Hvor viktige er ikke ordene: Respekt, toleranse og frihet?

Vi lever – og har levd i en verden full av terror og kriger. De aller fleste av disse krigene er religionskriger.

Det har handlet om hver sine sannheter som kolliderer med hverandre. Den muslimske sannhet mot den kristne sannhet. Jødiske sannheter og palestinske sannheter. Til og med nazistene mente de satt med en sannhet.

Alle kjemper de hver for seg for de sanne landområdene, den sanne troen og den sanne rasen.

Det er en evig runddans med sannheter som sloss mot hverandre. Hver og en sitter de med sin sannhet. Landområdet er vårt fordi.., troen vår er best fordi…, og rasen vår er viktigst fordi…

Ville verden sett annerledes ut hvis alle mennesker var ateister? Jeg vet ikke. Jeg spør.

Hva er sannheten?

Jeg kan iallefall ikke sitte å hevde at jeg sitter med noen sannhet. Det eneste jeg kan si er sannhet er de ting jeg har gjort i livet mitt og som er uforanderlige. Og det er sant at jeg er gutt. At jeg er norsk, og at jeg lever i Norge som er ett av verdens rikeste land.

Hva jeg tror – er ikke sant. Det er en tro jeg selv forsøker å leve etter. Først når jeg har levd etter det jeg tror på kan jeg kalle det en sannhet. Dvs at hvis jeg med min tro mener at det er synd å drepe så er det sant for meg så lenge jeg ikke har drept noen selv. Hvis jeg går ut og krever og vil helst se at andre skal tro det samme som meg, så kan jeg ikke lenger styre sannheten. Jeg vet bare hva jeg selv tror. Jeg vet bare hva jeg selv gjør. Jeg kan ikke stå for konsekvensen min tro har for andre. Dessuten vil det alltid være forskjell på troen. Gudsbildet vil alltid være annerledes fra menneske til menneske. Betydningen av Gud vil også være forskjellig. Dette er fordi vi alle er ulike mennesker, med ulike tradisjoner og historier.

Hva er respekt og toleranse?

Jeg vil si at respekt er å vise sine medmennesker at man ikke sitter med sannheten. At medmenneskers liv er like mye sannhet som sitt eget.

Toleranse er å åpne opp for og godta og ikke minst VISE forståelsen av at vi alle er skapt ulike, med ulike bakgrunner, kulturer, raser, legninger, språk – at man kan godt leve side ved side av hverandre og respektere hverandres ulikheter. For min sannhet er ikke nødvendigvis naboens sannhet. Det er når sannhetene settes opp mot hverandre at det utvikles nabokrangler.

Nå må ikke leseren forstå meg slik at jeg mener dette alltid er enkelt. Jeg synes mange ganger det er vanskelig. Vi møter mye som er fremmed og rart og vanskelig å forstå. Men kan vi dømme dette når det ikke går utover noen?

Jeg synes å få lov å leve sitt liv slik man vil – så lenge man ikke skader andre er det som kalles FRIHET.  Altså en frihet under ansvar. For man skal aldri føle seg så fri at denne friheten skader andre. Da er vi tilbake til runddansen igjen og dermed forsvinner også respekten og toleransen.

Om kristen forfølgelse

Jeg blir ofte beskyldt for å «forfølge» kristne. Jeg blir til stadighet minnet om at jeg bør la kristne bloggere få være i fred med sin tro. De har en rett til å mene det de vil.

1. Jeg er ikke imot kristne og jeg forfølger ikke kristen tro. Jeg har noen av mine største forbilder blant de kristne. Jeg er selv medlem og skal bli prest i en kristen menighet.

2. Jeg tror ikke noen kan si at jeg forfølger mer enn jeg selv blir forfulgt – de kristne fundamentalister. Fundamentalisme handler nettopp om denne sannheten som jeg har vanskeligheter med å forstå. De har ikke nok med sitt eget liv og sin egen sannhet, men må påføre helst alle andre også med det de mener er sannheten. Så er jeg kanskje urettferdig og snakker for mye om den kristne fundamentalismen. Jeg tar avstand fra ALL fundamentalisme. Men faktum er at det er den kristne fundamentalismen som rammer meg hardest her i Norge. Kanskje er jeg egoistisk som ikke ser lengre ut i verden og tar for meg det som rammer meg selv- men jeg mener at man gjerne må begynne et sted som er seg selv nærmest. Jeg kan ikke redde verden, men jeg kan forsøke å redde meg selv og de rettigheter jeg har som menneske.

3. Alle har en rett til å mene det de tror. Den samme rett har også jeg. Men det er en ganske stor forskjell på det å forsvare seg og det å angripe. Jeg må noen ganger angripe for å forsvare meg. Og det er dette som blir så feil. Hvis jeg så jeg ble respektert og godtatt for det mennesket jeg er så ville jeg aldri angrepet. Hva skulle jeg så angrepet? Jo, selvfølgelig må jeg jo angripe for å forsvare også andre enn meg selv. For fundamentalister hevder ikke at de bare sitter med sannheten om homofili. De hevder de sitter med sannheter om det meste og de fleste.

Det er slik kriger oppstår. Og med kriger oppstår sult, nød og fattigdom. Så kommer misjonærene og redder stumpene.  Kanskje urettferdig sagt av meg fordi de gjør nettopp så mye bra. Men misjonærene er der også for en annen grunn. De vil gjerne at de de redder skal bli som dem selv. Det mener jeg er galt. Hvorfor kan ikke folk få lov å være slik de er  og tro det de vil – og allikevel få hjelp?

HEVN

Ingenting i verden er vel så ondt som hevn. Og ingenting er vel egentlig mer vanlig her i verden enn hevn. Jeg ser det jo hver dag til og med i barnehagen. Han slo meg og derfor har jeg rett til å slå tilbake.

Ingenting er vel heller så vanskelig å unngå som hevn. Jeg hevner jo noen ganger selv. Det er en slags forsvarsmekanisme.

Når hevn blir så alvorlig at uskyldige menneskeliv går tapt, da må vi alle reagere. Å reagere mot meningsløse kriger handler ikke alltid om å ta partier med den ene eller den andre part. Og meningsløse kriger er det mange av. Jeg ville tro at det i alles gudsbøker står at det er feil å drepe. Allikevel drepes det over en lav sko. Og så står mennesker ved siden av og roper hurra. Slik det feks ble gjort av israelelsvennene i gazakrigen. Ja og de var vel ikke bedre kanskje palestinervennene heller.

Og tross at mange menneskeliv går tapt så blir ingen problemer løst. Det hevnes hver dag. Det synes som det aldri tar aldri slutt.

Kanskje ikke før man nettopp respekterer, tolererer og gir hverandre frihet under ansvar – og ikke minst lar vær å slå hverandre i hodene med egne sannheter.

Jeg ser at jeg høres naiv ut.

Fantastiske mennesker på jobbsøkerkurs

Jeg har begynt på jobbsøkerkurs.

Jeg vil gjerne avlive myten med en gang: Kurset er ikke slik du tror!

