Hvor viktige er ikke ordene: Respekt, toleranse og frihet?

Vi lever – og har levd i en verden full av terror og kriger. De aller fleste av disse krigene er religionskriger.

Det har handlet om hver sine sannheter som kolliderer med hverandre. Den muslimske sannhet mot den kristne sannhet. Jødiske sannheter og palestinske sannheter. Til og med nazistene mente de satt med en sannhet.

Alle kjemper de hver for seg for de sanne landområdene, den sanne troen og den sanne rasen.

Det er en evig runddans med sannheter som sloss mot hverandre. Hver og en sitter de med sin sannhet. Landområdet er vårt fordi.., troen vår er best fordi…, og rasen vår er viktigst fordi…

Ville verden sett annerledes ut hvis alle mennesker var ateister? Jeg vet ikke. Jeg spør.

Hva er sannheten?

Jeg kan iallefall ikke sitte å hevde at jeg sitter med noen sannhet. Det eneste jeg kan si er sannhet er de ting jeg har gjort i livet mitt og som er uforanderlige. Og det er sant at jeg er gutt. At jeg er norsk, og at jeg lever i Norge som er ett av verdens rikeste land.

Hva jeg tror – er ikke sant. Det er en tro jeg selv forsøker å leve etter. Først når jeg har levd etter det jeg tror på kan jeg kalle det en sannhet. Dvs at hvis jeg med min tro mener at det er synd å drepe så er det sant for meg så lenge jeg ikke har drept noen selv. Hvis jeg går ut og krever og vil helst se at andre skal tro det samme som meg, så kan jeg ikke lenger styre sannheten. Jeg vet bare hva jeg selv tror. Jeg vet bare hva jeg selv gjør. Jeg kan ikke stå for konsekvensen min tro har for andre. Dessuten vil det alltid være forskjell på troen. Gudsbildet vil alltid være annerledes fra menneske til menneske. Betydningen av Gud vil også være forskjellig. Dette er fordi vi alle er ulike mennesker, med ulike tradisjoner og historier.

Hva er respekt og toleranse?

Jeg vil si at respekt er å vise sine medmennesker at man ikke sitter med sannheten. At medmenneskers liv er like mye sannhet som sitt eget.

Toleranse er å åpne opp for og godta og ikke minst VISE forståelsen av at vi alle er skapt ulike, med ulike bakgrunner, kulturer, raser, legninger, språk – at man kan godt leve side ved side av hverandre og respektere hverandres ulikheter. For min sannhet er ikke nødvendigvis naboens sannhet. Det er når sannhetene settes opp mot hverandre at det utvikles nabokrangler.

Nå må ikke leseren forstå meg slik at jeg mener dette alltid er enkelt. Jeg synes mange ganger det er vanskelig. Vi møter mye som er fremmed og rart og vanskelig å forstå. Men kan vi dømme dette når det ikke går utover noen?

Jeg synes å få lov å leve sitt liv slik man vil – så lenge man ikke skader andre er det som kalles FRIHET.  Altså en frihet under ansvar. For man skal aldri føle seg så fri at denne friheten skader andre. Da er vi tilbake til runddansen igjen og dermed forsvinner også respekten og toleransen.

Om kristen forfølgelse

Jeg blir ofte beskyldt for å «forfølge» kristne. Jeg blir til stadighet minnet om at jeg bør la kristne bloggere få være i fred med sin tro. De har en rett til å mene det de vil.

1. Jeg er ikke imot kristne og jeg forfølger ikke kristen tro. Jeg har noen av mine største forbilder blant de kristne. Jeg er selv medlem og skal bli prest i en kristen menighet.

2. Jeg tror ikke noen kan si at jeg forfølger mer enn jeg selv blir forfulgt – de kristne fundamentalister. Fundamentalisme handler nettopp om denne sannheten som jeg har vanskeligheter med å forstå. De har ikke nok med sitt eget liv og sin egen sannhet, men må påføre helst alle andre også med det de mener er sannheten. Så er jeg kanskje urettferdig og snakker for mye om den kristne fundamentalismen. Jeg tar avstand fra ALL fundamentalisme. Men faktum er at det er den kristne fundamentalismen som rammer meg hardest her i Norge. Kanskje er jeg egoistisk som ikke ser lengre ut i verden og tar for meg det som rammer meg selv- men jeg mener at man gjerne må begynne et sted som er seg selv nærmest. Jeg kan ikke redde verden, men jeg kan forsøke å redde meg selv og de rettigheter jeg har som menneske.

