.

Video Orkesteret: http://www.adressa.no/tv/index.jsp?id=6066

Video Departementet: http://www.adressa.no/tv/index.jsp?id=6065

Cirkus Klezmer

Varden.no: «Sjarmerende Klezmer» av Marit Schulstok

«Et bryllup uten klezmermusikk er som en begravelse uten tårer», heter et gammelt ordtak ifølge brosjyren. Og man kan skjønne det etter dette.
Publikum ble invitert inn i brylluppet og ble etterhvert svært viktige for å løse problemet med bortkomne bryllupsringer

Ta.no: «Ellevillt i sirkusteltet» av Martin Fremstad

Det er mange ingredienser som til sammen gjør Circus Klezmer til en opplevelse utenom det vanlige. Akrobatikk, komikk og musikk er flettet sammen på en måte som holder den røde tråden intakt. Samtidig bygges forestillingen opp mot et gigantisk klimaks mot slutten. Tempoet økes og ringen sluttes; den første publikummeren som ble dratt inn i manesjen, må igjen finne seg i å forlate sin plass. Forestillingen ender i en grande finale der de fremmøtte skal være temmelig sidrumpa om de ikke lar seg rive med.

Hele byen er en scene – Skrevet om Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival

Varden.no: «En by i festivaldrakt» av Marit Schulstok

Noe av det som virkelig kommer til å skinne i festivalgata står førsteklassingene på Porsgrunn videregående skole for. Et utall masker ble plassert ut i går.
– Vi har laget en maske som heter «Varselbrev». Varselbrev er det vi får fra skolen når vi har mye fravær eller sånt. Vi har spart på brevene våre og klistret dem på pappmasjen, ler 17 år gamle Camilla Olsen. Sammen med to andre har de laget masken ved hjelp av hønsenetting, pappmasjé og maling – ja også varselbrev da.
– Den er litt mystisk. De smiler, men har ekle øyne, sier hun.

IN MEMORIAM

Se gamle klassiske videoklipp (linken IN MEMORIAM øverst på siden) fra:

Arne Joachim Bendiksen (født 19. oktober 1926 i Bergen, død 26. mars 2009) var en norsk sanger, låtskriver og plateprodusent.

Han hadde på 1950- og 1960-tallet stor innflytelse i norsk populærmusikk først som medlem av gruppen The Monn Keys, og senere som solist og låtskriver for andre artister.

I tillegg til å skrive egne sanger, oversatte Arne Bendiksen mange utenlandske slagere til norsk. I tillegg har han også deltatt i Melodi Grand Prix en rekke ganger, både som artist, komponist og dirigent. Han mottok juryens hederspris under Spellemannprisen 1995 og vant Gammleng-prisen i klassen veteran i 1992.

Kjente sanger

  • «I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev»
  • «Davy Crockett»
  • «Intet er nytt under solen» (Åse Kleveland)
  • «Jeg vil ha en blå ballong»
  • «La meg være ung» (Wenche Myhre)
  • «Oj, oj, oj så glad jeg skal bli» (Kirsti Sparboe)
  • «Lykken er» (Hanne Krogh)

Anne-Cath Vestly – Anne-Catharina Vestly (født 15 feb 1920  på Rena i Åmot, død 15. des 2008) var en norsk barnebokforfatter og skuespiller.

Anne Catharina Vestly bodde flere steder gjennom barndommen, blant annet tre år i Ringsaker, der også Alf Prøysen vokste opp (uten at det var noe kontakt). Familien flyttet til slutt til Oslo. Hennes foreldre var Mentz Schulerud (1877 – 1931) og Aagot Schulerud (1875 – 1957). Hun var gift med Johan Vestly (1923 – 1993), og de hadde to sønner, Jo og Håkon. Hun var søster av Mentz Schulerud (jr.). Anne-Cath ble aller mest kjent for å skrive barnebøker om blant andre Ole Aleksander Filibom-bom-bom, Mormor og de åtte ungene, Knerten og Lillebror, Aurora og Guro. Til sammen skrev hun godt over 50 bøker, elsket like mye av store som små. I Norge er hun sett på som den aller største forfatteren blant barneklassikerne, sammen med svenskenes Astrid Lindgren.