I forkant av kurset hadde jeg masse forestillinger om hva dette kurset var. Ja, for meg holdt det at det var i regi av NAV. Jeg – og kanskje i likhet med mange andre på tiltak gjennom NAV, har ikke akkurat høye tanker om NAV. NAV har et problem med denne innstillingen folk har til dem – men jeg opplever ikke at de tar denne innstillingen eller «rykte» alvorlig, eller er villige til å se granskende på seg selv. De er en service for oss som er på tiltak – men oppleves mer som en herre og master. Noe du frykter og som du må sloss mot. Som noe du må overbevise – typ «storebror ser deg».

Jeg så for meg dette jobbsøkerkurset som et «tvangskurs», hvor mennesker var plassert i påvente av jobb, ufrivillig og umotiverte. Tja, jeg var sågar advart om at dette var et kurs hvor jeg ville bli sittende sammen med en gjeng late asylsøkere som egentlig ikke vil jobbe. Ja, eller i det hele tatt en gjeng slappfisker som hadde problemer med å komme ut i jobb – av ulike årsaker. For meg var denne tanken nedverdigende. Jeg har vært syk fordi jeg har jobbet for mye – så mye at jeg møtte den berømte veggen. Jeg er ikke arbeidsløs fordi jeg ikke VIL jobbe. Jeg er motivert! Jeg er engasjert! Jeg vil ut og leve normalt – jeg vil jobbe overtid! Jeg vil være uavhengig av en etat som jeg har følt at jeg har sloss mot, forsvart meg mot og som har tatt fra meg kreftene mer enn de har styrket dem.

Forundringen var derfor stor når jeg kom på jobbsøkerkurset og opplever at menneskene som går der er store ressurspersoner med en evighet av erfaringer og kompetanse. Flotte nydelige, oppegående mennesker med engasjement, initiativlyst, kreativitet, – og ikke minst – mennesker som er lik deg selv, og som er i samme situasjon som deg selv. De vil jobbe og de vil ha en jobb som de får brukt sin kompetanse, sine erfaringer og sin utdannelse.

Vi som går kurset er i stor grad overlatt til oss selv. Kurset er riktignok ledet av en ansatt i Personalhuset og han er flink til å motivere, komme med gode råd og praktiske løsninger. Han er også den som kanskje holder trådene sammen og som fungerer som en leder for gruppen. Det flotte med dette kurset er at vi får utvekslet erfaringer med mennesker som er i samme situasjon som deg selv. Man ser at de tankene man ofte føler at man er alene om er tanker som også andre har. Noen har tatt tak i ting og kan komme med gode råd om løsninger. Vi oppmuntrer hverandre og vi støtter hverandre. Vi lærer simpelthen av hverandre og selv om vi er forskjellige både i alder, utdanning, mennesketyper og erfaringer så blir ingen satt til siden eller blir sett på som mindre viktige.

NAV har gjort noe veldig bra her. Jeg tror en viktig ting de har tatt tak i er at de har overlatt kurset til en ekstern bedrift. Jeg tror vi alle som går på kurset ville sett og opplevd kurset som ganske annerledes hvis kurset var ledet av en ansatt i NAV.

Arbeidsgivere burde ta direkte kontakt med menneskene på disse kursene. Jeg er overbevist om at de vil få topp motiverte mennesker.

Vi lever vanedannende og vi ser det knapt selv fordi vi er så vant til det.

Jeg leser og hører det overalt: Arbeidsledigheten er kjempelav. Det er nok jobber til alle!

Nå er jeg kanskje litt pessimist av natur også, men jeg synes denne tiden i påvente av jobb er veldig frustrerende. Det henger gjerne også sammen med at jeg ikke har vært ute i arbeidslivet på 5-6 år. 3 år av dem har jeg gått på høgskole og tatt Kultur Bachelor, to år har jeg vært syk, ironisk nok som følge av at jeg har jobbet for mye..

I denne tiden – i påvente av ledige jobber har jeg tid nok til å reflektere. I dag har jeg tenkt mye på butikker og butikk-kjeder. Vel, det ble litt mer om andre ting også. Jeg hadde vel bare et behov for å skrive ned litt ting ;-))

Her er dagens refleksjoner:

Når jeg skriver at jeg er pessimist av natur, gjelder vel det mest akkurat når det gjelder jobbmarkedet. Jeg er skremt fordi jeg i en tid -nærmere 20 år – har jobbet i dagligvarebransjen. Dagligvarebransjen vil jeg karakterisere som mye slit og svette – for veldig lite tilbake. Er det noe yrke i verden som skaper pessimisme mer en optimisme, så må det være dagligvarebransjen. Vel, slik var det iallefall i mine år i den bransjen. Det er å håpe at det har forandret seg, men når jeg er kunde i en dagligvarebutikk virker det ikke som at det akkurat har forandret seg mye. I den bransjen er det brukt masser av ukvalifiserte folk. – Ja, men trenger man være så kvalifisert for å kunne sitte i en kasse på en matvarebutikk da? – tenker vel du nå.. Tenk over dette neste gang du kommer i butikken og møter de ansatte der. Selvfølgelig ingen regel uten unntak – men nærbutikken eller de store dagligvarekjedene er ikke akkurat stedet du går til for å søke råd om matlaging. Og hva kan man egentlig forlange av en student sittende bak et pipende kasseapparat som egentlig har drømmer om å bli lege eller psykolog? Det er ikke det å yte servie og SELGE som er motivet til vedkommende. Det er å få lønn så man overlever studietiden. Om vedkommende selger MER enn andre får han eller henne samme lønn uansett. Og lønnen er dårlig. Veldig dårlig.

Den som blir rikest ved å ansette ukvalifiserte folk, studenter og «jo-yngre.jo-billigere» er mennesker og bosser som SteinRike Hagen (Stein Erik Hagen). Mat selger uansett. Mat må vi alle ha – uansett om det er dyrt eller det er dårlig service der vi kjøper den. Og SteinRike Hagen er rik nok. Hvorfor skulle han bry seg? Og matprisene må vi stilltiende bare godta. Iallefall alt så lenge som at vi ikke gjør det til en vane å dra fra butikk til butikk, veksle mellom kjedene og handle der hvor det til enhver tid er billigst. Det norske folk trenger ikke gjøre det i dag. Vi har ikke tid til det og penger har vi nok av. Ja, noen handler sågar sine matvarer på bensinstasjonen eller kjøper middagen på mcDonalds eller får middagen kjørt hjem av Peppes. Vi har råd til det.

Stilltiende godtar vi det meste. Livet vårt er blitt en vane. Vanen gjør også at vi ikke lenger stiller krav. Bakeren, kjøttmesteren, fiskeren og kolonialhandleren på hjørnet er blitt borte. Vi kan dra fra by til by på de store kjøpesentrene og vi opplever at alle sentrene er helt like. De store kjedene har overtatt vår verden og de spiser opp alle de små nærbutikkene. Der man møtte kjentfolk. Der man kunne sette varene på krita når man manglet penger, men det var greit for eieren av butikken kjente deg jo. Nærbutikken var nærmest en institusjon – for veldig mange et møtested. Butikken var så mye mer enn bare en butikk vi ville komme fortest mulig ut fra.

