Julehilsen i Årsbladet for Unitarforbundet for medlemmer og venner av Unitarforbundet

Jeg har fått det ærefulle oppdrag å skrive en hilsen i Årsbladet for Unitarforbundet i år.

Link til Årsbladet finner du her

 Året 2009 har vært et veldig spesielt år for meg. I løpet av dette året har jeg blitt medlem i en ny familie. Jeg har ikke erstattet min gamle, men jeg har fått en i tillegg. Som i min vanlige familie møter jeg varme og her møter jeg samhold. Slik det bør være i en familie. Man står sammen, bryr seg om hverandre og man er blant mennesker som tenker noenlunde likt. Det er som man har arvet egenskaper fra forfedre som man ønsker å bringe videre. Og man er stolt av forfedrene sine.

 Unitarforbundet var helt ukjent for meg.

 Jeg har i mange år vært på søken etter ”noe”. Dette ”noe” var ikke nødvendigvis søken etter andre mennesker, eller en ny familie – men det var en søken etter å finne noen svar på alle spørsmål som har hopet seg opp i løpet av et liv. Spørsmål man stiller seg og som man forsøker å finne svar på. Det blir naturlig å lete etter svar hos andre kristne, gjennom å lese historie eller også studere sin familiebakgrunn. Hvem er jeg? – og hvorfor er jeg?

 Det er litt som å ha følelse av å ha gått seg litt vill og har et sterkt ønske om å finne hjem igjen.

 Man finner vel aldri helt hjem. Det vil alltid være spørsmål man aldri finner svar på. Jeg tror det er noe av livet. Hvorfor vi er her. Jeg tror mennesker er ment å søke. Ment å gjennom å søke, utvikle seg og bli til noe ”mer”.

Nå er det ikke slik at med en gang man melder seg inn i Unitarforbundet så får man automatisk de riktige svarene. Men for min del så kan jeg si at jeg har jeg funnet mennesker jeg kan ha ærlige dialoger med for å finne flere svar, enn jeg ville funnet alene – eller sammen med mange andre kristne menigheter jeg kjenner.

 Dialoger er helt umulig hvis man ikke har gjensidig respekt for hverandre. Dialoger er helt umulig hvis man ikke gir hverandre frihet til å tenke og være, og det er umulig hvis man ikke er villig til å tolerere at vi alle er annerledes i alder, i kjønn, i legning, i oppvekst og bakgrunner. Ja og ikke minst gjelder alt dette når vi kommer til troen på Gud. Det finnes flere veier til Gud. Og på veien må vi ta i bruk dialoger både med Gud og mennesker. Fasit ligger hos Gud, men jeg tror ikke vi får denne uten videre. Jeg tror heller ikke det handler alltid om å fortjene den. Men jeg tror det handler om at sannheten blir gitt oss når Gud mener det er riktig å gi den til oss. Det er ikke for meg som menneske å fundere på når det skjer. Ikke tro på mennesker som sier de har fått denne sannheten av Gud.

 Dialog handler også om å gå hånd i hånd. Følge hverandre gjennom livet. Holde fast når noen vi holder av holder på å gå seg bort. Dialog handler om å dele og oppleve ting sammen. Jeg synes nattverden er en god symbolhandling på dette.

 Vi trenger noen symbolske handlinger for å bli minnet på viktigheten av ting.

 Julehøytid er blitt mer og mer en symbolsk handling – mer enn det den kanskje er ment som. Jesus er erstattet med Julenissen. Og julenissen og hele julen er blitt enormt kommersiell. For mange har julen blitt et ork. Et ork mange av oss ikke har råd til. Et ork veldig mange gruer seg til. Ikke minst er det mange barn som faktisk gruer seg til julen. Noe er veldig feil. Ikke fordi Jesus er byttet ut med julenissen, men fordi julehøytiden jo skal være tiden man skal bry seg om hverandre ekstra mye. Kanskje er det nettopp dette som er feil. For man bør jo bry seg like mye hele året. Men i stresset for å gjøre det ekstra hyggelig for oss, så blir det kanskje feil og vi tror det handler om å bruke mest mulig penger og kjøpe dyrest mulig gaver. Vi tror, og er blitt vant med at det er det som skaper best hygge.

