Hvor skal grensene for ytringsfrihet gå?

Ytringsfrihet er viktig og riktig. Ytringsfrihet har kommet som en del av det moderne demokratiske samfunn og er en viktig del av et rettssamfunn.

I Norge har vi denne retten grunnlovsfestet og i disse lovene finnes det begrensninger. Begrensningene som er nedfelt i lovverket, går gjerne på ytringer som kan krenke en annen person eller gruppe.

Grunnloven § 100,
Den europeiske menneskerettskonvensjonens art. 10 og
FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter art. 19.

Diskusjoner rundt ytringsfriheten kommer opp en gang imellom og har særlig vært aktuell de senere år i spørsmål rundt rasisme. Hvor langt kan man ytre seg før det kan kalles rasisme? Skal rasistiske ytringer være straffbare?

Straffeloven §135a :

Straffeloven §135a ble revidert sommeren 2005 med det formål å gi utsatte grupper et bedre og mer omfattende vern mot grovt diskriminerende eller hatfulle ytringer. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en diskriminerende eller hatfull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Lik med offentlig fremsatt ytring, jf. §7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatfull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen pga. deres hudfarge religion eller livssyn homofile legning, leveform eller orientering

Det er svært få personer som er dømt for brudd på straffeloven 135a og bare en sak gjelder diskriminerende eller hatfulle ytringer overfor lesbiske og homofile – den såkalte Bratterudsaken. Dommen er gjengitt i sin helhet i Rt. 1984.1359 (Llh)

Rt.1984.1359 Bratterudsaken
Kjennelse 6. desember 1984 i l.nr. 167/1984:
Publisert: Rt. 1984 s. 1359 [362-84]
Saksnummer: [362-84]
Parter: Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Nordhus).
Dommer Dolva: Ved tiltalebeslutning av 3. oktober 1983, rettet under hovedforhandlingen, satte statsadvokatene i Eidsivating A, født 1. september 1943, under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter
«straffelovens § 135 a, 2. pkt., jfr. 1. pkt.,
for ved uttalelse eller annen meddelelse som fremsettes offentlig eller på annen måte spres blant almenheten å ha truet, forhånet eller utsatt for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering, eller å ha medvirket hertil,
ved natt til 4. juli 1983 i Oslo Fullevangeliske Kirkes nærradiosending «Våkenatt» bl.a. å ha uttalt:

«Så vil vi gjerne oppfordre alle de kristne – de som virkelig tror på Gud å bryte denne djevelske makten som homofilien representerer i dette land. Og vi vil også be om at alle som representerer denne åndsretning blir fjernet fra ledende stillinger i landet vårt. . .», og senere i samme sending: «Himmelske far vi ber i Kristi navn at vi skal bryte denne djevelske makt i Norges land som homofilien representerer . . . og vi ber også konkret at alle de mennesker som er involvert i dette, som selv også oppfordrer andre til å gjøre som dem og som også er i ledende stillinger at du skal fjerne dem i fra deres ledende stillinger – både i det politiske liv og ellers i samfunnet vårt. . .», og i P2’s sending «Her og nå» den 5. juli 1983 på programlederens spørsmål om Gud skulle fjerne f.eks. en rektor som er homofil, men som lever enslig fra sin stilling, å ha svart «Ja, hvis han åpent går ut og forfekter denne mening», som sett i sammenheng og i sammenheng med programmet for øvrig innebærer en forhånelse av homofile og eller utsetter dem for hat og/eller ringeakt».

Pastor Hans Bratterud ble frifunnet av Oslo Byrett, men frifinnelsen ble opphevet av Høyesterett i desember 1984.

(http://ips.idium.no/llh.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4364)

I november 2005 ble Jan Aage Torp anmeldt av LLH fordi han mente det var riktig å kalle homofili en kreftsvulst på samfunnet.

– Slike uttalelser er utrolig krenkende. Det norske lovverket er diffust, og vi ønsker en prinsippavgjørelse om hvor grensene går, sa LLHs leder Jon Reidar Øyan den gangen

Anmeldelsen ble senere trukket.

Like etter dette (januar 06) kom Jan Aage Torp med enda en grov uttalelse etter at homonettstedet Gaysir hadde en kåring av de mektigste og innflytelsesrike homsene og lesbene i Norge: «Avsett lesber og homser på maktoppen i Norge ved bønn»

«Dette er en bønneliste som bør løftes jevnlig frem for Gud. Noen av disse vil bli forvandlet ved Guds nåde. Andre vil i henhold til Romerne 1 gå lengre og lengre i sin perversitet. Men la oss ikke misforstå bønneoppdraget: De må fjernes fra sine maktstillinger, eller de må miste det homoseksuelle fokuset. For Guds navns skyld. For Norges fremtids skyld.»

(den observante leser vil se at denne uttalelsen ligner Hans Bratterud sin)

Llh valgte å overse denne uttalelsen; – Det er åpenbart at Jan-Aage Torp vil ha oppmerksomhet, og vi ønsker ikke å bidra til dette, sa Jon Reidar Øyan

I går fikk Nina Karin Monsen sin Fritt Ord-pris. Prisen har skapt en ny debatt om ytringsfrihet og hvor grensen for denne egentlig skal gå. Homofile har gitt uttrykk for at det ikke er ytringene Monsen kommer med de reagerer mot, men det at hun får en høythengene pris for å komme med ytringer som oppleves sterkt krenkende. Det har også blitt fremhevet at om disse ytringene hadde blitt uttalt mot raser eller religion så ville de nok sannsynlig aldri blitt godtatt. Reaksjonene til homofile er blitt kalt sutrete. Monsen hevder hun snakker på vegne av flertallet av vanligfolk. På Tabloid i kveld sammenlignet Monsen homofile i samme ordelag som psykisk utviklingshemmede og hun har tidligere uttalt at homofile kan regnes som medfødte uføre og kan ha krav på trygderettigheter på lik linje med handikappede og utviklingshemmede.

Nina Karin Monsen er såvisst “fri i ordet”. Så fritt bruker hun ordene at hun stiller i en helt egen klasse hva angår stempling og stigmatisering av sine meningsmotstandere. Hennes sammenstilling og bruk av ord sammenstiller begreper og invektiver på en slik måte at det skal godt gjøres for motstanderne å se argumentene hennes i skogen av skjellsord. (liberaleren)

Jeg har deltatt i mange debatter i konservative-fundamentalistiske kristne blogger og forum. Det slår meg ofte hvor hårsåre de er når en homofil forsvarer seg mot uttalelser de kommer med som ofte føles krenkende og diskriminerende. Flere steder er jeg blitt utestengt. Flere ganger har jeg mottatt trusler på blogg, mail og telefon. Jeg opplever sjelden at homofile går ut og krenker kristendom eller islam bevisst. Men klart homofile vil forsvare seg når det kommer så sterke uttalelser som angår dem selv og sine liv slik man ofte opplever både i blogger og i media. Det virker også forunderlig at homofilisaken overskygger så mange andre viktige saker som man skulle tro var langt viktigere i en urolig verden i dag. Man kan ikke se i en kristen avis EN dag uten at homofili er nevnt. Dette er en oppmerksomhet som for oss homofile virker uforståelig.

Jeg opplever at begrepet «folkeskikk» er kommet inn som et moment i debatten rundt ytringsfrihet de siste ukene. Eller jeg burde heller si «mangel på folkeskikk». Jeg tror det går meget godt an å ytre seg og allikevel vise respekt og ha en viss grad av god gammeldags folkeskikk. Og kanskje er det jeg som er gammeldags når jeg forundres over at det jeg opplever ofte at det er de kristne konservative som mangler denne folkeskikken.

Historisk om kvinnekamp og kvinnene som la grunnlaget

Alle mødre, søstre, døtre, bestemødre, tanter, svigerinner, svigermødre, nabokoner, elskerinner, kvinner, Damer, kjerringer, jenter, Fruer, Divaer, karriærekvinner, husmødre, kassedamer, lesber, direktører, prostituerte, dronning, kronprinsesse, tidligere statsminister, kvinnelige prester, kvinnelige biskoper, lesbiske prester, politikere, statsledere, —

Gratulerer med dagen. Krev deres rettigheter og likeverd!

