Ordinasjonen i Bela Bartok Kirke i Budapest 6 september 2009

Her står jeg utenfor Bela Bartok Kirke i Budapest og venter på å ordineres til Unitarprest

Liturgien foregikk på engelsk med ungarsk oversettelse:

 

We will to day introduce a new worker in the garden of our Lord: Kjell Morten Bråten. He will

shortly be ordained to pastor according to calling from The Norwegian Unitarian Church and

following Norwegian law of religious societies.

But first please allow me to thank you all from the bottom of our hearts for receiving us here in

your wonderful church and sharing joyfully this important moment in the history of Unitarianism.

Your warm and welcoming hospitality is an inspiration to us all. Thank you for making us part of

the Christian family.

 

Presentation & speech:

 

In Mark 12,32-34 we read:

So the scribe to him. Well said Teacher. You have spoken the truth, for there is one God, and there is no other but He. And to love Him with all the heart, with all the understanding, with all the soul, and with all the strength, and to love one’s neighbor as oneself, is more than all the whole burnt offerings and sacrifies.» Now when Jesus saw that he answered wisely, He said to him, «You are not far from the kingdom of God.»

 

I am happy to introduce Kjell Morten Bråten from Norway. He was born i 1965 and holds a

Bachelor Degree in Cultural Administration and has for many years been engaged in social work

and care. To day he is engaged in helping youth suffering from autism.

His engagement to protect and defend minority groups in the Norwegian society has not been easy.

When the social healthcare system did not manage, Kjell Morten opened his home for some people

suffering from drug addiction. Never asking for money or any reward.

I know it has been tough and not without danger. Because of his engagement to help and stand up

for those needing it, to defend, and in particular to fight for the rights of homosexuals of

which he is part, Kjell Morten has faced death threats and been beaten up in the streets and

experienced on his body the evil only humans can inflict upon others. Still he says, ‘I have to do it. I

can not change.’

Well, Kjell Morten, trust me. Nobody wants you to change. You say you believe in a beautiful God,

you say you love Jesus as your guide and teacher, you say the Bible speaks to you differently each

time you read and that there is no fixed dogma, you say God is one, you say we should love each

other and accept freedom, respect, and tolerance in our hearts. You are right, such a person having

proven all this can not change. Yes, you do lack formal theological education but our Lord is not

interested in papers. He is interested in your heart and what you do.

You are now preparing to establish a new Unitarian Christian congregation in your hometown. I

wish you all the best with this enterprise and promise all possible support. The ordination you are

soon to receive will provide you with all necessary acceptance as Unitarian pastor not only from

The Norwegian Unitarian Church but also from the Norwegian State.

But the ordination is also a sign that you from now on is called to do a spesial kind of work in the

garden of God and that you from now on carry out this work part of the Christian tradition started

by Jesus and continued and reformed by Francis David.

 

 

 

 

Jeg mottar velsignelsen fra den italienske unitarpresten Roberto Rosso og den ungarske presten Sandor Leta

 

Blessing:

 

I ask Kjell Morten to come forward in order to receive first the blessing for your ministry and then

the ordination.

 

 

Ordination:

 

Let us pray:

Blessed are You, our Father in Heaven, our God, the King of the world, that tells us to send You

workers to your garden. We thank You for not considering our failures but our possibilities and our

good will. We thank You for trusting in us being able to serve You.

We ask You to guide, to comfort and help, Kjell Morten, Your servant, who is to day to be ordained

to serve as pastor in Your garden. We pray his harvest will be to Your honor – and according to Your

will only.

 

 

 

Ordination to ministry is not to be taken lightly but is a matter of conscious and long consideration.

I therefore as you, Kjell Morten:

 

Do you want ordination to the Unitarian ministry and from now on serve our Lord, the one Father

in Heaven, as pastor preaching the gospel according to your best abilities?

(Jeg svarte JA.)

 

In the present of God and this congregation you have confirmed your calling to the Unitarian

ministry. 

 

Jesus teaches us,

 

Listen Israel, the Lord is our God, the Lord is one

. He also teaches us to

love God and our neighbours.

This is the gospel that is the foundation of your ordination. The succession of this ordination has

been handen over from bishop to minister from the beginning of our faith. It has been handed to me

an in the same way it was handed over, I will now hand it over to you.

 

 

 

I now declare you rightly called and ordained to the Unitarian ministry.

