Om endetid og homoantikrist og Gud i bokseringen.

Når ting i livet ikke går oss så vel liker vi å ha noen å skylde på, andre enn oss selv. Slik er det bare. Når finanskriser rammer, når ekteskap rakner og til og med forståelsen av det tradisjonelle ekteskapet forandres! – DA MÅ det jo være noen vi kan skylde på. Ellers overlever vi ikke?

Iallefall tror noen mennesker at endetiden er nær. Og den vi kan skylde på er ANTIKRIST!

Helt fra tidenes morgen, og siden menneskene trodde at jorden var flat, på bibelsk tid og endatil i dag – har mennesker vært opptatt av at dette livet må være for utrolig til å være sant. EN DAG tar det slutt! Datoene for dette har blitt satt, gått forbi, gang etter gang. Ingenting skjer. Når SKJER det??

Jeg vet ikke. Jeg vet simpelthen ikke når dette tar slutt. Jeg vet ikke engang når mitt eget liv tar slutt.

Jeg kan forsåvidt ikke forstå at andre vet det heller. Og om noen nå skulle ha sterke beviser for å hevde at de vet – så vær så snill og holdt tett om det. Jeg vil heller leve hver dag som om neste dag VAR den siste. Prøve iallefall… Ja, for jeg mener livet blir jo ganske meningsløst hvis man skulle gå konstant å tenke på sånne ting – og det ville jo overskygge alt. Selv ting man ville forsøke å gjøre som var fint eller morsomt.

Endetid og antikrist må defineres. Jeg synes det må være like vanskelig å definere som å definere Gud og meningen med livet. Det blir litt sånn det onde mot det gode. Endetid er jo ikke bra. Og jeg har forstått at han antikrist heller ikke kan være helt god.

Det jeg kan forstå er at denne antikrist må være som en Gud – bare med motsatt fortegn. Antikrist er motstanderen til Gud i bokseringen.

Jeg selv tror ikke på antikrist eller djevel eller hva nå «dette» alt dette onde heter. Men jeg ser jo at han mange ganger får vel så mye oppmerksomhet som Gud. Gud har mange mennesker som er tilhengere som sitter på sidelinjen og heier på han. I taktfaste trampeklapp hører vi også innimellom ropene djevel, djevel, djevel! Djevelen i kampens hete får vel så mye oppmerksomhet som Gud.

Vi burde kanskje alle heie på Gud, siden alle mennesker stort sett er opptatt av det gode og Gud er ment å representere godheten og kjærligheten. Jeg synes ikke det er veldig egoistisk. Vi trenger faktisk all den godhet vi kan få.

Men så ser vi da at han derre antikrist, satan og djevel får mange ganger vel så mye oppmerksomhet. Det er visst tegn i tiden som tyder på at han fortsatt befinner seg oppegående i bokseringen. Ja og det ville kanskje være meningsløst at en Gud ikke hadde noen å kjempe mot? Ja kanskje direkte latterlig å se en Gud kjempe og lange ut slag mot noe intet?

Når jeg heier på en vinner og er stor fan av en, liker jeg ikke så godt å snakke om motstanderne. Han jeg er fan av er i mitt hode uovervinnelig. Ja det er jo en grunn til at han er en mitt store forbilde. Jeg liker ikke å tenke på at mostanderen nok en gang i blant vinner over helten min.

Når en Gud er overvinnelig – hvordan kan da en antikrist være verd å snakke om?

Antikrist er visst homo. Joda, noen tror det. Jeg håper nesten det. Jeg kan bare se for meg denne djevelen slå rundt seg med håndvesken sin, mot Gud den almektige. Det er nyttesløst det vet du..

Når kampen tar slutt vet dog ingen. Ingen kan vite og ingen kan spå.

Jeg synes vi kan nyte dette alt så lenge det varer. Jeg ser at mange flytter kampene ut i sølepyttene og kaster dritt på alle andre som ikke mener det samme som dem selv. Det beste er å gå på grønt gress og iallefall ikke la seg synke ned i gjørma. Det handler jo stort sett om valg.

Å velge det gode og ha fokus på det og å unngå og gå omveier for dritten.

Stakkars de kristne – nå er de forfulgt..

Jeg leser stadig vekk rundt omkring i kristne blogger og kristne medier at mange kristne i Norge føler seg forfulgte. Deres tusenårige kristne tradisjon er i fare og verden går videre. Det er rart med det når ting skjer som ikke er helt etter eget ønske – man blir lett snurt og gamle vaner er som kjent vonde å vende. Når det vante går imot de kristne så er det selvfølgelig et tegn på endetid. Da er det jammen snart slutten på alt.

Min bestemor sa også det når det var skjedd noe stort og uvanlig i bygda hun hadde hørt om -«nå tror jeg det er slutten på alt», men jeg tror aldri hun mente det. De kristne mener det virkelig.

Det er vel knapt noe som er så trist som når folk blir forfulgt. Historien er full av mennesker som har blitt forfulgte. Alt fra hekser, Jøder, sigøynere, tatere, svarte, homofile og også religiøse.

Jeg tenker; Siden vi nå har hatt en tusenårig kristen historie her i Norge så vil det jo da si at det er kristne som har stått for disse forfølgelsene. Det er prestegårdene og kirkene som ofte ble lagt på det høyeste punktet i bygda – for at de kunne se ned på sine sognebarn, som har stått for veldig mye av forfølgelsene, iallefall av de som er skjedd i Norge. Jeg kan ikke huske at noen av de forfulgte har ropt om endetid..

Jeg vil sitere en artikkel skrevet av Jens Brun-Pedersen i en kronikk skrevet i 2004:

KRISTENDOMMEN – problematisk og oppskrytt kulturarv

Politikere, lærere og journalister godtar det ukritisk. Kirkens folk utnytter det. Arbeiderpartiet bruker det for å bevare den såkalte folkekirken. Carl I Hagen benytter seg av det for å demme opp mot muslimsk innflytelse i Norge.

Det nye mantra´et i norsk samfunnsliv er Den kristne kulturarven. Det er trylleformelen som rettferdiggjør at vi har en religiøs stat og at halvparten av statsrådene i enhver regjering må tilhøre statens eget trossamfunn. Hver gang ikke-kristne forsøker å dempe misjonsiveren til gode kristne i offentlige institusjoner som barnehager og skoler, så kommer mantra´et så sikkert som amen i kjerka.