8. mars

Internasjonal kvinnedag

I forbindelse med det internasjonale kvinneåret i 1975 ble den internasjonale kvinnedagen etablert av FN. Hensikten med denne dagen er å sette fokus på diskriminering av kvinner og å fremheve kvinners rett til å delta i den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen. Kvinnedagen ble feiret for første gang i USA i 1909.

TEMA FOR KVINNEDAGEN 2009:

Women and men united to end violence against women and girls

http://www.un.org/events/women/iwd/2009/

8_mars-ill

HISTORIEN I NORSK KVINNEKAMP:

Det var ikke bare bøndene som kjempet for mer demokrati og større innflytelse på slutten av 1800-tallet. Det gjorde også kvinnene. Kvinnene hadde ikke de samme rettighetene som menn, og hadde dermed mye å kjempe for.

11 kvinner som var «forkvinner» for kvinnekamp på 1800-tallet (hentet fra http://www.kampdager.no/arkiv/formodre/11forkvinner.html

Camilla Collett (1813-1895)

Forfatter og kvinnesaksforkjemper. Camilla Collett fikk sitt gjennombrudd med «Amtmandens Døttre» (1854). Hennes navn ble først holdt hemmelig, det passet seg ikke at kvinner skrev bøker. Boken talte for frigjøring på det indre plan. Den tok til orde for tankens og følelsenes frihet, og større åndelig uavhengighet av mennene.

Aasta Hansteen (1824-1908)

Kvinnesaksforkjemper på 1870-tallet. Hun reagerte særlig mot det gammeltestamentlige og det paulinske synet på kvinnen, som var det rådende. Hun gjorde det til sin livsoppgave å bekjempe det ‘jødisk-barbariske syn på kvinnen’, og i 1878 skrev hun sitt hovedverk «Kvinden skapt i Guds Billede». Ved etableringen av Norsk Kvinnesaksforening ble hun erklært æresmedlem. Aasta Hansteen hadde en brennende tro på kvinnen som åndsvesen, og hun var overbevist om at samfunnet ville bli rikere og lykkeligere om kvinnen slapp til. I likhet med Camilla Collett var det først og fremst åndelig frihet Aasta Hansteen ville fremme. 

Fredrikke Marie Qvam (1843-1938)

Kvinnesakskvinne og stemmerettsforkjemper. I 1896 startet hun Norske kvinners sanitetsforening, i 1898 stiftet hun, sammen med Gina Krog, Landskvinnestemmeretsforeningen. I Norske kvinners nasjonalråd var Fredrikke Marie aktiv helt fra starten i 1904. 
Les mer http://www.ub.ntnu.no/ubit/tilbyr/utstillinger/vutst/fmq/

Anna Rogstad (1854-1938)

Skolebestyrer og formann i Kristiania Lærerinneforening, der hun kjempet for å bedre lærerinnenes utdanning og lønn. Hun var med på å starte Norsk Kvinnesaksforening og aktiv i Landskvinnestemmerettsforeningen. Rogstad ble valgt inn som første kvinne på Stortinget, som vararepresentant for Jens Bratlie (H) i 1911.

Ragna Nielsen (1845-1924)

Åpnet den første store fellesskole i 1885. Da var det uhørt at mannlige elever skulle ha en kvinnelig bestyrer og kvinnelige lærere. Skolen var med på å fremme kvinnenes sak, for elevene gikk ut av skolen med en større forståelse av jevnbyrdighet mellom kjønnene enn det som var vanlig på denne tiden. Ragna Nielsen kjempet for stemmerett for kvinner, og var i mange år kontroversiell formann i Norsk Kvinnesaksforening.

Katti Anker Møller (1868-1945)

Katti Anker Møller arbeidet fram det første Mødrehygienekontoret i 1924. Kontoret spredde opplysninger og kunnskap om seksualitet og prevensjon til gifte kvinner. Katti Anker Møller var særlig opptatt av konsekvensene av de mange uønskede svangerskapene: ulovlige aborter, enten utført av kvinnen selv eller av kvakksalvere. Derfor jobbet hun også aktivt for å gjøre det lettere for kvinner å ta abort. 

 

Nini Roll Anker (1873-1942)

Radikal samfunnskritiker og forfatter. Hun var engasjert i kvinnesak, sosialt arbeid for prevensjon og fri abort. Hennes bakgrunn var konservativ og borgerlig, men interesserte seg likevel for arbeiderklassens vilkår. Blant annet i boken «Den som henger i en tråd» (1935), som skildrer arbeiderkvinnenes liv.  «Det svake kjønn» (1915) er et feministisk anklageskrift rettet mot patriarkalske maktstrukturer i familien og i kristne miljøer.

Betzy Kjelsberg (1866-1950)

Politiker (Venstre) og kvinnesaksforkjemper. Norges første kvinnelige fabrikkinspektør (1910—35) og første kvinnelige medlem av Venstres sentralstyre. Betzy Kjelsberg var med på å stifte Drammen Kvinnesaksforening i 1886, der hun også var formann fram til 1922. Hun var med på å stifte en kvinnelig handelsstandsforening i Drammen. Dessuten var hun aktiv i Landskvinnestemmerettsforeningen.

Margarete Bonnevie (1884-1970)

Skrev i 1932 «Ekteskap og arbeide», en bok som vakte oppsikt. Her krever hun fullfrihet for kvinnen, enten hun er gift eller ikke, til å ta seg lønnet arbeid. Først når kvinnen kan delta aktivt i samfunnet på linje med mannen, vil vi få et menneskesamfunn, skriver hun, og ikke et maskulint samfunn. Bonnevie arbeidet også aktivt for å få innført barnetrygd.

Åse Gruda Skard (1905-85)

Psykolog og en sentral feminist i Arbeiderpartiet etter krigen. I 1953 holdt hun et foredrag på Norsk Kvinnesaksforenings rådsmøte i Drammen. Kvinnesaken hadde vært gjennom to akter, mente hun: I første akt ble de kjente kravene reist, i den andre ble de kjempet gjennom, og kvinner fikk mulighet til utdanning, yrke, tillitsverv, representasjon. men den tredje akten sto enda for døra. I den gjaldt det å ta mulighetene i bruk. For å nå dette trengtes en fullstendig reorganisering av familien. Hun brukte sin kompetanse som psykolog til å argumentere for at barnet ikke var avhengig av moren som omsorgsperson. 

Eva Kolstad (1918-99)

Statsautorisert revisor. Forkvinne i Norsk Kvinnesaksforening 1956-68, i Venstre 1974-76. Representant i FNs kvinnekommisjon 1969-71 og forbruker- og administrasjonsminister i 1972-73. Dessuten ble hun vårt første likestillingsombud i 1979 (og var det fram til 1988).

Kvinnene under første verdenskrig

Under første verdenskrig ble mennene kalt til tjeneste ved frontlinjene. Dermed ble kvinnenes rolle i samfunnet forandret.

Første verdskrig endra på kvinnerolla. Mange kvinner fekk seg no arbeid. Nokre melde seg til krigsteneste, og fekk jobb som sjukepleiarar ved fronten .Andre fekk jobb i krigsindustrien eller dei fekk jobbar som postbod, politikonstablar eller sjåførar. Men merk at dei fekk berre halvparten av mannleg lønn i same yrka. Kvinnene var med på å halde samfunnet i gang gjennom krigsåra, men fekk ikkje rettmessig betalt for jobben dei gjorde. Og då krigen var over, og dei mennene som overlevde skulle ut i arbeid att, vart kvinnene skvisa ut frå jobbane sine. Likevel kan ein seia at første verdskrig endra kvinnene sin posisjon, for i fleire land, t.d. Storbritannia, Tyskland og USA, fekk kvinnene røysterett i åra rett etter krigen.

Å være kvinne på 1950- og 60-tallet

1950- og 60-tallet var husmødrenes tiår. Idealet var at mor var hjemme og stelte hus og barn, mens far forsørget familien. Det var et meget klart kjønnsrollemønster.
Eva Ramm heter forfatteren bak boka ”Med støv på hjernen”. Den kom ut i 1958, ble umiddelbart en suksess, og året etter ble den filmatisert. Folk strømmet til kinoene, og fremdeles hender det NRK fjernsynet viser den gamle filmen om de prektige husmødrene som påla seg selv så mye vask og stell og matlaging at det slett ikke ble tid til mann og barn og hygge.
Publisert 27.06.2003 14:46. Oppdatert 27.06.2003 14:54.
 