3. Alle har en rett til å mene det de tror. Den samme rett har også jeg. Men det er en ganske stor forskjell på det å forsvare seg og det å angripe. Jeg må noen ganger angripe for å forsvare meg. Og det er dette som blir så feil. Hvis jeg så jeg ble respektert og godtatt for det mennesket jeg er så ville jeg aldri angrepet. Hva skulle jeg så angrepet? Jo, selvfølgelig må jeg jo angripe for å forsvare også andre enn meg selv. For fundamentalister hevder ikke at de bare sitter med sannheten om homofili. De hevder de sitter med sannheter om det meste og de fleste.

Det er slik kriger oppstår. Og med kriger oppstår sult, nød og fattigdom. Så kommer misjonærene og redder stumpene.  Kanskje urettferdig sagt av meg fordi de gjør nettopp så mye bra. Men misjonærene er der også for en annen grunn. De vil gjerne at de de redder skal bli som dem selv. Det mener jeg er galt. Hvorfor kan ikke folk få lov å være slik de er  og tro det de vil – og allikevel få hjelp?

HEVN

Ingenting i verden er vel så ondt som hevn. Og ingenting er vel egentlig mer vanlig her i verden enn hevn. Jeg ser det jo hver dag til og med i barnehagen. Han slo meg og derfor har jeg rett til å slå tilbake.

Ingenting er vel heller så vanskelig å unngå som hevn. Jeg hevner jo noen ganger selv. Det er en slags forsvarsmekanisme.

Når hevn blir så alvorlig at uskyldige menneskeliv går tapt, da må vi alle reagere. Å reagere mot meningsløse kriger handler ikke alltid om å ta partier med den ene eller den andre part. Og meningsløse kriger er det mange av. Jeg ville tro at det i alles gudsbøker står at det er feil å drepe. Allikevel drepes det over en lav sko. Og så står mennesker ved siden av og roper hurra. Slik det feks ble gjort av israelelsvennene i gazakrigen. Ja og de var vel ikke bedre kanskje palestinervennene heller.

Og tross at mange menneskeliv går tapt så blir ingen problemer løst. Det hevnes hver dag. Det synes som det aldri tar aldri slutt.

Kanskje ikke før man nettopp respekterer, tolererer og gir hverandre frihet under ansvar – og ikke minst lar vær å slå hverandre i hodene med egne sannheter.

Jeg ser at jeg høres naiv ut.

Krf må gjøre det som er rett: Feks skvise ut folk som ikke passer inn!

Gruppeleder for Kristelig Folkeparti i Sarpsborg bystyre, Ole Henrik Grønn sto tidligere i sommer frem som homofil. Det er ikke problem for Krf sies det – enn så lenge han er singel. Og singel bør han også forbli, hvis han vil fortsette å være leder for folkepartiet som hevder seg som kristent.

I stedet for å ta opp aktuelle saker så er det nok viktigere for Krf å ta opp sine vervede medlemmer og hva de gjør under dynen natterstid. Denne uken hadde styret og bystyregruppa i Sarpsborg KrF et møte der medieomtalen av Grønns legning og hans opptreden i homopolitiske saker var hovedtema.

Krf-lederen i Sarpsborg Inger Marit Sverresen – som nok har sitt privatliv i orden, gir nesten et uttrykk for å være storsinnet når Grønn får lov å fortsette for Krf.

– Ole Henrik Grønn lever alene. Da er det ikke noe problem at han har det vervet, selv om han har stått fram som homofil, sier Sverresen. Krf har bibelen som grunnlag for sin politikk og da må partiet gjøre det som er rett, hevder Sverresen videre.

Nå er jeg ikke videre sjokkert over at Sverresen svarer det hun svarer. Jeg forventer jo ikke noe overveldende nestekjærlighet fra en dette «folkepartiet» som hevder seg kristent. Verre synes jeg det er om Grønn velger å fortsette vervene sine for dette partiet, eller være medlem der overhode..