Det danner seg nærmest monopoler. I toppene sitter det eiere som eier strømmen like mye som de eier matbutikken. Så lenge penger strømmer inn bryr jo ikke de seg om de betalende er fornøyd med varen eller ikke. Går inntektskurven ned så tenker de automatisk nedskjæringer og billigere arbeidskraft. Aldri tenker de at de selger mer fordi folk vil ha kvalitet og kompetanse. De utnytter vår stilltiende vane. Vanen vår heter penger. Vi får alt for penger og penger har vi nok av. Er vi det minste misfornøyd så går vi til konkurrenten uten å tenke på at konkurrenten til syvende og sist er eid av samme person. Vanen vår er også lettvinthet. Vi har ikke tid til å stoppe opp. Vi er stadig i bevegelse. Vi vil kjøre helt til døren – aller helst vil vi ha varene kjøpt over internett, levert på døren.

Og det sprer seg. Bysentrumene blir like. Bysentrum er et kjøpesenter. Vi kan gå tørrskodde, under tak og vi får det samme tilbud enten vi handler på Lillehammer, en bydel i Oslo eller Skien. Bygdene blir nærmest nedlagde fordi kjøpesentret i den nærmeste byen stjeler bygdefolket. Veier blir lagt utenom bygdene, bygdene blir overlatt til rånerne. Snart forsvinner vel rånerne også. Bygdene dør jo.

Klart mange steder har dette gjort at man må tenke nytt. Jeg synes mange bygder er blitt flinke til å overleve og ta utfordringene. Ikke minst vil jeg skryte av min egen hjembygd Vågå.

Dette er mine refleksjoner og jeg ser at jeg virker pessimistisk. Verden går jo videre og vi med den. Men jeg synes kanskje det er sunnt å stoppe opp litt å tenke over hva vi er med på. Være litt mer kritiske til verden utenfor oss selv, datamaskinen og mobiltelefonen vår.

Når jeg reflekterer slik jeg gjør nå, så tenker jeg alltid at alt var bedre før. Det var det nødvendigvis ikke. Ikke alt. Men jeg tror vi hadde bedre tid til hverandre. Vi hadde dugnader og vi brydde oss – tror jeg, mer om hva våre medmennesker foretok seg. Trengte noen hjelp var vi flinkere til å stille opp. I dag lar vi heller være å ta telefonen hvis den jæ… naboen ringer igjen..  «-Vi har vel aldri jobbet så lite som nå» – er en vanlig oppfatning. Jeg synes det virker som at jobb tar all vår tid. Iallefall har vi mindre tid til å være sammen i familien og blant venner. Folk klager hele tiden på at de er slitne, trøtte og uopplagte.

Jeg er mitt eget forbilde i det jeg skriver om nå. Jeg merker at jeg ofte skjermer meg og trives godt i min egen lille trygge verden. Jeg går sjelden ut og besøker folk. Jeg snakker jo allikevel med dem gjennom sms og en sjelden gang over telefon. Best er det når livet bare passerer – sin vante gang. Hvorfor engasjere seg. JEG har det bra. Jeg opplever meg selv som veldig egoistisk – og det skremmer meg.

Vel, jeg kunne skrevet masse mer. Mye har jeg skrevet før også om avhengighet av mobiltelfoner og data bla. Jeg tror jeg savner noe i livet mitt. Jeg tror jeg er blitt et vanemenneske og jeg er så vant med det at jeg knapt ser det. Men jeg ser det litt for jeg skriver jo om det. Det kjennes faktisk deilig.

Stakkars de kristne – nå er de forfulgt..

Jeg leser stadig vekk rundt omkring i kristne blogger og kristne medier at mange kristne i Norge føler seg forfulgte. Deres tusenårige kristne tradisjon er i fare og verden går videre. Det er rart med det når ting skjer som ikke er helt etter eget ønske – man blir lett snurt og gamle vaner er som kjent vonde å vende. Når det vante går imot de kristne så er det selvfølgelig et tegn på endetid. Da er det jammen snart slutten på alt.

Min bestemor sa også det når det var skjedd noe stort og uvanlig i bygda hun hadde hørt om -«nå tror jeg det er slutten på alt», men jeg tror aldri hun mente det. De kristne mener det virkelig.

Det er vel knapt noe som er så trist som når folk blir forfulgt. Historien er full av mennesker som har blitt forfulgte. Alt fra hekser, Jøder, sigøynere, tatere, svarte, homofile og også religiøse.

Jeg tenker; Siden vi nå har hatt en tusenårig kristen historie her i Norge så vil det jo da si at det er kristne som har stått for disse forfølgelsene. Det er prestegårdene og kirkene som ofte ble lagt på det høyeste punktet i bygda – for at de kunne se ned på sine sognebarn, som har stått for veldig mye av forfølgelsene, iallefall av de som er skjedd i Norge. Jeg kan ikke huske at noen av de forfulgte har ropt om endetid..

Jeg vil sitere en artikkel skrevet av Jens Brun-Pedersen i en kronikk skrevet i 2004:

KRISTENDOMMEN – problematisk og oppskrytt kulturarv

Politikere, lærere og journalister godtar det ukritisk. Kirkens folk utnytter det. Arbeiderpartiet bruker det for å bevare den såkalte folkekirken. Carl I Hagen benytter seg av det for å demme opp mot muslimsk innflytelse i Norge.

Det nye mantra´et i norsk samfunnsliv er Den kristne kulturarven. Det er trylleformelen som rettferdiggjør at vi har en religiøs stat og at halvparten av statsrådene i enhver regjering må tilhøre statens eget trossamfunn. Hver gang ikke-kristne forsøker å dempe misjonsiveren til gode kristne i offentlige institusjoner som barnehager og skoler, så kommer mantra´et så sikkert som amen i kjerka.

For vi har jo en «tusenårig kristen tradisjon», «den kristne tradisjon bærer vår felleskultur» og «kristendommen er vårt kollektive kulturgrunnlag», ikke sant? Underforstått, alle de gode verdier og normer som vårt samfunn er preget av i dag kan vi takke den kristne religionen for. Dette kjøpes av de fleste. Hva med å kreve noen detaljer på hva som ligger i denne arven?
Uten å pretendere og skulle gi det komplette bildet, her er noen markante lavpunkter fra vår sivilisasjonsutvikling:

«Vår» religion startet med drap og tvang. Kristningskongene ga folket valget mellom vann på hodet, altså dåp, eller miste det. Deretter følger en lystelig periode med brenning av kvinner og menn som ble utpekt som hekser og trollmenn av presteskap og en vettskremt befolkning. Det er en del av vår stolte kristne kulturarv.

Det var også tradisjonen med å stå med lua i handa over for geistlig og verdslig makt. Takknemlighet og ydmyket har vært Bibelens lære. Videre, i 1863 kom slaveriet (i USA) på bordet til Det teologiske fakultetet i hovedstaden. Pussig nok voldte problemstillingen stort besvær for de høye teologherrer. Mange norske prester i USA hadde nemlig et par år tidligere slått fast følgende i en uttalelse at: «.det efter Guds Ord i og for sig ikke er synd at holde slaver». Noe standpunkt mot slaveri kom ikke før borgerkrigen var over.

