Det er i dialog og gode samtaler at vi kan oppnå forståelse og akksept for hverandres ulikheter. Vil du vinne respekt hos andre, så er det viktig at du viser respekt for deg selv
Jeg håper du som besøker min blogg vil ta deg tid til å lese det jeg skriver og gjøre deg opp meninger og tanker. Jeg sitter ikke med fasiter men har masse tanker jeg ønsker å dele og diskutere
Først og fremst er jeg et menneske på godt og vondt.
Jeg kommer fra en stor slekt “Lillebråtenslekta” fra min fars side. Min bestefar vokste opp på gården Lillebråten som min oldefar og oldemor Jo og Sina Lillebråten drev. Den ligger i Sjårdalen i Vågå. Min bestemors slekt kommer fra Reiret i Heidal, Sel kommune.
Min mors slekt på farsiden kommer fra Dahlberg på Asen i Nord-Sel, Sel Kommune. Min bestemor het Berg og kom også fra Grindstuegrenda i Nord-Sel.
Jeg gikk hele grunnskolen i Vågå før jeg startet 3-årig “handel og kontor”. Første året tok jeg på Otta mens jeg tok 2. og 3-året på Gjøvik og Fredheim vdg skole. Der tok jeg reklame og markedsføring.
Ett år etter dette jobbet jeg litt i min fars firma som søppelkjører (!!!) og jeg jobbet også litt innenfor julevindusdekorering i 18 butikker på Otta , samt solgte dameklær og bh`er og sminke i en kjoleforretning (!!!)- før jeg fikk igjen forstanden og flyttet til Oslo. Dette var i 1985.
Den gangen var det ikke slik at man skulle være like stolt over dialekten sin, så på toget inn til Oslo ble jeg plutselig “omvendt” og snakket fiin Oslodialekt. Den gangen var nordlendinger “dagens pakistanere” – nordlendingene kom til hovedstaden og tok fra osloborgerne jobbene ble det hevdet, og i “hybel til leie”-annonser sto det å lese, IKKE NORDLENDINGER… Som gudbrandsdøl ble jeg godt mottatt – heldigvis…
Jeg fikk jobb i Oslo Samvirkelag som gruppeleder i fiskeavdelingen på Prix, Stovner Senter. Årslønnen var 94 000, timelønnen 58 kroner. Etter et par år avanserte jeg og fikk lov å være ferievikar for en bestyrer på et lite S-nærkjøp på Korsvoll i Oslo. På to uker gjorde jeg om butikken og arrangerte “Åpen dag i nærbutikken”. De store butikksentrene vokste opp som paddehatter, STORO for eksempel var en stor konkurrent til det lille nærkjøpet. Jeg ville ha fokus på hvor viktig nærbutikken var – og innførte faktisk kveldsåpen nærbutikk (åpen til 1900) Dessverre ble butikken nedlagt bare et års tid senere.
Jeg startet på min sivilarbeiderkarriære.. Først fikk jeg prøve meg som vindusvasker hos eldre fine fruer på beste Oslovestkant i regi av et Eldresenter på Ullern. Dette ble en ganske tung affære så jeg flyttet over til en barnehage på Kringsjå og Sogn Studentby. Her trivdes jeg kjempegodt.
Min far døde altså i en arbeidsulykke dette året, 1989. For å bistå familien ble det til at jeg flyttet tilbake til Vågå og overtok og flyttet den gamle “Jutulbu Kiosk” fra tomten ved Kirken og opp til Rutebilstasjonen i Vågå. Denne drev jeg frem til 1993. Jeg elsket å drive den gamledagse lukekiosken. Jeg hadde masse arrangementer: Barnas dag, Grilldag for aldershjemmet, gratis frokost for russen på 17 mail og konserter utenfor kiosken. Jeg fikk storfint besøk av Dissimmilis og vi hadde stor pølsefest. Den lille kiosken hadde en årlig omsetning på 4 millioner! Ikke verst i en liten fjellbygd..
Det var i disse årene at jeg begynte å godta meg selv som homofil. Jeg hadde vært homofil så lenge jeg kunne huske, men på tidlig 70 tallet i en liten bygd i Gudbrandsdalen visste ikke jeg hva homofili var engang. Jeg slet med at jeg trodde jeg var den eneste som var “sånn”. Det eneste jeg skjønte var at dette var noe man ikke skulle snakke om.