Familiehygge behøver ikke koste mye penger. Det koster bare at vi bryr oss og spør om alle har det bra. Og det koster kanskje litt å være annerledes enn naboen, kollegaen eller vennene hvis du ikke deltar i ete og gavegildet. Jeg tror at hvis vi våger å tenke og være annerledes kanskje gjør at vi får mangfoldig igjen -for en relativt liten pris.

 Omsorg er en flott gave å gi bort! At vi bryr oss – og er der for hverandre.

 Med disse ord ønsker jeg alle lesere av Årsbladet og venner av Unitarforbundet:

 En fin adventstid og en omsorgsfull god jul!

Hilsen

pastor og leder av Unitarforbundet i Grenland

Kjell Morten Bråten

Du kan besøke hjemmesiden til Unitarforbundet i Grenland her

Til Budapest for å bli prest

Søndag 6 september er den store dagen da jeg i Bela Bartok Kirke i Budapest, blir ordinert til prest i Unitarforbundet.

Det er med stor ydmykhet jeg tar på meg denne oppgaven, men også med en stor glede og forventning til hva dette vil føre til videre i mitt liv.

I tiden som har gått siden jeg ble spurt om jeg ville ta på meg denne oppgaven, har jeg prøvd å forberede meg, prøvd å lære og ikke minst prøvd å forstå hva det er jeg gir meg ut på. Jeg vet ikke om det går å være forberedt nok til noe som for få måneder siden egentlig var en helt absurd, uvirkelig tanke. Jeg prest?? Og når jeg tenker på det må jeg le. For hva er det også jeg har blitt møtt med av de fleste som har fått denne nyheten, jo: DU – PREST???

Jeg kan selvfølgelig godt forstå alle de som synes dette er rart. Mest av alle synes jeg jo det er rart selv. Jeg synes det er rart at noen kan finne på å spørre MEG, og finne meg god nok til å ta på seg en slik oppgave. Og nå snakker jo jeg utifra hva slags forhold de fleste har til en prest, ja meg selv innkludert. Man har en slags egen respekt overfor prester. I tiden jeg har fungert som vikarprest har jeg selv fått merke det. Man kødder ikke med presten! Og flere enn en gang har jeg merket dette underlige respektfenomenet når jeg har vært på bryllupssamtaler og i brylluper den siste tiden. (Morsomst var det vel kanskje den gangen forloverne til brudeparet trodde de måtte gjemme seg for presten når de skulle røyke…)

Man er vel opplært fra man er liten at man skal ha respekt for presten. Selv er jeg opplært til å ha respekt for både prest og kirke – ja sågar bibelen. Den respekten har man vel i seg uvisst av hvilken årsak. I løpet av årene – og som homofil – har jeg jo mistet veldig mye av denne respekten. Jeg har fått sett og lært meg at prester er som alle andre – ikke bedre nødvendigvis – eller noen ganger – iallefall.

Det er litt dette jeg også tenker på når jeg nå sier ja til å bli prest. Jeg er eller blir ikke bedre enn andre fordi jeg blir prest. Jeg fortsetter bare å være den jeg har vært. Selvfølgelig er det en del ting som forandrer seg i rollen som prest som jeg ikke nødvendigvis har trengt å ta så mye hensyn til før – feks slike ting som taushetsplikt. Også det faktum at som prest er man på en måte på «jobb» hele tiden. Jeg må kanskje trå litt forsiktigere enn jeg har gjort før. Tror jeg da. 😉 Når det er sagt så mener jeg ikke at jeg skal trå forsiktigere for å fremstå som bedre selv, men som prest har man en rolle overfor andre som man må ta hensyn til.

Når jeg ble spurt om å bli prest så var en av mine første kommentarer at: -«JEG kan da ikke bli prest!!» Når svaret var, – jo det kan du – så var min neste kommentar: -«Jeg forandrer meg ikke!». Når Unitarkirken da svarer at, – det vil vi heller ikke at du skal gjøre for hvis du forandrer den du er så er det ikke sikkert du passer til å være prest hos oss! DA først kunne jeg svare ja.