For vi har jo en «tusenårig kristen tradisjon», «den kristne tradisjon bærer vår felleskultur» og «kristendommen er vårt kollektive kulturgrunnlag», ikke sant? Underforstått, alle de gode verdier og normer som vårt samfunn er preget av i dag kan vi takke den kristne religionen for. Dette kjøpes av de fleste. Hva med å kreve noen detaljer på hva som ligger i denne arven?
Uten å pretendere og skulle gi det komplette bildet, her er noen markante lavpunkter fra vår sivilisasjonsutvikling:

«Vår» religion startet med drap og tvang. Kristningskongene ga folket valget mellom vann på hodet, altså dåp, eller miste det. Deretter følger en lystelig periode med brenning av kvinner og menn som ble utpekt som hekser og trollmenn av presteskap og en vettskremt befolkning. Det er en del av vår stolte kristne kulturarv.

Det var også tradisjonen med å stå med lua i handa over for geistlig og verdslig makt. Takknemlighet og ydmyket har vært Bibelens lære. Videre, i 1863 kom slaveriet (i USA) på bordet til Det teologiske fakultetet i hovedstaden. Pussig nok voldte problemstillingen stort besvær for de høye teologherrer. Mange norske prester i USA hadde nemlig et par år tidligere slått fast følgende i en uttalelse at: «.det efter Guds Ord i og for sig ikke er synd at holde slaver». Noe standpunkt mot slaveri kom ikke før borgerkrigen var over.

Litt seinere i samme århundret: Samtlige biskoper og en rekke kristne ledere advarte på det sterkeste i «Oppraabet til Kristendommens venner» mot innføringen av parlamentarismen! I samme tidsperiode forsvarer Kirken dødsstraff. Andre stygge arr i vår historie har vi etter behandlingen av og forsøket på kristning/fornorsking av samer og reisende (tatere). Som arvinger av den kristne tradisjonen skammer vi oss i dag over trollet i Grunnloven, jødeparagrafen – som det tok så mange år å bli kvitt. Da den like ekle jesuitt- og sigøynerparagrafen ble fjernet så seint som i 1956, stemte den kristne arvens fremste forvaltere, KrFs stortingsgruppe, samlet imot.

Kirkens langvarige og bastante motstand mot kvinners deltakelse i samfunnslivet kjenner vi alle. Det er faktisk ikke så mange år siden at multiprisvinneren, biskop Gunnar Stålsett var i mot kvinnelige prester.

Hvordan Kirken møtte den gryende arbeiderbevegelsen med å fordømme kravmentalitet, er kanskje mindre kjent. Kristne institusjoner er i dag flinke til å ta seg av de svakeste i samfunnet, men var ikke blant de første til å bry seg om de som gikk på fattigkassa i tidligere tider. Den kristne kulturarven har også fått litterære konsekvenser. Lutherdommens nærvær i norsk virkelighet er med på å forklare de pinlige dommene mot både Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Rent språklig, kristendommen skal riktignok ha æren av uttrykket «å vende det annet kinn til», men må også finne seg i å være røttene til det lite tiltalende og umenneskelige uttrykket «uekte» barn. Kristen moral- og sedelighetslære har historisk sett skapt mye lidelse, skyldfølelse og skam hos dem som ikke klarte de strenge kristne kravene til et «rent liv i forsakelse».

Og i dag? Homofile blir behandlet som annenrangs borgere. Det finnes knapt en menighet som vil ansette en åpen homofil i en ledende stilling. Heller ikke har homofile ennå mulighet til å inngå partnerskap innenfor noen vigslete vegger.

Nei, jeg har ikke glemt Hans Nilsen Hauge. Han representerte et opprør mot den geistlige øvrigheten som han ble straffet for. Det man så lett glemmer er at Hauge på mange måter samtidig grunnla pietismen her til lands. Som sosialisten Marcus Thrane fantes også kristne enkeltpersoner opp igjennom historien som ble pionerer og idealister – forkjempere for verdier vi i dag anser som demokratiske og siviliserte. Men de var langt fra representative for de kristne maktinstitusjonene som for alvor hadde innflytelse på den norske, historiske utviklingen – og dermed arven.

Professor Dr. Philos Erik O. Eriksen sier det slik i en kronikk i Dagbladet 7.1. i år: «Nå er det en drøy historieskriving å si at moderne menneskerettigheter springer ut av kristendommen. Selv om det finnes mange spor av allment etisk og humanistisk tankegods i kristendommen – som i andre religioner – er det nettopp i bekjempelsen av religionen, av kristendommen som den sentrale integrasjons- og maktfaktor, at ideen om menneskerettighetene oppsto. De kom ikke til uttrykk på grunn av kristendommen, men på tross av den».

Selvfølgelig har kristne lik rett som jeg i dag til å kalle demokrati, religionsfrihet, gjensidighet, likeverd, medmenneskelighet og solidaritet som sine verdier. Det er de kristnes og politikeres forsøk på å monopolisere disse verdiene det bør reageres på. For ikke å snakke om forsøkene på å tilsnike seg eiendomsretten til disse verdiers røtter. Det er en frekkhet – og historisk sett lite redelig å gi æren til den kristne kulturarven for de almene verdiene vi dag betrakter som positive. Det hadde vært å håpe at skoleelever i Norge kunne få drøfte slike betraktninger om vår arv i stedet for å bli tauet inn til ukritiske, forkynnende kirkelige fellesavslutninger i skoletida. Jeg er likevel redd for at de forblir like uvitende om dette som de er for eksempel om følgende om Norges kanskje største medmenneske: At Fridtjof Nansen var ateist.

Jens Brun-Pedersen
informasjonssjef Human-Etisk Forbund

Jeg er glad for at det er stadig færre i Norge som er forfulgte og at Norge er et land hvor forfulgte ute i verden har en mulighet til å komme til og få fred. Jeg tror kristne i Norge i dag har hatt det altfor godt. De har fått regjert som de har villet i tusen år og har gjennom makt trampet ned så mange på sin egoistiske ferd. Verden har gått videre. Ikke mot en endetid men forhåpentligvis mot en bedre tid hvor vi skal kjempe for fred og likeverd heller enn å tvinge på andre vår kultur og tro. Det er en glede å se at mange kristne selv har forstått dette. Det er trist å se at de fundamentalistiske kristne rakker ned på de såkalte liberale og mener de ikke er kristne nok. Jeg tror jeg kan si at om det er noen kristne forfulgte så må det faktisk være de liberale – og tradisjonen tro så er det fundamentalistene som står for forfølgelsen.

Anti-krist kommer til å være homoseksuell!

Jepp, dette tror (navnet er fjernet) Kanskje ikke så rart han hater homofile? Under overskriften 7 kjennetegn på Antikrist skriver (navnet er fjernet) bl.a

Jeg er personlig overbevist om at Antikrist kommer til å være homoseksuell. Det begrunner jeg med Dan 11,37 hvor det står at Antikrist ikke kommer til å ha «kvinnenes lyst», og homoseksualitet kommer i endens tid til å bli mer og mer akseptert, og åpenbar og denne synden kommer til å bli hyllet mer og mer. For Herren er dette en vederstyggelighet.