 

 

(Kjell Morten stands)

Conclusion of the ordination:

 

In Norway the stole is the official symbol that State and church recognize you as an rightfully

 

ordained pastor. Only such a person has the right to wear the stole. (

 

 

Knut put the stole on Kjell M.)

 

In Norway a pastor in a registered church is not only appointed by the church but has also to be

approved by the State. This because such a pastor is not only a pastor but also a public civil servant

appointed by the Governor office. I hold here the official documents marked and signed from

Norwegian authorities that appoints you a public civil servant and a pastor accepted by the

Norwegian State.

 

(Knut gir Kjell Morten dokumentene.)

 

 

 

 

 

 

En liten hilsen fra Budapest

Kjære alle bloggvenner!

Sender en liten hilsen her fra Budapest.

Jeg kom hit i dag og det har vært en lang tur fra Skien. Kjenner jeg er kjempesliten etter å ikke ha sovet på nesten et døgn. Flyturen hit tar bare 2,5 time men med en kjøretur på tre timer fra Skien til Gardemoen med start klokken 02.50 og en del reisenerver så har jeg ikke slappet av så veldig mye..

I dag har jeg fått besøkt kirken jeg skal ordineres i, vakre Bela Bartok kirke som ligger i Pest-delen av Budapest. Jeg har også fått møte prestene som skal delta under ordinasjonen og som sammen med Knut Heidelberg står for seremonien. I dag har jeg også fått prestekappen min. Og i morgen får jeg resten, stolaen og dokumentene som viser at jeg er offentlig godkjent prest i Norge og godkjent av Unitarene her i Ungarn. Vi har sammen gått gjennom seremonien og fått snakket sammen og blitt kjent. Jeg er så stolt over å få lov å være en del av en slik flott gruppe Unitarprester! Likefremme og veldig hyggelige folk. Sandor Leta er prest i Bela Barok kirke i Ungarn og Roberto Rosso er unitarprest i Italia.

Det var en rar følelse å stå i den ungarske kirken i prestekappe og gå gjennom seremonien. Men av en eller annen grunn er jeg ikke nervøs.

Jeg ser bare frem imot det.

  De unitariske prestene fra Ungarn og Italia, samt Norge som står for ordinasjonen min i morgen.

I dag har det vært stor Gay-parade her i Budapest. Vi unngikk paraden men fikk høre om den etterpå. Et kjempestort oppbud av politi med maskingevær og masse ambulanser minner om at her lever homofile under helt andre forhold enn det vi er vant til hjemme i Norge. Det ble fortalt at gatene var fulle av høyreekstremister»mannfolk» med skjold og køller som skulle ut å ta homsene. Politiet har over tid jobbet med å forberede sikkerhetstiltak for denne paraden og hele homouken har gått rolig for seg. Har ikke enda hørt om det ble tumulter etter dagens parade. Fra 1 juli i år ble homofile ekteskap lovlig i Ungarn – Homofile par vil bli utestengt fra å adoptere barn og å ta deres ektefelles navn.

Har ikke fått sett så mye av Budapest enda. Har selvfølgelig fått sett Donau og kjørt over iallefall 3 av de 7 broene som går over donau og som skiller Buda og Pest. Jeg bor visstnok på hotel i den finere delen av Budapest i åsene i Budadelen. Det er mulig jeg flytter for her var det ikke så mye å se og veldig «avsidesliggende»

Vel, det var en liten rapport fra min første dag her. Skal forsøke å få kommet med mer etterhvert. 😉

Til Budapest for å bli prest

Søndag 6 september er den store dagen da jeg i Bela Bartok Kirke i Budapest, blir ordinert til prest i Unitarforbundet.

Det er med stor ydmykhet jeg tar på meg denne oppgaven, men også med en stor glede og forventning til hva dette vil føre til videre i mitt liv.

I tiden som har gått siden jeg ble spurt om jeg ville ta på meg denne oppgaven, har jeg prøvd å forberede meg, prøvd å lære og ikke minst prøvd å forstå hva det er jeg gir meg ut på. Jeg vet ikke om det går å være forberedt nok til noe som for få måneder siden egentlig var en helt absurd, uvirkelig tanke. Jeg prest?? Og når jeg tenker på det må jeg le. For hva er det også jeg har blitt møtt med av de fleste som har fått denne nyheten, jo: DU – PREST???

