Jeg er et sårbart menneske

Jeg vil kalle meg et sårbart menneske.

Er det ikke rart at i dagens samfunn og moderne tid så er dette nesten sett på som en negativ egenskap? Og er det egentlig en egenskap – eller er det et synes-synd-på-seg-selv-syndrom?

Jeg får mange karakteristikker og mange av de kolliderer kraftig. På den ene siden hevder noen jeg er en mediahungrig, selvforherligende, selvopptatt homofil mann og på den andre siden vil noen hevde jeg er en mann som bare gir og gir og ofrer seg så mye for andre at jeg lider for det selv.

Jeg vil tro at noen synes jeg er selvopptatt bare ved å skrive om dette her..

Jeg tror jeg selv stiller meg litt midt imellom. Jeg tror jo ikke alltid at det å være selvopptatt er en dårlig egenskap, alltid. Selvfølgelig skal man være opptatt av blant annet likeverd og like rettigheter. Jeg er opptatt av dette fordi jeg er selv er homofil, aleneboer og fordi jeg har måttet slite for aksept og lik behandling. Så er det jo andre grupper som sliter med sine ting og opptatt av det. Jeg tror jeg også har vist at jeg er interessert og deltagende i andres problemer, blant annet gjennom bloggen her.

Men sårbarhet starter ikke nødvendigvis med selvopptatthet. Kanskje heller tvert om.

Sårbarhet forveksles ofte med hårsårhet – og ja selvfølgelig er det grader av sårbarhet også. Jeg vil si jeg lider av alle gradene 😉

Det moderne samfunn utfordrer det sårbare mennesket. Vi lever i et samfunn som er tøft, rått og hvor ofte de svakeste bukker under. Sårbarhet er ofte betraktet som en slik svakhet. Man skal være sterk for å henge med. Jeg er noen ganger sterk og noen ganger svak. I mine svake øyeblikk ser jeg ofte at det blir utnyttet. Og øyeblikkene kan være avgjørende og få ganske fatale endelser.

Sårbarhet henger ofte sammen med ærlighet også, synes jeg. Å være ærlig i dag synes også noen ganger å være en hemsko. Noen vil hevde at de klarer seg best de som jukser og de som utnytter systemer. Jeg tror disse kan være like sårbare, men tar på seg en fake maske for å overleve rett og slett. En ærlig sårbar vil i mange tilfeller tape. Man kan vel på mange måter si at ærligheten er sårbar i dagens samfunn.

Jeg er kjent for å være ærlig. Kanskje for ærlig vil mange hevde. Jeg har utlevert meg selv i mange foraer. Og dermed har jeg også stillt meg selv klar for hugg. Jeg har vært ærlig om min legning, min livshistorie, min psykiske helse, om da jeg møtte «veggen» og om min situasjon som aleneboer og arbeidssøkende som ikke får jobb.

Jeg innbiller meg at det hugges stadig vekk. Jeg tror det er en konsekvens av sårbarheten. Jeg tror jeg ville overlevd og levd lengre i landet hvis jeg ble anonymisert og ikke vært så åpen og ærlig. Jeg blir ofte sett på som sær. Hva galt kan det være med et menneske som sitter med så mange kvaliteter og som allikevel ikke får seg jobb? SÆR.

Jeg må jo også være sær som velger å bli prest for en Unitarkirke som kaller seg kristen – når jeg ikke selv kaller meg kristen? Tro meg – jeg merker alle mennesker som fjerner seg fra sære meg.

Og ja mitt sårbare jeg er sært. Jeg er spesiell. Har også alltid vært det. Sær, spesiell, ærlig til fingertuppene, sårbar. Og kampene har jeg måttet ta som en konsekvens av dette. Dette gjør meg ikke akkurat til en hero. Det er vel heller de som har gått imot meg som har erklært seg selv som heroer. Som til stadighet er ute etter å finne feil, og som til stadighet gjerne vil avsløre meg. Kjellemann er ikke bedre han. Nei, det er nettopp det. Jeg er ikke bedre. Man blir heller ikke bedre i sin kamp for tilværelsen.

