La meg si med en gang: Jeg påstår ikke at jeg er bedre menneske enn kristne! Det jeg skal skrive om her er om hva som ville skjedd i livet mitt HVIS jeg skulle blitt en kristen. Hva slags konsekvenser ville det blitt for meg som homofil.
Først må jeg definere hva som er en kristen, noe som jeg synes er veldig vanskelig.
i wikipedia står det: Kristendom er en monoteistisk religion som utgår fra jødedommen, og innebærer troen på Jesus fra Nasaret som Kristus (Messias), jødenes og verdens frelser, og på de læresetninger som ble nedtegnet i Det nye testamente, den andre delen av Bibelen. Kristendommen er en abrahamittisk religion
Altså jeg må begynne å tro på Jesus fra Nasaret som Kristus og tro på læresetningene i Det nye testamentet. Jeg har tidligere lært at jeg må lese det i lys av det gamle testamente.
Så må jeg velge om jeg vil være en liberal kristen, konservativ kristen, kristenfundamentalist og såkallt bibeltro. Hm.. Bibel tro må jeg jo være uansett må jeg ikke? Vel, jeg kommer tilbake til det.
Så må jeg bli frelst: Frelse kan være et generelt synonym for redning, men brukes spesielt i religiøse sammenhenger hvor det betegner frigivelse fra synd eller frigivelse fra gjenfødelsens syklus, innpass i Guds rike og et evig liv.
Denne frelsen vet jeg ikke om vil komme av seg selv fordi jeg oppriktig tror eller om jeg må «kjempe» for det. Noen ganger høres det ut som at det plutselig skal bare «slå» ned i meg en dag helt tilfeldig. Jeg har også lest om tilfeller der det har skjedd selv om man ikke tror. Man blir frelst og så tror man plutselig på Gud og Jesus. Dette skjer veldig ofte med narkomane, alkoholikere eller iallefall de som er ansett som har levd syndefulle liv. De får en annen rus i livet sitt – Jesus!
Jeg blir veldig i tvil om hva som skal komme først: å begynne å tro og så bli frelst eller så først bli frelst og så begynne å tro.
Men la oss nå si at jeg er blitt kristen og frelst – uavhengig av hva som kom først. Det er kanskje ikke det viktigste heller? Så må jeg begynne å følge det som står i Bibelen. Her kommer den vanskelige delen.
- skal jeg lese bibelen slik den står og leve etter den bokstavelig?
- skal jeg tolke den selv og leve etter den slik jeg selv oppfatter den?
- skal jeg oppsøke en prest og la han fortelle meg hva som gjelder? (Da blir det nok viktig hvor i Norge jeg bor, for jeg har allerede skjønt at prestene har forskjellig syn på hva som gjelder i Bibelen)
Jeg er homofil og alle kristne synes å være enig på dette punktet. Homofili er en synd. Altså må jeg slutte å være homofil. Homofil praksis er et begrep som kommer til meg her.. (se! ting har allerede begynt å «komme til meg» ;-)) Jeg må seriøst begynne å tenke på at med homofili praksis menes her sex. Jeg kan godt kalle meg homofil men må slutte med sex. Jeg kan dog onanere bare jeg ikke fantaserer om personer. (!) Her leser jeg at mange kristne er uenige om akkurat dette med onanering. Noen mener at sæden ikke må falle til marken. Vel, kanskje best å la vær. Når jeg har klart å avstå fra sex og iallefall runker med forsiktighet uten å tenke på særlig mye – jo DA vil jeg bli elsket! Vel, jeg glemte selvfølgelig at jeg ikke kan ha kjæreste eller samboer heller da. Det beste ville vært om jeg oppsøkte Pastor Torp slik at jeg ble reorientert – altså plutselig ble heterofil. Joda – tror du på Gud og Jesus så går det an. Plutselig synes jeg damer er det beste i verden og jeg får lyst til å ha sex med dem – etter at jeg har giftet meg da.
Blir jeg kristen så blir det også viktig å drive forkynnelse og misjon. Jeg må begynne å gi min nabo små hint om at han ikke bør være muslim. Får jeg besøk av mine «tidligere homofile venner» så kan jeg ikke utelukke at jeg plutselig begynner med tungetale.
Tungetale eller å tale i tunger, på latin kalt glossolalia eller glossolali, er å snakke et språk av uforståelige lyder under religiøs henførelse. Tungetalen blir så oversatt for menigheten av den som har fått tydningen fra Den Hellige Ånd. Tungetale beskrives i kristendommen, særlig i pinsebevegelsen, som et bønnespråk for dem som vil be med ånden i tillegg til tanker og ord. Tungetale regnes da som en nådegave gitt av Gud, ved Den hellige ånd, til den enkelte kristne.
Jeg tror jeg ville oversatt tungetalen med det som måtte falle meg inn – nemmelig at de må vende bort fra kjærligheten de utfører med hverandre – se mot Jesus! eh.. ja men bare behold kjærligheten med hverandre men slutt med den perverse sexen! Den er djevelens verk og dere er kreftsvulster på samfunnet og dere bringer bare død, skam og fordervelse!
Ja, noe sånnt ville jeg sagt…
Huff – nå kommer jeg virkelig til det jeg gruer mest for. Jeg må gi tienden til en eller annen pastor eller kirke. Ja og så må jeg jo kvitte meg med en del jordegods. Jeg må bare eie – var det 4 eller 7 ting…
Tiende er en skatteform med bibelsk bakgrunn. I Femte Mosebok 14, 22 står det «Hvert år skal du gi tiende av alt det som vokser på marken din.» I en del kristne trossamfunn praktiserer man fortsatt tiende som en frivillig fromhetshandling, det vil si at medlemmene frivillig betaler 1/10 av sin inntekt til kirken.