Jeg er den jeg er. Det vil jeg også fortsette med etter 6 september 2009. Det er viktig for meg at min familie og mine venner og alle som kjenner meg vet at jeg er den samme gamle. På godt og vondt. En prestetittel forandrer ikke det.

Som sagt så går jeg til oppgaven med stor ydmykhet. Jeg kommer helt sikkert til å gjøre feil, men jeg skal prøve å unngå å gjøre feil. Men mest av alt gleder jeg meg til å møte mennesker i ulike situasjoner. Både i glede og i sorg – og ikke minst i forundring. Mennesker som kanskje er på leit og gjerne kanskje vil ha noen å snakke med og som de vet de kan stole på og som kanskje kan bidra til å hjelpe å finne veien. Om det så bare er ved å lytte. Og som jeg alltid har sagt: Jeg sitter ikke med noen fasiter. Jeg er bare et menneske lik alle andre. Også på godt og vondt. Jeg blir ikke hellig. Jeg blir ikke bedre. Jeg blir ikke annerledes. Jeg fortsetter som menneske og som et medmenneske. Det føles jo litt underlig å skulle påpeke dette. Men jeg gjør det. Også av erfaring av hvordan andre prester jeg kjenner oppfatter seg selv som. Kort sagt en prest er bare en prest – et menneske. Ingen med prestetittel er nødvendigvis bedre enn andre.

En del mennesker vil jo slettes aldri godta eller verdsette at jeg blir prest. Jeg har jo allerede flere steder på kristne blogger fått tittelen «såkalt prest». De samme menneskene vil jo heller ikke godta meg som homofil. De samme menneskene vil heller ikke godta at Unitarkirken i Norge kaller seg kristenunitarer. For meg er ordet kristen også bare en tittel. Jeg har alltid ment at å kalle seg kristen, muslim, buddhistisk, homo eller hetero, hjelper lite hvis man ikke lever etter det som jo må være fundamentalt som medmenneske, nemmelig nestekjærligheten.

Jeg har mange flotte forbilder blant de som kaller seg kristne. Det er ikke å legge skjul på at disse forbildene befinner seg ikke blant de som kaller seg «bibeltro kristne». Bibeltro kristen er også bare en tittel. Jeg tenker egentlig likedan. Det er hvordan de som kaller seg bibeltro kristne oppfører seg som gjør at jeg aldri kan få forbilder blant disse. Der opplever jeg at nestekjærligheten er fraværende for alle andre enn de som tenker likt med seg – fasitmenneskene. Her snakkes det ikke om kjærligheten og nestekjærligheten slik som de fleste andre gjør. Her er kjærligheten til Guden den viktigste – og så ser de ikke at egentlig er det kjærligheten til seg selv som Gudedyrkere som blir så fryktelig feil. I disse kretser er det bare en selv som er god nok. Det er fryktelig trist. Og umulig for meg å respektere. Det er derfor jeg ofte sier at disse menneskene skaper hat. Det går ikke å forstå seg på disse bibeltro kristne.

Jeg blir prest for en kirke som har som grunnpilarer: Respekt, Toleranse og Frihet. Alt det som gjør mennesker godt ER godt. Dette skal man respektere og tolerere selv om det er gjøres annerledes enn oss selv. Vi skal gi mennesker frihet til å være som de er så lenge man ikke går inn for å skade andre. Fundamentalisme gjør ikke andre godt fordi her setter man seg selv som fundament eller som jeg ofte kaller det, fasit. Jeg gir respekt til alle mennesker som ønsker å strebe etter å gjøre sitt beste for seg selv og sine medmennesker. I dette så ligger det at man kan gjøre feil. ALLE mennesker gjør feil. Men å prøve å gjøre sitt beste kan ikke bli feil.  Alkohol er ikke feil – men når alkoholen blir et problem for deg eller dine omgivelser – DA er det feil. Sex er ikke feil – men når sex gjør at du bedrar og sårer andre eller tvinger det på andre – DA er det feil. Å lyve, å stjele, å drepe og alle de ting vi bevisst gjør og som vi vet skader andre er alltid feil. Det aller meste kan man faktisk tilgi. Og det er lettere å tilgi når noen «gjør opp for seg».