Det kan da umulig være veldig givende at sine partifeller letter på dynene hjemme for så å skvise deg ut når de ser det ligger en annen mann der!

les mer i SA.no

Tanker dagen etter…

Takk til alle for gode gratulasjoner. Nå tror vel alle jeg har vært ute og feiret men det har jeg ikke fordi jeg er opptatt med PIT-festivalen. Men inni meg jubler jeg ;-) og inni meg er det full fest og fyrverkeri og glede over alle som har støttet oss og som fortsatt støtter oss.

Det er rart med det når man er over 40 og har opplevd utviklingen og alt som har skjedd i forhold til holdninger til oss homofile. Det er rart for meg – men selvfølgelig oppleves det sikkert enda tydeligere for de som eldre enn meg, og igjen så tenker jeg på Kim Friele som jo var den første her i Norge som turte å stå frem med ansikt og stolt fortelle at hun var lesbisk.

For bare 36 år siden var det forbudt å være homofil i Norge. I går kunne vi feire at vi får lov å gifte oss med den vi elsker og at vi også kan få trygge gode rammer rundt en egen familie, enten denne nå består av bare to eller det er barn involvert.

Det har vært en enorm urvikling, og særlig det siste tiåret. I 1993 måtte jeg flytte fra hjembygda mi og bedriften min pga at jeg ikke lenger klarte å leve med mobbingen og sjikaneringen fra bygdefolket. I dag møter jeg de samme menneskene som mobbet og de ber om unnskyldning for oppførselen sin. Det er i slike tilfeller det er godt å kunne tilgi. For jeg tror vi som er homofile forstår at det kan være rart å forstå homofili. Mange av oss har gått i årevis og vært redde å godta oss selv. Mange har tenkt at da kan man heller ikke forvente at andre skal forstå oss over natten. Heldigvis – i dag er det mer opplyst. Jeg levde opp med homofile følelser som barn og visste ikke engang hva jeg var. Jeg trodde jeg var den eneste i hele verden som var “sånn”. Ja for man lærte tidlig at man ikke var “normal”, selv om man ikke visste hva man var.

Opplysning, opplysning, og atter opplysning er det som må til. I skoler og bedrifter og i organisasjoner – ikke minst innen idretten. Heretter må det jobbes med holdninger. Det MÅ BLI SLUTT PÅ MOBBINGEN! Det må bli slutt på ALL mobbing – ikke bare mobbing av homofile. Vi må lære oss å ha respekt for hverandre og opptre redelig overfor hverandre. Folk må ikke dømmes fordi man er tykk, rødhåret eller er homofil eller andre teite grunner. Dette gjelder selvfølgelig også at man ikke skal mobbes om man har en tro.

Religiøs og all fundamentalisme er og blir farlig. Det er farlig fordi det er en svart/hvitt tenking og tanker om et fasitmenneske som ikke eksisterer. Vi er alle ulike og har alle ulike forutsetninger i våre liv. Vi er skapt unike og forskjellige. Selv hårstråene er unike og forskjellige. Fundamentalister får lage så mange regler de vil for meg – MEN da må det bli regler for seg selv, sitt liv. De har ingen rett til å bestemme over meg, eller andres liv. Jeg skal ha respekt for tro – men da må de også ha respekt for at jeg ikke tror – eller tror noe annet. Deres tro er ikke mer beviselig enn noe annet. Deres liv er ikke bedre nødvendigvis enn mitt. Jeg er også født i denne verden. Jeg har også rettigheter. Og jeg har også rett til å være lykkelig og elske hvem jeg vil. Jeg skader ingen med å elske noen. Jeg skader bare når jeg tvinger noen til noe eller forgriper meg mot noe eller noen. Den forskjellen bør fundamentalister lære seg. For de fleste andre er dette elementært.

Skal man bedømme et menneske så må man se på hva mennesket gjør og ikke hva det er. Homofile er også bare mennesker. Det finnes både gode og dårlige homofile. Dette er også elementært for de fleste. Men fundamentalister har altfor lett for å dømme alle. Ikke døm folk for å elske – å elske noen kan ALDRI bli galt.