Man må alltid takke seg selv for hvordan man blir behandlet av andre. «Man bør være mot andre som en vil at andre skal være mot en selv». Jeg tror ikke dette alltid er lett i dagens råe, harde samfunn. Og her er heller ikke jeg bedre. Kanskje mest fordi jeg er så sårbar som jeg er blitt. For sårbarhet er jo ikke alltid et tegn på svakhet heller. Jeg vil si jeg står her ganske så stødig. Å gråte en skvett innimellom og klage over alt det som går en imot, er da slettes ikke bare noe som skjer de sårbare. Nei, kanskje enda mer blant de sterke, de uovervinnelige, de suksessfulle. De er ikke så godt rustet!

En trøst til alle oss som tåler å være sårbare; JEG tror av vi er bedre rustet! Når vi faller så faller vi ikke så langt!

Det er å håpe at dette kan være en trøst for alle som sitter der ute og sliter. Dessverre er det veldig mange om dagen.

les også «Sårbarhet som kraftkilde» (forskning.no)

– I medisinen er man tradisjonelt opptatt av hva som gjør folk syke. Kanskje er det vel så viktig å spørre hva det er som holder folk friske, sier professor og lege Kirsti Malterud.

img_47a2caf2711711

Om endetid og homoantikrist og Gud i bokseringen.

Når ting i livet ikke går oss så vel liker vi å ha noen å skylde på, andre enn oss selv. Slik er det bare. Når finanskriser rammer, når ekteskap rakner og til og med forståelsen av det tradisjonelle ekteskapet forandres! – DA MÅ det jo være noen vi kan skylde på. Ellers overlever vi ikke?

Iallefall tror noen mennesker at endetiden er nær. Og den vi kan skylde på er ANTIKRIST!

Helt fra tidenes morgen, og siden menneskene trodde at jorden var flat, på bibelsk tid og endatil i dag – har mennesker vært opptatt av at dette livet må være for utrolig til å være sant. EN DAG tar det slutt! Datoene for dette har blitt satt, gått forbi, gang etter gang. Ingenting skjer. Når SKJER det??

Jeg vet ikke. Jeg vet simpelthen ikke når dette tar slutt. Jeg vet ikke engang når mitt eget liv tar slutt.

Jeg kan forsåvidt ikke forstå at andre vet det heller. Og om noen nå skulle ha sterke beviser for å hevde at de vet – så vær så snill og holdt tett om det. Jeg vil heller leve hver dag som om neste dag VAR den siste. Prøve iallefall… Ja, for jeg mener livet blir jo ganske meningsløst hvis man skulle gå konstant å tenke på sånne ting – og det ville jo overskygge alt. Selv ting man ville forsøke å gjøre som var fint eller morsomt.

Endetid og antikrist må defineres. Jeg synes det må være like vanskelig å definere som å definere Gud og meningen med livet. Det blir litt sånn det onde mot det gode. Endetid er jo ikke bra. Og jeg har forstått at han antikrist heller ikke kan være helt god.

Det jeg kan forstå er at denne antikrist må være som en Gud – bare med motsatt fortegn. Antikrist er motstanderen til Gud i bokseringen.

Jeg selv tror ikke på antikrist eller djevel eller hva nå «dette» alt dette onde heter. Men jeg ser jo at han mange ganger får vel så mye oppmerksomhet som Gud. Gud har mange mennesker som er tilhengere som sitter på sidelinjen og heier på han. I taktfaste trampeklapp hører vi også innimellom ropene djevel, djevel, djevel! Djevelen i kampens hete får vel så mye oppmerksomhet som Gud.

Vi burde kanskje alle heie på Gud, siden alle mennesker stort sett er opptatt av det gode og Gud er ment å representere godheten og kjærligheten. Jeg synes ikke det er veldig egoistisk. Vi trenger faktisk all den godhet vi kan få.

Men så ser vi da at han derre antikrist, satan og djevel får mange ganger vel så mye oppmerksomhet. Det er visst tegn i tiden som tyder på at han fortsatt befinner seg oppegående i bokseringen. Ja og det ville kanskje være meningsløst at en Gud ikke hadde noen å kjempe mot? Ja kanskje direkte latterlig å se en Gud kjempe og lange ut slag mot noe intet?

Når jeg heier på en vinner og er stor fan av en, liker jeg ikke så godt å snakke om motstanderne. Han jeg er fan av er i mitt hode uovervinnelig. Ja det er jo en grunn til at han er en mitt store forbilde. Jeg liker ikke å tenke på at mostanderen nok en gang i blant vinner over helten min.