Hun var også kjent fra Barnetimen for de minste, særlig fra 1950-tallet. Da hun flyttet til Oslo som ung satset hun på en skuespillerkarriere, og hun spilte i Barne-tv-serien Kanutten og Romeo Clive mot Alf Prøysen. I en rekke filmer gav hun også liv til Mormor i skikkelsen fra sine egne bøker om Mormor og de åtte ungene.

Hun var den første som brakte storbyen inn i barnebøkene, og vakte skandale mer enn én gang. Særlig på 1950-tallet da hun fortalte barna gjennom radioen at barna kom fra mammaens mage, og ikke fra «storken». Det førte til drapstrusler og protester, fordi små barn ikke skulle få vite noe så «skittent». Neste serie var om Mormor og de åtte ungene, der drabantbyen også innførtes i barnelitteraturen. Så kom fortellingen om Lillebror og Knerten. På 1960-tallet var hun igjen i kritikernes søkelys, fordi faren til Aurora ble hjemmeværende far. Dette førte til massiv kritikk fra menn, men aller mest fra kvinner som syntes synd på den stakkars mannen som trillet barnevogn.

Vestly var kjent for sin «snille» stemme og varme fortellerstil. Likevel evnet hun å ta opp emner som brakte nåtiden og dagliglivet i byen inn i barneboklitteraturen. Samtidig sto hun for å snu opp-ned på vante forstillinger og var ikke redd for å utfordre barnas, og ikke minst voksnes, fordommer.

Anne-Caths bøker er oversatt til en rekke språk, og hennes verk kan sammenfattes som en stor kjærlighet til barna og barnedommen. Ikke før i en alder av 83 år kom Anne-Cath med sin første voksenbok. Hun var klar med satiriske tekster om samfunnet. Filmen om Knerten har kinopremiere høsten 2009. (Wikipedia)

Johan Henrik Ludvig Kolstad eller Henki Kolstad (født 3. februar 1915 i Oslo, død 14. juli 2008) var en norsk skuespiller og regissør, som for de fleste er mest kjent fra rollen som Skomaker Andersen i jule-serien Jul i Skomakergata fra 1979.

Henki Kolstad er i dag mest kjent for sin medvirkning i de norske filmene om Olsenbanden, og ikke minst i rollen som skomaker Jens Petrus Andersen i barne-TV-serien Jul i Skomakergata fra 1979. En serie som særlig har bidratt til å gjøre ham kjent blant de yngre. Denne julekalenderen for barn har blitt vist i en årrekke i desemberdagene frem til julaften og ble sist vist i 2003. I 50-årene var Henki Kolstad og Inger Marie Andersen et svært populært par i i flere storfilmer, blant annet Vi gifter oss fra 1951. Av de mange høydepunkter senere i hans karriere kan man nevne oppsetningen av farsen «Den spanske flue» på ABC-Teateret i 1989-90, hvor Kolstad spiller sennepsfabrikant Klinke. Stykket har siden 90-årene blitt sendt flere ganger på NRK i romjulen, sist i 2007 [1]. Utover komedie har Kolstad spilt i flere alvorlige roller både i Fjernsynsteatret og på Nationaltheatret.

Henki Kolstad er sønn av Andreas Kolstad (1883-1959) og dennes hustru Johanne (1884-1966). Han debuterte som 13-åring på Nationaltheatret i 1928, og hadde sin «voksendebut» på Centralteatret i 1936. Han har i løpet av karrieren vært ansatt ved Trøndelag Teater, Det Nye Teater, Edderkoppen, Centralteatret og i 1964–86 ved Nationaltheatret. I tillegg til sin mangfoldige karriere i taleroller, har han også gjort seg sterkt bemerket i operetter, ikke minst som Leopold i diverse oppsetninger av Sommer i Tyrol, og i musikaler som My Fair Lady. Han filmdebuterte allerede som 14-åring i filmen Eskimo fra 1930, og har videre medviket i filmer som Vi gifter oss (1951), Pastor Jarman kommer hjem (1958), De dødes tjern (1958), Vildanden (1963), Skjær i sjøen (1965) og i tre av filmene om Olsenbanden. Han siste filmopptreden var i 1999. Han debuterte på TV i 1966 i Fjernsynsteater-stykket Kontoristene. Av andre TV opptredener kan man nevne komiserien Hjemme hos oss fra 1980. Hans siste TV-opptreden var i 2001, som var en gjesterolle i krimserien Fox Grønland.