Litt seinere i samme århundret: Samtlige biskoper og en rekke kristne ledere advarte på det sterkeste i «Oppraabet til Kristendommens venner» mot innføringen av parlamentarismen! I samme tidsperiode forsvarer Kirken dødsstraff. Andre stygge arr i vår historie har vi etter behandlingen av og forsøket på kristning/fornorsking av samer og reisende (tatere). Som arvinger av den kristne tradisjonen skammer vi oss i dag over trollet i Grunnloven, jødeparagrafen – som det tok så mange år å bli kvitt. Da den like ekle jesuitt- og sigøynerparagrafen ble fjernet så seint som i 1956, stemte den kristne arvens fremste forvaltere, KrFs stortingsgruppe, samlet imot.

Kirkens langvarige og bastante motstand mot kvinners deltakelse i samfunnslivet kjenner vi alle. Det er faktisk ikke så mange år siden at multiprisvinneren, biskop Gunnar Stålsett var i mot kvinnelige prester.

Hvordan Kirken møtte den gryende arbeiderbevegelsen med å fordømme kravmentalitet, er kanskje mindre kjent. Kristne institusjoner er i dag flinke til å ta seg av de svakeste i samfunnet, men var ikke blant de første til å bry seg om de som gikk på fattigkassa i tidligere tider. Den kristne kulturarven har også fått litterære konsekvenser. Lutherdommens nærvær i norsk virkelighet er med på å forklare de pinlige dommene mot både Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Rent språklig, kristendommen skal riktignok ha æren av uttrykket «å vende det annet kinn til», men må også finne seg i å være røttene til det lite tiltalende og umenneskelige uttrykket «uekte» barn. Kristen moral- og sedelighetslære har historisk sett skapt mye lidelse, skyldfølelse og skam hos dem som ikke klarte de strenge kristne kravene til et «rent liv i forsakelse».

Og i dag? Homofile blir behandlet som annenrangs borgere. Det finnes knapt en menighet som vil ansette en åpen homofil i en ledende stilling. Heller ikke har homofile ennå mulighet til å inngå partnerskap innenfor noen vigslete vegger.

Nei, jeg har ikke glemt Hans Nilsen Hauge. Han representerte et opprør mot den geistlige øvrigheten som han ble straffet for. Det man så lett glemmer er at Hauge på mange måter samtidig grunnla pietismen her til lands. Som sosialisten Marcus Thrane fantes også kristne enkeltpersoner opp igjennom historien som ble pionerer og idealister – forkjempere for verdier vi i dag anser som demokratiske og siviliserte. Men de var langt fra representative for de kristne maktinstitusjonene som for alvor hadde innflytelse på den norske, historiske utviklingen – og dermed arven.

Professor Dr. Philos Erik O. Eriksen sier det slik i en kronikk i Dagbladet 7.1. i år: «Nå er det en drøy historieskriving å si at moderne menneskerettigheter springer ut av kristendommen. Selv om det finnes mange spor av allment etisk og humanistisk tankegods i kristendommen – som i andre religioner – er det nettopp i bekjempelsen av religionen, av kristendommen som den sentrale integrasjons- og maktfaktor, at ideen om menneskerettighetene oppsto. De kom ikke til uttrykk på grunn av kristendommen, men på tross av den».

Selvfølgelig har kristne lik rett som jeg i dag til å kalle demokrati, religionsfrihet, gjensidighet, likeverd, medmenneskelighet og solidaritet som sine verdier. Det er de kristnes og politikeres forsøk på å monopolisere disse verdiene det bør reageres på. For ikke å snakke om forsøkene på å tilsnike seg eiendomsretten til disse verdiers røtter. Det er en frekkhet – og historisk sett lite redelig å gi æren til den kristne kulturarven for de almene verdiene vi dag betrakter som positive. Det hadde vært å håpe at skoleelever i Norge kunne få drøfte slike betraktninger om vår arv i stedet for å bli tauet inn til ukritiske, forkynnende kirkelige fellesavslutninger i skoletida. Jeg er likevel redd for at de forblir like uvitende om dette som de er for eksempel om følgende om Norges kanskje største medmenneske: At Fridtjof Nansen var ateist.

Jens Brun-Pedersen
informasjonssjef Human-Etisk Forbund

Jeg er glad for at det er stadig færre i Norge som er forfulgte og at Norge er et land hvor forfulgte ute i verden har en mulighet til å komme til og få fred. Jeg tror kristne i Norge i dag har hatt det altfor godt. De har fått regjert som de har villet i tusen år og har gjennom makt trampet ned så mange på sin egoistiske ferd. Verden har gått videre. Ikke mot en endetid men forhåpentligvis mot en bedre tid hvor vi skal kjempe for fred og likeverd heller enn å tvinge på andre vår kultur og tro. Det er en glede å se at mange kristne selv har forstått dette. Det er trist å se at de fundamentalistiske kristne rakker ned på de såkalte liberale og mener de ikke er kristne nok. Jeg tror jeg kan si at om det er noen kristne forfulgte så må det faktisk være de liberale – og tradisjonen tro så er det fundamentalistene som står for forfølgelsen.

Status quo «Størst av alt er kjærligheten»

I disse relativt rolige bloggtider er det tid for å ta et tilbakeblikk og et status qou for bloggen min.

Det har skjedd et aldri så lite jubileum her på bloggen. Antall besøkstreff har rundet 75 000 – noe jeg synes er helt fantastisk.

Her er noen fakta om bloggen «Størst av alt er kjærligheten».

Mitt absolutt første blogginnlegg skrev jeg 16 november 2006 og det var min kronikk «Modernitetens Ensomhet» som også var publisert i Agderposten.

I september 2007 byttet jeg bloggvert fra Blogspot til WordPress.

Siden da har jeg hatt 76 300 besøkende til bloggen min. Dette er sikkert ikke så mange i forhold til de største bloggerne men jeg er henrykt! ;-))

Dette skulle gi et snitt på ca 7600 besøkende pr måned, ca 250 pr dag

Jeg har hatt 330 poster med 3 038 kommentarer

Bloggen har 38 temasider, hvor DIKT/SITATER er den absolutt mest besøkende her på bloggen med 4 900 treff. VITSER/HUMOR og BJØRN EIDSVÅG har 860 treff. OM KJELLEMANN 730 treff.

Den absolutt største saken som har gitt mest treff er saken om Andreas Hesselberg som var oppført som eier av 3 erotiske blogger- Kristenblogg Andreas Hesselberg eier sex-sider hadde 1 160 treff og Jeg blir forsøkt truet til taushet 1 100 treff

Utenom disse to postene er følgende mine Topp-poster:

«o helga natt» med Kim Rune

GRATULERER ERLEND BRATLAND!

Har Satan tatt bolig i Arnfinn?

MAX WEBERS BYRÅKRATIMODELL – relevans for kulturforvaltningen?

I dag har hyklerne møte.

Burde jeg være redd?

Er ikke kjærligheten størst av alt?

Hesselbergsaken så langt.

Innimellom disse er en del musikkvideoblogger med tekster og dikt, hvor den definitivt mest besøkte er

«o helga natt» med Kim Rune

 

Besøkende til bloggen har kommet hit via WordPress dashboard, Bloggrevyen, Busters notater, Haralds strøtanker og Sonitus – som de fem største utenom søkemotorene.