Når en Gud er overvinnelig – hvordan kan da en antikrist være verd å snakke om?

Antikrist er visst homo. Joda, noen tror det. Jeg håper nesten det. Jeg kan bare se for meg denne djevelen slå rundt seg med håndvesken sin, mot Gud den almektige. Det er nyttesløst det vet du..

Når kampen tar slutt vet dog ingen. Ingen kan vite og ingen kan spå.

Jeg synes vi kan nyte dette alt så lenge det varer. Jeg ser at mange flytter kampene ut i sølepyttene og kaster dritt på alle andre som ikke mener det samme som dem selv. Det beste er å gå på grønt gress og iallefall ikke la seg synke ned i gjørma. Det handler jo stort sett om valg.

Å velge det gode og ha fokus på det og å unngå og gå omveier for dritten.

Gratulerer med 70 års fødselsdag Liv Ullmann!

_ullmann_lap2_jpg_611833f foto: Jan Kåre Næss

«Jeg skjønner ikke hvorfor mange kvinner synes det er så ille å bli et år eldre. Å ikke bli et år eldre ville jo virkelig være en katastrofe.»

Sitat Liv Ullmann

I både hennes fremste Bergman-filmer og i sine egne filmer er det samliv og kjærlighetens utfordringer det handler om.

– Det er jo så sterkt å elske. Derfor vil det å gå fra hverandre sette i gang prosesser basert på følelser som må være de dypeste vi har. Det å bli sveket eller å svike er noe som gjør oss til barn igjen, rammene forsvinner og vi mister likevekten.

Liv Ullmann i intervju med Klassekampen i anledning sin 70 årsdag.

Gratulerer med dagen store, sterke kvinne!

Hele Norges Mormor Anne-Cath Vestly er død

Vi sørger sammen med Ole Alexander Fili bom bom, Lillebror og Knært`n,  Maren, Martin, Marte, Mads, Mona, Milly, Mina og Morten Minstemann, Aurora, Guro og Kanutten.

Anne-Cath Vestly har betydd enormt mye for barn gjennom generasjoner. Gjennom bøkene hennes har hun laget fantasifulle bilder inni oss som har satt seg fast i oss. Hennes figurer har vært forbilder og for oss som er født på bygda fikk vi vårt første møte med byen Oslo. Hun tok barn på alvor og var ærlig overfor dem. Derfor vakte hun også oppstandelse på 50-tallet da hun fortalte at barna kom fra magen til mamma og ikke med storken. Eller når hun skrev om den hjemmeboende faren til Aurora.

Anne-Cath Vestly var stemmen på radioen som hørtes så snill ut og som vi ble så glade i. Hennes historier ble så levende fortalt at vi kunne leve oss inn i alt hun fortalte, og tro på det.

Selv møtte jeg Anne-Cath Vestly flere ganger på butikken på Bøler når jeg bodde der. Jeg kjente en så dyp respekt for henne og hun er den type menneske som gjorde at når man møtte henne så følte man at man kjente henne og man følte nesten at hun kjente deg. Så nær føltes hun. Og når jeg møtte henne var hun akkurat som jeg trodde, mild og god, smilende.

Takk for alle barneminner. Vi kommer alle til å savne deg Mormor 😉

Se også In Memoriam

anne-cath-vestly

Min fulle støtte til Sogneprest Sindre Stabell Kulø i Bud Kyrkje

Jeg håper jeg har mange med meg i støtten til sogneprest Sindre Stabell Kulø i Bud Kyrkje.

Som kjent har Nordmøre og Romsdal indremisjon nektet å leie bort leirplassen Frænabu til konfirmantleir om sogneprest Kulø er med, på grunn av prestens liberale homofilisyn. Indremisjonen har også oppfordret til boikott av Kuløs gudstenester.

Indremisjonen må jo få mene akkurat hva de vil, men det er en glede å se at sognepresten synes å ha menigmann med seg. I går ble det arrangert lysmesse og folket fyllte opp kirken og viste presten sin støtte.

Indremisjonen klarer ikke det sognepresten klarer – nemmelig å få med seg vanlig folk:

– Vil støtte presten.

– Vi kjem fordi det er første søndag i advent, og fordi vi vil støtte den kjekke presten vår. Han er open og rett fram, og får folk i alle aldrar i tale. Boikott er «hol i haue» – vi lever i 2008! seier Kristin Vågen på veg inn i kyrkja.