Når vi nå feirer den nye ekteskapsloven – og det skal vi virkelig gjøre – så håper jeg at vi i feiringen også husker på alle dem som fortsatt sliter og alle de som har slitt. Noen av de som har slitt lever ikke blant oss lenger og det finnes skjulte homofile i dag som sitter og planlegger å gjøre slutt på livet sitt. Det er alvorlig. Selvmord er alvorlig – uansett grunn. Leste et sted at det er flere som tar selvmord enn det er mennesker som dør i traffikken. Jeg leser ofte om trafikkdøden, faktisk hver dag – men sjelden om selvmordene. Vi må begynne å snakke sammen. Vi må begynne å bry oss om hverandre igjen. Ingen har så dårlig tid at vi ikke har tid til hverandre. Der har jeg selv masse å lære.

Jeg har ønsker om at et slikt engasjement og et slikt håp som denne ekteskapsloven har gitt så mange skal åpne øynene våre for flere ting. Denne loven handler ikke bare om homofili – men den handler om mennesker. Veldig mange mennesker.

Gi en klem til noen i dag – en rose – eller gi et kompliment. Det er småtingene i hverdagen som kan være nok til at vi kjenner oss verdsatt som mennesker.

Jeg skal ha det fokuset i dag. Smile og være glad mot alle. Det får bli min feiring i travle festivaltider ;-))

T A K K igjen til alle godord. Spre dem!

Har Satan tatt bolig i Arnfinn?

Over natten gikk Arnfinn Nordbø (24) fra Randaberg fra å være en gild kristen til fullstendig utstøtelse. Det skjedde da han valgte å fortelle om sin homofile legning.

Det hadde vært bedre om du var død, var budskapet fra gamle venner. Også familien tar avstand fra sønnen og broren, og ber ham søke omvendelse og behandling. Samboeren hans vil de verken se eller treffe.

Les resten av denne horrible historien i Stavanger Aftenblad

Jeg har mange ganger skrevet om slike historier fra virkeligheten. Om familier og nettverk rundt som støter mennesker bort pga at de står frem som homse, lesbisk, bifil eller transeksuell (HLBT) Jeg har selv venner som har opplevd det samme. Med bibelen i hånden slår de hånden av sin sønn eller datter, menighetsmedlem eller venn…

Kjære Arnfinn Nordbø: Vi er MANGE som vil kjempe sammen med deg og som står bak deg eller leier deg gjennom alt dette. Ikke gi opp! Du er tøff som står frem og forteller din historie – med dette setter du fokus på et alvorlig problem for veldig mange. Mange står ikke frem som du gjør og velger heller selvmord. 1 av 4 unge homofile forsøker å ta sitt eget liv. Stolt av deg og glad for at du finnes og tør!       Vennlig hilsen Kjellemann

NÅ MÅ DETTE TA SLUTT!!!

Helvetes foreldre!

Når jeg så denne dokumentaren på Tv så satt jeg bare å gråt. Det er så ufattelig trist å se hva foreldre er i stand til å utsette et barn for – egentlig for sin egen egoismes skyld. Dette er grove overgrep mot barn.

Se videoene: Baby Bible Bashers

 

Til ettertanke…

What the hell is going on?

where are we? what the hell is going on?
the dust has only just began to fall
crop circles in the carpet, sinking, feeling
spin me around again and rub my eyes
this can’t be happening
when busy streets a mess with people would stop to hold their heads heavy

hide and seek
trains and sewing machines?
all those years they were here first

oily marks appear on walls
where pleasue moments hung before
the takeover, the sweeping insensitivity of this
still alive

hide and seek
trains and sewing machines? oh, you won’t catch me around here
blood and tears they were here first

mm what you say
oh that you only meant well, well of course you did
mm what you say
mm that it’s all for the best, of course it is
mm what you say
that IT’S JUST what we need, you decided this
mm what you say
what did she say?

ransom notes keep falling at your mouth
mid-sweet talk, newspaper word cut outs
speak no feeling no i don’t believe you
you don’t care a bit you don’t care a bit

you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit
you don’t care a bit

 

så denne videoen hos Trond

Et bilde av en litt sliten Bibel..

Et foto av en litt sliten Bibel skal gi bilde av et menneske som bibeltro – en som går med Gud og på mange måter opptrer på vegne av Gud. En Guds stedfortreder på jord. Jeg ser den er slitt og jeg tenker at den bør være godt lest. Jeg tenker også at den er litt misbrukt.

Hva er et menneske som kaller seg bibeltro? Smak på ordet. Bibeltro.

Trofast mot Bibelen? I den forstand at boken er godt og grundig lest – brukt som veileder i livet – som fasit på livet?