Selv om jeg er prest i en kirke som har disse grunnpilarene så betyr ikke det at jeg aldri gjør samme feil selv. Og jeg sier heller ikke at det å respektere, tolerere og gi mennesker frihet alltid er lett. Det er ofte ikke lett i det hele tatt. Men det er ikke fryktelig vanskelig heller. Og det er lettere hvis man klarer å se at man ikke selv er perfekt og at man selv bare er et menneske som gjør feil. Det er straks lettere når man ser sine medmennesker som ressurser i stedet for ikke-ressurser. Vi lærer mens vi lever og vi lærer av både feil og det som gjøres riktig. Og ikke minst lærer vi av hverandre. Om ikke annet så lærer man iallefall hvordan man ikke vil være. 😉

Som prest vil jeg forsøke å gjøre mitt beste. Mer kan jeg ikke love.

Invitasjon til ordinasjon.

 Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) har gleden av å invitere deg til ordinasjonen av den nye norske unitarprest Kjell Morten Bråten.

Ordinasjonen finner sted i Bela Bartok unitarkirke i Budapest under gudstjenesten søndag 6. september (begynner kl. 10.)

Velsignelsesseremonien forrettes av pr. dr. Roberto Rosso og pr. Leta Sandor.

Ordinasjonsseremonien forrettes av supt.pr. Knut K.S.M. Heidelberg. Adresse: Bela Bartok unitarkirke. 1092 Budapest, Hőgyes Endre u. 3. Ungarn.

Hjemmeside Bela Bartok unitarkirke: http://w3.enternet.hu/sandor64/bartokbela/e/index.html

Dato og klokkeslett: Søndag 6. september 2009 kl. 10 (slutter ca. 11).

Kontaktinformasjon: Unitarforbundet post@unitarforbundet.org

Prest mot alle odds

Foto Arild Hansen

 Kjell Morten Bråten, som er homofil, blir den andre presten i Den norske unitarkirke. I september ordineres han til prest i Bela Bartok unitarkirke i Ungarns hovedstad Budapest. 

Bergen Arbeiderblad: http://www.ba.no/nyheter/irix/article4486228.ece og

TA; http://www.ta.no/nyheter/grenland/article4486541.ece

Skien (ANB):

Kjell Morten Bråten er homofil, imot misjonering og regner seg ikke som personlig kristen. I september blir han prest

 

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli prest, sier Kjell Morten Bråten fra Skien til Telemarksavisa med et stort smil.

Men det skal han. I september ordineres han til prest i Den norske unitarkirke. Det skjer i Ungarn, i Bela Bartok unitarkirke i Budapest.

 

Blogget seg til prestetittel

Den norske unitarkirke ble godkjent som trossamfunn i Norge i 2005.

– Religionen stammer fra Ungarn, eller det gamle Transylvania, og det er den 3. største religionen i Romania og Ungarn. Det er litt moro at jeg bor i Skien, for det er faktisk 100 år siden at unitarpastoren Herman Haugerud oppsøkte Skien og døpte tre eller fire personer her, forteller Bråten.

Bakgrunnen for at han er innstilt som prest er at han har en blogg på nettet, som Den norske unitarkirke har hatt sansen for.

– De har likt det jeg har skrevet der, så det er gjennom den bloggen min at de har tatt kontakt. Det var ved jul at jeg ble spurt om jeg ville bli prest der, forteller Bråten, som synes det var en stor ære å bli spurt.

Den norske unitarkirke har hittil bare en prest, og Bråten blir dermed Den norske unitarkirkes andre prest.

Bråten går nå i lære hos den første presten, som forøvrig tidligere var prest i Den norske statskirke.