 Det viser seg dog at det kommer an på hvilken Bibel du leser. Et svar på artikkelen til (navnet er fjernet) påpeker: «Dan 11,37 i 1978/1985-oversettelsen bruker «kvinnenes yndlingsgud» istedenfor «kvinnenes lyst». Hele verset er: «Han bryr seg ikke om sine fedres guder, og heller ikke om kvinnenes yndlingsgud eller noen annen gud. Han gjør seg selv større enn dem alle.» Dette forteller kanskje bare at Antikrist skal være gudløs.»

(navnet er fjernet) svarer: Bibelskapets oversettelse av 1978, med sin revisjon i 1985, møtte mye berettiget kritikk når den utkom. Kritikken førte jo til at Bibelselskapet så at de hadde gått for langt i sin modernisering av bibelspråket, og har tatt selvkritikk på dette. Det har ført til at vi i 2005 fikk en helt ny oversettelse av Det nye testamente, og det arbeides nå med oversettelsen av Det gamle testamente. Det skal bli spennende å se hvordan de da oversetter Dan 11,37. Ingen av de andre norske oversettelsene har valgt å oversette slik 78/85 gjorde når det gjelder Dan 11,37.

Jeg lurer på: Guds ord revidert av mennesker i et Bibelselskap og kritikk for at de går for langt i sin modernisering av bibelspråket?

Hva om menneskene i bibelselskapet er homofober? Eller de som gir kritikken til Bibelselskapet er homofober? Kan dette prege oversettelsen – og dermed forståelsen av Bibelen?

Mennesker kan ha mange motiver, egoistiske særlig.  Hva er Guds ord og hva er bibeloversetternes ord?

Jeg må innrømme at jeg vet svært lite om alt dette. Jeg tror jo Bibelen bare er skrevet av troende og omhandler deres tro blandet med faktiske hendelser og hvordan mennesker på den tiden opplevde hendelsene (overtro). Endetid og antikrist er jo spådd å komme nært forestående like lenge som Bibelen har eksistert, har det ikke? Tegn i tiden har vært der hele tiden. Bibelen er jo uansett skrevet av mennesker og den har også blitt oversatt av mennesker. Kan dette ha påvirket innholdet? Jeg har jo min mening om dette – men synes det er interessant hva andre mener. Det er klart at hvis mennesker går rundt og tror at Antikrist kommer til å være homofil, så vil jo dette en klar grunn til å gå rundt og hate homofile – eller?

Mine tanker om troen – om Gud, Bibelen, Jesus, Synd, Satan, Helvete og dommedag

Jeg er ikke kristen. Men jeg også har en tro. Jeg tror alle mennesker TROR noe, men de har ikke satt seg selv i en bås som heter kristen tro.

Jeg vil prøve å definere kristen og TRO som to begreper – slik JEG ser det.

Innen kristen tro er det en rekke begreper som er vesentlige:

En kristen tror på en makt som de kaller Gud. Bibelen er deres regelbok, skrevet av Gud.

Bibelen er en samling av 66-73 små bøker med kanoniske skrifter innen jødisk og kristen religion. Bibelen er delt i to. Det gamle testament og Det nye testament. Det vil si før og etter Jesu fødsel.

          Det gamle testamentet inneholder 39 bøker om lov, poesi og historie.

          Det nye testamentet inneholder 27 skrifter som omhandler Jesus Kristus og den tidligste kristne lære og forkynnelse, og utgjør den spesifikt kristne del av den bibelske kanon (normativ skriftsamling).

          4 evangelier skrevet av Mathias, Marcus, Lukas og Johannes

          Apostlenes gjerninger er fortsettelsen av evangeliet til Lukas

          Paulus 13 brev (det er strid om Paulus er forfatter av 6 av dem)

          8 andre brev

          Åpenbaringen

De originale manuskriptene til bøkene har ikke overlevd. Bibelen har blitt oversatt og redigert en rekke ganger gjennom tidene. Det er 143 uavhengige bibelselskaper i verden med arbeid i omtrent 200 land som jobber med dette. Bibelen fins på 2 403 språk enten i fullstendig utgave eller delvis, med minst en av bibelbøkene. I dag er Bibelen i sin helhet oversatt til 429 språk.

 Den hellige treenighet, (også triniteten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud. Den definerer Gud som ett vesen, men tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. De fleste kristne kirker bekjenner denne troen, men det finnes enkelte retninger som avviser den. Doktrinen er utviklet først og fremst som et svar på hvilket vitnesbyrd Bibelen har om spørsmålet om hvem Gud er, og hvordan Guds eksistens kan beskrives. Gud er én natur, med én vilje, men han viser seg allikevel for menneskeheten i tre personer, som er likeverdige. 

For kristne er Gud skaperen og opprettholderen av verden. Gud har all makt.

Jesus Kristus var en historisk person, en jøde fra Nasaret og Guds sønn ifølge  Han ble dømt til døden og henrettet av romerne i begynnelsen av det første århundre i Jerusalem, og ifølge den kristne tro gjenoppstod han fra døden. Han inngår i de aller fleste varianter av kristendommen i Den hellige treenighet sammen med Gud Fader og Den hellige ånd Jesu liv og forkynnelse er som sagt før grunnlag for Det nye testamente, særlig for de fire evangeliene.

Hans liv og lære stod i offerets tegn, og han brukte lignelser, paradokser og undergjerninger for å forklare og understreke sitt budskap. Det sentrale emnet i hans forkynnelse synes å være Guds rike eller «himmelriket», og hvordan man kan bli frelst inn i dette riket. På grunn av sin store medynk med folket begynte han å helbrede syke og trøste fattige. Han rettet krasse angrep mot de rike, de lettvinte, de umoralske og de selvtilfredse fariseerne. Hans lære, som enkelte mener blir oppsummert i Fadervår forteller om en barmhjertig Gud.

Den hellige Ånd er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet. Ånden regnes for å være den siden ved Guds vesen som inspirerer mennesker til å leve etter Guds vilje.