 

 
 

 

Rullgardin

Som ung husmor og psykolog flyttet Eva Ramm til en tettbebyggelse med mange småbarnsfamilier og hjemmearbeidende husmødre. Hun arbeidet deltid som skolepsykolog og var ellers hjemme for å stelle hus og barn. Eva Ramm oppdaget fort at det å ha en akademisk utdannelse ikke betød noen ting i dette miljøet. For å bli godtatt måtte hun være en god husmor.

Det betød bl.a. å vise alle andre at man var tidlig i sving om morgenen, ved å trekke opp rullgardinene. Hvis de var nede for lenge, ville ryktet spre seg om at fru Ramm lå og dro seg til langt på dag. Løsningen ble å rulle opp gradinene, for så å snike seg tilbake i sengen og sove videre!

Effektiv støvtørring

Et annet krav var å ha middagen klar på bordet klokken fem hver ettermiddag. – Det var ikke ektemennene som forlangte det, men husmødrene, – sier Eva Ramm. Hun lærte seg til å gjøre flere ting på en gang: mens potetene kokte, satt hun i andre etasje og skrev på en bok, så sprang hun opp og ned trappene jevnlig for å sjekke potetene, samtidig som hun dro fingeren nedover trappekanten for å tørke støv. Tre ting på en gang!

En gang kom en nabofrue på kaffebesøk. Hun tok av seg på bena, som vanlig var. Dagen etter fortalte hun at hun egentlig hadde kommet for å sjekke om Ramm hadde rene gulv. Hvis det hadde vært støv og skitt, ville hun ha kjent det under strømpene. Heldigvis var huset støvsuget akkurat den dagen!

Kvinnekamp

 1970-tallet er et viktig tiår for kvinnekampen i Norge.På 1970-tallet vokste den nye kvinnebevegelsen fram i Norge, som i hele den vestlige verden. Kvinnene dannet egne organisasjoner og bevisstgjøringsgrupper, gikk i demonstrasjonstog, feiret 8. mars, diskuterte og aksjonerte.

Områder for kvinnekampen:
– Abort
– Politikk
– Lesbisk frigjøring
– Pornografi og prostitusjon
– Mishandling av kvinner
– Kvinner og idrett
– Seksualopplysning
– 8. mars som kampdag
– Arbeidsliv
– Minoritetskvinner

Trenger vi feminisme i dag? Har vi ikke likestilling i Norge? Hva mer vil vi oppnå?

Markerer Kvinnedagen med å brenne hijab

Dialog er et like verdifullt virkemiddel som konfrontasjon, mener Sara Azmeh Rasmussen. Søndag velger hun den siste varianten når hun brenner en hijab på Kvinnedagen.
Artikkel av: NTB (HegnarOnline – 07.3.09 10:53)

I en kronikk i Aftenposten lørdag trekker Rasmussen fram at kvinner for snart 40 år siden tente på sine egne brystholdere «fordi de hadde skjønt at plaggene på kroppen ikke bare var formet av og bekreftet samfunnets struktur, men også formet og vedlikeholdt deres egen selvforståelse, deres psyke og deres atferd».

Nå har turen kommet til hijaben.

– Ved å brenne et slør vil jeg protestere mot kodene som ligger lagret i dette plagget. Jeg vil protestere mot kjønnssegregeringen og mot at kvinner blir gjort til objekter. Jeg forstår hvilken betydning sløret har, og nettopp derfor mener jeg det er viktig å utfordre symboleffekten som ligger i det, utdyper hun overfor avisen.

Hijabbrenningen vil skje etter at det offisielle programmet på Youngstorget i Oslo er over søndag. Hun vil holde en appell før hun lar hijaben møte flammenes skjebne.

Selv definerer hun seg som en kulturell muslim, og sier tilsløring hindrer muslimske kvinner fra å ha reelle valgmuligheter.

– Det er ingen som svømmer med slør, ingen som synger opera med slør og det er mange yrkesvalg man kan utelukke hvis man bruker slør, sier hun.

Rasmussen vil selv ikke bruke ordet hijab. Hun er klar over at brenningen kan skape reaksjoner fra flere hold, også fordi hun selv kommer fra Syria som er et muslimsk land. (©NTB)

kampdager.no: http://www.kampdager.no/

– Tvinges til å bruke Hijab: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article402701.ece

Frps kvinnepolitikk hindrer integrering: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article402701.ece

Knuser innvandrermyten: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article402701.ece

Om kvinnedagen i fjor: https://kjellemann.wordpress.com/2008/03/07/gratulerer-med-kvinnedagen/

Hvor viktige er ikke ordene: Respekt, toleranse og frihet?

Vi lever – og har levd i en verden full av terror og kriger. De aller fleste av disse krigene er religionskriger.

Det har handlet om hver sine sannheter som kolliderer med hverandre. Den muslimske sannhet mot den kristne sannhet. Jødiske sannheter og palestinske sannheter. Til og med nazistene mente de satt med en sannhet.

Alle kjemper de hver for seg for de sanne landområdene, den sanne troen og den sanne rasen.

Det er en evig runddans med sannheter som sloss mot hverandre. Hver og en sitter de med sin sannhet. Landområdet er vårt fordi.., troen vår er best fordi…, og rasen vår er viktigst fordi…

Ville verden sett annerledes ut hvis alle mennesker var ateister? Jeg vet ikke. Jeg spør.

Hva er sannheten?

Jeg kan iallefall ikke sitte å hevde at jeg sitter med noen sannhet. Det eneste jeg kan si er sannhet er de ting jeg har gjort i livet mitt og som er uforanderlige. Og det er sant at jeg er gutt. At jeg er norsk, og at jeg lever i Norge som er ett av verdens rikeste land.

Hva jeg tror – er ikke sant. Det er en tro jeg selv forsøker å leve etter. Først når jeg har levd etter det jeg tror på kan jeg kalle det en sannhet. Dvs at hvis jeg med min tro mener at det er synd å drepe så er det sant for meg så lenge jeg ikke har drept noen selv. Hvis jeg går ut og krever og vil helst se at andre skal tro det samme som meg, så kan jeg ikke lenger styre sannheten. Jeg vet bare hva jeg selv tror. Jeg vet bare hva jeg selv gjør. Jeg kan ikke stå for konsekvensen min tro har for andre. Dessuten vil det alltid være forskjell på troen. Gudsbildet vil alltid være annerledes fra menneske til menneske. Betydningen av Gud vil også være forskjellig. Dette er fordi vi alle er ulike mennesker, med ulike tradisjoner og historier.

Hva er respekt og toleranse?

Jeg vil si at respekt er å vise sine medmennesker at man ikke sitter med sannheten. At medmenneskers liv er like mye sannhet som sitt eget.

Toleranse er å åpne opp for og godta og ikke minst VISE forståelsen av at vi alle er skapt ulike, med ulike bakgrunner, kulturer, raser, legninger, språk – at man kan godt leve side ved side av hverandre og respektere hverandres ulikheter. For min sannhet er ikke nødvendigvis naboens sannhet. Det er når sannhetene settes opp mot hverandre at det utvikles nabokrangler.

Nå må ikke leseren forstå meg slik at jeg mener dette alltid er enkelt. Jeg synes mange ganger det er vanskelig. Vi møter mye som er fremmed og rart og vanskelig å forstå. Men kan vi dømme dette når det ikke går utover noen?

Jeg synes å få lov å leve sitt liv slik man vil – så lenge man ikke skader andre er det som kalles FRIHET.  Altså en frihet under ansvar. For man skal aldri føle seg så fri at denne friheten skader andre. Da er vi tilbake til runddansen igjen og dermed forsvinner også respekten og toleransen.

Om kristen forfølgelse

Jeg blir ofte beskyldt for å «forfølge» kristne. Jeg blir til stadighet minnet om at jeg bør la kristne bloggere få være i fred med sin tro. De har en rett til å mene det de vil.

1. Jeg er ikke imot kristne og jeg forfølger ikke kristen tro. Jeg har noen av mine største forbilder blant de kristne. Jeg er selv medlem og skal bli prest i en kristen menighet.