Se også: Skomaker Andersen – Henki Kolstad – er død.

Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 2008) var en norsk skuespiller og sanger som blant annet var kjent fra rollen som «Dynamitt-Harry» i de norske Olsenbanden-filmene. Han var også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet Wesensteen på slutten av 1960-tallet. Heide-Steen jr. var erfaren innen revy- og teatermiljøet, og i tillegg hadde han hatt flere soloopptredener hvor han var kjent for sine mange figurer, blant annet «Rikstyristsjef Ottmar Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax. I 2008 utga han jazzplaten Musikalske minner på Big Box Records.

Harald Heide-Steen jr. var sønn av skuespilleren Harald Heide Steen (1911-1980).

se også https://kjellemann.wordpress.com/2008/07/03/harald-heide-steen-jr-til-minne/

Aud Schønemann, egentlig Aud Pande-Rolfsen, (født 13. november 1922, død 30. oktober 2006) var en meget folkekjær norsk skuespiller.

Hennes foreldre var skuespillerne August Schønemann (1891-1925) og Dagmar Kristensen (1901–1987). Hun var gift med skuespiller og NRK-medarbeider Jan Pande-Rolfsen (1922-2002) fra 1948. Sammen hadde de sønnen Pål Pande-Rolfsen.

Schønemann debuterte tidlig i norsk sceneliv, men er mest kjent for rollene som Valborg Jensen i filmene om Olsenbanden og som «Modern» (Magnhild Fleksnes) til Marve Fleksnes i tv-serien Fleksnes. Schønemann er den kvinnelige skuespilleren som har spilt i flest norsk filmer, nærmere femti filmer. I senere år spilte hun blant annet godtroende syersken Margit i Fredrikssons fabrikk, sammen med blant annet Elsa Lystad, Anne Marie Ottersen og Brit Elisabeth Haagensli. Hun spilte også Sigrid Skau i serien Nr. 13.

Aud Schønemann ble i 2003 rammet av et hjerneslag, og mistet taleevnen. Hun kom seg aldri igjen og tilbrakte sine siste år på Uranienborg-hjemmet. Hun ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 9. november 20

Arve Opsahl (født 14. mai 1921 i Oslo, død 29. april 2007 samme sted) var en norsk skuespiller, sanger og komiker som er mest kjent fra rollen som «Egon Olsen» i filmene om Olsenbanden, og siden 1990-tallet fra rollen som den vittige Henry i komiserien Mot i brøstet.

Opsahl, som var sønn av smed Aksel W. Opsahl (1886-1963) og Alvilde (1889-1958), debuterte som skuespiller i 1942, med Scala revyteater, senere på Edderkoppen og Chat Noir i en årrekke til han i 1967 ble ansatt ved Oslo Nye Teater. Fra 1980 var han freelancer med blant annet oppgaver for Dag Frøland på Chat Noir. Han ble raskt en av de ledende kunstnerne i norsk revy.

Han var stjernen i Helsingborgsteaterns riksturné i 1951, og han har gjestespilt flere ganger i Sverige. Der har han kanskje blitt mest kjent for den TV-sketsj han spilte i 1963 der han som norsk sjømann ble fortalt av sin overordnede: Pikene i Lissabon har ikke mer enn pikene i Oslo. Til det repliserte sjømannen: Nei, men det de har, det har de her i Lissabon.

Leif Juster (Leif Normann Nilsen) (født 14. februar 1910 i Oslo, død 25. november 1995) var en norsk skuespiller, komiker og teatersjef.