Tro mot Bibelens ord? I den forstand at man lever etter Bibelen – bokstavelig – som Guds ufeilbare ord. Jeg mener ikke å leve 50 % etter hva Bibelen sier, men 100 %. Ikke rom for tolkning – det som står gjelder, om dette så strider imot moderne lov og etikk og moral.

Tro på Bibelen? Mange kan tro på Bibelen. Den er jo der så den er jo skrevet. Er det Guds ord skrevet av mennesker eller er det menneskers ord skrevet om Gud? Tro på den som en historiebok – med faktaopplysninger om datidens menneskers tanker og levesett, overtro, tro, språk og kultur.

Jeg har problemer med å forstå de som kaller seg Bibeltro. Hva mener de med å kalle seg det? Er det et slags forsøk på kvalitetsstempel? Jeg er bibeltro – dermed er jeg god. Kan man være Bibeltro og ond?

Jeg har selv opplevd å bli konfrontert med tolkninger av Bibelen av såkallte Bibeltro mennesker. Jeg har opplevd at Bibelen er blitt brukt som et «våpen» – et våpen både til å angripe meg med og et våpen de bruker for å forsvare seg med. Jeg har opplevd at Bibelen er blitt brukt sammen med løgner og svertekampanjer – i angrep på meg og min legning. De kaller det sannheter. Jeg VET det er løgner.

Et bilde av en tilsynelatende godt brukt Bibel – brukt som bevis. Se hva de gjør med Bibeltroende meg! I forsvar for påståtte løgner. Et bevis for brødre og søstre i troen. Se hvor godt brukt min Bibel er. Det MÅ være de andre som lyver! Ser ikke alle det??

Han overlater dommen til en høyere instans. Gud må da også se hvor godt Bibelen er brukt. Han vil ikke følge debatten. Han må bare skrive om det først. At han ikke vil følge debatten. Med et bilde av en godt brukt Bibel. Det er beviset.

Godt brukt Bibel –> Godt menneske –> Bibeltro –> Innehaver av sannheten?

Vi som kjenner vedkommende og som er blitt utsatt for løgnene hans sitter også med en sannhet. Sannheten vil han ha seg frabedt ved å stenge oss ute. Bildet av en godt brukt Bibel ser bedre ut. Gud ser ikke bedre ut – men HAN gjør.

Vi drives bare av hat. Vi elsker bare oppmerksomheten. Vi angriper fordi han tror på Gud. Vi kommer ofte med graverende uttalelser. Vi driver råkjør mot Bibeltroende. Vi er personorienterte og bygger rundt negative tankebyggninger. Vi er tre mot han alene.

Vedkommende sover godt nå.

«salige er de som skaper fred» – altså de Bibeltroende.

 

Anti-krist kommer til å være homoseksuell!

Jepp, dette tror (navnet er fjernet) Kanskje ikke så rart han hater homofile? Under overskriften 7 kjennetegn på Antikrist skriver (navnet er fjernet) bl.a

Jeg er personlig overbevist om at Antikrist kommer til å være homoseksuell. Det begrunner jeg med Dan 11,37 hvor det står at Antikrist ikke kommer til å ha «kvinnenes lyst», og homoseksualitet kommer i endens tid til å bli mer og mer akseptert, og åpenbar og denne synden kommer til å bli hyllet mer og mer. For Herren er dette en vederstyggelighet.

 Det viser seg dog at det kommer an på hvilken Bibel du leser. Et svar på artikkelen til (navnet er fjernet) påpeker: «Dan 11,37 i 1978/1985-oversettelsen bruker «kvinnenes yndlingsgud» istedenfor «kvinnenes lyst». Hele verset er: «Han bryr seg ikke om sine fedres guder, og heller ikke om kvinnenes yndlingsgud eller noen annen gud. Han gjør seg selv større enn dem alle.» Dette forteller kanskje bare at Antikrist skal være gudløs.»

(navnet er fjernet) svarer: Bibelskapets oversettelse av 1978, med sin revisjon i 1985, møtte mye berettiget kritikk når den utkom. Kritikken førte jo til at Bibelselskapet så at de hadde gått for langt i sin modernisering av bibelspråket, og har tatt selvkritikk på dette. Det har ført til at vi i 2005 fikk en helt ny oversettelse av Det nye testamente, og det arbeides nå med oversettelsen av Det gamle testamente. Det skal bli spennende å se hvordan de da oversetter Dan 11,37. Ingen av de andre norske oversettelsene har valgt å oversette slik 78/85 gjorde når det gjelder Dan 11,37.