2. Jeg tror ikke noen kan si at jeg forfølger mer enn jeg selv blir forfulgt – de kristne fundamentalister. Fundamentalisme handler nettopp om denne sannheten som jeg har vanskeligheter med å forstå. De har ikke nok med sitt eget liv og sin egen sannhet, men må påføre helst alle andre også med det de mener er sannheten. Så er jeg kanskje urettferdig og snakker for mye om den kristne fundamentalismen. Jeg tar avstand fra ALL fundamentalisme. Men faktum er at det er den kristne fundamentalismen som rammer meg hardest her i Norge. Kanskje er jeg egoistisk som ikke ser lengre ut i verden og tar for meg det som rammer meg selv- men jeg mener at man gjerne må begynne et sted som er seg selv nærmest. Jeg kan ikke redde verden, men jeg kan forsøke å redde meg selv og de rettigheter jeg har som menneske.

3. Alle har en rett til å mene det de tror. Den samme rett har også jeg. Men det er en ganske stor forskjell på det å forsvare seg og det å angripe. Jeg må noen ganger angripe for å forsvare meg. Og det er dette som blir så feil. Hvis jeg så jeg ble respektert og godtatt for det mennesket jeg er så ville jeg aldri angrepet. Hva skulle jeg så angrepet? Jo, selvfølgelig må jeg jo angripe for å forsvare også andre enn meg selv. For fundamentalister hevder ikke at de bare sitter med sannheten om homofili. De hevder de sitter med sannheter om det meste og de fleste.

Det er slik kriger oppstår. Og med kriger oppstår sult, nød og fattigdom. Så kommer misjonærene og redder stumpene.  Kanskje urettferdig sagt av meg fordi de gjør nettopp så mye bra. Men misjonærene er der også for en annen grunn. De vil gjerne at de de redder skal bli som dem selv. Det mener jeg er galt. Hvorfor kan ikke folk få lov å være slik de er  og tro det de vil – og allikevel få hjelp?

HEVN

Ingenting i verden er vel så ondt som hevn. Og ingenting er vel egentlig mer vanlig her i verden enn hevn. Jeg ser det jo hver dag til og med i barnehagen. Han slo meg og derfor har jeg rett til å slå tilbake.

Ingenting er vel heller så vanskelig å unngå som hevn. Jeg hevner jo noen ganger selv. Det er en slags forsvarsmekanisme.

Når hevn blir så alvorlig at uskyldige menneskeliv går tapt, da må vi alle reagere. Å reagere mot meningsløse kriger handler ikke alltid om å ta partier med den ene eller den andre part. Og meningsløse kriger er det mange av. Jeg ville tro at det i alles gudsbøker står at det er feil å drepe. Allikevel drepes det over en lav sko. Og så står mennesker ved siden av og roper hurra. Slik det feks ble gjort av israelelsvennene i gazakrigen. Ja og de var vel ikke bedre kanskje palestinervennene heller.

Og tross at mange menneskeliv går tapt så blir ingen problemer løst. Det hevnes hver dag. Det synes som det aldri tar aldri slutt.

Kanskje ikke før man nettopp respekterer, tolererer og gir hverandre frihet under ansvar – og ikke minst lar vær å slå hverandre i hodene med egne sannheter.

Jeg ser at jeg høres naiv ut.

Den Internasjonale menneskerettighetsdagen 10 desember

menneskerettigheter_smallest10. desember:

Menneskerettighetsdagen

Den 10. desember 1948 ble FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter vedtatt, og dagen har blitt markert siden 1950. FN ønsker med dette å sette fokus på menneskers rettigheter, og de gjentatte bruddene på disse.

les mer om dagen her

amnesty2

Hva er menneskerettigheter?

(a) Menneskerettighetene er universelle moralske og også juridiske normer som beskytter hvert menneske mot sosial, rettslig og politisk misbruk og overgrep. Noen få eksempler på menneskerettigheter er retten til religionsfrihet, retten til utdannelse, retten til ikke å bli torturert og retten til en tilfredsstillende levestandard.

(b) Menneskerettighetene er nedlagt i en person i kraft av å være menneske. Alle mennesker er likeverdige og har rett på menneskerettigheter uansett rase, kjønn, språk, religion, politisk eller annen mening, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annen status.

(c) Med menneskerettigheter følger ansvar. For det første må menneskerettighetene respekteres av ethvert menneske. For det andre har staten eller regjeringen ansvaret for å sikre at menneskerettighetene blir overholdt, praktisert og beskyttet.
utdrag fra FN-Sambandet skrevet av Bianca Robertson

 

 

 

Menneskerettighetene kan defineres som de grunnleggende reglene som beskriver hva vi trenger for å leve i verdighet som mennesker. Menneskerettighetene er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred. Bare hvis de blir respektert, kan individet og samfunnet utvikle seg på best mulige måte.

Tanken om at det er viktig å fastslå regler for hvordan mennesker skal forholde seg mot hverandre er muligens så gammel som menneskeheten selv. Prinsipper som den gylne regel («Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg») møter vi i mange forskjellige kulturer gjennom tidene og i alle store religioner.

Den Gylne Regel

Kristendom: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum. (Mt. 7:12)

Islam: Ingen av dere er troende før han ønsker for sin bror det han ønsker for seg selv. (Sunna, 40 Ahadith av Al-Nawawi, 13)

Hinduisme: Dette er summen av medfølelsen: Gjør ikke mot andre det som ville volde deg smerte hvis det ble gjort mot deg. Man skal ikke oppføre seg mot andre på en måte som hadde vært ubehagelig for en selv. Dette er moralens vesen. (Mahabharata XIII.114.8)

Buddhisme: Du skal ikke såre andre på måter som du selv hadde opplevd som sårende. (Udana-Varga 5, 18)

Taoisme: Betrakt din nabos gevinst som din egen gevinst, og din nabos tap som ditt egen tap. (Tai Shang Kan Ying P’ien)

Konfucius: Gjør ikke mot andre mennesker det du ikke liker selv. (Samtaler 15, 23)

Jødedom: Det som er avskyelig for deg skal du ikke gjøre mot dine medmennesker. Dette er den hele loven, alt annet er kommentar. (Talmud, Shabbat 3id).

Platon: Så sant jeg er tilregnelig, så skal jeg handle mot andre som jeg vil at andre skal handle mot meg.

Immanuel Kants kategorisk imperativ: Handle alltid på en måte slik at prinsippet for din vilje samtidig kunne gjelde som grunnlag for en generell lov. (Kritikk av den praktiske fornuften)

Amnesti International Norge http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/3F4FDB883131FD12C1256C1E00432AF7

thumbnail_ingressbilde_biglogo

Psykisk helse – nettverk, nettsteder, organisasjoner og hjelpetelefoner

Langt der fremme

ser jeg at skyene revner,

og sola bryter igjennom.

Dit skal jeg!

 

For uansett hvor tungt livet kan fortone seg
og hvor mange mørke skyer som truer i horisonten,
skinner det alltid en klar sol bak der et sted.

Og hvert lille solglimt vi klarer å ta til oss,
hjelper oss til å ta enda et skritt
på den vanskelige veien…

Tilbake til livet!

(http://www.sosialangst.com/)

Angstringen

Angstringen er en selvhjelpsorganisasjon for mennesker med angst. Siden har mye informasjon om angst og behandling av angst. Organisasjonen drives på idealistisk og frivillig basis, men med noe støtte fra det offentlige.

The Farm

Nettstedet ønsker å frambringe opplysning og større kunnskap om psykiske lidelser, med særlig vekt på de nevrotiske sykdommene som faller innunder diagnosene for angst og depresjon. Nettstedet drives av mennesker som selv enten har eller har hatt angst eller depresjon.

Akuttpost.no

Informasjonsside om psykiatri og psykiske sykdommer og – lidelser.

Alltid-alene

Forum for mennesker med psykiske problemer. Forumet er skjermet for tryggheten til medlemmene, og du må registrere deg for å delta.

BipolarNorge

Diskusjonsforum for dem som har bipolar lidelse (manisk depresjon).

Bipolart treffpunkt

Møtested for dem som lever med bipolar lidelse.

Det Gjelder Angst

Møteplass for mennesker med angst eller med interesse for lidelsen. Her kan du finne faktainformasjon om angst, profiler av mennesker som sliter med angst, møteplass med mulighet for å komme med innlegg, artikler og kronikker samt en del pekere.

Egils side om angst

En nettside om angst.

Interesseorganisasjonen for PTSD-rammede og deres pårørende

… har et ønske om å være møtested og nyttig verktøy for å få informasjon om sykdommen (posttraumatisk stresslidelse), samt ulike behandlingsformer.