Helvete er i følge mange religioner et sted eller en tilstand av smertefull lidelse. Det Nye Testamente bruker dette ordet Hades, men det bruker også ordet Gehenna . Denne dalen var brukt som søppeldynge for Jerusalem, og forholdene var atskillig mer uhygieniske og fæle enn på moderne søppeldynger. En gang i blant satte hebreerne fyr på søppeldyngen, og den var så stor at den kunne brenne i måneder. Det var uten tvil et svært skremmende sted å være. Den tidlige kristendommen lærte at de fortapte ville bli brent i dalen på samme måte som søppelet. Teologer som motsetter seg idéen om helvete men som likevel ønsker å forsvare Bibelen som kilde, argumenterer med at en brennende søppeldynge på Jorden umulig kan referere til en tilstand etter døden. Straff for de vantro og belønning til de troende er et gjennomgående tema i den tidlige kristendommen.

Himmelen er en forestilling om menneskets tilstand etter jordelivet som forekommer på varierende måter innen en rekke religioner og filosofiske systemer. De som tror på himmelrikets eksistens anser at det er dit (eller, innen noen religioner/filosofier, til Helvete) som noen, mange eller alle mennesker kommer når jordelivet er over.

Synd er i religiøs sammenheng knyttet til det som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje. Sagt på en annen måte, synd står i et motsetningsforhold til Guds hellighet. I kristendommen er det to forskjellige utgangspunkt i synet på synd. I den vestlige tradisjonen ser man på det som et lovbrudd eller et kontraktbrudd, og det følger av dette at også spørsmålet om frelse sees fra en legalistisk vinkel. I østlig kristendom sees det mer som et spørsmål om forhold, både mellom mennesker og mellom menneske og Gud. Det greske ordet som brukes i Det nye testamente er hamartia, som egentlig betyr «å bomme på målet». Frelse sees derfor som et resultat av forbedring av forhold. De to konseptene utelukker ikke hverandre, og skyldes mer forskjellige tankesett i øst og vest enn opprinnelig en teologisk uenighet.

Synd anses generelt innen kristendommen for å være både en handling og en tilstand («å leve i synd»).

Det skilles mellom personlige synder og arvesynden. Arvesynden, det vil si menneskets første brudd med Gud, anses å bli renset vekk av dåpen. Det er noe forskjellige oppfatninger av konsekvensene av arvesynden. I katolsk lære hever man at arvesynden medførte at forholdet til Gud ble skadet og forvrengt, men ikke ødelagt, slik at mennesket fikk en dragning mot synd men ikke en syndig natur. I protestantisk lære, og spesielt klart uttrykt i lutherdommen, anser man at forholdet til Gud ble ødelagt, slik at menneskets natur ble syndig.

Satan er en engel, demon eller en undergud i mange religioner. Satan spiller flere roller i den hebraiske Bibelen og i Det nye testamente. I den hebraiske Bibelen er Satan en engel som Gud bruker til å teste menneskenes trofasthet til Ham (for eksempel prøven i Jobs bok). I Der nye testamente er Satan portrettert som en ond, opprørsk demon som er Guds og menneskehetens fiende.

I moderne religioner og andre mytologier blir Satan også sett på som en enhet som er årsaken til alt ondt i verden, det ondes innerste vesen.

Det var Satan som talte gjennom en slange til Eva, og som overtalte henne til å gjøre opprør mot Gud. Bibelen kaller derfor Satan for «den gamle slangen» (Åp. 12:9). For å nå sitt mål i å få folk til å vende seg bort fra Gud, så benytter han ofte smarte metoder for å lure menneskene til å tro at de gjør det som er riktig, når de egentlig gjør det som er galt, noe Bibelen forklarer i 2. Kor. 11:14,15 – «Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.»

Mat. 25:41 viser at Gud har til hensikt å tilintetgjøre Satan og hans engler, når Guds tid er inne til det: «Så skal han si til dem på venstre side: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler.»»

Dommedag er etter den kristne dogmatikk teologien om dommen den dag da Kristus ved alle tings ende og etter de dødes oppvåkning, ved sin gjenkomst på jorden skal holde dom over jorden og dens gode og onde mennesker. I kunstens fremstillinger er dommedag vanligvis fremstilt slik at Kristus sitter i midten på sin trone med en glorie. På hans høyre side blir de salige ført gjennom Himmelens porter, på hans venstre side drar djevler de fordømte inn i Helvete

(tekstene ovenfor er hentet og limt sammen fra Wikipedia og kan inneholde feil).

Mine tanker om tro

Jeg tror på at vi ikke er her tilfeldig. Jeg tror livet vårt har en mening. Og jeg tror at det finnes en ”Gud” som styrer våre liv. Jeg setter Gud i hermetegn fordi ”dette” som styrer våre liv kan godt kalles Gud. Gud kan bety sjel, ”ånden” inni oss som styrer våre tanker og derav også styrer våre liv. Tankens kraft er ikke tilfeldig. Våre tanker er styrt av valg og vi tar valg mange ganger i løpet av en dag. Valgene består av alternativer. Vi tenker skal jeg være hjemme eller skal jeg gå på jobb. Tankene forteller oss hva som er riktig å gjøre. Tankene styres av det vi anser som fornuftig eller også det som er realitet. Tanker kan også være dårlige eller hevngjerrige. Det ligger i oss at vi skal gå på jobb etter den turnus vi er satt til å være på jobb. Det er realiteten. Det er også det mest fornuftige fordi da får vi lønn og dermed kan vi overleve. Vi kan også tenke å la vær å gå på jobb. Er dette fordi vi er syke så er det realistisk, men er det fordi vi ikke orker og heller vil være hjemme så er det en dårlig tanke. Vi kan tenke at vi vil være hjemme fordi vi synes at sjefen alltid er sur. Dette er hevntanker.

Realitetene ligger der og er faste. Virkeligheten er uforanderlig. Fornuften kan variere og valgene er styrt av hva som er realitet og hva som er fornuftig. Fornuften vår styres av hva som er hensiktsmessig og den kan være enten egoistisk eller fornuftig for det allmenne. Å jobbe gir oss lønn slik at vi har til livets opphold og dessuten har arbeidsgiver behov for vår arbeidskraft. Derfor er det fornuftig å gå på jobb både for egen og andres skyld.

Hvem styrer tankene våre og dermed påvirker våre liv? Hvem er det som gir oss dårlig samvittighet hvis vi gjør ting som vi opplever som ”ikke riktige”. Det er en kjennsgjerning at når vi for eksempel ringer jobben og sier at vi er syke, mens vi egentlig bare tenker at det er deilig med en dag fri, så får de fleste av oss dårlig samvittighet. Vi gjør noe vi innerst inne vet er galt. Samme gjelder om vi lyver, stjeler, er utro, går bak ryggen på folk og sladrer osv osv..