Jeg kan selvfølgelig godt forstå alle de som synes dette er rart. Mest av alle synes jeg jo det er rart selv. Jeg synes det er rart at noen kan finne på å spørre MEG, og finne meg god nok til å ta på seg en slik oppgave. Og nå snakker jo jeg utifra hva slags forhold de fleste har til en prest, ja meg selv innkludert. Man har en slags egen respekt overfor prester. I tiden jeg har fungert som vikarprest har jeg selv fått merke det. Man kødder ikke med presten! Og flere enn en gang har jeg merket dette underlige respektfenomenet når jeg har vært på bryllupssamtaler og i brylluper den siste tiden. (Morsomst var det vel kanskje den gangen forloverne til brudeparet trodde de måtte gjemme seg for presten når de skulle røyke…)

Man er vel opplært fra man er liten at man skal ha respekt for presten. Selv er jeg opplært til å ha respekt for både prest og kirke – ja sågar bibelen. Den respekten har man vel i seg uvisst av hvilken årsak. I løpet av årene – og som homofil – har jeg jo mistet veldig mye av denne respekten. Jeg har fått sett og lært meg at prester er som alle andre – ikke bedre nødvendigvis – eller noen ganger – iallefall.

Det er litt dette jeg også tenker på når jeg nå sier ja til å bli prest. Jeg er eller blir ikke bedre enn andre fordi jeg blir prest. Jeg fortsetter bare å være den jeg har vært. Selvfølgelig er det en del ting som forandrer seg i rollen som prest som jeg ikke nødvendigvis har trengt å ta så mye hensyn til før – feks slike ting som taushetsplikt. Også det faktum at som prest er man på en måte på «jobb» hele tiden. Jeg må kanskje trå litt forsiktigere enn jeg har gjort før. Tror jeg da. 😉 Når det er sagt så mener jeg ikke at jeg skal trå forsiktigere for å fremstå som bedre selv, men som prest har man en rolle overfor andre som man må ta hensyn til.

Når jeg ble spurt om å bli prest så var en av mine første kommentarer at: -«JEG kan da ikke bli prest!!» Når svaret var, – jo det kan du – så var min neste kommentar: -«Jeg forandrer meg ikke!». Når Unitarkirken da svarer at, – det vil vi heller ikke at du skal gjøre for hvis du forandrer den du er så er det ikke sikkert du passer til å være prest hos oss! DA først kunne jeg svare ja.

Jeg er den jeg er. Det vil jeg også fortsette med etter 6 september 2009. Det er viktig for meg at min familie og mine venner og alle som kjenner meg vet at jeg er den samme gamle. På godt og vondt. En prestetittel forandrer ikke det.

Som sagt så går jeg til oppgaven med stor ydmykhet. Jeg kommer helt sikkert til å gjøre feil, men jeg skal prøve å unngå å gjøre feil. Men mest av alt gleder jeg meg til å møte mennesker i ulike situasjoner. Både i glede og i sorg – og ikke minst i forundring. Mennesker som kanskje er på leit og gjerne kanskje vil ha noen å snakke med og som de vet de kan stole på og som kanskje kan bidra til å hjelpe å finne veien. Om det så bare er ved å lytte. Og som jeg alltid har sagt: Jeg sitter ikke med noen fasiter. Jeg er bare et menneske lik alle andre. Også på godt og vondt. Jeg blir ikke hellig. Jeg blir ikke bedre. Jeg blir ikke annerledes. Jeg fortsetter som menneske og som et medmenneske. Det føles jo litt underlig å skulle påpeke dette. Men jeg gjør det. Også av erfaring av hvordan andre prester jeg kjenner oppfatter seg selv som. Kort sagt en prest er bare en prest – et menneske. Ingen med prestetittel er nødvendigvis bedre enn andre.

En del mennesker vil jo slettes aldri godta eller verdsette at jeg blir prest. Jeg har jo allerede flere steder på kristne blogger fått tittelen «såkalt prest». De samme menneskene vil jo heller ikke godta meg som homofil. De samme menneskene vil heller ikke godta at Unitarkirken i Norge kaller seg kristenunitarer. For meg er ordet kristen også bare en tittel. Jeg har alltid ment at å kalle seg kristen, muslim, buddhistisk, homo eller hetero, hjelper lite hvis man ikke lever etter det som jo må være fundamentalt som medmenneske, nemmelig nestekjærligheten.