Dottera Marte var klar på at dei heilt klart måtte gå til lysmessa når det var slik, for å markere støtte.

– Den nye presten vår snakkar slik at også ungdommen stoppar opp og lyttar, og får med seg det han seier. Han er flink, kommenterte dei.
Den gamle kyrkja som tek om lag 250 menneske vart fylt, konfirmantar deltok i lysmessa med lystenning og innslag. (Romsdal budstikke – rbnett.no)

Siste dagane har vore prega av mange innspel og mykje omtale av saka. Det er likevel henvendingar frå unge homofile som har gjort mest inntrykk på presten:

– Det som har betydd mest oppi dette, er historiene unge, kristne homofile frå området lokalt har fortalt meg. Om korleis dei har opplevd å bli avvist i ulike kristne miljø, og kva det har å bety for dei å bli tekne på alvor. For meg har dette mykje meir å seie enn alt anna, seier Stabell Kulø.

Jeg blir så glad i slike mennesker som klarer å se at alle er mennesker og at alle er gode nok. Jeg vil gjerne gi min fulle støtte til denne gode presten og takke han for at han tør å stå imot og for at han tør å være på de homofiles side. Det ser ut til at folket i Bud støtter han også i dette. Det står det også respekt av.

I mine øyne er dere helter – alle som slår ring rundt presten dere, og største helten er presten selv Sindre Stabell Kulø. Takk for at du er den du er!

Cyndi Lauper er et ubestridt homoikon.

Plate – og konsertaktuelle Lauper står bak flere av 80-tallets store popøyeblikk, med klassikere som Girls Just Wanna Have Fun, True Colors og Time After Time. Ikke bare hadde hun stor meloditeft og særpreget stemme, Cyndi Lauper inspirerte også jenter over hele verden med sitt avslappede syn på hvilke plagg og farger som hørte sammen.

Men både stemmen og stilen hennes var til å begynne med kilde til frustrasjon hos plateselskapet og radiostasjonene. (NRK nyheter)

Gratulerer Dronning Madonna – med de 50 år!

Kjære Madonna: GRATULERER MED DINE 50 UNGE ÅR.

Jeg simpelthen elsker deg!

Madonna gjennom 26 år 1982 – 2008

Madonnas offisielle fanside

Madonna Louise Veronica Ciccone (født 16. august 1958 i Bay City, Michigan, USA), kjent under kunstnernavnet Madonna, er en amerikansk popartist som har vært et popikon i flere tiår. Hennes mangeårige karriere har vært preget av både strid og kommersiell suksess: hun har markedsført seg selv innledningsvis som et kontroversiell sexikon og er samtidig den nest mestselgende kvinnelige musiker i USA med 63 millioner bekreftete album. Hun har sitt eget platemerke, Maverick Entertainment siden april 1992 og som har utgitt en rekke andre musikere, blant andre Alanis Morrissette, Prodigy og Muse.

Som forfatter har hun utgitt flere illustrerte bøker for barn. Ved siden av sin musikalske karriere har hun deltatt i 22 filmer i ulike roller, men de fleste av disse har vært mislykket både kunstnerisk og kommersielt, untatt hennes hovedrolle i musikalfilmen Evita fra 1996. Etter at hun ble skilt fra skuespilleren Sean Penn ble hun gift med filmregissøren Guy Ritchie. Hun har to biologiske barn, og greide å adopterte en gutt fra Malawi i 2008 til tross for anklager om å ha overtrådt adopsjonslovene (WIKIPEDIA)

En presentasjon av Madonna er vel strengt tatt overflødig. Som en av de største pop artistene noensinne. 12 førsteplasser i U.S.A. og 13 førsteplasser i Storbritannia har hun oppnådd de siste 20 årene (7 førsteplasser i Norge). Hun har vært en av de toneangivende navnene både pga. musikken og for sin framtoning. Og når hun nå er kommet midtveis i livet, er hun fortsatt et forbilde for dagens unge, og en trendsetter i motebransjen. Låter som «Like a Virgin», «Papa don`t preach», «Like a Prayer», «Vogue», «Frozen» og «Hung up» har med årene blitt for popklassikere å regne.

Les mer om Madonna her

 

ALBUMUTGIVELSER:

Høyeste norske listeplassering i parentes.