Her er de 10 største søkeordene som har brakt besøkende til min blogg:

gaysir 404
erlend bratland 362
kjellemann 293
o helga natt 249
størst av alt er kjærligheten 202
eksamen 184
kom mai du skjønne milde 161
fredrik stave 151
jotunheimen 149
dikt om kjærlighet 134

Den travleste dagen på bloggen her var faktisk 17 mai 2008 da bloggen hadde besøk av 1 224 stk.

Bloggen har blitt linket til 50 ganger 5 ganger av Sonitus

I mai 2008 fikk jeg domenenavnet: www.kjellemann.com (Du kommer til bloggen min med denne adressen.)

TILBAKEBLIKK

Jeg er utrolig takknemmelig over alle som besøker bloggen. Det skulle være interessant å se en oversikt over hvor mange som føler de har blitt «rikere» av å besøke bloggen. 😉 Med rikere mener jeg at de føler at de har fått noe igjen ved å besøke bloggen, enten det nå er nye tanker om et emne, nye opplysninger om et emne, eller at innlegg har fått frem følelser. En del tilbakemeldinger får jeg gjennom bloggen her, noen får jeg gjennom mail, noen få har jeg fått på gata (!), noen har ringt meg direkte.

Jeg er blitt kjent med en rekke flotte mennesker gjennom blogging. En litt rar følelse dog fordi man føler at man blir godt kjent, men med mennesker man kanskje enda ikke har møtt face to face. En WordPress-sammenkomst hadde kanskje vært tingen?

Det er ikke til å komme utenom at jeg også har fått fiender gjennom bloggingen. Navnet på bloggen har vekket harme i kristne kretser – det vet jeg. Emnene som omhandler homofili og kristne sølepytter som jeg kaller det, har skapt store debatter, stygge ordvekslinger og vekket hat og sinne. Avsløringen om Andreas Hesselberg sine eierskap til 3 sexblogger som skjedde her på bloggen, førte til telefonstorm hos aviser som skrev om saken med trusler og et enormt sinne til journalistene.

Men det er vel slik en blogg også skal fungere. Den skal skape debatter og engasjement. I tillegg har denne bloggen også blitt et aldri så lite oppslagsverk i homohistorie, homonyheter, diktsamlinger og musikk. Bloggen har en del linker til ulike hjelpetelefoner og hjelpesider, organisasjoner og temasider som er flittig besøkt.

Bloggeren selv har ofte følt seg sliten og ofte oppgitt. Bloggen har frembrakt mang en tåre, fortvilelse og til og med frykt over hatmeldinger, harde ord og beskrivelser av meg som jeg har opplevd urettferdig og urimelig.

Mest av alt har bloggen gitt med gleder. Og jeg har som sagt før «møtt» så mange fantastiske mennesker – «ingen nevnt – ingen glemt».

Jeg vil fortsette å dyrke kjærligheten og fremsette at Størst av alt er kjærligheten. Den overvinner alt. Kjærlighet kan aldri bli galt. Kjærligheten har ingen grenser. Det er ikke hvem du elsker men AT du elsker som er det viktige.

Jeg vil få ønske alle mine lesere av bloggen

EN FLOTT SOLFYLLT SOMMER!

EN STOR OG VARM TAKK TIL ALLE SOM BIDRAR PÅ BLOGGEN OG LESERE AV BLOGGEN MIN.

Gi gjerne tilbakemeldinger om hvordan bloggen kan bli bedre.

I anledning dagen-

Du er unik
Det går ikke an å si
at det å være skeiv er noe svineri

For Er du skeiv, så ja: hva så?
Du er jo ett menneske i ett og alt
Da skal du elske hjertet i alt.
Og hjertet er likt i alle som en.
Vær ditt hjerte nærmest i gleden så ren

Hvem du da velger i stilling og kjønn.
Det er ditt hjerte som viser dets bønn

Du er unik, gå veien du føler
Den som vil glede seg selv, er den som på sitt
hjerte hører

Ha tillitt til at din bevissthet er perfekt
Du har en kraft så skinnende frekt

Si fra i tide, si ja!
Åpne ditt hjerte og la andre få føle at du har det bra.

Vær taus mot de gamle som frykter sin fryktelige gud.
Gå stille inn i ditt hjerte og finn dine egne sosiale bud

Sannheten i legning og status og slikt,
er at vi alle i kosmos er skapt ganske likt

 

Det er med en kropp, en sjel og en ånd.
I ånden vi har alle ett bånd

I ånden vi kan danse vår frie dans.
Vi har alle i oss vår egen ressonans

Det er gjennom gleden vår framtid skal måles
Det er via vårt jeg våre gaver er lagt.

Du er unik, gå veien du føler
Da er det mest viktige sagt

Trond Theodor

KLOVN UTEN MASKE

 Klovnen har tatt av maska han nå
applausen har stillna…
han kan enda høre de le..
Maska har gjemt på et ansikt-
når han tok den av-
kunne han endelig se…

Ansiktet er merka av furer
smilet! – det er der ikke mer…
Bare litt merker etter gjenglemt sminke
kan minne om den klovnen
som engang var høyt oppe
men som fallt ganske fort ned…

Øynene er triste og såre
En tåre er tegnet med hvitt..
en ekte drar med seg den andre
renner ned hans kinn…litt… etter litt…

Scenen er blitt byttet ut
som i en gapestokk han bøyer hodet ned…
Slagene som kommer de smerter!
Han ynkes og klager for det…

Men disse han knapt nok merker
smertene før var det verre med…
De kom et sted fra hans indre
sprengte seg ut og han SKREK!

Livet er for de fleste en dans på roser –
en lek..
Denne klovnen har tatt av masken
for det publikum som han svek–

Kjell Morten Bråten
GRATULERER MED DAGEN ALLE STOLTE FLOTTE HOMOFILE
STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN
SKEIVE DAGER / PRIDE PARK
Fire Club @ Pride Park
Kl 12: Parade Pre-Party med dj Pjotr
Kl 14: Chill Out med dj Andre A:M
Kl 16: Parade Party med dj Deadswan
Kl 20: Dj Andre A:M

Pride park
Kl 13: Zenzi kokkekamp
Kl 17: Paradeshow og prisutdeling med Dean & The Great Garlic Girls
Kl 18: DJ Mortyboy

Kl 15: Parade
Paraden starter på Prinsessens plass inne ved Festningsområdet i Rådhusgata. Paraden går Rådhusgata opp til Akersgata, inn bak Stortinget og inn på Karl Johan til avslutning ved Rådhusplassen.
Paradeprisen kan bli din dersom deres eller ditt innslag viser kreativitet, fantasi og skaperevne. Prisen deles ut hvert år for å bidra til en spektakulær parade med farger, liv og røre.