Jeg ble kjent med andre homofile og ryktet spredte seg som ild i tørt gress. Jeg ble utsatt for grove sjikaner – og det var kiosken og huset mitt det gikk mest utover, med egg og flaskekasting, opprevne planter og stengt innkjørsel med søppel og skrot. Flere ganger ble jeg truet med juling utenfor puben og en gang måtte jeg med flere rømme stedet. Når jeg kom inn på kafeer ble det ofte helt stille – eller så kom det høylydte kommentarer etterfulgt av lattersalver. Det skjedde flere ganger at betjeningen måtte flytte meg og de jeg var sammen med til andre rom i kafeen.. På Lillehammer ble en homofil myrdet i Olympiaparken og noen tipset politiet at det kunne være meg.. Jeg ble hentet av politiet og satt tre timer i avhør. Politiet var mer interessert i å få høre hvem andre i Vågå som var homofile.
Man blir ganske paranoid når alle slike ting skjer. Til slutt trodde jeg alle snakket om meg eller gjorde narr av meg hvis jeg så noen le i nærheten. Det ble umulig for meg å bo i hjembygda. Jeg begynte å “drite i kiosken”. Det fikk bare gå som det ville, tenkte jeg. Jeg ansatte en daglig leder og rømte bygda. Dette fungerte overhode ikke (men all ære til fantastiske Astrid) og det ble til at min bror overtok kiosken og driver den, den dag i dag.
Jeg fikk jobb som daglig leder i Captain Kiosk ved Holmensenteret i Asker. De lovte gull og grønne skoger og fast ansettelse med provisjon – før de fant ut at de hadde lovt meg for mye og måtte bare få meg vekk. Jeg ble oppsagt i romjulen -93. Det endte med advokater og jeg fikk medhold og betalt 3 måneders lønn… På julaften satt jeg alene i en kjellerleilighet i Asker og skrev mitt testamente i dagboken min…
Jeg flyttet inn til Majorstuen i Oslo og overtok en leilighet til en venninne av meg. Samtidig fikk jeg jobb i SAS Service Partner (nå Gate Gourmet) på Fornebu. Der jobbet jeg i ca 4 år og lagde flymat. (1994 – 1998) Samtidig jobbet jeg ekstra på Jens Evensen dagligvare på Colloseum.
Jens Evensen Colloseum ble min nye arbeidsgiver. Senere ble dette til en Menybutikk. Her jobbet jeg som ass ferskvaresjef eller det man i dag kaller butikkslakter. Jeg var ett år på colloseum og ett år på Grønland i Oslo. Året 2000 ble jeg ansatt i Unikum AS som er en attføringsbedrift. Der var jeg arbeidsleder for 6 nydelige mennesker i kantinen. Vi i kantinen skulle være “hjertet i bedriften” og vi hadde 2 nydelig år sammen. Samtidig jobbet jeg ekstra på Meny Collosseum. Jeg hadde arbeidsdager fra 0700 til 2100 og jobbet nesten alle lørdager.
Etter at jeg bodde på Majorstuen fikk jeg kjøpt meg leilighet på Tøyen. Den kostet 330 000. 3 år senere solgte jeg denne for 720 000 og kjøpte meg ny leilighet på Bøler til 660 000.
Jeg ble syk. Møtte rett og slett veggen. Hardt og brutalt!
Jeg innså at her må jeg forandre det som kan være problemet. Problemet var økonomi. Å bo alene i Oslo er drittøfft – i alle fall hvis du skal leve som alle andre. Jeg så ingen grunn til at jeg ikke skulle leve som alle andre, selv om jeg var alene og singel. Jeg tok et oppgjør med meg selv og fant ut at jeg var lei storbylivet og ville flytte til en mindre by. Flere av mine venner hadde samme tanke. Valget sto mellom Fredrikstad og Skien. Skien hadde jeg aldri vært i og på min første tur hit fikk jeg se huset jeg bor i nå og forelsket meg momentant. Det var skjeivt og gammelt men det hadde en hage med en stk Rododendron (!) og noen få dagliljer og en pion…. Jeg solgte leiligheten min i Oslo for en million og kjøpte huset her for 660 000.