  • 1983 Madonna
  • 1984 Like A Virgin (6)
  • 1986 True Blue (2)
  • 1987 You Can Dance (Samlealbum) (5)
  • 1987 Who’s That Girl (Filmmusikk) (2)
  • 1989 Like A Prayer (1)
  • 1990 I’m Breathless (4)
  • 1990 The Immaculate Collection (samlealbum) (14)
  • 1992 Erotica (11)
  • 1994 Bedtime Stories
  • 1995 Something To Remember (samlealbum) (6)
  • 1996 Evita (Filmmusikk) (3)
  • 1998 Ray Of Light (1)
  • 2000 Music (1)
  • 2001 GHV2 (Samlealbum) (5)
  • 2003 American Life (1)
  • 2003 Remixed & Revisited (Samlealbum)
  • 2005 Confessions On A Dance Floor (1)
  • 2006 I’m Going To Tell You a Secret (Livealbum)
  • 2007 The Confessions Tour: Live From London (Livealbum) (15)
  • 2008 Hard Candy, 29. april

Madonna 2008

ABBA-feber på kino1 i Skien

I går var det første «Syng med Abba»-forestilling på Kino1 i Skien. Folk kledde seg ut som Abba, eller iallefall 70-80 talls klær og var med på allsang og morro under kinoforestillingen Mamma Mia. Kjempegøy!

De neste to mandagene – på 1915 forestillingen ved Kino1 i Skien, har enda flere i Skien mulighet til å være med på showet, gleden og allsangen.

FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– De fleste filmene begynner med et høyt besøkstall og så faller de utover. Men, med denne filmen, så skjedde det noen annet. Noe begynte noe å skje. Ryktene om at dette var en morsom film med mye god musikk fra glanstiden til ABBA gjorde at denne filmen ikke falt i besøkstall utover sommeren. Etter en idé fra kinoene i Bergen så satte vi i gang med «Syng med» i Skien og. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at dette er morsomt, sier kinosjef Espen Råstad i SF Kino Skien.

I går kveld gikk filmen i to stor saler samtidig.
– Normalt sett skulle filmen nå gå på en av de små salene. Dette er kjempebra, synes kinosjefen som sier at 350 mennesker ser filmen i kveld.
– Det er mye mer enn hva jeg drømte om, sier Råstad.
Og kanskje blir filmen «Mamma Mia!» årets best besøkte på kinoen i Skien i år. Så langt har 6.500 mennesker sett filmen som er årets beste så langt. Ut ifra responsen å dømme, så ser det ut til å gå greit. For allerede neste mandag blir det «Syng med» forestilling kvart over syv. Og mandagen etter der igjen og.

Jeg anbefaler ALLE å gå å se MAMMA MIA på kino – og særlig vil jeg anbefale «Syng med»-forestillingene i Skien. Kle dere ut – ha det gøy. Her er det lov å synge av full hals og kanskje til og med ta en dans i kinosalen!

Les mer i Varden

Happy Birthday Nelson Mandela!

Nelson Mandela’s life story documentary

http://www.nelsonmandela.org/index.php/videos/full/madiba_documentary/

 http://www.46664.com/

46664 er Nelson Mandelas tidligere fangenummer i årene 1964-1990, og er også den tittelen som benyttes for en rekke konserter til inntekt for hiv/aids-arbeidet. Veldedighetsorganisasjonen Nelson Mandela Foundation benytter nettadressen 46664.com. Den 11. juni 2005 ble en støttekonsert holdt i Tromsø i Norge og hvor Mandela selv hadde tatt den lange turen nordover for å kaste glans over anledningen

Nelson Rolihlahla Mandela (født 18. juli 1918 i landsbyen Mvezo) var Sør-Afrikas første svarte president (1994–1999), og landets første president valgt i frie valg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en av de førende anti-apartheid-aktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island.

Både nasjonalt og internasjonalt ble Mandela et tydelig og samlende symbol på frihet og likeverd, mens apartheidregimet og dets støttespillere forsøkte å fremstille både Mandela og partiet ANC som kommunister og terrorister.

Da han i 1990 ble løslatt fra fangenskap gikk han i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid, som bidro til å føre landet inn i et multietnisk demokrati. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1993, sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk.