Kl 21: Melodi Kvasi Grand Prix
Da er sommerens schlagereventyr igang igjen!
I år har Madam la Comtesse alliert seg med performancegruppen The Hungry Hearts, og ryktene skal ha det til at dette blir et megamalistisk show. Med eget kringkastingsorkester ledet av kapellmester Tomas Heggdal deltar 10 bidrag, nye og gamle Melodi Grand Prix hits fra Nord, Sør, Vest og Øst Europa, om å bli «The winner of Eurovision Fake Song Contest 2008». Info: mkgp.no

Kl 22: Pervosirkus
PervoSirkus er en fetisjfest med sirkustema og et karneval for fordomsfrie, frigjorte skeive og streite. Festen skal være et fristed for kreativ perversitet, og sunn holdning til seksualitet og fargerikt mangfold. Kr 260/300, aldersgrense 20 år. Info: pervosirkus.no
Månefisken
Sagveien 23A

Kl 22: Skeiv natt på Rockefeller
Fire Club avslutter Skeive dager med årets største Fire Party, Fire@Skeiv Natt. Vi inntar sammen med Iconoclastic Rockefeller. Fem klubbrom, 8 barer og stort utendørs røyketerrasse med bevilling.
Rockefeller: Dj Pjotr og dj Andre A:M
John Dee: Iconoclastic: Deadswan og dj KYM.
Slager & Pop Rom
PinkPlanet Rom
Rockefeller

Mer info: skeivedager.no

OSLO MARDI GRAS
Mardi Gras Festivalplass på Seheststeds plass
Kl 15: Plassen åpner
Plassen er fylt med musikk fra forskjellige djs.

Kl 18: Gatefest
Etter paradeshow på Rådhusplassen smeller vi i gang med tidenes gatefest som vorspiel til årets klubb happening inne på teatret senere på bilden. Dagen vil stå i festens tegn, det blir ellevill mardi gras stemning i hovedstaden og for å pumpe ut publikumsvennlig elektronika har vi fått med oss: Dj Burlesk, Upopulær og No Dial Tone.

Kl 22: Jenter, jenter, jenter
DaKings avslutter Mardi Gras for jentene med gamle og nye numre.

Mardi Gras Kulturslott (Det norske Teateret)
Kl 23: Sunkissed
Lineup: Carl Craig. I tillegg Sunkisseds egne g-Ha og Olanskii, med Diskjokke, Vinnyvillbass og Nils Noa. Avslutningsfesten arrangeres på Det norske teatret.

Mer info: oslomardigras.no

Intens bønn hjalp ikke – vi fikk full pakke! Endelig!

I dag feires det med rosa sjampagne Norge rundt. Endelig er det oppnådd full likestilling for lesber og homser. Bare Kongen kan ødelegge denne gleden og vi vet alle at det ville aldri vår kjære Konge gjøre. Jeg har gått og vært nervøs i hele dag. Endelig kan vi slippe jubelen løs – HELT! Det tok 30 år… minst…

 Vårt Land: «Sæle: Det nytter å be»

Du kan skrive dine gratulasjoner til alle stolte skeive her:

les også: Tanker dagen etter

Tanker dagen etter…

Takk til alle for gode gratulasjoner. Nå tror vel alle jeg har vært ute og feiret men det har jeg ikke fordi jeg er opptatt med PIT-festivalen. Men inni meg jubler jeg ;-) og inni meg er det full fest og fyrverkeri og glede over alle som har støttet oss og som fortsatt støtter oss.

Det er rart med det når man er over 40 og har opplevd utviklingen og alt som har skjedd i forhold til holdninger til oss homofile. Det er rart for meg – men selvfølgelig oppleves det sikkert enda tydeligere for de som eldre enn meg, og igjen så tenker jeg på Kim Friele som jo var den første her i Norge som turte å stå frem med ansikt og stolt fortelle at hun var lesbisk.

For bare 36 år siden var det forbudt å være homofil i Norge. I går kunne vi feire at vi får lov å gifte oss med den vi elsker og at vi også kan få trygge gode rammer rundt en egen familie, enten denne nå består av bare to eller det er barn involvert.

Det har vært en enorm urvikling, og særlig det siste tiåret. I 1993 måtte jeg flytte fra hjembygda mi og bedriften min pga at jeg ikke lenger klarte å leve med mobbingen og sjikaneringen fra bygdefolket. I dag møter jeg de samme menneskene som mobbet og de ber om unnskyldning for oppførselen sin. Det er i slike tilfeller det er godt å kunne tilgi. For jeg tror vi som er homofile forstår at det kan være rart å forstå homofili. Mange av oss har gått i årevis og vært redde å godta oss selv. Mange har tenkt at da kan man heller ikke forvente at andre skal forstå oss over natten. Heldigvis – i dag er det mer opplyst. Jeg levde opp med homofile følelser som barn og visste ikke engang hva jeg var. Jeg trodde jeg var den eneste i hele verden som var “sånn”. Ja for man lærte tidlig at man ikke var “normal”, selv om man ikke visste hva man var.

Opplysning, opplysning, og atter opplysning er det som må til. I skoler og bedrifter og i organisasjoner – ikke minst innen idretten. Heretter må det jobbes med holdninger. Det MÅ BLI SLUTT PÅ MOBBINGEN! Det må bli slutt på ALL mobbing – ikke bare mobbing av homofile. Vi må lære oss å ha respekt for hverandre og opptre redelig overfor hverandre. Folk må ikke dømmes fordi man er tykk, rødhåret eller er homofil eller andre teite grunner. Dette gjelder selvfølgelig også at man ikke skal mobbes om man har en tro.

Religiøs og all fundamentalisme er og blir farlig. Det er farlig fordi det er en svart/hvitt tenking og tanker om et fasitmenneske som ikke eksisterer. Vi er alle ulike og har alle ulike forutsetninger i våre liv. Vi er skapt unike og forskjellige. Selv hårstråene er unike og forskjellige. Fundamentalister får lage så mange regler de vil for meg – MEN da må det bli regler for seg selv, sitt liv. De har ingen rett til å bestemme over meg, eller andres liv. Jeg skal ha respekt for tro – men da må de også ha respekt for at jeg ikke tror – eller tror noe annet. Deres tro er ikke mer beviselig enn noe annet. Deres liv er ikke bedre nødvendigvis enn mitt. Jeg er også født i denne verden. Jeg har også rettigheter. Og jeg har også rett til å være lykkelig og elske hvem jeg vil. Jeg skader ingen med å elske noen. Jeg skader bare når jeg tvinger noen til noe eller forgriper meg mot noe eller noen. Den forskjellen bør fundamentalister lære seg. For de fleste andre er dette elementært.

Skal man bedømme et menneske så må man se på hva mennesket gjør og ikke hva det er. Homofile er også bare mennesker. Det finnes både gode og dårlige homofile. Dette er også elementært for de fleste. Men fundamentalister har altfor lett for å dømme alle. Ikke døm folk for å elske – å elske noen kan ALDRI bli galt.

Når vi nå feirer den nye ekteskapsloven – og det skal vi virkelig gjøre – så håper jeg at vi i feiringen også husker på alle dem som fortsatt sliter og alle de som har slitt. Noen av de som har slitt lever ikke blant oss lenger og det finnes skjulte homofile i dag som sitter og planlegger å gjøre slutt på livet sitt. Det er alvorlig. Selvmord er alvorlig – uansett grunn. Leste et sted at det er flere som tar selvmord enn det er mennesker som dør i traffikken. Jeg leser ofte om trafikkdøden, faktisk hver dag – men sjelden om selvmordene. Vi må begynne å snakke sammen. Vi må begynne å bry oss om hverandre igjen. Ingen har så dårlig tid at vi ikke har tid til hverandre. Der har jeg selv masse å lære.

Jeg har ønsker om at et slikt engasjement og et slikt håp som denne ekteskapsloven har gitt så mange skal åpne øynene våre for flere ting. Denne loven handler ikke bare om homofili – men den handler om mennesker. Veldig mange mennesker.