Og her bor jeg nå ;-)) Her trives jeg og jeg har det stort sett bra. Har opplevd å være uheldig her også men det har vært overkommelig. Jeg startet min utdannelse innen Kultur og er ferdig med 3 år høgskole nå i sommer 2008. Jeg har fått masse nye venner, særlig gjennom Grenland Friteater, men også gjennom LLH Telemark.
Jeg har gjort mange bommerter i mitt liv. Den største bommerten er vel overarbeidet.. Min psykolog fant ut at jeg over en periode på ni år hadde to jobber. Det har det ikke vært verd!!! Jeg har også gjort noen bommerter med at jeg har vært for snill. Blant annet tok jeg meg av en narkoman og som bodde hos meg i et halvt år. Jeg fikk ingen støtte og han var veldig syk. Jeg måtte bære han 4 etasjer opp og ned så han fikk kommet seg på plata og kjøpt sin heroin. Alternativet var å la han dø – slik tenkte jeg i alle fall. Jeg klarte ikke tanken.
Jeg var så naiv at jeg trodde en rumensk gutt ved navn Stefan var min store kjærlighet. Jeg inngikk partnerskap med han i 2004. Jeg ringte min mor og fortalte at jeg skulle gifte meg – med en gutt. Hun lagde fest for oss, slik hun har hjulpet sine andre barn. Jeg inviterte Stefans “kamerat” fra Romania så han skulle få EN gjest i bryllupet. Jeg visste ikke da at jeg inviterte egentlig hans forlovede. Planen var tydelig – få visum til Norge og senere gifte seg her. Hele denne bommerten kostet meg sikkert 100 000 kroner.
Nå sitter kanskje flere og tenker at jeg virker sytete og er selvopptatt. Hvorfor skal man fortelle en slik historie om seg selv? Vel, det er en livshistorie. Livet er ups and downs. Tror ikke mitt liv er annerledes enn andre i så måte. Forskjellen ligger kanskje i at jeg går åpent ut og forteller om den. Det er ikke for å få sympati. Jeg trenger ikke sympati. Valgene har jeg tatt selv. Det eneste jeg IKKE har valgt er å ha legningen homofil. Jeg er homofil og jeg er mektig stolt av det. Det er en gave jeg har fått. Problemene jeg har opplevd FORDI jeg er homofil har bare styrket meg som menneske. Jeg har fått lære av det. Jeg håper også at ved å fortelle min historie så kan andre lære. Jeg er ikke spesiell. Eller jo – jeg er også et spesiellt menneske – slik hvert enkelt menneske er det. Unikt og spesiellt. Alle bør få lov å være 100 % menneske. Det viktige må være at man er noe for seg selv og er noe for andre. At man bruker livet slik man har fått det og har fokus på å være så bra menneske som mulig. Samtidig må en være bevisst på selv – og alle andre, at man faktisk er BARE ET MENNESKE. Selvfølgelig gjør man feil, og man sårer sikkert og gjør andre urett. Det er også lov å være egoistisk. Jeg kaller det positiv egoisme. Man må bry seg så mye om seg selv at man kan klare å være noe for andre.
Jeg har kalt bloggen min STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN. Kjærlighet uansett former kan ALDRI bli galt. Vi overlever ikke uten kjærlighet. Den er bærebjelken i livene våre. Uten kjærlighet til oss selv og andre blir livet meningsløst.
6. september 2009 blir jeg ordinert som prest i Det Norske Unitarforbund. Det er en ære at jeg ble spurt om å være prest og det er med stor ydmykhet jeg går inn i denne oppgaven. Hvis jeg med dette kan få lov å hjelpe andre i hverdagen og hvis jeg med dette kan få lov til å være med på de store lykkelige begivenheter som feks å vie brudepar – både heterofile og homofile, så er det en oppgave jeg gjerne tar på meg. Å få lov å være noe for andre er noe som styrker meg selv. Denne oppgaven jeg er blitt valgt til gjør meg ikke til noe annet enn det jeg har vært. Tvert i mot er jeg blitt valgt til denne oppgaven fordi jeg er den jeg er. Jeg vil fortsette å være den jeg er – sikkert på både godt og ondt. Jeg er fortsatt bare et menneske.