Juster ble født i Sagene brannstasjon, hvor hans far Just Nikolai Nilsen var formann. Han debuterte ved Oslo Nye Teater i 1929 i revyen «Vel møtt igjen». Han var siden ved teatrene Chat Noir og Scala før han startet Edderkoppen teater i 1942. Da Edderkoppen ble lagt ned i 1967, ble Juster ansatt på Oslo Nye Teater. Her var han fram til han gikk av med pensjon.

Det er flere sketsjer og sanger fra Leif Justers karriere som har blitt stående som klassikere i norsk revytradisjon. Dette gjelder blant annet den kjente revymonolog «Mot normalt» fra 1954 skrevet av Fridtjof Granli der Juster harsellerte over værmeldingen og udødeliggjorde normalbegrepet for en hel generasjon nordmenn.

Juster er opphavet til Leif Justers ærespris som deles ut årlig til personer innen norsk revy.

Kari Diesen (født Heide Steen 24. juni 1914, død 18. mars 1987) var en norsk skuespiller. Datter av Harald Steen og Signe Heide-Steen. Hun var tilknyttet revyteateret Edderkoppen i 20 år fra 1944 frem til 1964. I samme periode var hun også tilknyttet til Chat Noir. Sin først filmrolle hadde hun 6 år gammel, hun spilte en 6 år gammel jente i filmen Kaksen på Øverland. Hun hadde flere filmroller,og er mest kjent for filmene Støv på hjernen, Sønner av Norge og Sønner av Norge kjøper bil Hun var blant annet stemmen til Baktus i filmen om Karius og Baktus. Hun fikk juryens hederspris under Spellemannprisen 1980.

Gift med Ernst Diesen, og mor til Andreas Diesen og Kari Diesen

Ernst Diesen (født 6. april 1913, død 14. november 1970) var en norsk skuespiller. Han var sønn av stadsfysikus Andreas Melchior Diesen. Han tok sin teaterutdannelse i Berlin på Max Reinhards teaterskole i 1933-34. Da han kom hjem, ble han øyeblikkelig knyttet til Chat Noir, hvor han i mange år skapte morsomme figurer, helst i sketsjer, og da ofte sammen med Leif Juster. Det var også med Juster han under krigen laget de to filmsuksessene Den forsvundne pølsemaker og Det er’ke til å tru. Sammen hadde også disse to en landomfattende turne i 1942, Pølsemakerturneen. I 1943, året etter at Juster åpnet sitt revyteater Edderkoppen, kom Ernst Diesen og hans kone Kari Diesen (f. Steen) til ensemblet, og fra den tid pendlet disse to mellom Edderkoppen og Chat Noir. Ernst Diesen var med i en del komediefilmer senere også, men da helst i mindre roller. Unntaket var en hovedrolle mot Arve Opsahl i filmkalkunen Oss atomforskere i mellom.

På midten av 1960-tallet ble Ernst Diesen syk og døde i november 1970. Hans kone Kari døde i 1987.

Han hadde to barn, Kari Diesen (født 30. oktober 1939) og Andreas Diesen (født 20. november 1945). Kari Diesen var blant annet med å bygge opp Tusenfryd fornøyelsespark, og arbeidet senere for folkemusikksaken i Rikskonsertene.

Grethe Kausland (født Nilsen, 3. juli 1947 i Horten i Vestfold, død 16. november 2007) var en norsk sangerinne, skuespiller og revyartist.

Hun ble landskjent allerede som barn under artistnavnet «lille Grethe». Som åtteåring gjorde hun sin første plateinnspilling på bakgrunn av en radiooverført amatørkonkurranse. Sangen var «Teddyen min», som solgte i over 100.000 eksemplarer. Sangen «Cowboyhelten» («Einar, du er min aller beste venn!») er også blant hennes mest kjente. Innen hun fylte 12 hadde barnestjernen sunget inn 12 grammofonplater.

Hun hadde i mange år et nært samarbeid med revygruppen Dizzie Tunes og spilte inn flere spillefilmer og TV-serier. Hun hadde hovedrollen i Ivo Caprinos første spillefilm «Ugler i mosen» fra 1959 og spilte også i enkelte av de danske familiefilmene om Far til fire.