Gi en klem til noen i dag – en rose – eller gi et kompliment. Det er småtingene i hverdagen som kan være nok til at vi kjenner oss verdsatt som mennesker.

Jeg skal ha det fokuset i dag. Smile og være glad mot alle. Det får bli min feiring i travle festivaltider ;-))

T A K K igjen til alle godord. Spre dem!

«Ungdom i Sentrum» på Handelstorget i Skien 26 april

 

I helgen står Team Ungdom ved Kulturavdelingen i Skien som arrangør for et kjempestort flott arrangement for ungdom i sentrum. Målgruppen er 13 – 18 år +/-

Fredag 25 april finner det sted et stort «Global disco» på Ungdomsklubben «Et annet sted» i sentrum av Skien. Dørene åpner klokka 19.00 Arrangementet er gratis.

Lørdag 25 april vil det foregå masse aktiviteter på Handelstorget i Skien fra klokka 13.00 –>.

KONSERT MED «NAME» OG «STELLA» + lokale talenter (JAWAS)

Torget vil ha STANDS fra en rekke organisasjoner som har arbeid rettet mot ungdom:

Stort MOTESHOW

Guitar Hero Finale

Disse skal ha stands på handelstorget:
LLH – Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring
SOS Rasisme
CISV – Children’s International Summer Villages Norge
Mental Helse Ungdom
Telemark Røde Kors
Organiasajonen MOT
Afrikansk kulturforening
Grenland Filmklubb viser ungdomsfilmer og amatørfilmer laget av ungdom i filmteltet

Ungdommens Turistforening Grenland

 

SKATERAMPE

Klokka 19.00 vil det bli «after party» på Et Annet Sted – nb: RUSFRITT!!

           

  

 

 

 

 

 

Dette blir GØY!

 

VELKOMMEN!

GRENLAND FILMKLUBB

Afrikansk kulturforening

Team Ungdom

 

 

 

 

 

Team Ungdom i Skien har ansvar for alle fritidssentre og å fylle disse med gode aktiviteter for

Skiens ungdommer, samt gjennomføring av UKM og større arrangement for ungdom.

Team Ungdom har som prioritet å øke frekvensen på store arrangementer på tvers av

bydeler og ungdomsmiljøer. Teamet jobber også med workshops knyttet til temaer

ungdom etterspør, og satser på mest mulig brukerinvolvering i arrangementer og drift av

fritidssentrene.

Fra 2008 vil Team Ungdom være samlet på ungdomshuset ”etANNEtsted” i Skien sentrum.

Dette er et ledd i en økt satsing på ungdomstilbud i sentrum. Samlokaliseringen fører

teamet ut i arbeidsfeltets kjerne, nemlig dit ungdommen oppholder seg. Dette gjør Team

Ungdom lettere tilgjengelig for ungdommene, og også for hverandre. Dermed åpnes

muligheter for enda tettere samarbeid samt smidigere gjennomføring av arrangementer,

fra planleggingsfase til avslutning. Arbeidet med å gjenskape Skien sentrum som en god

møteplass og sosial arena for ungdom er i gang, med utgangspunkt på ”etANNEtsted”.

Ambisjonen er å gradvis utvide sentrumstilbudet derfra.

 

 

Programmet til Porsgrunn Internasjonale teaterfestival

 

Klippet fra hjemmesiden til Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – PIT – www.pit.no

INFO OM BILLETTER

PORSGRUNN INTERNASJONALE TEATERFESTIVAL

13 – 19 juni 2008

Større og bedre enn noengang !

VELKOMMEN TIL PORSGRUNN

 

les programmet i sin helhet her

les om festivalgata her

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jo Strømgren Kompani dukket for 10 år siden opp som et særdeles friskt pust i det norske scenekunstmiljøet. Med forestillinger som A Dance Tribute To The Art Of Football og Maskuline mysterier snudde Jo Strømgren opp ned på norsk dans og blandet sjangere herlig respektløst. Siden den gang har Jo Strømgren Kompani markert seg ytterligere både her hjemme og internasjonalt og turnert i over 30 land. 

        

 

PIT har presentert JSK to ganger tidligere med suksess. Denne gangen ønsker vi å gi publikum en bred presentasjon av kompaniets arbeid, noe som ikke har vært gjort på samme måte i Norge tidligere. JSK har vært et av de mest markante norske scenekunst-ensemblene de seineste 10 åra og vi mener det er på sin plass med en aldri så liten feiring. Derfor presenterer vi tre ulike forestillinger, samt et faglig MøtePunkt der Jo Strømgren gir en framstilling av kompaniets historie og arbeid.

 

Selskapet

Et selskap av kaffedrikkere møtes for sitt daglige rituale. Men harmonien brytes av en forferdelig hendelse – oppdagelsen av en brukt tepose. Etterforskningen tvinger fram et ubehagelig spørsmål: hvor langt ute i den etiske gråsonen er de villige til å gå for å få has på forræderen? Og hvor streng bør straffen for en slik trussel mot fredsomheten være?

 

JSK tar på vanlig humoristisk vis de små hverdagslige handlingene og situasjonene nærmere i øyesyn og man oppdager at det lille selskapet utgjør et slags mikrokosmos, et samfunn i miniatyr hvor konflikter og konfliktenes konsekvenser fort får oss til å vende tankene mot større problemstillinger.

Medvirkende: Bartek Kaminski, John Fjelnseth Brungot, Trond Fausa Aurvåg

Regi, koreografi, set-design: Jo Strømgren

 

 

Pressen:

“Strømgren Kompani (…) is the leading ambassador of Norwegian contemporary dance.» Dagbladet.»One of Europe’s fastest rising choreographers» The Guardian 

 

I tillegg blir det et Møtepunkt med JSK 15.6. derJo Strømgren gir en framstilling av kompaniets historie.

 

 

Departementet:   14.-15.juni kl. 20:00                Herøyahuset      V        70min               240,-    

 

Orkesteret:          16.-17.juni kl. 20:00                 Herøyahuset     V        70min               240,-

 

Selskapet:            18.-19.juni kl. 20:00                 Herøyahuset     V        70min               240,-

 

NB!     Kjøper du billett til alle tre forestillingene er prisen kr. 500,- for alle tre!

            Kan bare bestilles på tel: 35 55 66 88 eller kjøpes på Festivalkontoret.

 

www.jskompani.no

 

 

 

GARDZIENICE (PL): METAMORPHOSES OG IPHIGENIA

I 1977 ble Centre for theatre practices Gardzienice grunnlagt i en landsby utenfor Lublin i Polen. Grunnleggeren Wlodzimierz Staniewski hadde da i flere år arbeidet med den legendariske regissøren Jerzy Grotowski. Gardzienice har gjennom sitt mer enn tretti år lange virke skapt en serie eksepsjonelle forestillinger, basert på innsamling av musikk- og dansetradisjoner, myter og folkekultur i rurale områder, særlig i Øst- og Sør-Europa.

 

Når vi velger å presentere Gardzienice, et av Europas ledende gruppeteatre, gjennom to forestillinger som én helaften er det for å vise bredden og kraften i denne gruppens arbeid. Metamorphoses hadde premiére i 1997 og Iphigenia in Aulis på La Mama Theatre i New York i 2007 – og felles for disse to arbeidene er at de er basert på greske myter.