Oss Med Angst

Et diskusjons-fellesskap for mennesker som sliter med angst, depresjoner eller andre lignende lidelser

Sosfob

Diskusjonsforum for mennesker med sosial fobi.

Sosial angst

Mailingliste for mennesker med sosial angst.

Stille-vann

Diskusjonsforum hvor temaer innen psykisk helse er i fokus.

Stillheten … et lys i mørket

Et fristed der du kan treffe likesinnede og prate om alt og ingenting. Siden er spesielt relatert mot angst og depresjon.

European Federation of Psychology Students’ Associations (bel)

Den europeiske organisasjonen for psykologistudenter.

HumaNova

Nordisk institutt for psykosyntese og transpersonell psykologi, alternative retninger innenfor psykologien.

Journal of Neurology (nl)

Tidsskrift for europeiske nevrologer. Bestill blant annet artikler over e-post.

Psychology (usa)

Nettstedet er ikke noen faglig ressurs, men en kan stille eksperter spørsmål. En kan også leke «Psykologi-leker» (!)

Psykologi

Nettsted som tar sikte på å spre kunnskap og informasjon om psykologi, både innenfor teori, forskning og praksis. Artikler legges til jevnlig.

Aurora

Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer.

Felles Utvikling

Et tilbud til ungdom mellom 14 og 25 år, som kan ta kontakt om de opplever psykiske problemer, problemer med rus eller har det vanskelig og ikke takler det på egen hånd.

Forum for Psykologer i Skolen

En interesseorganisasjon for psykologer som jobber i skoletilknyttet virksomhet, oftest i Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste, PPT.

Institutt for Gruppeanalyse

Instititutt for Gruppeanalyse har som formål å styrke det psykoterapeutiske tilbud i Norge ved å sørge for kvalifisert utdannelse i gruppeanalyse.

Mental Helse Ungdom

Denne medlemsstyrte ungdomsorganisasjonen som er en del av Mental Helse Norge, er til for ungdom som har eller har hatt psykiske problemer, ungdom som er pårørende eller som interesserer seg for psykisk helse.

NFBUI

NFBUI er en interesseforening for barne-og ungdomspsykiatriske poliklinikker, klinikkavdelinger og behandlingshjem i Norge.

Norsk forening for familieterapi (NFFT)

Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk.

Norsk Forening for Kognitiv Terapi

Ønsker å informere om kognitiv terapi i Norge, fagets anvendelse og utvikling, og arbeide for å høyne kvaliteten av terapi og forskning.

NOSCO

Norsk Organisasjon for Supervisjon, Coaching og Organisasjonsutvikling er en ideell organisasjon for organisasjoner og personer.

Psyk Opp

Stiftelsen psykiatrisk opplysning er en organisasjon som vil bidra til større åpenhet og kunnskap om psykiatri og psykiske lidelser. Her kan du bestille diverse opplysningsmateriell, få en oversikt over aktuelle kurs samt finne endel nyttige pekere.

WSO – Landsforeningen We Shall Overcome

Støtteforening for mennesker i psykiatrien og deres venner. Siden inneholder bl.a. informasjon om medisinering.

Mental Helse Norge

Organisasjon som arbeider for større forståelse for mennesker med psykiske problemer. Du finner nyheter, hjelpetelefon, arbeidslivstelefon og nettjenesten Si det med ord, hvor du kan skrive og få svar tilbake.

Rådet for psykisk helse

Denne humanitære organisasjonen har som formål å redusere og bekjempe psykiske lidelser. Nettsidene har nyheter og temainndelt informasjon, samt artikler fra bladet «Psykisk helse».

Ananke

Støtteforening for folk med tvangslidelse (OCD) og pårørende.

Angstringen

Angstringen er en selvhjelpsorganisasjon for mennesker med angst. Siden har mye informasjon om angst og behandling av angst. Organisasjonen drives på idealistisk og frivillig basis, men med noe støtte fra det offentlige.

Bipolarforeningen

Interesseorganisasjon for mennesker med bipolare lidelser i Norge.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri

LPP skal sikre et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud for alle alvorlig psykisk syke og deres pårørende.

Nettros

ROS er en interesseorganisasjon for alle som er berørt av spiseforstyrrelser. På sidene finnes informasjon om anoreksi, bulimi og tvangsspising, samt oversikt over fylkeslagenes adresser og aktiviteter.

Norsk Forening for Integrativ Terapi

NFIT organiserer integrative terapeuter og studenter under utdanning. Foreningens formål er å organisere utdanning, kurs, seminarer og å ivareta faginteressene til utøverne av integrativ terapi.

Norsk Psykiatrisk Forening

NPF er en spesialforening innen psykiatri, tilknyttet Den norske lægeforening. Skal bl.a. jobbe for å synliggjøre det psykiatriske fagområdets betydning innen norsk helsevesen og fremme psykiatriens utvikling.

Organisasjonen for private barneverntiltak

Interesseorganisasjon for private tiltak som tilbyr det offentlige plasseringer etter lov om barneverntjenester. Tilbyr kurs og fagseminar.

Barnepsykiatriprosjektet

Prosjektet har som formål å videreutdanne 15 nye barne- og ungdomspsykiatere i Nordland, Troms og Finnmark.

BUP Midt-Norge

BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk enhet i helseforetak) er en av spesialisthelsetjenestene innenfor sykehusene.

DagavdelingsNettverk (DN)

DagavdelingsNettverk (DN) er en sammenslutning av psykiatriske dagavdelinger i Norge. Nettverket er beregnet på alle psykiatriske dagavdelinger som i hovedsak baserer sin virksomhet på gruppeterapi og behandling av personlighetsforstyrrelser.

Kulturnettverket Innlandet

Et uformelt kulturnettverk mellom kommuner, psykiatriske sykehus og andre relevante institusjoner. Arbeider med informasjon, samordning og utvikling av kulturaktiviteter.

NFBUI

NFBUI er en interesseforening for barne-og ungdomspsykiatriske poliklinikker, klinikkavdelinger og behandlingshjem i Norge.

Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP Øst og Sør utvikler og driver utdanning, forskning, fagutvikling og informasjonsvirksomhet innen psykisk helsevern for barn og unge.

Senter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo

Senter for forskning og undervisning om barne- og ungdomspsykiatri.

St. Olavs Hospital: Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk

Utreder og behandle barn og unge med psykiske problemer samt yter familiehjelp og forebygger. Driver i tillegg spesialistutdanning for helsepersonell. En del av Helse Midt-Norge.

The American Journal of Psychiatry (usa)

Amerikansk psykiatri-fagtidsskrift.

Anti-Psykologisk Og Anti-Psykiatrisk Side

Om en privatpersons negative erfaringer med terapi. Pekere til avisartikler om emnet.

Informasjon om Psykiatri

I denne prosjektoppgaven settes det søkelys på informasjon i psykiatrien.

Kirkens SOS

Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste for den som er i umiddelbar fare for å ta sitt eget liv, og for den som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise. Telefonnummeret er 815 33 300. Du kan også sende e- post.

Anonyme Foreldre av Mobbeofre

Råd til foreldre, tips hvis du har mistanke om at barnet ditt blir mobbet og debattforum om mobbing.

Arbeidslivstelefonen Ny

Rådgivningstjenesten i regi av Mental Helse Norge, er et tilbud til både arbeidstakere og arbeidsgivere. Her kan du få råd og noen å snakke med om trakassering, mobbing, sykefravær, lover og regler.

Manifest mot mobbing

Informativt nettsted og idébank for offentlig tiltaksplan: Manifestpartene har en visjon om nulltoleranse mot mobbing.

VG: Mobbing

Samling av artikler som omtaler mobbing.

Kors på halsen

Røde Kors-telefonen for barn og ungdom har telefonnummer 800 333 21. Også på nettstedet for telefonen, «Kors på halsen», kan barn og unge anonymt melde og få svar fra voksne. Her er også diskusjonsforum og temasider.

Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen

Informasjon om hva det vil si å bli mobbet på arbeidsplassen, hvem som mobbes og konsekvensene av mobbing.

Mobbelista

Her kan du sette deg opp på en postliste og utveksle tanker og erfaringer med andre om mobbing.

Stopp JobbMobben

Informasjon om mobbing på arbeidsplassen. Hvem som rammes, hvilke konsekvenser det får og konferanser organisasjonen holder.

The Mobbing Encyclopaedia (se)

Informasjon om mobbing på arbeidsplassen m.m.