Med vennlig hilsen
Prest Kjell Morten Bråten
STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN ! 
Så det er slik du ser ut. Ja, ja. Hittil har du «bare» vært «Skien» i kristenblogg. Lettere å skrive når man har et ansikt å forholde seg til. Du ser jo ut som en gladlaks. He he! Snille øyne.
Ha en fortsatt god søndag!
Mvh
Marcus
Takk Marcus 😉
Jeg er nok også mest kjent som en gladlaks – men kanskje en engasjert sådan.
Håper du får litt bedre bilde av meg ved å lese på bloggen min. Jeg er ikke BARE opptatt av homofili.
I mitt nettsøk på noen tekster om sorg og selvmord havnet jeg altså her, og det var da et fantastisk nettsted. Takk for alle tekster du har lagt ut, og alt godt ønskes deg.
livet tusler som regel videre, selv om det ser mørkt ut i blant.
Takk ingerginger 🙂
Livet går heldigvis videre og ingenting er så galt at det ikke også er godt for noe. Jeg er glad for alle erfaringer jeg gjør meg. Hyggelig at du liker bloggen min og det jeg skriver. Blir veldig glad hvis jeg hjelper noen – og så har jeg jo tro på at det å skrive også hjelper en selv.
klemmer fra kjellemann 😉
Til Kjellemann
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg får lyst til å si det jeg nå sier, men jeg sier det likevel.
Jeg opplever deg som en fyr med gode «vibber» ja selv igjennom dataskjermen her. Litt rart det.
Selv når du er rasende og forbanna på kristne nettsider så stiller du helt relevant spørsmål: Hvorfor anser enkelte kristne ditt liv som avskyelig? Det er forskjell på det å respektere at noen mener at fordi det står i bibelen så mener vi det er galt til å påstå at det er avskyelig.
Opplever deg som en varm person.
Ville bare si det;-)
Tusen takk Multippel for gode ord som varmer veldig…
Må få gi ros tilbake også. Er så glad for at du leser det jeg skriver og gir tilbakemeldinger. Å få nye perspektiver og samtalepartnere gir meg masse – både av de som er enig og de som er uenig.
Er nok ikke alle som er enig med deg at jeg gir gode «vibber» overalt – men jeg gir nå en gang «vibber» da – det er tankene og meningene mine, som ikke er fasiter men mine opplevelser og erfaringer som jeg gjerne vil dele og som jeg så ærlig som mulig deler med meg. Mitt mål er ikke at alle skal like meg – mitt mål er heller ikke at jeg skal like alle. Jeg deltar og derfor mener jeg…
Kjell M er en snill mann 🙂 Jeg mener han er en av de snilleste voksne jeg kjenner. Jeg oppfatter han også som en som er opptatt av dialog og det å forstå andre mennesker. Dette er en egenskap han har tilegnet seg som jeg mener mange kan misunne ham, og noe alle burde strebe etter. Stå på, Kjellemann! Må bloggen din fortsette til du er utblogget. Om det går an å bli det ^^ Selv har jeg heldigvis aldri følt at jeg har villet sluttet å blogge, men det kan jo hende at følelsen kommer snikende før jeg aner det. Det er jo klart man blir motivert når man ser at et fint knippe antall mennesker leser det en skriver fast, og at noen attpåtil gidder å kommentere. Spesielt når det også er positive kommentarer selvsagt. Består alle av motstand kan man fort bli lei.
Takk for godord Martin ;-))) Jeg liker godt at folk synes jeg er snill – for jeg har lyst å være et snillt menneske. Snill mot alle – men der er det en hårfin greie. Man kan godt bli utnyttet hvis man er snill mot alle. Der har jeg gått i fellen mang en gang. Når jeg ble 40 skjedde det noe. Jeg klarte å sette noen grenser for meg selv. Mennesker har alltid motiver. Motivene KAN være både gode og ikke så gode – ja noen ganger kan motiver til og med være onde og veldig egoistiske. Egoisme er farlig fordi det handler så mye om seg selv. Egoisme er som et bitte lite rom man befinner seg i – jeg har før kallt det speilrom – og døren inn i dette rommet er det bare egoisten som har nøkkel til. I dette rommet vil egoisten være og nyte alle sider ved seg selv.