Siden apartheids fall har Mandela fått bred anerkjennelse fra alle parter, også fra tidligere motstandere. Han har mottatt mer enn ett hundre priser og utmerkelser i løpet av sin 40-årige virksomhet. Som eldre statsmann deltok han inntil nylig fortsatt i den politiske debatten, men siden 2005 har han trukket seg mer tilbake, stadig mer merket av alder og sykdom. I sitt hjemland blir han ofte omtalt som Madiba, et hedersnavn som brukes på aktede eldre medlemmer av hans stamme. Han fremstår mer og mer som en slags landsfader for det moderne demokratiske Sør-Afrika, og som en av de fremste politiske lederne i verden på 1900-tallet.

www.happybirthdaymandela.com/frontHome.seam

Nelson Mandela sin tale til publikum på konserten til ære for han og i anledning hans 90 årsdag 18 juli 2008. Konserten var i Hyde Park, London 27 juni.

 “Friends, 20 years ago London hosted a historic concert which called for our freedom. Your voices carried across the water to inspire us in our prison cells far away. Tonight, we are free. We are honoured to be back in London. As we celebrate, let us remind ourselves that our work is far from complete. Where there is poverty and sickness, including AIDS, where human beings are being oppressed, there is more work to be done. Our work is for freedom for all … We say tonight, after nearly 90 years of life, it is time for new hands to lift the burdens. It is in your hands now, I thank you.”

NELSON MANDELA FOUNDATION: www.nelsonmandela.org

Jamelia at Nelson Mandela Concert

Josh Groban Mandela birthday concert Weeping

GRATULERER MED DAGEN NELSON MANDELA!

Om sommerfest, drikkekultur og partydopet

Hver sommer har jeg hatt en tradisjon å arrangere sommerfest for skeive i Grenland. Jeg har en svær terrasse og en stor hage og jeg har alltid synes det har vært hyggelig å arrangere et sommerarrangement når det ellers ikke skjer så mye for homser og lesber i lille Grenland. Som regel kommer det en 30 – 40 stk på disse festene og vi har mang en morsom hendelse eller sitat å referere til fra disse festene som vi har tatt frem igjen ellers i året, og ledd av det, og hatt det gøy med. Det har alltid gått rolig for seg og har vært veldig hyggelig. Selvfølgelig har folk vært fulle – men aldri har det vært noe stort problem. Det er mye jobb med en slik fest – men det synes jeg har vært bare hyggelig. Selv det å rydde etter en slik fest har jeg gjort med glede så lenge jeg vet at folk har hatt det bra og kost seg. Heller har det aldri blitt ødelagt mye – selv om litt svinn må man jo selvfølgelig regne med.

Det er kanskje en feil dag å sitte å reflektere rundt en fest når man sitter litt halvt fyllesyk og smådeppa og med nerver, dagen etter. Det har vel skjedd før at man har sagt at: Aldri mer fest – aldri mer alkohol!

Jeg drikker ikke mye. Jeg vil vel gå inn under normalbåsen på dette feltet – kanskje dirkker jeg mindre enn det «normale» også. Det har jo noe med alder å gjøre selvfølgelig. Jeg drakk nok mer før når jeg var yngre – og før drakk jeg mer for å bli full. Nå drikker jeg mer for å komme i god stemning.

Jeg skal ikke romantisere alkoholdrikking – for veldig mange er dette et alvorlig problem, og dessverre er det for veldig mange et problem selv om de ikke selv drikker. Dette problemet er vel mest der når alkoholen er blitt en avhengighet. Jeg er av dem som har et «naturlig» forhold til alkohol. Jeg kan vel si at jeg har respekt for alkoholen. Jeg føler at jeg har alkoholdrikking under kontroll. Dvs at jeg drikker meg sjelden eller aldri sanseløs og jeg tror ikke jeg er av dem som skifter personlighet eller drikker for å glemme et problem eller for å bli mer utadvendt.

Jeg kommer fra bygda og er vant med at alkohol er en naturlig del av en fest. Jeg er også vant med at man ofte må dra langt av sted for å komme til en pub eller et diskotek. Da har det alltid vært en selvfølge å ha en sjåfør som har kjørt oss. Taxi er ikke alltid et alternativ når man bor på bygda. Jeg har også sett mang en gang at alkohol kan føre til slagsmål og uvennskap. Men jeg er ikke vant med å leve opp med at alkohol er et problem rundt meg. Heller ikke dop. Joda jeg har prøvd hasj selv. Jeg syntes til og med at det «ikke gjorde så mye» å prøve det. Det var til og med en bra rus og man slapp jo å være fyllesyk for eksempel. Allikevel tar jeg ikke hasj. For meg er det nok med alkohol. Kanskje vil mange kalle mitt forhold til alkohol for gammeldags. Man drikker – noen ganger blir det for mye – man kan gjøre dumme ting – men man har ikke gjort dummere ting enn at man saktens kan le litt av det etterpå.