 

Metamorphoses henter inspirasjon fra platonikeren Apuleius’ verk Metamorfoser, som ble til i overgangsfasen da de gamle greske gudene Dionysos og Apollo måtte vike plassen for Kristus; den nye troen. Selv sa Apuleius om seg selv og sine venner: ”Vi, den platonske familien, kjenner bare det som er feststemt, gledesfylt, hellig, sublimt, himmelsk.”

 

Iphigenia in Aulis ble skrevet av den store tragediedikteren Euripides ca 400 f.kr. Her fortelles historien om hvordan Agamemnon ofrer sin datter for å få vind i seilene, slik at hellenerne kan seile videre mot Troja.

 

I begge disse forestillingene, som i alt Gardzienices arbeid, ligger musikken, sangen og rytmen under og over som forestillingens drivende puls. I Metamorphoses har komponisten Marciej Rychly tatt utgangspunkt i gresk musikk fra perioden 500 f.kr.-200 e.kr. Iphigenia in Aulis har musikk komponert og arrangert av Zygmunt Konieczn. Begge forestillinger er regissert av Wlodzimierz Staniewski.

 

Medvirkende Metamorphoses:

Mariusz Golaj, Marcin Mrowca, Joanna Holcgreber, Grzegorz Podbieg³owski, Anna D¹browska, Agnieszka Mendel, Julia Bui-Ngoc, Barbara Songin, Justyna Jary, Aleksandra Gronowska, Karolina Cicha, Pawe³ Kieszko.

 

Medvirkende Iphigenia in Aulis:

Mariusz Golaj, Joanna Holcgreber, Marcin Mrowca, Anna D¹browska, Agnieszka Mendel, Karolina Cicha, Charlie Catrall/Benedict Hitchins, Justyna Jary, Katarzyna Stefanowicz, Barbara Weselowska, Maciej Gorczynski/Jacek Timingeru

 

Pressen:

”Briljante Gardzienice … en orgie av glede, redsel, bønn og klagesang fremført med en enorm energi i et halsbrekkende tempo; fryktløs fysikalitet, forbausende velsunget, dette må en ikke gå glipp av.” The Observer, London

 

“It is no wonder that the late Susan Sontag called them «one of the few essential theatre companies working anywhere in the world today.» (…) Fundamental truths about what it means to be human. The Greek playwrights gave those truths names. Gardzienice gives them life.” offoff ONLINE, New York

 

13.-14.-15.juni kl.18:00 Friteatret          V         120min (m/pause)         240,

 

 

 

 

CIRCUS KLEZMER

Vi befinner oss i en øst-européisk landsby i en ikke så fjern fortid. Landsbyboerne gjør seg klare til bryllupsfest. Det hersker en opprømt stemning, alle forbereder seg til det store evenementet. Luften fylles av klezmer-musikk; den jødiske instrumental-musikken med opphav i øst-europa. Mellom musikere, markedsboder og travle landsbyboere snubler stedets byoriginal rundt og sprer rykter, fornærmelser og invitasjoner.

 

Alle i landsbyen øver seg på sitt helt spesielle underholdningsinnslag som skal gjøre dagen og festen uforglemmelig for brud og brudgom. Men, som kjent, når store anledninger står for døren har misforståelser og distraksjoner en tendens til å hope seg opp…

 

Circus Klezmer fra Spania har latt seg inspirere av Chagalls bilder, klezmer-musikk og jødiske tradisjoner i denne etterspurte forestillingen. I en herlig blanding av uimotståelige rytmer, fjærlett sirkuseri og absurd humor tar de oss med inn i en særegen poetisk virkelighet. Et gammelt ordtak sier: – Et bryllup uten klezmer-musikk er som en begravelse uten tårer….

 

Adrian Schvarzstein, som tidligere har besøkt PIT som skuespiller i Circus Ronaldos forestilling Fili i 2004, har høstet mange lovord – og utrolig mye overgiven latter – for denne forestillingen, som spilles helt uten ord.

 

  • Idé og regi:       Adrian Schvarzstein
  • Medv:                Maite Sanjuan, Emiliano S. Alessi, Cristina Solé, J. Catalá, Adrian Schvarzstein
  • Musikere:         Petra Rochau (trekkspill), Rebecca Macauley (fiolin), Nigel Haywood (klarinett).

 

Pressen:

”Humour, poetry and virtuosity all form part of this work by Schvarzstein, who is also an excellent comic. … Don’t miss it!”           

 

“Popular, contemporary, extremely funny and poetic circus.”     La Vanguardia 

 

 

14.-15.-16.-17.juni kl.20:00        Sirkusteltet i parken      F          90min               240,-

  

Gjenkjennelsen  

– ondskapens psykologi

 

Hilde Høyer er idealist og jobber på IFMO, Institutt for Forskning på Menneskelig Ondskap, ved Universitet i Oslo. Hennes foredrag om ondskapens psykologi sklir gradvis over i private betroelser. Tilhørerne blir vitne til glidende overganger mellom forskning og fakta, sosialpsykologiske forsøk og filmatiserte mareritt.

 

Foredragsholderen, som viser seg å være en kunnskapsrik dame som behersker sitt fagfelt, har problemer på egen arbeidsplass. Hun erfarer at en av

hennes overordnede bevisst trakasserer og motarbeider henne. Den lille arbeidsplassen med oppegående medarbeidere forvandles til et uhåndterlig mareritt, alt mens den viktige forskningen på ondskap fortsetter…

 

Gjenkjennelsen tematiserer maktens språk i ulike fasetter, fra en nær situasjon mellom få personer til de mer globale eksemplene der en gruppe mennesker regelrett utrydder en annen. Forestillingen er inspirert av romanen Unntaket av den danske forfatteren Christian Jungersen.

 

Regi: Anne-Sophie Erichsen

Medv: Kjersti Posti Høgli

Tekst: Erichsen og Høgli

Scenografi/kostymer/rekvisitter: Silje Steinsvik

Lyddesign: Geir Bremer Øvrebø

Foto/video: Jørn Steen

Lysdesign: Jean Vincent Kerebel

Medskapende tekniker: Agnar Ribe

 

Pressen:»Vellykket, grusomt, humoristisk og ufattelig viktig.» Varden

”…særdeles vital og drivende.” TA

 

”Aktuelt og skremmende … om makt, mobbing og menneskelig ondskap.”   Aftenposten

 

 

16. og 17.juni                kl.18:00   Friteatret        V         60min               240,-

 

 

 

 

 

 

+++ MASSE MER!!

 

 

———————————————————————-

 

les mer i Varden: Bedre, større og dyrere teaterfestival

les mer i TA: Større og bedre enn noensinne m/video

Om programslippet: http://pit.no/show_details.asp?ID=641

 

 

BILLETTER KAN KJØPES HER

 

K@osmos er et drømmeaktig show, fylt av intens energi og kroppslig poesi. En akrobatisk luftballett, som har mottatt en rekke priser på festivaler rundt om i verden, rett over hodene på publikum. For første gang i Norge. Se det under Brosteinsballet og Festivalåpningen 13 juni på Rådhusamfiet i Porsgrunn