Nå skal jeg ikke utelukke at slike rom en gang i blant faktisk kan også være bra. Men jeg vil heller strebe etter å ha et rom hvor man deler ut nøkkelknipper til mennesker – nøkler som passer til andres rom.
Jeg har fått et sånnt nøkkelknippe i disse dager, nå når jeg jobber med min bacheloroppgave. Jeg har fått mulighet til å «låse opp rommene» til de eldre og også ungdommer. Jeg har fått lov å besøke dem – og å lære om dem. Jeg gikk inn i disse rommene med masse forhåndstanker – og går ut igjen som et nytt menneske med ny lærdom – og som et bedre menneske. føler jeg meg. På denne måten er min verden blitt større. Jeg ser klarere og jeg ser at verden består mer enn av meg selv – mine holdninger – mine «dommer». Nå har jo jeg valgt oppgaven om eldre fordi jeg på forhånd er veldig glad i eldre og barn/ungdom og hadde ikke egentlig med meg så mange fordommer egentlig. Men jeg visste ikke så mye før jeg gikk inn i rommet. Verden har forandret seg også. Det er lenge siden jeg selv var ungdom – og det er lenge til jeg selv blir gammel. Så dermed har det liksom ikke vedgått meg. Men det vedgår meg så absolutt – fordi jeg SKAL bry meg. Jeg lever ikke alene på denne jord. Verden er større enn huset mitt, bloggen min, Skien, homosaken, osv osv..
Bloggen min er bare tankene mine. Det er tanker som kommer og går. Mennesket utvikler seg hver dag. Det er lov å si at det mente jeg i går, men ikke lenger i dag.
Men så er det enkelte ting som aldri vil forandre mitt syn. Og det er likeverd – respekt og toleranse – og det faktum at ingen er bedre enn andre – egentlig. Vi har bare ulike forutsetninger i livene våre.
Det er flott at mennesker leser bloggen min og tankene mine – det er flott hvis jeg kan gi perspektiver – og det er flott hvis folk som svarer kan gi meg nye perspektiver. Det er det viktige for meg – I noen tilfeller holder det om det er ETT menneske som gjør at jeg utvikler meg. På en blogg kan jeg få mulighet til at flere kan gi meg perspektiver. og omvendt da sikkert.
Jeg er ikke et fasitmenneske. INGEN er fasitmennesker. Vi utvikler oss gjennom dialoger og erfaringer og medmenneskelighet.
Kom over bloggen din tilfeldig og liker det du skriver veldig godt. Så jeg kommer nok til å fortsette å lese her. Stå på!
Hei Tarald 😉
Tusen takk for godord om bloggen min.
Har tatt meg den frihet å linke til bloggen din under «for transkjønnede» og «anbefalte blogger». Håper det er ok?Gleder meg til å lese bloggen din nærmere.
Gratulere med bokutgivelse! Som du sikkert ser elsker jeg dikt!
masse klemmer!
Kanontrivelig side som jeg fant da jeg søkte etter rips og bringebær!
Masse flotte innspill om liv og lære!
Må være et trivelig menneske som har laget noe så flott!
Hilsen Kjersti fra Bergen!
Hei Kjersti og velkommen ;-)) Takk for godord!
Jeg elsker forøvrig både rips og bringebær MED vaniljesaus… mmmmm!!!
klemmer sendes c:)
Du kler definitivt fjærboa!
Finfin blogg =)
Hei galfisk 😉
jeg ble ikke så ulik min bestemor… Men det er et stort kompliment skal jeg si deg ;-)))
Takk for alt du bidrar med her inne ;-))
Mulig de rottene jeg har møtt er ekstremt store og farlige, men du ville ikke skremt selv den minste og snilleste av dem. Ikke bry deg om hva folk sier, det er bare en måte å prøve å hevde seg ,usakelig, på.
Hei Mishka 😉
Takk for kommentarene og godord!