Tilbake til sommerfesten som var i går.

Homser er nydelige mennesker. Jeg kjenner særlig homser som fredelige «ufarlige» mennesker som har en stor evne til å le av seg selv og som hjertelig kan le av andre. Når skrullefaktoren er stor og de særegne personlighetene – alt fra traktorlesba til lærhomsen til homsedesigneren – til homsen som synes selv han er helt «normal» og egentlig ikke er det 😉 – samles. Da storkoser jeg meg! Det er rom for alle og det er som regel kjempehøyt under taket og det er et fellesskap og en glede over å få lov å være den man er. Det er ikke bare lesber og homser som kommer på homsefestene – men de heterofile som kommer er mennesker som gleder seg sammen med oss, de er der på våre vilkår. Er du redd for å bli sjekket opp og blir lett agressiv av «innpåslitne» lesber og homser – så ikke gå på en homsefest. Det er dessverre ikke slik i dag at vi kan være oss selv i alle situasjoner. Heterogutten som bruker kvelden til å prøve seg på dame etter dame, ikke alltid like høflig og respektfullt, og som til stadighet får nei – er gjerne den som selv ikke takler å bli sjekket opp av andre. I stedet for å si nei når han blir sjekket opp av en av samme kjønn, så slår han kanskje heller. Vel, dere ser vel tegningen..

Jeg har mye på hjertet i dag kjenner jeg – jeg har enda ikke kommet helt til den berømte sommerfesten…

Dop. Rus. Piller. Alkohol. Hver for seg eller i verste fall i en blanding, er et stadig økende problem. Jeg er kanskje ikke den rette til å snakke om å ruse seg så lenge jeg selv drikker meg full på alkohol. Som sagt før så kan alkohol være like ille som mye annet man ruser seg på. Det er vel ikke helt vanlig å bruke begrepet «ruse seg» om alkohol. Å ruse seg er likesom myntet på den narkomane, tiggeren på gata, den knebøyde skikkelsen du ser i parken. Like fullt er det det er snakk om når man drikker alkohol også. Man ruser seg. Man fjerner seg fra virkeligheten. Man går inn i et rom som er annerledes enn dagligdagsrommet. Man blir en annen – gladere, tristere, voldeligere, snillere, kåt, mindre kåt, osv osv.. Rus kan forresten være så mangt. Jeg kjenner jo til – meget godt – mennesker som ruser seg på en Jesus, snakker i tungetale og som «lever i sin egen lille Gudeverden». Det er nok også en rus. Selv datamaskinen, spilleautomatene, bingoen, trening og kosthold, kroppsfiksering er moderne «ruser» som fjerner folk fra virkeligheter. Vel, man kan si at dette er ruser som er blitt nye virkeligheter, men ofte en virkelighet som blir et økende problem. Som vokser over hodet på deg og som gjør at du fungerer dårlig i den virkelighet som er den «brutale virkelighet». Det som heter jobb, økonomi, familie, venner, fritid.

I går kveld på sommerfesten ble det delt ut piller. Sobril eller noe lignende. Det ble kalt rester av et mennske – en av mine beste venner forøvrig – som tidligere «hadde» dette som et problem. Han blandet piller med alkohol – før. Men han hadde «rester» igjen. Og dette tok han med fordi han ville gi det som gave til noen han visste trengte det. En annen en som han visste hadde litt problemer. Altså gjort i en slags medlidenhet. Han lekte doktor, vil jeg kalle det. Ja, for jeg ville anta at vi alle andre ville gå til en doktor hvis vi hadde problemer så store at vi ville tro medikamenter ville løse noe av problemet vårt.

Jeg overhørte samtalen over hvor fantastisk pillene virket. Vi fikk senere se hvor fantastiske de var.