Hadde vi ikke hatt denne samvittigheten så kunne vi jo gjort akkurat hva vi ville hele tiden uten å tenke på konsekvenser. Alt vi gjør har konsekvenser enten for en selv eller for andre. Selv om vi satt i en stol og gjorde ingenting ville det få konsekvenser – om ikke annet så i alle fall for oss selv. Satt vi i stolen for lenge uten å gjøre noe så ville vi mest sannsynlig bli syke, ensomme eller i verste fall sulte i hel.

Jeg tror at våre liv styres av noe. Jeg tror det er en mening med alles liv. Jeg tror også alle mennesker er her med et mål, en misjon. Jeg tror denne misjonen er at vi skal utvikle oss. Verden utvikler seg hele tiden og menneskene med den.

På den tiden Bibelen var skrevet levde de under helt andre kulturer enn den vi har i dag. Hvis vi i dag skulle skrevet Bibelen ut ifra hva Guds vilje er så ville det vært helt unaturlig å skrive om steining av mennesker, eller at kvinner er underdanig mannen, eller at vi ikke skal ha klær bestående av to forskjellige stoffer. I dag måtte vi også ha skrevet om moderne teknologier, om store globale forandringer som at vi bruker bare to sekunder på å nå et menneske på andre siden av jorden.

Dommedagsprofetier har skjedd opp gjennom alle år i historien. Mennesker har sett ”tegnene” mange ganger. Da dampskipet kom oppover norske elver trodde menneskene da at dommedag var kommet. Eller da bilen kom. Eller rocken. I dag er det naturlig for kristne å snakke om miljøtruslene og værforandringene som et dommedagstegn. Dommedagsprofetier, Satan og Helvete har blitt brukt for å true mennesker til å tro. Tegnene skulle være tydelige – folk så tegnene – og dermed var tegnene en sannhet og så var Bibelens Gud sannhet. Før i tiden var det vanlig å blande overtro med Gudstro. Ut ifra dette har vi fått en rekke skremsler som noen ganger tilfeldigvis stemmer eller tilfeldigvis ikke stemmer.

Det står veldig mye bra i Bibelen. Det er mange grunnleggende ting som står i Bibelen som så absolutt mennesker kan kjenne seg igjen i den dag i dag. Det å stjele, myrde og lyve er ikke noe vi mennesker er født til å leve med å godta. Dette er ting som skader andre enn oss selv og var gjeldende på bibelsk tid slik det er i dag. At for eksempel ”menn som ligger med menn slik de ligger med kvinner er avskyelig” gjelder også for mange i dag slik det gjorde den gangen. Forskjellen er at på bibelsk tid mente man at slike måtte dø – i moderne deler av verden har man etter hvert forstått at dette er litt vel drastisk, MEN i land hvor homofili er forbudt skjer det den dag i dag at mennesker blir dødsdømt for å uttøve homofil praksis. De som kaller seg bibeltroende tør ikke stå for dette og sier heller at dette må oppdateres – slik de gjør med så mange andre ting som står i Bibelen.

Det er stor uenighet blant dagens kristne om mange emner i Bibelen om tolkning og om det skal oppdateres eller ikke. Dette gjelder emner som for eksempel kvinnelige prester, tuktbegrepet i forhold til barn og homofili er eksempler på dette. Jeg kan vanskelig forstå hvordan mennesker i dag kan kalle seg bibeltroende uten at de selv lever slik Bibelen foreskriver. Med en gang et bibeltroende menneske trår ett skritt vekk fra det som står i Bibelen er det ikke bibeltroende lenger, er min påstand. Med en gang noen tolker det som står i Bibelen og oppdaterer dette for å gjelde i dag etter dagens kultur og sin egen levemåte gjør de seg selv til Gud og gjør sine ord til Guds ord er min påstand.

Bibelen kan godt være en rettesnor for alle mennesker kristne eller ikke. Men da snakker vi om de grunnleggende tingene som står i Bibelen. De aller fleste mennesker ville støtte seg til de 10 bud. De 10 bud er like relevante i dag som for 2000 år siden. Vel, står kanskje ikke ekteskapet like sterkt som det gjorde den gangen. Ekteskapet sto sterkt frem til dette århundret men i dag oppløses nær halvparten av alle ekteskap. I mange statistikker vises det til og med at det er størsteparten kristne som skiller seg.

Kirken i Norge har hatt enorm makt. Denne makten er de i ferd med å miste. Den norske kirke er statskirke i Norge. I grunnloven § 2 er den evangelisk-lutherske religion definert som statens offentlige religion. Som en følge av dette er biskoper og prester i Den norske kirke statlige embets- og tjenestemenn. En del tilhengere av statskirkeordningen legger vekt på at Kongen i kirkelig statsråd er et kirkelig organ. Andre mener dette organet utøver politisk styring av kirken. Dette er ifølge Norsk senter for menneskerettigheter problematisk for kirkens egen religionsfrihet. Det har i mer enn 100 år vært diskusjoner om Den norske kirke fortsatt skal være statlig eller om man skal skille kirken fra staten. I denne sammenheng har den siste statlige utredningen (Gjønnes-utvalget) presentert et tredje alternativ: Lovforankret folkekirke. Etter dette alternativet er Den norske kirke fortsatt forankret i lovverket, men samtidig er den et eget rettssubjekt med selvstendig beslutningsmyndighet. En tilsvarende løsning ble valgt i Sverige fra år 2000

Kirken har en historie hvor kirkens menn har nærmest vært ensbetydende med frykt. Man skulle frykte kirken. Presten bodde på sin prestegård, gjerne på det høyeste punktet i bygda slik at han kunne se ned på sine ”sognebarn”. Fra prekestolen ble det formanet til pietisme hvor moralen skulle komme foran læren. Pietismen hadde klare millenarianistiske trekk, og forventningen om gudsrikets komme – og forberedelsen av denne hendelsen – er en sentral del av den pietistiske forkynnelse. Moralen var ganske klar. Jo mer penger du ga til Kirken og jo frommere du klarte å leve, jo bedre sikret var du himmelrik. Det presten sa var lov enten det nå var i tråd med Bibel eller prestens velbefinnende. Presten tok seg godt betalt når et barn skulle døpes, for konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Det var gjerne så dyrt at dette var noe man måtte spare til. Hadde man vært uheldig og kanskje var med barn FØR man giftet seg så ordnet dette seg gjerne hvis man betalte ekstra til presten. Jo rikere du var jo nærmere sto du også Kirken. De rikeste fikk stå først til å bli konfirmert bl.a.

Vi ler vel kanskje litt av dette i dag og tenker at slik var det den gangen. Jeg tror dette ”makthierarki-mønsteret” eksisterer den dag i dag. Mange kristne, særlig de såkalte kristenfundamentalistene mener de er utvalgte folk. Jo mer fundamentalistisk jo nærmere Gud er du. Jo mer ”bibeltro” du er jo nærmere er du også Gud. De står først i køen og rikdommen du før måtte ha er byttet ut med bibelkunnskaper og stempelet F R E L S T i pannen.