Tore Lende: Mobbing

Siden er litt vanskelig å bruke, men har mye bra og viktig stoff anngående mobbing.

Leve

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

Universitetet i Oslo: Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging

Nettstedet til dette nasjonale kompetansesenteret er en ressursbank for selvmordsforskning og -forebygging, og har til hensikt å presentere aktuell informasjon på det suicidologiske fagområdet. Her er også «Krisehjelp» og henvisning til andre ressurser.

Krisehjelp

Til de som strever med selvmordstanker, eller kjenner noen som gjør det.

Leve Vestfold

Regional organisasjon med råd og informasjon til etterlatte ved selvmord.

Suicidologi

Tidskrift om selvmord. Utgis av Universitetet i Oslo, Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging.

IKS – Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser

Medlemsorganisasjon for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser. Nettsidene har informasjon om ulike typer spiseforstyrrelser, om lokallagene etc.

Lommelegen: Spiseforstyrrelser

Temasenter om spiseforstyrrelser med redaktør Finn Skårderud – som er ekspert på dette området. Her finner du nyheter, artikler, bokanbefalinger og utfyllende informasjon.

Nettros

ROS er en interesseorganisasjon for alle som er berørt av spiseforstyrrelser. På sidene finnes informasjon om anoreksi, bulimi og tvangsspising, samt oversikt over fylkeslagenes adresser og aktiviteter.

Senter for Spiseforstyrrelser (SFS)

Her kan du få informasjon, råd og veiledning vedrørende spiseforstyrrelser. Senteret holder også foredrag, undervisning, temamøter og kurs rundt temaet.

Aksjonen mot anoreksi og bulimi

Forum, nyheter og informasjon om spiseforstyrrelser.

Landsforeningen for overvektige

Foreningens mål er blant annet å arbeide for at fedme blir definert som en kronisk sykdom.

Mirabellas lille side om tøffe tak i livet

En side for pårørende til unge med spiseforstyrrelser og/eller selvskadingsproblematikk.

Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser (NKNS)

Nettverket representeres av sentrale fagpersoner og skal gjøre det lettere for behandlingsapparatet å samarbeide og behandle pasienter på tvers av regionene

HJELPETELEFONER:

UNG HELSE – hjelpetilbud for ungdom Trenger du noen å snakke med? Det finnes mange hjelpetelefoner du kan ringe dersom du trenger hjelp eller informasjon om forskjellige tema. Noen av telefonene har døgnåpent. Her får du en oversikt over en rekke slike telefoner som omhandler ulike problemstillinger. Besøk siden http://www.unghelse.no/wips/1889661886/

NO ABUSE – HJELPETELEFONER 

Finn nr til mange hjelpetelefoner her: http://www.noabuse.no/hjelp1.htm

døgnåpne hjelpetelefoner; http://www.noabuse.no/dognvakt.html

HELSE NORD Det finnes flere landsdekkende hjelpetelefoner der pasienter eller mennesker i en vanskelig livssituasjon kan få nyttig hjelp. Vi har samlet noen her. Linkene går rett til telefonenes internettsider.

http://www.helse-nord.no/category2858.html

INFOTELEFONER FOLKEHELSEINSTITUTTET 

(KLIKK LINKEN OVERFOR)

  • SUSS-telefonen
    Tlf: 800 33 866
    Åpent: Hver dag hele året, kl. 12-18.
    Pris: Gratis (grønt nummer)
    Målgruppe: Ungdom.
    Funksjon: Innringerne kan være anonyme og kan dessuten velge om de vil snakke med en mann eller en kvinne. Alle spørsmål om samliv, seksualitet og prevensjon blir besvart.
    Nettadresse: https://www.suss.no
  • Telefon for seksuell helse
    Tlf: 810 02 244
    Åpent: man-tor kl. 20-22.
    Pris: Nærtakst
    Målgruppe: Unge voksne
    Funksjon. Rådgivning og veiledning. Innringer kan få snakke med lege eller rådgiver, samt få ringt inn resept på nødprevensjon til nærmeste apotek. Tjenesten har oversikt over hvor i nærmiljøet det er hjelp å få.
  • Informasjonstelefonen om aids
    Tlf: 810 03 200
    Åpent: man-tor kl 09-13 og 18-20
    Pris: Nærtakst
    Målgruppe: Alle
    Funksjon: Helsepersonell svarer på spørsmål om hiv og aids. Innringer kan være anonym.
    Finansieres av Statens helsetilsyn.
  • Homofiles ungdomstelefon
    Tlf: 810 00 277
    Åpent: Alle dager hele året kl. 16-22
    Pris: Nærtakst
    Målgruppe: Ungdom
    Funksjon: Unge homofile svarer på spørsmål om homofili, forelskelse, identitet og sikrere sex. Innringer kan være anonym, telefonnummeret kommer heller ikke på telefonregningen. Drives av ungdomsgruppa i Oslo, Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring.

Unge homofile hjelper unge

Homofiles ungdomstelefon består av frivillige unge homofile og lesbiske man kan ringe for å snakke om identitet, forelskelse og seksualitet.

– Mellom oss og innringerne finnes ingen profesjonell barriere, sier koordinator Jan Bakke.

De er seks faste og fire ekstravakter som gratis tar et tak ved Homofiles ungdomstelefon. Alle er unge. Og alle er homofile eller lesbiske.

Koordinator Jan Bakke tror telefonvaktenes unge alder og at de selv er homofile gjør det lettere for ungdom å ta kontakt.

Der egne erfaringer eller kunnskaper stopper, henviser de innringerne dit kompetansen finnes. Det kan være psykolog. Det kan være lege.

– Vi skiller oss fra de andre hjelpetelefonene fordi telefonvaktenes egne erfaringer er kilde til råd og hjelp, sier koordinator Jan Bakke. – Dessuten er vi er den eneste telefonen som retter seg spesielt mot homofile og lesbiske.

Hovedtyngden av de 300 telefonene som Homofiles ungdomstelefon besvarer hver måned, dreier seg om hiv og aids. På tross av at innringerne er vokst opp med aidstrusselen og en konstant informasjonsstrøm om sykdommen, dreier de fleste aidsspørsmålene seg om smitteveier og frykt for å ha blitt smittet.

– Disse telefonene kommer gjerne fra folk som har oppsøkt risikosituasjoner. Vår oppgave er først å berolige. Deretter opplyse og gi råd.

– Vi opplever at mange innringere engster seg vel mye for nettopp aids. Det er jo andre kjønnssykdommer, som gonoré, som smitter lettere. Men engstelsen er vel et uttrykk for hysteriet som har vært om aids. – Samtidig trengs det fortsatt informasjon. Det er en god del unge homofile som har distanse til aids. De føler at sykdommen tilhørte forrige generasjon og at det ikke er en trussel som angår dem, sier Bakke.

Som landsdekkende støtte- og informasjonstelefon har Homofiles ungdomstelefon operert i to år. Telefonvaktene velges ut ved intervju og alle som er på jobb skal være kurset i sikrere sex og samtaleteknikk. Alle telefonvaktene må skrive under på en taushetserklæring.

Telefonen retter seg mot aldersgruppa 13-26 år. De fleste innringerne er i gruppen 19-22 år. Litt flere gutter enn jenter tar kontakt. Tlf: 810 00 277

(Jeg tar forbehold om at feil telefonnummer KAN være feil oppgitt på sidene jeg har funnet dem)

Dødsstraff for homofile – eller ikke?

I november i fjor ba Islamsk Råd Norge det europeiske fatwarådet om hjelp til å avgjøre hvilke holdninger norske muslimer skal ha til homofile.

Fatwarådet, som behandler prinsipielle tros- og tolkningsspørsmål for muslimer i Europa, hadde sitt årlige møte for snart tre uker siden i Paris, men spørsmålet ble ikke tatt opp, skriver Dagsavisen.

les mer i Dagsavisen

Dagsavisen spør:

– Hvorfor kan ikke Islamsk Råd svare på om det er for eller imot dødsstraff for homofile uten hjelp fra fatwarådet?

– Det er veldig viktig at vi har det europeiske rådet for fatwa med oss i så vanskelige saker. Jeg er ikke for dødsstraff, men det finnes tekster i islam som enkelte tolker og forstår på forskjellige måter, så derfor trenger vi autoritetens beslutning for å ta et klart standpunkt, svarer Kobilica, leder for Islamsk Råd her i Norge.

