Tanker dagen etter…

Takk til alle for gode gratulasjoner. Nå tror vel alle jeg har vært ute og feiret men det har jeg ikke fordi jeg er opptatt med PIT-festivalen. Men inni meg jubler jeg ;-) og inni meg er det full fest og fyrverkeri og glede over alle som har støttet oss og som fortsatt støtter oss.

Det er rart med det når man er over 40 og har opplevd utviklingen og alt som har skjedd i forhold til holdninger til oss homofile. Det er rart for meg – men selvfølgelig oppleves det sikkert enda tydeligere for de som eldre enn meg, og igjen så tenker jeg på Kim Friele som jo var den første her i Norge som turte å stå frem med ansikt og stolt fortelle at hun var lesbisk.

For bare 36 år siden var det forbudt å være homofil i Norge. I går kunne vi feire at vi får lov å gifte oss med den vi elsker og at vi også kan få trygge gode rammer rundt en egen familie, enten denne nå består av bare to eller det er barn involvert.

Det har vært en enorm urvikling, og særlig det siste tiåret. I 1993 måtte jeg flytte fra hjembygda mi og bedriften min pga at jeg ikke lenger klarte å leve med mobbingen og sjikaneringen fra bygdefolket. I dag møter jeg de samme menneskene som mobbet og de ber om unnskyldning for oppførselen sin. Det er i slike tilfeller det er godt å kunne tilgi. For jeg tror vi som er homofile forstår at det kan være rart å forstå homofili. Mange av oss har gått i årevis og vært redde å godta oss selv. Mange har tenkt at da kan man heller ikke forvente at andre skal forstå oss over natten. Heldigvis – i dag er det mer opplyst. Jeg levde opp med homofile følelser som barn og visste ikke engang hva jeg var. Jeg trodde jeg var den eneste i hele verden som var “sånn”. Ja for man lærte tidlig at man ikke var “normal”, selv om man ikke visste hva man var.

Opplysning, opplysning, og atter opplysning er det som må til. I skoler og bedrifter og i organisasjoner – ikke minst innen idretten. Heretter må det jobbes med holdninger. Det MÅ BLI SLUTT PÅ MOBBINGEN! Det må bli slutt på ALL mobbing – ikke bare mobbing av homofile. Vi må lære oss å ha respekt for hverandre og opptre redelig overfor hverandre. Folk må ikke dømmes fordi man er tykk, rødhåret eller er homofil eller andre teite grunner. Dette gjelder selvfølgelig også at man ikke skal mobbes om man har en tro.

Religiøs og all fundamentalisme er og blir farlig. Det er farlig fordi det er en svart/hvitt tenking og tanker om et fasitmenneske som ikke eksisterer. Vi er alle ulike og har alle ulike forutsetninger i våre liv. Vi er skapt unike og forskjellige. Selv hårstråene er unike og forskjellige. Fundamentalister får lage så mange regler de vil for meg – MEN da må det bli regler for seg selv, sitt liv. De har ingen rett til å bestemme over meg, eller andres liv. Jeg skal ha respekt for tro – men da må de også ha respekt for at jeg ikke tror – eller tror noe annet. Deres tro er ikke mer beviselig enn noe annet. Deres liv er ikke bedre nødvendigvis enn mitt. Jeg er også født i denne verden. Jeg har også rettigheter. Og jeg har også rett til å være lykkelig og elske hvem jeg vil. Jeg skader ingen med å elske noen. Jeg skader bare når jeg tvinger noen til noe eller forgriper meg mot noe eller noen. Den forskjellen bør fundamentalister lære seg. For de fleste andre er dette elementært.

Skal man bedømme et menneske så må man se på hva mennesket gjør og ikke hva det er. Homofile er også bare mennesker. Det finnes både gode og dårlige homofile. Dette er også elementært for de fleste. Men fundamentalister har altfor lett for å dømme alle. Ikke døm folk for å elske – å elske noen kan ALDRI bli galt.

Når vi nå feirer den nye ekteskapsloven – og det skal vi virkelig gjøre – så håper jeg at vi i feiringen også husker på alle dem som fortsatt sliter og alle de som har slitt. Noen av de som har slitt lever ikke blant oss lenger og det finnes skjulte homofile i dag som sitter og planlegger å gjøre slutt på livet sitt. Det er alvorlig. Selvmord er alvorlig – uansett grunn. Leste et sted at det er flere som tar selvmord enn det er mennesker som dør i traffikken. Jeg leser ofte om trafikkdøden, faktisk hver dag – men sjelden om selvmordene. Vi må begynne å snakke sammen. Vi må begynne å bry oss om hverandre igjen. Ingen har så dårlig tid at vi ikke har tid til hverandre. Der har jeg selv masse å lære.

Jeg har ønsker om at et slikt engasjement og et slikt håp som denne ekteskapsloven har gitt så mange skal åpne øynene våre for flere ting. Denne loven handler ikke bare om homofili – men den handler om mennesker. Veldig mange mennesker.

Gi en klem til noen i dag – en rose – eller gi et kompliment. Det er småtingene i hverdagen som kan være nok til at vi kjenner oss verdsatt som mennesker.

Jeg skal ha det fokuset i dag. Smile og være glad mot alle. Det får bli min feiring i travle festivaltider ;-))

T A K K igjen til alle godord. Spre dem!

Utfordringer i arbeidslivet for homofile

363862978_77307374bc_m.jpg

Hver tredje homofile er ikke åpen på jobben, og hver fjerde blir utsatt for diskriminering. Åpenhet dreper fordommer og frykt, men den homofile blir i stor grad overlatt til seg selv.  