Joda, det er viktig at pastorer som feks Torp får lov å reise verden rundt og spre det gode budskap om Gud og Jesus. Når de blir kvitt sin gamle tro og tradisjon vil de bli som oss – og da vil de automatisk kjenne kjærligheten fra Gud osv osv.. Dessuten har jo Torp en relativt stor familie – og noe må jo han leve av også!
Jeg tenker at jeg må gi fra meg den 7 armede lysestaken for den er jo allikevel jødisk. Samt at jeg har en del gamle pornofilmer som jeg ikke lenger trenger. Hva skal jeg med dem? Datamaskinen beholder jeg altså! Det er viktig at jeg kan bruke den for å skrive om hvor vederstyggelige de homofile er! Halleluja!
Jeg må ikke bruke klær av to ulike stoffer. Den er enkel! Endelig kan jeg få gå i grilldressen mine med god samvittighet! Å avstå fra reker og skalldyr skal heller ikke bli det største problemet.
Jeg synes det blir mye vanskeligere å begynne å dømme mennesker. Jeg må øve litt på den… Vel, ikke dømme da. Nå tuller jeg – det heter å advare! For helvete er den sikre endeplass for alle dere som ikke tror på Han, lyver, stjeler, myrder, begjærer andre, misunner, driver utukt, eller lever i homofil praksis. Vel jeg glemte de som er født med lyter – de havner også i helvete.
Oi! Vet dere hva? Jeg holdt på å glemme det viktigste! Selveste Satan! Satan driver de kristne til vanvidd! Hver gang noen snakker imot oss eller ting går imot oss så er det Satans skyld. Hvis noen skryter av oss eller sier vi er gode kristne da er det egentlig Gud den allmektige som snakker. Allmektig? Nja – det verdslige er styrt av satan. Alle som lever verdslig er egentlig styrt av satan.
Sekularisering er betegnelsen på prosessene der et samfunn blir mindre religiøst. Historisk har dette betydd at religiøs eiendom, makt, oppgaver eller autoritet overtas av religiøst uavhengige institusjoner. Ordet kan oversettes med det norske ordet verdsliggjøring. Begrepet brukes også om overgangen fra religiøs til ikke-religiøs virkelighetsoppfatning.
Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.
Sekulær er et ord som i all hovedsak betyr verdslig (jordlig/ikke-religiøst), altså noe som – begrenset sett – ikke har med religion å gjøre. Et sekulært samfunn er et samfunn hvor det er liten eller ingen sammenheng mellom lover og styresmakter på den ene siden, og religiøse påbud og ledere på den andre.
Her blir på mange måter ringen sluttet. Vil vi ha tilbake den bibelske tid – eller vil vi leve i nåtid? Går det å kombinere? Går det å kalle seg bibeltro – og betyr dette å følge bibelen – eller holder det med å tro på bibelen og dets ord? Og tror vi på bibelen – skal vi følge det som står der – jeg mener ALT som det står der – eller skal vi bare plukke ut det som «behager oss»? Hvem skal plukke ut det som ikke evt skal gjelde lenger? Eller er det rett og slett slik at vi kan leve som vi vil – for er vi kristne og frelst så kan vi gjøre hva vi vil og fordi Jesus døde på et kors for oss og tok på seg alle syndene våre så kan vi si hva vi vil og gjøre hva vi vil – bare vi kaller oss kristne og kaller oss frelst? Følger det automatikk med det å kalle seg frelst og kristen – at da er man automatisk et godt menneske? Hva er viktigst – tiden vi lever i nå eller tiden i himmel eller evt helvete? Til slutt. Hvor er bevisene? Hvem kan bevise at Gud finnes? Hvem kan bevise at himmel og helvete finnes? Hvilke mennesker skal gradere synden – eller er all synd like ille – og hvorfor er da temaet homofili blitt så utrolig viktig for kristne – hvorfor snakker de aldri om løgnere, mordere, de utro – eller for den saks skyld seg selv? Er vi ikke alle syndere?
Vel, jeg tror nok at det å bli kristen hadde kommet til å bli en stor utfordring for meg. Det vanskeligste ville helt klart blitt valget av graden av kristenhet. Kan man være liberal og allikevel være bibeltro? Kan man være bibeltro og unngå å bryte norske lover? Kan man være kristenfundamentalist og leve slik de gjorde på bibelsk tid? Kan man være kristen uten å være bibeltro? Hva er bibeltro?
Ved å søke på bibeltro på wikipedia fikk jeg opp pinsebevegelsen, Odd Bondevik og Levende Ord bl.a..
Jeg ble vel like spørrende etter min lille forskning rundt det å bli en kristen. Jeg sitter igjen med flere spørsmål nå enn før jeg startet. Jeg har jo deltatt en del tid med kristne nå – mest rundt om på kristne blogger. Vet ikke om det har noe å si. Kanskje er det annerledes i «virkeligheten». Nei jeg opplever jo ikke det heller.
Jeg kommer bare til den samme konklusjon som før. Jeg har det bedre som ikke-kristen. Jeg har allikevel en god moral. For meg holder det lenge med kardemommeloven egentlig:
Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
men for øvrig kan man gjøre som man vil.
Følger man den så kan man egentlig ikke få gjort så mye galt egentlig.
Det merkelige er at jeg føler sterkt at kristne ikke er fornøyd med konklusjonen min – altså at kardemommeloven er like bra. Er det noen som kan skjønne hvorfor?