Jeg tror vel egentlig at du har rett.. Tror ikke jeg er så farlig. Brumm, brumm… ;-))
Men jeg bryr meg om slike kommentarer. Dette er fordommene jeg vil sloss imot, bl.a gjennom denne bloggen. Derfor blir de også publisert. Også de fra de såkallte kristne som hevder dette er satans blogg og at jeg er satans medhjelper. De regner gjerne med at jeg bare vil slette dem – men jeg vil andre skal få se hva kristenfundamentalisme og annen fundamentalisme er.
Jeg vet ikke om jeg er så veldig snill – det får andre avgjøre. Men jeg VIL være snill og jobber hele tiden med det som mål å være snill og grei – særlig mot de som er snille og greie mot meg og som er det mot folk rundt seg.
Takk igjen! Hyggelig at du er fra samme by som meg. Stikk innom igjen her på bloggen og går du tur forbi så gi meg et hint ;-)))
Jeg er vel en såkalt konservativ kristen, men ville aldri brukt slike tåpelige påstander og uttalelser som “bleikfeite homogrisen” ser ut som et svin og må poengtere “hvor jævlig Pikksuger’n fra Skien ser ut” og vil ha bilder av meg for å “skremme bort rotter i kjelleren”. det er usakelig og kommer etter min mening fra folk som ikke hverken har satt seg inn i hva livet generelt sett dreier seg om.
At du bryr deg forstår jeg fullt ut. La meg sitere J.R.R. Tolkien, fra Ringens brorskap: » All that is gold does not glitter, not all those who wanders are lost» Det hører selvfølgelig mer med til dette diktet, men jeg syntes det viktigste blir sagt i de to første strofene.
Det er faktisk det indre som teller, og for å være helt ærlig så kan jeg ikke se noen grunn til at folk skal slenge dritt om deg i det hele tatt. Du ser da ganske så normal ut du. Og oppfører deg slik også.
Er det mulig at jeg leste om deg et annet sted enn på nettet i dag? Hage og blomster og slikt. Om det er det så er det faktisk en tilfeldighet at jeg er her på din blogg. Eller kansje ikke. jeg klikket meg inn via en annen blogg.
Mishka; Jeg har også en annen blogg, Hagebloggen. 😉 Vil bare tillegge at jeg ikke vet om vedkommende som skrev de ordene du refererer til er en kristenfundamentalist. Men jeg har jo fått mye stygt fra dem også. Det er trist.
-takk igjen for at du bidrar 😉
All that is gold does not glitter,
Not all those who wander are lost;
The old that is strong does not wither,
Deep roots are not reached by the frost.
From the ashes a fire shall be woken,
A light from the shadows shall spring;
Renewed shall be blade that was broken,
The crownless again shall be king
J. R. R. Tolkien
Kjellemann
Har hele diktet jeg, men gadd ikke å skrive alt. 😉
Jeg tenkte ikke på en annen blogg, men på det trykte mediet.
Fundamentalister er ille, uansett hvilke gruppe de representerer. Jeg kan kansje være en noen beskriver som nettopp dette, men jeg gidder ikke å ytre meg i alt og vil egentlig bare ha fred.
Hei, du gode fyr!
Jeg ramler stadig borti han «Kjellemann» på leit etter Bjørn Eidsvåg-relatert stoff på veven.
I dag tok jeg meg tid til å studere bloggen din nærmere,og fikk bekrefta det gode inntrykket jeg hittil har bare glimtvis har ant. Det du skriver om deg selv gjør inntrykk. Det slår meg at du er flink til å ta vare på opplysninger om familielinja di bakover. Stolthet over røttene sine skaper kjærlighet til seg selv – og hva som da videre skjer, vet du jo 🙂
Blir så oppgitt og skuffa over teite holdninger og grums som kommer fram fra homofobe mennesker, enten de er kristne eller bare mangler vanlig folkeskikk. Og Bygdedyret kan være skremmende dyktig til å tråkke folk ned. Bor sjøl i en småby, og selv om jeg er såkalt streit, gremmes jeg over noen av holdningene som florerer, retta mot de som ikke er nok flokkdyr…
Selv regner jeg meg som kristen – tross sjeldne besøk i kirka – men må si jeg av og til skammer meg over enkelte kristnes holdninger . Og alt enkelte kan få seg til å si..! Tenker disse noen gang på at slike nedlatende uttalelser kan drive folk til selvmord? Jeg er vel litt enkelt-knept da, liker tanken på at enhver må få lov å være som en er, og ellers følge Kardemomme-loven. Og Bibel-stedet som bærer samme navn som bloggen din. Og hiv på opptil flere Kirke-kritiske sangtekster av dikterpresten fra Sauda, så begynner det å ligne Respekt For Mennesket.Se hvor de elsker hverandre…
Så Kjellemann; fotsett med ditt gode, holdningskapende arbeid, og spre gode vibber på veven. Du skriver godt!