En undersøkelse utført av Norsk institutt for oppvekst velferd og aldring (NOVA) i 2005 omfatter hele 3.000 homofile lesbiske og bifile. Den forteller at terskelen for å være åpen fremdeles er høy: 35 prosent av kvinnene og 39 prosent av mennene lever skjult eller så godt som skjult på arbeidsplassen.

NOVA-forsker Bera Ulstein Moseng som har ledet undersøkelsen mener mange homofile prøver å mestre et problem som ikke eksisterer ved å leve skjult.

– Frykten for å oppleve fordommer og ikke bli akseptert sitter mye i de homofiles hoder. Jeg ser at det ikke er mye uvilje mot homofile i arbeidslivet men fordi homofile er så usynlige tenker ikke arbeidsgiver og kollegaene på homofili som et tema og slik kan diskriminering oppstå sier Moseng.

Undersøkelsen avdekker at 20 prosent av mennene har vært utsatt for trakassering mobbing og baksnakking 16 prosent av kvinnene oppgir det samme. Forskeren ser en klar sammenheng mellom åpenhet og mindre diskriminering men peker på at homofile og lesbiske i altfor stor grad blir overlatt til seg selv i sin streben for å være åpen om legningen og bygge gode holdninger til homofili.

Fordommer trakassering og dårlig sosial støtte på arbeidsplassen gjør at homofile og biseksuelles helserisiko øker radikalt – nærmere bestemt med femti til sytti prosent.

– Det finnes også en tydelig kobling mellom helse og i hvilken grad homofile og biseksuelle er åpne om sin seksuelle legning på arbeidsplassen. De som ikke er åpne har tretti prosent høyere risiko for å utvikle dårligere helse forklarer Carina Bildt forsker ved det svenske Arbetslivsinstitutet på instituttets nettsider.

Møter fordommer

Bildts rapport «Fackmedlemmers uppfattningar om diskriminering på grund av sexuell lägning på arbetsplassen» er basert på en enqueteundersøkelse blant ni tusen personer. Medlemmer i alle de store svenske fagforbundene er representert.

Carina Bildt er forundret over at så mange homofile og biseksuelle rapporterer om fordommer på arbeidsplassen.

– Om lag halvparten av alle homofile og biseksuelle opplevde at kollegene hadde fordommer. Om lag tjuefem prosent sa at det forekom trakassering mot de homofile og biseksuelle refererer hun.

Mindre åpne

Fordommene og trakasseringen antar ulike former: Alt fra stillhet når en person som er åpent homofil snakker om partneren sin til åpen avstandstaken.

Ifølge Bildt viser undersøkelsen at heteroseksuelle personer oppfatter sine kolleger som mindre fordomsfulle og trakasserende mot homofile og biseksuelle enn de som selv har en slik legning.

– Tendensen er dessuten at homofile og biseksuelle oftere rapporterer fordommer trakassering og lav sosial støtte i mannsdominerte fagforbund. Der er også de homofile og biseksuelle mindre åpne om sin legning sier hun. (dagsavisen)

Diskriminering av homofile på jobben er ikke erkjent som et problem i Norge. Vi har en rangordning når det gjelder diskriminering som plasserer kjønn øverst. Deretter følger diskriminering av etniske minoriteter, så funksjonshemmede, og til sist kommer homofile, sier nestleder Inger Lise Blyverket i Utdanningsforbundet.

Faglig nettverk for lesbiske og homofile i arbeidslivet

Faglig nettverk for homofile i arbeidslivet ble etablert i 1998 og består av representanter og kontaktpersoner fra arbeidstakersammenslutninger (LO, YS, UHO, Akademikerne) og forbund. Formålet er å sette homofile og lesbiske i arbeidslivet på dagsorden, spesielt i arbeidstakerorganisasjonene, men også på arbeidsgiversiden og hos offentlige myndigheter.

Det materiellet vi har produsert, og som nå publiseres på denne nettsiden, er ment å kunne brukes i mange sammenhenger der temaet ”lesbiske og homofile i arbeidslivet” blir tatt opp, det være seg som selvstendig tema eller som del av jobbingen med det psykososialt arbeidsmiljøet. Enhver som skal skolere/informere må velge sin vinkling ut fra målgruppe. Derfor, bruk materialet eller deler av det i den sammenhengen du finner naturlig.

Sentrale målgrupper er tillitsvalgte, arbeidsgivere og verneombud. Disse er mennesker som har innflytelse og er viktige premissleverandører for miljøene på arbeidsplassene.

Å være lesbisk og homofil betyr at du tilhører en seksuell minoritet; en minoritet som ikke er synlig. Seksualitet er svært personlig og har for mange vært vanskelig å snakke om, særlig fordi det å være lesbisk kvinne eller homofil mann ofte er tabubelagt. Å være seg selv som fullt og helt menneske er viktig – også i arbeidslivet. Det gir trygge kolleger/arbeidstakere som dermed kan være i stand til å yte sitt beste i jobben. 

Nettverket ledes av et arbeidsutvalg og dersom du ønsker mer informasjon eller vil bidra i nettverkets arbeid kan du kontakte arbeidsutvalgets koordinator:
 

Karin Enderud

Tlf. 23 06 11 60 eller 45 45 14 28

e-post kenderud@fobsv.no

(KILDER LLH.NO OG DAGSAVISEN)