Jeg har mange flotte forbilder blant de som kaller seg kristne. Det er ikke å legge skjul på at disse forbildene befinner seg ikke blant de som kaller seg «bibeltro kristne». Bibeltro kristen er også bare en tittel. Jeg tenker egentlig likedan. Det er hvordan de som kaller seg bibeltro kristne oppfører seg som gjør at jeg aldri kan få forbilder blant disse. Der opplever jeg at nestekjærligheten er fraværende for alle andre enn de som tenker likt med seg – fasitmenneskene. Her snakkes det ikke om kjærligheten og nestekjærligheten slik som de fleste andre gjør. Her er kjærligheten til Guden den viktigste – og så ser de ikke at egentlig er det kjærligheten til seg selv som Gudedyrkere som blir så fryktelig feil. I disse kretser er det bare en selv som er god nok. Det er fryktelig trist. Og umulig for meg å respektere. Det er derfor jeg ofte sier at disse menneskene skaper hat. Det går ikke å forstå seg på disse bibeltro kristne.

Jeg blir prest for en kirke som har som grunnpilarer: Respekt, Toleranse og Frihet. Alt det som gjør mennesker godt ER godt. Dette skal man respektere og tolerere selv om det er gjøres annerledes enn oss selv. Vi skal gi mennesker frihet til å være som de er så lenge man ikke går inn for å skade andre. Fundamentalisme gjør ikke andre godt fordi her setter man seg selv som fundament eller som jeg ofte kaller det, fasit. Jeg gir respekt til alle mennesker som ønsker å strebe etter å gjøre sitt beste for seg selv og sine medmennesker. I dette så ligger det at man kan gjøre feil. ALLE mennesker gjør feil. Men å prøve å gjøre sitt beste kan ikke bli feil.  Alkohol er ikke feil – men når alkoholen blir et problem for deg eller dine omgivelser – DA er det feil. Sex er ikke feil – men når sex gjør at du bedrar og sårer andre eller tvinger det på andre – DA er det feil. Å lyve, å stjele, å drepe og alle de ting vi bevisst gjør og som vi vet skader andre er alltid feil. Det aller meste kan man faktisk tilgi. Og det er lettere å tilgi når noen «gjør opp for seg».

Selv om jeg er prest i en kirke som har disse grunnpilarene så betyr ikke det at jeg aldri gjør samme feil selv. Og jeg sier heller ikke at det å respektere, tolerere og gi mennesker frihet alltid er lett. Det er ofte ikke lett i det hele tatt. Men det er ikke fryktelig vanskelig heller. Og det er lettere hvis man klarer å se at man ikke selv er perfekt og at man selv bare er et menneske som gjør feil. Det er straks lettere når man ser sine medmennesker som ressurser i stedet for ikke-ressurser. Vi lærer mens vi lever og vi lærer av både feil og det som gjøres riktig. Og ikke minst lærer vi av hverandre. Om ikke annet så lærer man iallefall hvordan man ikke vil være. 😉

Som prest vil jeg forsøke å gjøre mitt beste. Mer kan jeg ikke love.

Innsettelsen av meg som vikarprest for Unitarkirken i dag 9 april 2009

 Nedenfor er bilder og video fra innsettelsen av meg som vikarprest for Unitarkirken i dag 9 april 2009 på Kapitelberget kirkeruiner i Skien. Seremonien ble ledet av Pastor Knut Heidelberg.

Dette var selvfølgelig en stor dag for meg og jeg vil få takke alle for lykkeønskninger og godord i forbindelse med denne dagen. Ikke minst vil jeg takke dem som var med og ville dele denne dagen med meg og en stor takk til Pastor Knut Heidelberg for en flott tale.

«Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte og all din forstand – og din neste som deg selv»

 

 

 

 

 

Rett handling går før rett tro – orthopraxis anti orthodixis

Invitasjon til Påskesamling med nattverd i Skien

9. april kl. 18.00 innbys det til påskesamling med nattverd. Det serveres et enkelt måltid.

Sted: Øvre Elvegate 22 i Skien.

VIKTIG: For å kunne forberede samlingen er det påmelding innen søndag 5. april.

Bruk gjerne denne e-postadressen post@unitarforbundet.org eller et av telefonnummerene under.

Velkommen til alle som har lyst å møte oss og snakke med oss og dele nattverd med oss, -kjente som ukjente.

 

For mer informasjon kontakt: Kjell Morten Bråten (920 69 689) eller Knut Heidelberg (975 88 189).