Jeg tror ikke at det at man er frelst er sikret plass i himmelen. Jeg tror det er hvordan du lever som menneske. Jeg tror ikke Gud krever noe av deg som menneske annet enn at man har levd på jorden og har lært noe av gudskraften eller gudsånden – den kraften som lever inni oss hver dag og som styrer våre liv. Jeg tror ikke på noe helvete. Helvete har vært der som et skremsel for å få mennesker til å tro – og jo flere mennesker som tror det samme – jo større makt fikk de troende. Helvete ble brukt som innkrevingsmiddel en slags nåtidens pengeinnkrever. Betalte du ikke og gjorde du ikke som de kristne sa så var resultatet helvete. Der ville jo ikke folk havne så da betalte de av det de hadde. Mange ble ruinert – mange overlevde ikke. For mange har denne trusselen vært så fryktelig at de har tatt sitt eget liv – noe som i seg selv tilsa at man automatisk havnet i helvete. Slike fikk ikke engang bli begravet innenfor kirkegjerdene. Dødfødte fikk heller ikke det. De var byttinger. I dag sier kristne at selv 1 mnd gamle fostre er mennesker… rart…

Jeg tror kraften (Gud) som lever i oss og som styrer dagene våre er bare god. Han vil oss bare godt. Han sørger for at min bibel skrives hver dag gjennom gode og dårlige erfaringer som jeg lærer av og utvikler meg gjennom. Jesus var en bra filosof som må forstås utifra at han levde i den tid han levde i og i den kultur han levde i. Men jeg tror Jesus var klok og at han var et bra menneske. Han kalte seg Guds sønn. Jeg tror vi alle er Guds sønner og døtre. Vi er en del av noe så stort som ingen av oss kan fatte. Jeg tror ikke det er meningen heller at vi skal fatte. Vi skal bare lytte til stemmen inni oss og godta den og forstå at den er nødvendig for oss for at vi skal overleve. Vi utvikler oss og verden utvikler seg. Gud virker ulikt i oss og skaper oss ulike fordi vi skal lære av hverandre. Hva målet er vet bare Gud. Vi skal ikke forske i dette, vi skal bare leve.

For meg er det viktigste: STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN – også hentet fra Bibelen. Jeg synes bare ikke at dette akkurat er ensbetydende med oppfattelsen kristendom. Det er veldig trist. Min Gud – altså min sjel forteller meg at kjærlighet kan ALDRI bli galt. Det viktigste er ikke hvem du elsker men AT du elsker. Jeg har også noen ganger problemer med å elske og være glad i alle. Men for meg er dette så viktig at jeg prøver iallefall. Jeg ønsker ikke å forandre mennesker til å bli noe som jeg er. Folk må få være som de er. Vi må heller rette fokuset fra HVA de er til HVEM  de er. Om personer rundt oss er muslim, jøde, kristen, homo, hetero, bi, gammel, ung, er svart eller har lys hudfarge er ikke viktig men det er viktig hvem de er og hva de gjør. Vi er alle mennesker og alle mennesker gjør feil. En god egenskap er å innse dette, evt be om unnskyldning eller tilgi. Jeg tror mennesker er ment å leve i fred med hverandre. Dessverre har religionsforskjeller gjort at krig er en stor del av vår hverdag, enten vi lever midt i den eller at vi hører om den. At mennesker lever i krig er ikke Guds vilje – det er ikke menneskers egentlige vilje. Kriger er startet av mennesker som setter seg selv over Gud. De vet dessverre ikke hva det er å elske.

Jeg vet selvfølgelig ikke fasiten på dette. Men dette er hva jeg tror.

(artikkelen inneholder opplysninger klippet og hentet fra wikipedia.no)

– Dere havner i helvete! Predikant og homofile barket sammen under homoparade

En stolt og glad paradeleder Magnebaktroppen som etter beste evne forsøkte å overdøve predikantens hatefulle og respektløse opptreden. Malin, Jonas og Inger AnneSiren Johnsen fra Venstre1_3480869img3480851.jpgBjørg Kongsgård fra KRF i Porsgrunn mener at partnerskapsloven er nok. Det må hun få mene.1_3480731img3480712.jpgMange støtter oss og er glade i oss og godtar oss som vi er. Mange ville vise dette.Homoparaden i Porsgrunn er Telemarks andre parade og samlet 60 glade og stolte skeive fra hele TelemarkHanto, Gard og jegJon Reidar Øyan, leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring kom fra Oslo og feiret dagen sammen med oss1_3480527img3480492.jpgOlav Hanto, paradesjef og Mr Gay Norway 2006, venn.1_3480248img3480180.jpgHomoflaggetbildene er hentet fra www.ta.no, www.vg.no og NrK bilder

Denne overskriften er hentet fra www.vg.no

Saken gjelder HOMOPARADEN i Porsgrunn lørdag 15 september, hvor en predikant med megafon gikk inn for å ødelegge paraden – en parade som var ment som en stille og stolt markering for skeive i Telemark.  Jeg gjengir her oppslaget som er skrevet på nettsiden i vg og vil kommentere litt hva som skjedde fra min synsvinkel. Jeg stryker med vilje predikantens navn – jeg ønsker ikke å gi han mer oppmerksomhet enn det han dessverre klarte å få.

(VG Nett) Med budskapet «Hell Awaits» på fanen, avbrøt predikanten ———– (predikanten) lørdagens homoparade i Porsgrunn.

BARKET SAMMEN: Deltakerne i homoparaden ble kraftig provosert av —– ———, og det endte med håndgemeng. Foto: Hedda Sødal

Oslo-mannen — Predikantet)— ropte ut bibelvers mot deltakerne i homoparaden og forstyrret det ellers fredelig opptoget.Flere av deltakerne lot seg provosere kraftig av ——– oppførsel.Ifølge avisa Varden skal flere av deltakerne sparket og spyttet etter —— En ung jente skal ha klappet til ham i ansiktet, mens en ung gutt forsløkte å sette fyr på fanen hans.
 