Jeg lurer på: Guds ord revidert av mennesker i et Bibelselskap og kritikk for at de går for langt i sin modernisering av bibelspråket?

Hva om menneskene i bibelselskapet er homofober? Eller de som gir kritikken til Bibelselskapet er homofober? Kan dette prege oversettelsen – og dermed forståelsen av Bibelen?

Mennesker kan ha mange motiver, egoistiske særlig.  Hva er Guds ord og hva er bibeloversetternes ord?

Jeg må innrømme at jeg vet svært lite om alt dette. Jeg tror jo Bibelen bare er skrevet av troende og omhandler deres tro blandet med faktiske hendelser og hvordan mennesker på den tiden opplevde hendelsene (overtro). Endetid og antikrist er jo spådd å komme nært forestående like lenge som Bibelen har eksistert, har det ikke? Tegn i tiden har vært der hele tiden. Bibelen er jo uansett skrevet av mennesker og den har også blitt oversatt av mennesker. Kan dette ha påvirket innholdet? Jeg har jo min mening om dette – men synes det er interessant hva andre mener. Det er klart at hvis mennesker går rundt og tror at Antikrist kommer til å være homofil, så vil jo dette en klar grunn til å gå rundt og hate homofile – eller?

Om å være bedre menneske som ikke-kristen

111653179_8c97612a81_m.jpg

La meg si med en gang: Jeg påstår ikke at jeg er bedre menneske enn kristne! Det jeg skal skrive om her er om hva som ville skjedd i livet mitt HVIS jeg skulle blitt en kristen. Hva slags konsekvenser ville det blitt for meg som homofil.

Først må jeg definere hva som er en kristen, noe som jeg synes er veldig vanskelig.

i wikipedia står det: Kristendom er en monoteistisk religion som utgår fra jødedommen, og innebærer troen på Jesus fra Nasaret som Kristus (Messias), jødenes og verdens frelser, og på de læresetninger som ble nedtegnet i Det nye testamente, den andre delen av Bibelen. Kristendommen er en abrahamittisk religion

Altså jeg må begynne å tro på Jesus fra Nasaret som Kristus og tro på læresetningene i Det nye testamentet. Jeg har tidligere lært at jeg må lese det i lys av det gamle testamente.

Så må jeg velge om jeg vil være en liberal kristen, konservativ kristen, kristenfundamentalist og såkallt bibeltro. Hm.. Bibel tro må jeg jo være uansett må jeg ikke? Vel, jeg kommer tilbake til det.

Så må jeg bli frelst: Frelse kan være et generelt synonym for redning, men brukes spesielt i religiøse sammenhenger hvor det betegner frigivelse fra synd eller frigivelse fra gjenfødelsens syklus, innpass i Guds rike og et evig liv.

Denne frelsen vet jeg ikke om vil komme av seg selv fordi jeg oppriktig tror eller om jeg må «kjempe» for det. Noen ganger høres det ut som at det plutselig skal bare «slå» ned i meg en dag helt tilfeldig. Jeg har også lest om tilfeller der det har skjedd selv om man ikke tror. Man blir frelst og så tror man plutselig på Gud og Jesus. Dette skjer veldig ofte med narkomane, alkoholikere eller iallefall de som er ansett som har levd syndefulle liv. De får en annen rus i livet sitt – Jesus!

Jeg blir veldig i tvil om hva som skal komme først: å begynne å tro og så bli frelst eller så først bli frelst og så begynne å tro.

Men la oss nå si at jeg er blitt kristen og frelst – uavhengig av hva som kom først. Det er kanskje ikke det viktigste heller? Så må jeg begynne å følge det som står i Bibelen. Her kommer den vanskelige delen.