[…] .. men det finnes tekster i islam som enkelte tolker og forstår på forskjellige måter… Det samme gjelder vel for de kristne skulle man tro. Iallefall de som kaller seg bibeltro. Ja for står det ikke også i bibelen at vi skal steines, drepes og at vi iallefall må dø – fordi handlingen (det de kristne kaller homofil praksis) er så avskyelig og pervers?

Jeg spør: Er det slik at bibeltro kristne heller ikke tør å vedkjenne at de egentlig er for dødstraff for homofile? Jeg har spurt en gang før om de mener at homofili fortsatt burde være forbudt, slik det var for bare 35 år siden – men jeg får aldri noe svar? Det er vel ikke tvil om hva som står i bibelen om dette. Kan noen oppklare dette for meg?

 

Sara Azmeh Rasmussen og Kaltham Alexander Lie synes det er uholdbart at Islamsk Råd ikke er mer engasjert i debatten om homofili, og mener de skyver problemene over på det europeiske fatwarådet. Foto: Luca Kleve-Ruud

Stakkars de kristne – nå er de forfulgt..

Jeg leser stadig vekk rundt omkring i kristne blogger og kristne medier at mange kristne i Norge føler seg forfulgte. Deres tusenårige kristne tradisjon er i fare og verden går videre. Det er rart med det når ting skjer som ikke er helt etter eget ønske – man blir lett snurt og gamle vaner er som kjent vonde å vende. Når det vante går imot de kristne så er det selvfølgelig et tegn på endetid. Da er det jammen snart slutten på alt.

Min bestemor sa også det når det var skjedd noe stort og uvanlig i bygda hun hadde hørt om -«nå tror jeg det er slutten på alt», men jeg tror aldri hun mente det. De kristne mener det virkelig.

Det er vel knapt noe som er så trist som når folk blir forfulgt. Historien er full av mennesker som har blitt forfulgte. Alt fra hekser, Jøder, sigøynere, tatere, svarte, homofile og også religiøse.

Jeg tenker; Siden vi nå har hatt en tusenårig kristen historie her i Norge så vil det jo da si at det er kristne som har stått for disse forfølgelsene. Det er prestegårdene og kirkene som ofte ble lagt på det høyeste punktet i bygda – for at de kunne se ned på sine sognebarn, som har stått for veldig mye av forfølgelsene, iallefall av de som er skjedd i Norge. Jeg kan ikke huske at noen av de forfulgte har ropt om endetid..

Jeg vil sitere en artikkel skrevet av Jens Brun-Pedersen i en kronikk skrevet i 2004:

KRISTENDOMMEN – problematisk og oppskrytt kulturarv

Politikere, lærere og journalister godtar det ukritisk. Kirkens folk utnytter det. Arbeiderpartiet bruker det for å bevare den såkalte folkekirken. Carl I Hagen benytter seg av det for å demme opp mot muslimsk innflytelse i Norge.

Det nye mantra´et i norsk samfunnsliv er Den kristne kulturarven. Det er trylleformelen som rettferdiggjør at vi har en religiøs stat og at halvparten av statsrådene i enhver regjering må tilhøre statens eget trossamfunn. Hver gang ikke-kristne forsøker å dempe misjonsiveren til gode kristne i offentlige institusjoner som barnehager og skoler, så kommer mantra´et så sikkert som amen i kjerka.

For vi har jo en «tusenårig kristen tradisjon», «den kristne tradisjon bærer vår felleskultur» og «kristendommen er vårt kollektive kulturgrunnlag», ikke sant? Underforstått, alle de gode verdier og normer som vårt samfunn er preget av i dag kan vi takke den kristne religionen for. Dette kjøpes av de fleste. Hva med å kreve noen detaljer på hva som ligger i denne arven?
Uten å pretendere og skulle gi det komplette bildet, her er noen markante lavpunkter fra vår sivilisasjonsutvikling:

«Vår» religion startet med drap og tvang. Kristningskongene ga folket valget mellom vann på hodet, altså dåp, eller miste det. Deretter følger en lystelig periode med brenning av kvinner og menn som ble utpekt som hekser og trollmenn av presteskap og en vettskremt befolkning. Det er en del av vår stolte kristne kulturarv.

Det var også tradisjonen med å stå med lua i handa over for geistlig og verdslig makt. Takknemlighet og ydmyket har vært Bibelens lære. Videre, i 1863 kom slaveriet (i USA) på bordet til Det teologiske fakultetet i hovedstaden. Pussig nok voldte problemstillingen stort besvær for de høye teologherrer. Mange norske prester i USA hadde nemlig et par år tidligere slått fast følgende i en uttalelse at: «.det efter Guds Ord i og for sig ikke er synd at holde slaver». Noe standpunkt mot slaveri kom ikke før borgerkrigen var over.

Litt seinere i samme århundret: Samtlige biskoper og en rekke kristne ledere advarte på det sterkeste i «Oppraabet til Kristendommens venner» mot innføringen av parlamentarismen! I samme tidsperiode forsvarer Kirken dødsstraff. Andre stygge arr i vår historie har vi etter behandlingen av og forsøket på kristning/fornorsking av samer og reisende (tatere). Som arvinger av den kristne tradisjonen skammer vi oss i dag over trollet i Grunnloven, jødeparagrafen – som det tok så mange år å bli kvitt. Da den like ekle jesuitt- og sigøynerparagrafen ble fjernet så seint som i 1956, stemte den kristne arvens fremste forvaltere, KrFs stortingsgruppe, samlet imot.

Kirkens langvarige og bastante motstand mot kvinners deltakelse i samfunnslivet kjenner vi alle. Det er faktisk ikke så mange år siden at multiprisvinneren, biskop Gunnar Stålsett var i mot kvinnelige prester.

Hvordan Kirken møtte den gryende arbeiderbevegelsen med å fordømme kravmentalitet, er kanskje mindre kjent. Kristne institusjoner er i dag flinke til å ta seg av de svakeste i samfunnet, men var ikke blant de første til å bry seg om de som gikk på fattigkassa i tidligere tider. Den kristne kulturarven har også fått litterære konsekvenser. Lutherdommens nærvær i norsk virkelighet er med på å forklare de pinlige dommene mot både Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Rent språklig, kristendommen skal riktignok ha æren av uttrykket «å vende det annet kinn til», men må også finne seg i å være røttene til det lite tiltalende og umenneskelige uttrykket «uekte» barn. Kristen moral- og sedelighetslære har historisk sett skapt mye lidelse, skyldfølelse og skam hos dem som ikke klarte de strenge kristne kravene til et «rent liv i forsakelse».

Og i dag? Homofile blir behandlet som annenrangs borgere. Det finnes knapt en menighet som vil ansette en åpen homofil i en ledende stilling. Heller ikke har homofile ennå mulighet til å inngå partnerskap innenfor noen vigslete vegger.

Nei, jeg har ikke glemt Hans Nilsen Hauge. Han representerte et opprør mot den geistlige øvrigheten som han ble straffet for. Det man så lett glemmer er at Hauge på mange måter samtidig grunnla pietismen her til lands. Som sosialisten Marcus Thrane fantes også kristne enkeltpersoner opp igjennom historien som ble pionerer og idealister – forkjempere for verdier vi i dag anser som demokratiske og siviliserte. Men de var langt fra representative for de kristne maktinstitusjonene som for alvor hadde innflytelse på den norske, historiske utviklingen – og dermed arven.

Professor Dr. Philos Erik O. Eriksen sier det slik i en kronikk i Dagbladet 7.1. i år: «Nå er det en drøy historieskriving å si at moderne menneskerettigheter springer ut av kristendommen. Selv om det finnes mange spor av allment etisk og humanistisk tankegods i kristendommen – som i andre religioner – er det nettopp i bekjempelsen av religionen, av kristendommen som den sentrale integrasjons- og maktfaktor, at ideen om menneskerettighetene oppsto. De kom ikke til uttrykk på grunn av kristendommen, men på tross av den».