– Ønsket å provosere

Vi ignorerte ham først, og gikk rett forbi ham. Men han fulgte etter oss hele veien, brølte ut bibelvers og at vi kom til å havne i helvete. Han ønsket å provosere oss, og det fikk han til. Vi prøvde å få folk til å skygge banen så det ikke ble mer håndgemeng ut av det, forklarer paradeansvarlige Olav Hanto overfor VG Nett. Hanto beklager sterkt at de lot seg provosere av —-(predikanten).-

Han må gjerne mene at alle som ikke tenker akkurat som han kommer til helvete. Jeg tar ikke det spesielt personlig. Men jeg synes måten han gjør det på er ille, sier Hanto, og legger til at de bare burde ignorert …….. (predikanten)-

Jeg er her bare for å gjøre dem oppmerksom på at de kommer til helvete, sa —— (predikanten) til Varden.- Jeg dro dit med den agendaen at jeg ønsket å forkynne evangeliet. Det er ikke uventet at jeg får reaksjoner, sier —– (predikanten) til VG Nett.- Det er åpenbart at han kommer for å provosere oss og skape trøbbel. Det setter vi ikke stor pris på. Det er nok et bevis på at sånne markeringer som dette dessverre er nødvendig i 2007, mener Hanto.

Vellykket arrangement

Det er første gang at det blir arrangert Skeiv helg i Grenland.
– Jeg synes det er litt trist at det er dette som skal komme i fokus. Det er de flotte menneskene og mangfoldet som vi prøver å sette fokus på, forklarer Hanto.Sett bort i fra dagens episode, mener han helgen så langt har vært vellykket.- Det var flere i paraden enn jeg forventet, og mye folk i byen som så på paraden. Det var en veldig god stemning, sier Hanto til VG Nett.

Jeg er for at mennesker skal få ytre seg og si sine meninger. Jeg er tilhenger av at dette gjøres med respekt. Vi homofile i Telemark ønsket også denne dagen å «ytre» oss, vise at vi er til, få uttrykke våre «fanesaker».

I fjor ble det en del reaksjoner og uttalelser i ettertid av paraden, fra Bjørg Kongsgård i Krf i Porsgrunn. Den gangen oppfordret vi alle homofile å møte henne med et smil og vi inviterte henne til årets parade – noe hun takket ja til og deltok under sin egen parole «partnerskapsloven er nok». Jeg håper Kongsgård i går fikk se våre smil  fra de homofile i Telemark.

Dette skulle være VÅR markering i Porsgrunn hvor vi ønsket å rette fokuset på oss selv. Vi bor i Telemark og vi ønsker at folk skal respektere oss. Mange homofile gruer seg til å stå frem i et slik tog – vise sitt ansikt. Mange homofile ønsker ikke denne oppmerksomheten og mener at «de er jo som alle andre og hvorfor skal vi måtte gå i et tog for å vise oss frem?» Mange deltar ikke fordi de dessverre er redd for «familiens ære». Jeg overhørte flere si: «Tenk om noen jeg kjenner ser meg nå…» Mange tør ikke engang stå på siden og se på.

Det er synd at det skal være slik i 2007 – at mennesker ikke våger å være seg selv og tør vise verden at: dette er meg! Det viser at vi fortsatt dessverre trenger parader og kampanjer med fokus på hvem vi er. Forskjellen er HVEM vi forelsker oss i, ellers er vi ganske like. Jeg vil bruke paradeleder Olav Hanto sine ord: – Mennesker er mennesker, og de kommer i mange variasjoner. Det viktigste er ikke hvem vi elsker, men at vi elsker

Denne predikantens mål med å bryte inn i homoparaden var å få oppmerksomhet rundt SIN sak. At homofile vil havne i helvete. Med sin megafon og store parole gikk han inn i toget og skrek i megafonen med sitt klare budskap. Noen heterofile ungdommer gikk også inn i paraden og det var i første omgang de som begynte å bråke med predikanten. De kastet drikke på plakaten hans, en forsøkte å sette fyr på plakaten. Mitt inntrykk var at homofile hadde bestemt seg for å overse mannen og i verste fall bare vende han ryggen. De aller fleste bare lo av han og kommenterte «stakkars menneske»

Provokasjoner har sine grenser. Noen ganger blir nok NOK. Ved paradens slutt gikk jeg selv bort til predikanten og spurte; hvem er du som står og dømmer andre mennesker til helvete? Er det ikke Gud som skal dømme og ikke oss mennesker? Svaret var bare: dere havner i helvete, dere er syndere… skrek noen bibelvers osv… Ikke i dialogform men skrikende, dømmende. Denne mannen ønsket KUN oppmerksomhet og dessverre fikk han det han var ute etter. Jo mer han klarte å provosere jo mer oppmerksomhet fikk han. Han var fullstendig klar over at dette var småsnadder for de mange journalistene som var møtt frem og som sto rundt HAN mer enn de sto rundt oss og VÅR sak.

Journalistene overdriver. Det var aldri noen voldsomme håndgemeng og det var ikke så mange homofile som «angrep» denne predikanten, spyttet på han, sparket eller slo etter han. Det var en gjeng heterofile ungdommer som jeg tror ganske tilfeldig ville vise sin støtte til oss. Jeg selv brukte ordenes makt. Han klarte så visst å få meg provosert og sint. Jeg tror det verste jeg i sinne sa til han var at; Det verste er ikke at du går her og ødellegger dagen for oss og paraden vår og dømmer oss til helvete, men at vi sikkert ikke blir kvitt deg i det helvete du dømmer oss til heller! Usaklig ja – kanskje. Men nok er nok. Jeg hadde blitt like sinna om det var kristne som gikk i parade og homofile gikk inn for å ødelegge.

Dette handler om respekt og motiv. Jeg er for ytringsfrihet, men vi kan godt ytre oss og samtidig opptre respektfullt. Predikanten må kunne finne andre måter å få oppmerksomhet rundt sin sak enn å reise rundt på homoparader verden og ødelegge for de mennesker han er i mot. Motivet hans er så egoisitisk. Han tråkker over andre for å fremme SIN sak. Han bruker mediene vel vitende om at det er det ekstreme som selger, det ekstreme avisene vil skrive om. Det kan IKKE forsvares at folk som støtter homofile, eller homofile selv spytter, sparker eller slår etter denne predikanten. Men jeg tror nok at ordene hans kan såre og gjøre vondt, vel så mye som spark og slag. Ok – han ville opplyse oss om at vi havner i helvete og at han selv vil havne i himmelen. Det må han gjerne mene. Vi får overlate til Gud å ta den avgjørelsen mener jeg. Og OM vi havner i helvete så får det heller være nok. Da kan heller de som mener dette slutte å lage helvete for oss her på jord.

Han ødela mye av dagen vår på mange måter. Men vi har også oppnådd noe! Vi får kanskje vist Norge at det fortsatt trengs homoparader. Det er fortsatt viktig å rette fokuset på homofiles rettigheter og at vår kamp for respekt og likeverd.

TANKER PÅ SENSOMMEREN – om dommedag og sånnt..