  • skal jeg lese bibelen slik den står og leve etter den bokstavelig?
  • skal jeg tolke den selv og leve etter den slik jeg selv oppfatter den?
  • skal jeg oppsøke en prest og la han fortelle meg hva som gjelder? (Da blir det nok viktig hvor i Norge jeg bor, for jeg har allerede skjønt at prestene har forskjellig syn på hva som gjelder i Bibelen)

Jeg er homofil og alle kristne synes å være enig på dette punktet. Homofili er en synd. Altså må jeg slutte å være homofil. Homofil praksis er et begrep som kommer til meg her.. (se! ting har allerede begynt å «komme til meg» ;-)) Jeg må seriøst begynne å tenke på at med homofili praksis menes her sex. Jeg kan godt kalle meg homofil men må slutte med sex. Jeg kan dog onanere bare jeg ikke fantaserer om personer. (!) Her leser jeg at mange kristne er uenige om akkurat dette med onanering. Noen mener at sæden ikke må falle til marken. Vel, kanskje best å la vær. Når jeg har klart å avstå fra sex og iallefall runker med forsiktighet uten å tenke på særlig mye – jo DA vil jeg bli elsket! Vel, jeg glemte selvfølgelig at jeg ikke kan ha kjæreste eller samboer heller da. Det beste ville vært om jeg oppsøkte Pastor Torp slik at jeg ble reorientert – altså plutselig ble heterofil. Joda – tror du på Gud og Jesus så går det an. Plutselig synes jeg damer er det beste i verden og jeg får lyst til å ha sex med dem – etter at jeg har giftet meg da.

Blir jeg kristen så blir det også viktig å drive forkynnelse og misjon. Jeg må begynne å gi min nabo små hint om at han ikke bør være muslim. Får jeg besøk av mine «tidligere homofile venner» så kan jeg ikke utelukke at jeg plutselig begynner med tungetale.

Tungetale eller å tale i tunger, på latin kalt glossolalia eller glossolali, er å snakke et språk av uforståelige lyder under religiøs henførelse. Tungetalen blir så oversatt for menigheten av den som har fått tydningen fra Den Hellige Ånd. Tungetale beskrives i kristendommen, særlig i pinsebevegelsen, som et bønnespråk for dem som vil be med ånden i tillegg til tanker og ord. Tungetale regnes da som en nådegave gitt av Gud, ved Den hellige ånd, til den enkelte kristne.

Jeg tror jeg ville oversatt tungetalen med det som måtte falle meg inn – nemmelig at de må vende bort fra kjærligheten de utfører med hverandre – se mot Jesus! eh.. ja men bare behold kjærligheten med hverandre men slutt med den perverse sexen! Den er djevelens verk og dere er kreftsvulster på samfunnet og dere bringer bare død, skam og fordervelse!

Ja, noe sånnt ville jeg sagt…

Huff – nå kommer jeg virkelig til det jeg gruer mest for. Jeg må gi tienden til en eller annen pastor eller kirke. Ja og så må jeg jo kvitte meg med en del jordegods. Jeg må bare eie – var det 4 eller 7 ting…

Tiende er en skatteform med bibelsk bakgrunn. I Femte Mosebok 14, 22 står det «Hvert år skal du gi tiende av alt det som vokser på marken din.» I en del kristne trossamfunn praktiserer man fortsatt tiende som en frivillig fromhetshandling, det vil si at medlemmene frivillig betaler 1/10 av sin inntekt til kirken.

Joda, det er viktig at pastorer som feks Torp får lov å reise verden rundt og spre det gode budskap om Gud og Jesus. Når de blir kvitt sin gamle tro og tradisjon vil de bli som oss – og da vil de automatisk kjenne kjærligheten fra Gud osv osv.. Dessuten har jo Torp en relativt stor familie – og noe må jo han leve av også!

Jeg tenker at jeg må gi fra meg den 7 armede lysestaken for den er jo allikevel jødisk. Samt at jeg har en del gamle pornofilmer som jeg ikke lenger trenger. Hva skal jeg med dem? Datamaskinen beholder jeg altså! Det er viktig at jeg kan bruke den for å skrive om hvor vederstyggelige de homofile er! Halleluja!

Jeg må ikke bruke klær av to ulike stoffer. Den er enkel! Endelig kan jeg få gå i grilldressen mine med god samvittighet! Å avstå fra reker og skalldyr skal heller ikke bli det største problemet.