Selvfølgelig har kristne lik rett som jeg i dag til å kalle demokrati, religionsfrihet, gjensidighet, likeverd, medmenneskelighet og solidaritet som sine verdier. Det er de kristnes og politikeres forsøk på å monopolisere disse verdiene det bør reageres på. For ikke å snakke om forsøkene på å tilsnike seg eiendomsretten til disse verdiers røtter. Det er en frekkhet – og historisk sett lite redelig å gi æren til den kristne kulturarven for de almene verdiene vi dag betrakter som positive. Det hadde vært å håpe at skoleelever i Norge kunne få drøfte slike betraktninger om vår arv i stedet for å bli tauet inn til ukritiske, forkynnende kirkelige fellesavslutninger i skoletida. Jeg er likevel redd for at de forblir like uvitende om dette som de er for eksempel om følgende om Norges kanskje største medmenneske: At Fridtjof Nansen var ateist.

Jens Brun-Pedersen
informasjonssjef Human-Etisk Forbund

Jeg er glad for at det er stadig færre i Norge som er forfulgte og at Norge er et land hvor forfulgte ute i verden har en mulighet til å komme til og få fred. Jeg tror kristne i Norge i dag har hatt det altfor godt. De har fått regjert som de har villet i tusen år og har gjennom makt trampet ned så mange på sin egoistiske ferd. Verden har gått videre. Ikke mot en endetid men forhåpentligvis mot en bedre tid hvor vi skal kjempe for fred og likeverd heller enn å tvinge på andre vår kultur og tro. Det er en glede å se at mange kristne selv har forstått dette. Det er trist å se at de fundamentalistiske kristne rakker ned på de såkalte liberale og mener de ikke er kristne nok. Jeg tror jeg kan si at om det er noen kristne forfulgte så må det faktisk være de liberale – og tradisjonen tro så er det fundamentalistene som står for forfølgelsen.

Intens bønn hjalp ikke – vi fikk full pakke! Endelig!

I dag feires det med rosa sjampagne Norge rundt. Endelig er det oppnådd full likestilling for lesber og homser. Bare Kongen kan ødelegge denne gleden og vi vet alle at det ville aldri vår kjære Konge gjøre. Jeg har gått og vært nervøs i hele dag. Endelig kan vi slippe jubelen løs – HELT! Det tok 30 år… minst…

 Vårt Land: «Sæle: Det nytter å be»

Du kan skrive dine gratulasjoner til alle stolte skeive her:

les også: Tanker dagen etter

Tanker dagen etter…

Takk til alle for gode gratulasjoner. Nå tror vel alle jeg har vært ute og feiret men det har jeg ikke fordi jeg er opptatt med PIT-festivalen. Men inni meg jubler jeg ;-) og inni meg er det full fest og fyrverkeri og glede over alle som har støttet oss og som fortsatt støtter oss.

Det er rart med det når man er over 40 og har opplevd utviklingen og alt som har skjedd i forhold til holdninger til oss homofile. Det er rart for meg – men selvfølgelig oppleves det sikkert enda tydeligere for de som eldre enn meg, og igjen så tenker jeg på Kim Friele som jo var den første her i Norge som turte å stå frem med ansikt og stolt fortelle at hun var lesbisk.

For bare 36 år siden var det forbudt å være homofil i Norge. I går kunne vi feire at vi får lov å gifte oss med den vi elsker og at vi også kan få trygge gode rammer rundt en egen familie, enten denne nå består av bare to eller det er barn involvert.

Det har vært en enorm urvikling, og særlig det siste tiåret. I 1993 måtte jeg flytte fra hjembygda mi og bedriften min pga at jeg ikke lenger klarte å leve med mobbingen og sjikaneringen fra bygdefolket. I dag møter jeg de samme menneskene som mobbet og de ber om unnskyldning for oppførselen sin. Det er i slike tilfeller det er godt å kunne tilgi. For jeg tror vi som er homofile forstår at det kan være rart å forstå homofili. Mange av oss har gått i årevis og vært redde å godta oss selv. Mange har tenkt at da kan man heller ikke forvente at andre skal forstå oss over natten. Heldigvis – i dag er det mer opplyst. Jeg levde opp med homofile følelser som barn og visste ikke engang hva jeg var. Jeg trodde jeg var den eneste i hele verden som var “sånn”. Ja for man lærte tidlig at man ikke var “normal”, selv om man ikke visste hva man var.

Opplysning, opplysning, og atter opplysning er det som må til. I skoler og bedrifter og i organisasjoner – ikke minst innen idretten. Heretter må det jobbes med holdninger. Det MÅ BLI SLUTT PÅ MOBBINGEN! Det må bli slutt på ALL mobbing – ikke bare mobbing av homofile. Vi må lære oss å ha respekt for hverandre og opptre redelig overfor hverandre. Folk må ikke dømmes fordi man er tykk, rødhåret eller er homofil eller andre teite grunner. Dette gjelder selvfølgelig også at man ikke skal mobbes om man har en tro.

Religiøs og all fundamentalisme er og blir farlig. Det er farlig fordi det er en svart/hvitt tenking og tanker om et fasitmenneske som ikke eksisterer. Vi er alle ulike og har alle ulike forutsetninger i våre liv. Vi er skapt unike og forskjellige. Selv hårstråene er unike og forskjellige. Fundamentalister får lage så mange regler de vil for meg – MEN da må det bli regler for seg selv, sitt liv. De har ingen rett til å bestemme over meg, eller andres liv. Jeg skal ha respekt for tro – men da må de også ha respekt for at jeg ikke tror – eller tror noe annet. Deres tro er ikke mer beviselig enn noe annet. Deres liv er ikke bedre nødvendigvis enn mitt. Jeg er også født i denne verden. Jeg har også rettigheter. Og jeg har også rett til å være lykkelig og elske hvem jeg vil. Jeg skader ingen med å elske noen. Jeg skader bare når jeg tvinger noen til noe eller forgriper meg mot noe eller noen. Den forskjellen bør fundamentalister lære seg. For de fleste andre er dette elementært.

Skal man bedømme et menneske så må man se på hva mennesket gjør og ikke hva det er. Homofile er også bare mennesker. Det finnes både gode og dårlige homofile. Dette er også elementært for de fleste. Men fundamentalister har altfor lett for å dømme alle. Ikke døm folk for å elske – å elske noen kan ALDRI bli galt.

Når vi nå feirer den nye ekteskapsloven – og det skal vi virkelig gjøre – så håper jeg at vi i feiringen også husker på alle dem som fortsatt sliter og alle de som har slitt. Noen av de som har slitt lever ikke blant oss lenger og det finnes skjulte homofile i dag som sitter og planlegger å gjøre slutt på livet sitt. Det er alvorlig. Selvmord er alvorlig – uansett grunn. Leste et sted at det er flere som tar selvmord enn det er mennesker som dør i traffikken. Jeg leser ofte om trafikkdøden, faktisk hver dag – men sjelden om selvmordene. Vi må begynne å snakke sammen. Vi må begynne å bry oss om hverandre igjen. Ingen har så dårlig tid at vi ikke har tid til hverandre. Der har jeg selv masse å lære.

Jeg har ønsker om at et slikt engasjement og et slikt håp som denne ekteskapsloven har gitt så mange skal åpne øynene våre for flere ting. Denne loven handler ikke bare om homofili – men den handler om mennesker. Veldig mange mennesker.

Gi en klem til noen i dag – en rose – eller gi et kompliment. Det er småtingene i hverdagen som kan være nok til at vi kjenner oss verdsatt som mennesker.

Jeg skal ha det fokuset i dag. Smile og være glad mot alle. Det får bli min feiring i travle festivaltider ;-))

T A K K igjen til alle godord. Spre dem!

Om underskrifter mot den nye ekteskapsloven.

Jeg vet ikke lenger hvor mange underskriftskampanjer som er satt igang av motstandere av den nye ekteskapsloven – men jeg vet at det er mange. Nå er ENDA EN levert til Dagfinn Høybråten (KrF), Inge Lønning (H), Olav Akselsen og Siv Jensen (Frp,

I den anledning har jeg noen kommentarer og spørsmål.

1. Hvis man er imot eksteskapsloven skriver man seg da under på alle underskriftskampanjene?

2. Jeg så i en av disse underskriftskampanjene at hele familier hadde skrevet under. Er det riktig å bruke navn på barn under 18 år i slike kampanjer om ekteskap synes dere?

Lagtingets president kaller 50 000 underskrifter et uvanlig stort engasjement – i forhold til hva?

Kristne savner etterforsking av konsekvenser – men underskriftskampanjene er IMOT ekteskapslov UANSETT. Hva mener de egentlig? Hvis en forskning viste at det ikke var konsekvenser – ville de da blitt for den nye ekteskapsloven??