I 1964 reiste Grethe Kausland Norge rundt sammen med Jens Book-Jenssen, Kurt Foss, Reidar Bø, Torhild Lindahl, Ivar Medaas, Herman Berthelsen og trekkspilleren Olav Wernersen på revyturnén Pop alt i hop.

I 1972 representerte Kausland Norge i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Småting» sammen med Benny Borg. Hun fikk prisen for beste kvinnelige artist under Spellemannprisen 1978 for albumet A Taste of….

Kausland gjorde seg også bemerket med sine imitasjoner, blant annet av Sammi Davis Jr. og Dag Frøland. Hun ble tildelt hedersprisen under Komiprisen 2004.

16. november 2007 døde hun av kreft, 60 år gammel. Hun etterlot seg to voksne barn og tre barnebarn. En rekke kulturpersonligheter deltok i begravelsen, der Ole Paus sang salmen «O bli hos meg». Da hun lå på dødsleiet hadde Kausland snakket om Ole Paus’ salmer og plutselig begynt å synge denne salmen med Ole Paus’ stemme.

Trond Georg Kirkvaag (født 21. juni 1946, død 16. november 2007) var en norsk komiker, skuespiller og imitator som lagde en rekke humorprogrammer i Norsk Rikskringkasting (NRK) gjennom over 30 år. Kirkvaag var sønn av den tidligere NRK-programlederen Rolf Kirkvaag. Trond Kirkvaag var best kjent for sitt mangeårige samarbeid med Knut Lystad og Lars Mjøen i komikertrioen KLM. Sammen fikk de tre hedersprisen under Komiprisen 2007.

Trond Kirkvaag ble ansatt i NRK i 1968, og en av de første gangene han viste seg på tv-skjermen var i programmet Smil til det skjulte kamera. En av hans tidlige suksesser var Buffalo Bløffs internasjonale vegg-til-vegg-show fra 1973 som han lagde sammen med Jon Skolmen. Programmet vant Chaplin-prisen på Montreux-festivalen. Tre år senere vant Kirkvaag og Skolmen både gullrosen, Chaplin-prisen og presseprisen i Montreux for The Nor-way to broadcasting, et humoristisk program om kringkastingens historie i Norge.

På 1970-tallet laget Kirkvaag valgkampfilmer for RV sammen med Klaus Hagerup [1].

Samarbeidet med Lystad og Mjøen startet i 1976 med Nynytt, et satirisk nyhetsprogram som i stor grad var inspirert av britiske humorserier som Monty Python’s Flying Circus. I 1978 lagde trioen den første av i alt fire fjernsynsserier om Brødrene Dal, en crazykomisk fortellingsserie for barn og unge. Andre KLM-serier inkluderer MRK Fjærsynet, Skai-TV og Nachspiel. I tillegg har trioen lagd Montreux-bidragene Diplomatix og The Rise and Fall of an Olympic Village og spillefilmen Noe helt annet.

I 1996 lagde Kirkvaag sketsjprogrammet Trotto Libre sammen med Otto Jespersen, hvor Kirkvaag skapte rollefigurene Skræmmer’n og Jacob Winche-Lanche. Etter at Kirkvaag og Jespersen avsluttet samarbeidet, har Kirkvaag vært på skjermen med sitt eget talkshow, Showtalk.

Han skrev kriminalromanen Kongen som ble utgitt i 1999. Trond Kirkvaag lanserte 1. august 2007 selvbiografien Kom ikke nærmere. Jeg og far, der han blant annet beskriver hvordan det var å vokse opp på 1950-tallet med en NRK-kjendis som far

Titten Tei – Birgit Strøm – Rolf Kirkvaag

Titten Tei André von Drei er navnet på en marionettedokke som opptrådte i en rekke TV-programmer for barn sendt på NRK fra 1971 til 1990.