Jeg synes det blir mye vanskeligere å begynne å dømme mennesker. Jeg må øve litt på den… Vel, ikke dømme da. Nå tuller jeg – det heter å advare! For helvete er den sikre endeplass for alle dere som ikke tror på Han, lyver, stjeler, myrder, begjærer andre, misunner, driver utukt, eller lever i homofil praksis. Vel jeg glemte de som er født med lyter – de havner også i helvete.

Oi! Vet dere hva? Jeg holdt på å glemme det viktigste! Selveste Satan! Satan driver de kristne til vanvidd! Hver gang noen snakker imot oss eller ting går imot oss så er det Satans skyld. Hvis noen skryter av oss eller sier vi er gode kristne da er det egentlig Gud den allmektige som snakker. Allmektig? Nja – det verdslige er styrt av satan. Alle som lever verdslig er egentlig styrt av satan.

Sekularisering er betegnelsen på prosessene der et samfunn blir mindre religiøst. Historisk har dette betydd at religiøs eiendom, makt, oppgaver eller autoritet overtas av religiøst uavhengige institusjoner. Ordet kan oversettes med det norske ordet verdsliggjøring. Begrepet brukes også om overgangen fra religiøs til ikke-religiøs virkelighetsoppfatning.

Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.

Sekulær er et ord som i all hovedsak betyr verdslig (jordlig/ikke-religiøst), altså noe som – begrenset sett – ikke har med religion å gjøre. Et sekulært samfunn er et samfunn hvor det er liten eller ingen sammenheng mellom lover og styresmakter på den ene siden, og religiøse påbud og ledere på den andre.

Her blir på mange måter ringen sluttet. Vil vi ha tilbake den bibelske tid – eller vil vi leve i nåtid? Går det å kombinere? Går det å kalle seg bibeltro – og betyr dette å følge bibelen – eller holder det med å tro på bibelen og dets ord? Og tror vi på bibelen – skal vi følge det som står der – jeg mener ALT som det står der – eller skal vi bare plukke ut det som «behager oss»? Hvem skal plukke ut det som ikke evt skal gjelde lenger? Eller er det rett og slett slik at vi kan leve som vi vil – for er vi kristne og frelst så kan vi gjøre hva vi vil og fordi Jesus døde på et kors for oss og tok på seg alle syndene våre så kan vi si hva vi vil og gjøre hva vi vil – bare vi kaller oss kristne og kaller oss frelst? Følger det automatikk med det å kalle seg frelst og kristen – at da er man automatisk et godt menneske? Hva er viktigst – tiden vi lever i nå eller tiden i himmel eller evt helvete? Til slutt. Hvor er bevisene? Hvem kan bevise at Gud finnes? Hvem kan bevise at himmel og helvete finnes? Hvilke mennesker skal gradere synden – eller er all synd like ille – og hvorfor er da temaet homofili blitt så utrolig viktig for kristne – hvorfor snakker de aldri om løgnere, mordere, de utro – eller for den saks skyld seg selv? Er vi ikke alle syndere?

 Vel, jeg tror nok at det å bli kristen hadde kommet til å bli en stor utfordring for meg. Det vanskeligste ville helt klart blitt valget av graden av kristenhet. Kan man være liberal og allikevel være bibeltro? Kan man være bibeltro og unngå å bryte norske lover? Kan man være kristenfundamentalist og leve slik de gjorde på bibelsk tid? Kan man være kristen uten å være bibeltro? Hva er bibeltro?

Ved å søke på bibeltro på wikipedia fikk jeg opp pinsebevegelsen, Odd Bondevik og Levende Ord bl.a..

Jeg ble vel like spørrende etter min lille forskning rundt det å bli en kristen. Jeg sitter igjen med flere spørsmål nå enn før jeg startet. Jeg har jo deltatt en del tid med kristne nå – mest rundt om på kristne blogger. Vet ikke om det har noe å si. Kanskje er det annerledes i «virkeligheten». Nei jeg opplever jo ikke det heller.

Jeg kommer bare til den samme konklusjon som før. Jeg har det bedre som ikke-kristen. Jeg har allikevel en god moral. For meg holder det lenge med kardemommeloven egentlig:

Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill,
men for øvrig kan man gjøre som man vil.

Følger man den så kan man egentlig ikke få gjort så mye galt egentlig.

Det merkelige er at jeg føler sterkt at kristne ikke er fornøyd med konklusjonen min – altså at kardemommeloven er like bra. Er det noen som kan skjønne hvorfor?