Er imponert over alt du favner – fra favoritt-artistene mine til gullkorn og skjeve blikk på mangt og mye.
Sitatet «Jeg vil heller være litt skeiv enn helt rett» har festa seg i hodet mitt.
Hilsen Piri
Hei Piri
– og tusen takk for alle godord 😉 Jeg blir så glad!
Jeg får så mange flotte tilbakemeldinger og det er vel det som gjør at jeg fortsatt holder denne bloggen gående.
Tror disse «enkelte kristne» ikke tenker så mye på andre egentlig. De tenker iallefall lite over ordene og holdningene sine. Det er trist og det er alvorlig.
Jeg blir så sint – derfor skriver jeg. Jeg får ikke fred og derfor skriver jeg også. Det disse menneskene ikke forstår er at livet mitt handler om så mye mer enn min homofile legning. Det er som om man er stemplet i pannen eller malt grønn – er man noe annet enn dem så skal man svertes og hetses og kalt avskyelig og pervers og jeg vet ikke hva…
Jeg ER glad over å være «ikke rett». Jeg er skeiv – og det er en gave.
Takk igjen for alle godord og jeg ønsker deg alt godt!
tenkte det var på tide å kommentere her og! Synes slettes ikke at du syter, du forteller derimot veldig åpent om ditt liv, hva du har gått gjennom (desverre noen vonde ting) men og noen flott gode ting, og det er jo det liver handler om som du sier, ups and downs.
Jeg kan ikke si at jeg husker hvordan jeg havnet på din blogg, men jeg havnet her og jeg kommer nok til å bli her til jeg blir lei av blogging, forhåpentligvis aldri! 😉 Jeg synes du virker som en flott og fantastisk person, om du er skeiv eller ei. Jeg er oppvokst med foreldre som har lært meg at homofile er det ingenting i veien med, jo Bibelen sier at det er galt, men er man så er man, derfor bør man akseptere og elske dem like høyt uansett, om ikke mere. Personlig har jeg ingen religion og er til tider ateist. Har en onkel som er homofil her i Bergen og han er bare helt fantastisk 😀
og et lite ps: bedre å være deg selv enn en tulling som tror h*n er bedre enn alle andre pga sin religion.
klemmer fra galithralia
Takk takk og atter takk 😉
Selvfølgelig finnes det homofile som ikke er alright – men ikke fordi de er homofile. Det er hele forskjellen. Vi må se menneskene – ikke legningen.
masse klemmer tilbake og takk for at du er deg!
Kjære deg —
Eg skammar meg over det Vågå var da – og gler meg og er stolt av den du er i dag og det du har fått til!
Eg gler meg over og er stolt av Vågå i dag, sjølv om det bæde her og andre plassar alltid vil vera krefter som prøver å halde folk som tør å vera annleis nede. Det handlar om å vera bevisst på at slike krefter finst, og vera trygg på dei ein har rundt seg.
Eg ønskjer deg alt godt – og velkomen til Vågå på kaffe – eller vin 😉
Klem frå o Gunn Oddveig
Takk for godord Gunn Oddveig 😉
Alt det «gamle» er tilgitt forlengst. Jeg er kjempestolt av å fortelle at jeg kommer fra Vågå 😉
Både jeg og «de» har vel lært av alt sammen – til det gode for alle 😉
Klem til deg og dine 😉
God lesning. Sliter selv med å ta steget. Er i forhold idag med dame, men fantaserer og drømmer om å «prøve» å være med en mann. Her tenker jeg mer på det sexuelle. Ikke et varig forhold. Anser meg mer som bi. Blir fustrert og det sliter. Kommer vell bare til å fortsette å tenke og gruble , og bære på fantasiene mine og ønsker…