Titten Tei-dokka ble lagd av den tsjekkisk-norske teatermannen Karel Hlavaty i 1970 på oppdrag av skuespilleren og programmedarbeideren Birgit Strøm, som også førte figuren og gav den stemme. Titten Tei hadde siden innslag både i Barne-TV, under programtittelen Sjokedorisei, og lørdagsunderholdninga, ofte i samtale med programlederen Rolf Kirkvaag («Sjonkel Rolf»). Titten Tei fikk sitt navn etter en navnekonkurranse for barn i regi av NRK. Han ble svært populær og kjent i norske hjem på 1970- og 1980-tallet, blant annet etter å ha sunget duett med Kronprinsesse Sonja under en direktesending fra Momarkedet på Mysen i 1976. Sammen med Rolf Kirkvaag ledet også Titten Tei programserien «Hva med framtiden?», en serie om miljøutfordringene i verden, på 1980-tallet.

Titten Tei og Sjonkel Rolf ble introdusert for første gang på TV i barne-programmet Vil du være med, så heng på høsten 1971.

Titten Tei hadde vanligvis rollen som det undrende barnet som i et enkelt språk stiller de voksne vanskelige spørsmål. På den måten kunne Birgit Strøm kommentere samtidige fenomener på en direkte, men uangripelig måte og formidle egne synspunkter og ofte «politisk korrekte» meninger.

Birgit Målfrid Strøm Lyng (født 9. august 1931 i Oslo, død 11. januar 2007) var en norsk skuespiller og dukkefører. Hun var særlig kjent for flere populære dokketeaterfigurer i NRK og stemmeroller i radio og på plateinnspillinger. Birgit Strøm har blant annet skapt dokkefigurene Kalle Kra, Triola da Gamba, Titten Tei, Bamsen Teodor og Smula.

Etter å ha studert dokketeater i Praha i Tsjekkoslovakia fra 1952 til 1953, ble Birgit Strøm ansatt ved Folketeatrets dokketeater. Der spilte, dramatiserte, instruerte, oversatte og skrev hun en rekke forestillinger fram til 1959. Hun begynte siden ved Oslo Nye Teaters dokketeater, der hun var kunstnerisk leder fra 1965. Fra 1970 ble hun fast engasjert i barne- og ungdomsavdelinga i NRK, Fjernsynet, hvor hun blant annet samarbeidet med Rolf Kirkvaag. Hun har ellers deltatt aktivt i dokketeaterorganisasjoner i Norge og utlandet og mottatt en rekke priser for arbeidet sitt. Hun ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i Gull for sin innsats for norsk barnekultur. I 1997 opprettet hun selv en figurteaterpris, Tyrihansprisen, sammen med UNIMA Norge.

Birgit Strøm var datter av dokketeaterpionéren og skuespilleren Julian Strøm (1901-1992), som hun samarbeidet med både ved Folketeateret og Oslo Nye Teater.

Rolf Wilhelm Kirkvaag (født 20. september 1920 i Oslo, død 24. januar 2003 i Oslo) var en norsk journalist og programleder i NRK. Med sine store suksess som programleder i radio- og TV fikk han stjernestatus. Kirkvaag regnes av mange som Norges første kjendis.

Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn, New York, Amerikas forente stater, død 13. oktober 2004) var en norsk fjernsynspersonlighet, sanger og journalist. Han var bosatt i Asker.

Erik Bye ble karakterisert som en høvding i norsk kulturliv, og var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier.[1]

Erik Bye vakte blant annet stor oppsikt da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med «Folk og røvere i Kardemomme by» på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev hvor en mor med eget psykisk utviklingshemmet barn takket ham fordi han fremstilte dem på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter med i butikken.»

Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv, og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en redningsskøyte ble oppkalt etter seg selv som en honnør for dette langvarige arbeidet.

I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU.

Han hadde Master of Arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi, fra University of Wisconsin (1953). Han var journalist i Associated Press (1953-1955), BBCs norske avdeling (1955-1958), og siden i NRK.

Han var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl.

Da Erik Bye døde i 2004 hadde han vært gift med Tove Bye i 51 år.

Bye kom den 17. desember 2005 på tredje plass, etter kong Olav V og Einar Gerhardsen, i en direktesendt kåring av århundrets nordmann på NRK hvor seerne avga stemmer. De andre finalistene var Thor Heyerdahl og Kim Friele.

Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.

-wikipedia.no-

(videoklippene kan du se under siden IN MEMORIAM øverst på siden her)

-TAKK FOR ALL GLEDE-

VI GLEMMER DERE ALDRI