Er unitarer kristne?

Dette er et spørsmål jeg ofte får i disse tider som jeg går i opplæring og forbereder meg til å bli prest for den norske Unitarkirken.

Nedenfor er en video som jeg synes beskriver godt hvorfor Unitarer kaller seg kristne. Selv kaller jeg meg Unitarkristen. Forøvrig mener jeg at det ikke er så viktig hva vi kaller oss – det er måten vi lever på som er viktig. Der er jo Jesus et forbilde, slik det finnes også mange andre gode forbilder både i historien og i dag.

Unitarkirken er et alternativ for mennesker som tror på noe, – og som trenger noen å henvende seg til og bruke, både i sorg og glede. Hvordan denne guden ser ut eller hva den betyr for deg – er opp til deg. Det viktigste må være å bruke en Gud til det gode og for utvikling og fremgang, støtte og i sin livserfaring. Vi trenger mange ganger noen å henvende oss til og dele med. Mennesket er i utgangspunktet veldig ensomt, og mange ganger i livet trenger man å ty til en kraft eller ånd å lytte til. Jeg kaller det kraft eller ånd, men du kan kalle det hva du vil selv. Det som hjelper deg og det som gjør at du ikke føler deg helt ensom og alene, er kanskje bedre å si. Ja kanskje er det rett og slett din egen samvittighet du snakker til.

Vi hevder ikke å ha svarene, men mener at troen er en gave fra Gud som gir oss et ansvar for selv å utforske troen. Unitarer pleier å si at man ikke behøver tro det samme for å være medvandrere.

Unitarismens krokete sti i Norge

Se også: http://unitarforbundet.wordpress.com/

De har vært forfulgt i 440 år. De avviser treenigheten, og vier gjerne homofile.

Den Norske Unitarkirke feirer at det er 150 år siden deres grunnlegger Hans Tambs Lyche ble født og at det er 100 år siden de fikk kontakt med modermenigheten i Ungarn. I Askim bor den eneste ordinerte, norske Unitarpresten, Knut Heidelberg. Han er også fungerende biskop for en menighet her til lands som offisielt teller 100 medlemmer.

Besøk www.smaalenene.no

Av Benny Hanssen http://www.smaalenene.no/nyheter/article4091859.ece

Publisert  01.02.2009

«DRACULA-KAPPEN»: Knut Heidelberg fra Askim tar på seg prestekappen. – Jeg kaller den Dracula-kappen for å løse opp stemningen litt. Menigheten oppsto jo først i Transylvania, så derfor bruker jeg det navnet. Det er lov med humor i vår kirke, ler han. 

MODERMENIGHETEN: Her står Knut med flagget som han fikk under ordineringen fra modermenigheten i Ungarn, Béla Bartók. 

OMFLAKKENDE PREST: Heidelberg drikker helst pulverkaffe. Det går i hvert fall mest av det når han farter rundt for å treffe sine medlemmer som er spredt over hele landet. 

DE FØRSTE: De første unitarene samlet seg og startet sin menighet i Transylvania for over 440 år siden. 

 

FÅ STENGSLER: Heidelberg er prest og fungerende biskop i Norge. Hjemme fra Askim holder han kontakt med landets 100 medlemmer og en god del flere i Sverige. 

 

Unitarene feirer både jødiske og kristne høytider, har ingen dogmer eller trosbekjennelse, betrakter Jesus som læremester og ikke en Gud, avviser treenigheten, betrakter Bibelen som menneskeskapt litteratur, men legger vekt på det moralske budskapet den har, framhever sabbatsfeiringen i familien og mener at fornuften styrer troen. For dette har unitarene blitt forfulgt i 440 år.

– Det er et under at unitarismen har overlevd. Forfølgelsen startet allerede i 1579. Vi sier at Jesus var et menneske, ikke en Gud, og fornekter treenigheten. Dermed faller den dyrkelsen bort. Vi påstår ikke den er feil, men forbeholder oss retten til ikke å tro på den selv. Det førte til at vi ble forfulgt av katolikker, lutheranere og reformanter. En systematisk forfølgelse, hevder unitarprest og biskop Knut Heidelberg.

Unitarismen er opprinnelig fra Transylvania, i det som er dagenes Romania og Ungarn. Derfor lever også Heidelberg på ungarsk prestelønn.