Dette må sies å være den rareste sommeren jeg tror jeg har opplevd!

Joda været har hatt en stor skyld i at jeg tenker sånn, her jeg sitter og kan skrive datoen 1.august. Kan vel knapt huske en dag i sommer hvor det har vært sol og så varmt at man kunne sitte ute hele dagen + kvelden. Faktisk satt vi ute en gjeng i går kveld og det var nydelig temperatur helt til vi skiltes ved 01.30 tiden – men da var det jo ikke sol før på dagen. Det er DET jeg mener! 😉

Jeg jobbet jo på Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival fra 19 mai til 24 juni og DA var det faktisk kjempefint vær – og ikke en regndråpe – det jeg kan huske. Jeg begynte å jobbe der FØR jeg var ferdig med eksamene og jeg kjente at jeg var kjempesliten etter jobb og skole. Jeg så frem til resten av sommeren til å dyrke min store lidenskap HAGEN! I dag sitter jeg og ser en hage som nærmest er regnet bort. Blomster som bare ser triste ut og som har fått store arr på bladene eller blitt liggende nede og brukket etter vind og store mengder regn.

Har dere lagt merke til at det hvert år er værrekorder? Alt fra tørreste til våteste, vindrekorder, kulderekorder og varmerekorder. «det har ikke regnet slik siden 18 hundreognoe» sier metrologene. Kristne varsler dommedag. Tegnene står i Bibelen. Alt er ventet! hmm.. Men sa ikke meterologene akkurat at «det har ikke regnet slik siden 18hundreognoe?» «Det har ikke vært en slik orkan siden 19hundreognoe!» «dette er den største flommen siden 19hundreognoe!»

Noen ganger tenker jeg at de kristne higer etter bevis. Se, vi fikk rett! Dommedag er her!! Bare synd at den dagen dommedagen kommer har neppe folk tid til å reflektere så mye over hvem som har rett eller ikke.

Livets slutt ja… Dommedag og sånnt. Det snakkes om i kristne kretser som om de gleder seg. De er garantert en plass i himmelen må vite. En slags first-class billett hvor de er sikret de beste plassene med den beste serveringen og størst plass for beina. Resten får ta til takke med tourist-class, charter – trangt om plassen og det er ikke sikkert alle får blitt med. Ikke engang sikkert det er en second-chance.

Jeg sitter og undrer.. Hva med livet de lever på jorden? Betyr ikke det noe?

Jeg skjønner at man kan ikke oppføre seg som man vil for å få denne garanterte enveisbillett til Himmelen. Man må fortjene den. Men er det nok å smykke seg med tittelen K R I S T E N??? Hva er en kristen?

– er det han/hun som har blitt frelst en gang i løpet av livet?
– er det han/hun som er blitt født inn i en kristen familie med en far og en mor som kaller seg kristne?
– er det han/hun som går i kirken hver søndag?
– er det nok med søndagsskole i barndommen?
– hva med barnetro?
– hva om du er homofil OG kristen?
– hva om du har drept et menneske og SÅ blitt kristen?
– må du kunne tale i tunger?
– eller er det nok at du kan utenat noen salmevers i sangboken?

ELLER

ER DU SIKRET EN PLASS I HIMMELEN NÅR DU..

– har brukt store deler av ditt liv til å omvende andre til å bli som deg – kristen?
– har brukt store deler av ditt liv til å fortelle at du som kristen er bedre enn andre?
– har brukt store deler av ditt liv til å fortelle andre hva som er rett og galt etter hvordan DU tolker en menneskeskrevet Bibel skrevet for 2000 år siden?
– har brukt store deler av ditt liv til å fremheve at du selv kommer til himmelen men advarer alle andre at de står i fare for å havne i helvete uten å ha evne til selv å se at man er en synder på lik linje med alle andre?

Hva er synd? Kan synd graderes?
Er det like ille å lyve som å drepe?
Er du like stor synder om du begjærer dama som går på gaten i korte skjørt som at du er utro mot kona du har vært gift med i tyve år?
Er du like stor synder om du elsker en av samme kjønn som om du elsker en av det motsatte kjønn?

Jesus døde på korset for oss, heter det. Han tok vår synd på sine skuldre.
Betyr dette at vi kan synde så mye vi vil? Betyr dette at han satte vilkår for syndene? Ser Han bare syndene våre eller ser han også det gode vi har gjort?
Er himmelen også gradert? Jeg mener: Av alle mennesker som endelig har fortjent en plass i himmelen er det også plasser i himmelen som er bedre enn andre? Er gresset grønnere på andre siden der også?

Saken er jo at vi mennesker er ulike alle mann. Hva er et godt menneske? En som ofrer seg KUN for andre og som lever sitt liv HELT i tråd med Bibelen… Jeg merker når jeg skriver denne setningen at jeg tenker – det går jo ikke!!!

INGEN MENNESKER ER FULLKOMMEN! HVA ER FULLKOMMEN??
Er Mor Theresa fullkommen?
Er Martin Luther King fullkommen?
Er JESUS fullkommen?
Er Gud selv fullkommen?

Hitler selv trodde kanskje har var fullkommen og han ville skape mennesker fullkomne. Han ville ha sin ariske verden – alle andre gasset han i hel.
I følge kristne vil også Gud skape mennesket fullkomment. Noe gikk galt og et epletre, adam og eva og en viss slange sørget for at vi mennesker ikke ble slik Gud ville ha oss.

Er Gud eller satan størst? Noen ganger tenker jeg når jeg leser hva kristne skriver på blogger o.l. at de tror satan er størst. Jo det er sant! Jeg tenker det. Hvis jeg tror Gud er størst av alt og at Han er den som har skapt alt, bestemmer alt og at hans ord er lov – hvem er redd for satan da? Ikke jeg. Jeg tror ikke engang på satan. Jeg tror bare på menneskene. Ja og så tror jeg på en slags Gud – bare ikke på Bibelen, skrevet av mennesker. Skrevet av mennesker som har tolket Gud akkurat slik kristne gjør det i dag. Finnes det to like tolkninger av Guds ord? Nei.

I dag skriver vi 2. august. Det er grått vær i dag også!!! PUKE!!!
JEG ER SÅ LEI!!! Kanskje det er en satan allikevel… En som sitter der og godter seg over at mennesker blir redde for dommedag. hmm.. Smak på ordet. DOMMEdag. Den dag mennesker skal dømmes. Dette gleder de kristne seg til. Hovmod er jo en av de største synder. Verden er full av hovmodige mennesker som kaller seg kristne. De gleder seg til dommedag for da kommer de til himmelen. Jeg ber om at de ikke skal bli dømt….