Alkohol og bilkjøring har aldri hørt sammen. Ofte når du drikker eller ruser deg så fjerner du deg fra virkeligheten, du skifter gjerne personlighet og du blir ofte verdensmester. Når du blander alkohol med piller så blir denne virkeligheten bare enda fjernere. Jeg vil gå så langt som å si at de som ser det som nødvendig å blande alkohol med piller er så tapere. De er så ynkelige. De er så redde. De er så små.

De tør bare ikke vise det. Så redde er de. De er så redde å vise hvor små de er. Når de så blander piller og alkohol så blir de kjempestore. Kanskje kjempehøye er et bedre uttrykk. De blir uovervinnelige. De er verdensmestere. Det er de du hører best stemmen til. De roper om oppmerksomhet. De er de rikeste. De har best biler. De har mest venner.

Og de kjører mye bedre bil når de har blandet piller og alkohol.

Når bilnøklene blir tatt fra de så blir de agressive. Vi tar fra dem deres eiendom. Det har vi ingen rett til. At vi egentlig hindrer dem i å ta sitt eget liv er ikke et argument. Så stort er egentlig det EGENTLIGE problemet. Grunnen til at de blander alkohol og piller. Om de selv dør så ville kanskje dette bare løse problemet? Vel, jeg kan heller ikke hindre at noen tar sitt eget liv, eller ødelegger sitt eget liv. Jeg ville vel forsøkt å hindre det – men jeg kunne neppe avverget akkurat det. Det som verre er, er at de også kan ødelegge andres liv. De kan bli mordere overfor helt ukjente mennesker som er på veien akkurat da når de kjører på veien og leker verdensmestere.

At man truer med å ringe politi hvis de førsøker å kjøre i ruspåvirket tilstand, viser hvor dårlig venn man er. Ok. Da vil jeg heller ha det ryktet på meg at jeg er en dårlig venn.

Det endte med at «en dårlig venn» ble lagt i bakken og tatt kvelertak på. Denne dårlige vennen var også en x og «bestevenn». Men blandingen piller og alkohol tar ikke slike hensyn.

Det hører med noe til historien her. Han som tok fra fyllekjøreren bilnøklene var samme person som ga bort pillene til vedkommende. Jeg har respekt for at vedkommende klarer å skille rus fra bilkjøring. Men jeg har overhode ikke respekt for pilleutdelingen. Jeg har 0-null-zero toleranse for blanding av piller og alkohol.

Jeg har stor toleranse for at alkohol og fest hører sammen. Jeg tolerer at folk blir fulle, morsomme og rare. Jeg skal med glede arrangere fester der det er rom for både å le og gråte av for mye alkohol. Jeg vet det kanskje er umulig å styre. Man kan vel egentlig bare styre det når man kjenner motivene til sine gjesters alkoholvaner.

Dette var min siste sommerfest hvor det er åpent for alle skeive å komme. Jeg vil poengtere at dette ikke har noe med homser og lesber å gjøre. Rusproblematikk er like stort overalt, enten man er homo eller hetero, rik eller fattig, norsk eller utlending.

Men jeg kan jo si til slutt at jeg blir oppriktig lei meg og bekymret over å se hva «den moderne drikkekulturen» gjør – også i det homofile miljøet. Som sagt har jeg vært vant med at homofile er fredelige mennesker. Jeg er kjent med at alkoholbruk er et større problem i homofile miljøer enn i andre miljøer. Det har vel kanskje noe med at homofile står friere, har ikke det samme familieansvaret som gjerne heterofile voksne har. Det kan jo hende at det har noe med min alder å gjøre også. Jeg er ikke vokst opp med at det er morsomt å ødelegge en hagebenk med vilje fordi man er full. Jeg er vokst opp med at alkohol skal være en medvirkning til å ha det gøy sammen – uten å ødelegge, uten å skade ting eller personer.

Dopbruken gjør ikke forskjell på heterofil eller homofil. Den skaper voldsmennesker, ufred, respektløshet og ødelegger menneskeliv.

Kall meg gjerne gammeldags. Kall meg gjerne en dårlig venn. Jeg prøvde iallefall å lage en fest som var ment å være hyggelig for alle. Det var den også – det meste av den. Det er bare så synd at den moderne drikkekulturen ødela for helhetsinntrykket, selv om den moderne drikkekulturen gjorde seg kanskje bare mest gjeldende de siste to timene. Jeg har nå lært meg hva partydop er.

artikler om partydop:

Dagbladet

NRK – PULS

Oslo Kommune – Rusmiddeletatet