– Ikke så mye å skryte av. Det å være prest er hovedgeskjeften min, men jeg jobber i tillegg som gestaltterapeut og oversetter for å livnære meg, forteller han.

Heidelberg er utdannet teolog og startet som vikarprest i Den norske kirke. I tillegg har han jobbet som lærer i ungdomsskolen i 17 år. I 2007 ble han ordinert til unitarprest i Budapest.

– Det var utrolig stort, men et teologisk råkjør. Dagen etter måtte jeg holde Gudstjenesten uten å kunne et ord ungarsk. Det løste seg, smiler han

For selv om antallet medlemmer i Norge ikke er mer enn cirka 100 personer, teller hele menigheten offisielt 250.000 mennesker. Det gjør at Heidelberg pendler mellom Norge og modermenigheten.

– Det går greit. Det er ikke mer enn tre timer med fly, men det er klart det er et stykke til jobben. Vi har ikke en kirkebygning i Norge. Vi er nærmest en utpost i periferien. Vi er i ferd med å innføre unitarismen i Norge, til tross for at den kom hit fra USA allerede i 1892 gjennom Hans Tambs Lyche (født 1859). Han er selve årsaken til unitarismen her til lands, men det er Kristofer Janson som fikk æren som grunnlegger i 1895. Han ble forresten hevet ut av vår kirke på grunn av spiritisme tre år senere, forteller Heidelberg.

I 1909 knyttet unitarenes nye leder, Herman Haugerud kontakt med Ungarn. Det ble samlet inn 1.000 ungarske kroner som ble sendt til Norge for å bygge en kirke. Det ble aldri realisert. Nå 100 år senere har menigheten i Norge fortsatt ikke et eget kirkebygg, men Heidelberg er den første nordmann som er ordinert i Den Ungarske Unitarkirken.

– Jeg har ansvaret for Norge og Sverige og har vel en gruppe på totalt 1.000 mennesker å forholde meg til. Det største møtet i Norge samlet rundt 60 personer. Vi bor så veldig spredt. Helt fra Finnmark og nedover. Derfor blir det veldig mye jobbing fra person til person. Det er personkontakten som per i dag er den viktigste delen av min jobb. I tillegg etablerer vi nå en menighet i Skien. Det er ikke tilfeldig. Det ble også forsøkt for 100 år siden uten at vi lykkes. Nå tar vi opp tråden igjen.

– Hvor mange medlemmer har du i Askim?

– I Askim er det offisielt ni medlemmer.

– Hva kjennetegner dere mest?

– Vi er en dogmefri kirke og veldig liberale. Hvis vi for eksempel ser på den nye ekteskapsloven. Den har jo vært gjenstand for en del konflikter innen kirken. Vi mener vi er det eneste kirkelige trossamfunn som er åpen for forandringer i ekteskapsloven. Det er viktig å få fram.

– Så det du sier er at dere åpner for ekteskap mellom to av samme kjønn?

– Ja, vi vier gjerne to mennesker av samme kjønn. Jeg både kan og vil vie for eksempel homofile par. Det har vår kirke gjort siden 1980-tallet i Canada. Vi mener også at samkjønnede ektepar skal få lov til å adoptere og mener kunstig befruktning er helt greit. Vi har aktive homofile som prester og har også hatt kvinnelige prester i mer enn 100 år. Vi ser selvfølgelig det teologiske problemet med legning, men for oss har det ingen vesentlig betydning hva slags legning man har. Når det er sagt så hopper vi ikke i taket for en del andre legninger uten at jeg vil gå nærmere inn på hvilke.

I fjor fylte den første Unitarkirken 440 år. Den ble etablert i Transylvania av presten Frans David i 1568. Denne kirken finnes fortsatt i Romania og Ungarn. Denne formen for unitarisme kalles også jødisk kristendom, fordi mange av medlemmene lever som jøder.

– Det er en vanskelig situasjon å leve som jøde i Norge i dag, selv som unitar. Hele vår historie bærer preg av dette. Unitarister har blitt drept, tvangsforflyttet, brent på bål og fengslet for sin tro. For å sette det på spissen så var det en lov i Fredrikstad på 1500-tallet som sa at hunder, jøder og unitarer ikke hadde adgang til byen. Vi er heller ikke i dag godtatt av Israel som jøder og fortsatt ropes det på Blindern i Oslo om at en jøde skal tas. Når noen skal ta en jøde så angår det meg direkte og slike ting ble ropt tydelig under opptøyene i Oslo. Den kollektive trusselen utenfra går fra generasjon til generasjon hos oss, sier Heidelberg.

– Er det et problem ikke å ha et kirkebygg å gå til i Norge?

– Vi trenger ingen kirke for å tro, men tradisjoner. Dessuten er vi en ikke-misjonerende kirke. Vi signaliserer at vi er her, men utover det forsøker vi ikke å prakke på noen vår tro. På den annen side så har vi heller ingen troserklæring eller dogmekontrakt du må skrive under på som medlem.

I dag har den norske unitarmenighetentett kontakt særlig med unitarkirken i Sverige og med Béla Bartók Unitarkirke i Budapest, der de også etter avtale disponerer denne menighetens kirkebygning.

– Her i Norge er unitarkirken i en re-etableringsfase og er på mange måter å regne som en forlengelse for transilvansk unitarisme. Likevel har vi et særegent uttrykk som skiller oss fra unitarkirker i Ungarn og Romania i det at vi både feirer jødiske og kristne høytider, sier Heidelberg til Smaalenene.

UNITARKIRKEN: «Standing on the side of love», siden 1970

People of Faith, Standing on the Side of Love

«Unitarian Universalists have affirmed the rights of gay, lesbian, bisexual, queer, and transgender people since 1970. We support marriage equality…we proudly stand on the side of love!»

Hvis du har lyst til å være medlem eller bare være en støttevenn av Unitarforbundet – som støtter oss homofile og som gjerne vil vie oss homofile og gjør det med glede, så er medlemskapet gratis og du kan melde deg inn ved å sende en e-post til post@unitarforbundet.org

LES OM UNITARKIRKEN HER PÅ BLOGGEN eller besøk hjemmesiden deres her: http://unitarforbundet.org/

UNITARFORBUNDET HAR EGEN BLOGG PÅ WORDPRESS: www.uniarforbundet.wordpress.com

2 drept, 7 skadd i Unitarkirke i Tennessee Valley

Kirken, Tennessee Valley Unitarian Universalist Church, som ble rammet driver sosialt arbeid, tar opp kvinner og homofiles rettigheter og har gitt asyl til politiske flyktninger.

Geværmannen Jim D. Adkisson (58) skal ha ropt hatefulle utsagn mot kirkegjengerne før han begynte å skyte midt under en Annie-forestilling hvor barn opptrådte.

2 ble drept, 7 skadet, 4 av dem er kritisk skadet.

Jeg tenker på de involverte og føler med dem, særlig barna som måtte se denne grufulle og meningsløse handlingen.

linker: http://www.wbir.com/news/local/story.aspx?storyid=61339&catid=2

VG: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=197288

Unitarisk vigselsbevis – Unitarian marriage certificate

Frihet, toleranse og respekt er stikkord som alltid karakteriserer unitarismen.

Les mer om Unitarismen her og på Unitarforbundets hjemmeside

Jeg er glad for å kunne fortelle at vi nå innfører et nytt unitarisk vigselsbevis her i landet. Hvis man ønsker kan dette komme i tillegg til den offisielle vigselsattesten som idag utstedes av Folkeregisteret når vigselen har funnet sted og blitt innrapportert av vigsler. Det unitariske vigselsbevis bygger på det som brukes i noen unitarkirker i Budapest. Mange takk til Sandor som gjorde dette mulig. Hvis du vil, kan du her se hvordan vigselsbeviset ser ut http://vigselsbevis1.unitarforbundet.org/

Originalen er i A4, og vi vil dele det ut for første gang under en unitarvielse fredag denne uke.

Hilsen den Norske Unitarkirken

UNITARKIRKEN vil med glede vie homofile. Arbeidet med vigselsliturgi for homofile starter i høst og er klart til nyttår 2009. Jeg har fått den store æren å være med i dette arbeidet.

ENG:
Happy to tell that we now introduce a new Unitarian Marriage Certificate here in Norway. The Unitarian certificate will come in addition to the official marriage certificate issued by the National register after the wedding has taken place and been reported by the minister in charge. The Unitarian marriage certificate is a translated modification of the certificate used by some Unitarian churches in Budapest. Thanks to Sandor that made this possible. Here you may see our new marriage certificate http://vigselsbevis1.unitarforbundet.org/ The original is in A4 and will for first time be issued during a Unitarian wedding taking place Friday this week.