 

– Veldig liberal kirke

– Unitarkirken er en veldig liberal kirke som setter menneskeverdet høyest. Respekt, toleranse og frihet er de tre sentrale verdiene. Her er alle velkomne, enten de er homofile, lesbiske, bifile eller heterofile, sier Bråten.

Unitarkirken tror ikke på treenigheten, det vil si at de tror at Jesus var et vanlig menneske, og at det bare er én Gud.

Når det gjelder definisjonen av Gud, så er det også forskjellige meninger blant medlemmene i Unitarkirken.

– Uansett hva man tror så skal vi respektere det andre tror, så lenge de vil gjøre det som er godt for andre mennesker. Vi tror at Jesus var et vanlig menneske som oss, og den Guden som er må folk selv avgjøre hva er. Jeg kaller meg egentlig ikke kristen, men jeg har stor respekt for alle religioner. Jeg tror på det gode, og at det er en kraft som styrer livene våre. Jeg tror ikke livene våre og det som skjer er tilfeldig, sier Bråten.

 

Har viet tre par

Før ordinasjonen i september finner sted har Bråten fått godkjennelse som vikarprest, og han har allerede viet tre par.

– Vi vier etter borgerlig liturgi, og hos oss kan en selv velge sted og selve opplegget, så lenge det ikke går i mot frihet, toleranse og respekt, sier Bråten.

Kirkesamfunnet feirer både jødiske og kristne høytider. De har også flere retninger, som kristen-unitarisme, jødisk-unitarisme, humanistisk-unitarisme og muslimsk-unitarisme. Den nærmeste kirken til Norge ligger i København i Danmark, og kirkesamfunnet har i dag rundt 250.000 medlemmer i Europa.

– Her i Norge følger vi den kristne unitarismen, forklarer Bråten.

Unitarkirken er også mot misjonering.

– Det med tro er en privatsak, og vi er veldig mot at noen skal si til andre at dere ikke er gode nok for oss. Vi vil gjerne at folk skal velge oss for det vi er. Men vi jobber med å etablere en unitargruppe her i Grenland, hvor vi kan møtes for å lære av hverandre, avslutter Bråten. (ANB)

Vil du bli medlem i Unitarforbundet?

Nå er det lettere enn noen gang å søke medlemskap i Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke). Bare fyll ut skjemaet som du finner her http://medlem.unitarforbundet.org. Klikker du på linken “medlemskap” over skjemaet, får du mer informasjon.

Medlemskapet er gratis.

Du kan lese mer om Unitarforbundet her

Ønsker du å bli med i en Unitargruppe i Grenland kan du lese om oss her

Innsettelsestalen til meg fra Unitarprest Knut Heidelberg

Kjære Kjell Morten!

Det er umulig å forutsi med sikkerhet hva fremtiden bringer.Og for å bruke en slitt frase: «Det er vanskelig å spå, spesiellt om fremtiden». Men en ting er sikkert når det gjelder fremtiden, og det er at den henger sammen med det som har skjedd tidligere. Noen vil kanskje si at denne sammenhengen er det som kalles skjebnen. Og atter andre vil se på skjebnen som styrt av en overnaturlig kraft eller guddom.

Selv er jeg mer tilbøyelig til å se det enklere. Det som skjer i dag er jo det som en gang fortonet seg som fremtid. Så når vi står i dag og ser bakover i tid, da står vi egentlig både i nåtid og i fremtid. Alt avhengig av hvordan vi plasserer oss i forhold til det som har vært. Et slikt perspektiv gjør det enkelt å se at fremtiden bestemmes av de valg vi gjør. Det behøver ikke være mer mystisk enn det. Vi trenger ingen skjebneprat eller guddommelige inngripen for å se en årsaksammenheng mellom valg og resultat av valgene.

Det finnes dem som sier at Gud har kallet dem til bestemte ting, og at det derfor er skjebnen som har blitt guddommelig styrt slik at de har oppfylt kallet. Mange prester har det på den måten. De sier de er blitt prester fordi Gud har kallet dem. Slike kall kan være veldig farlige, fordi de blir oppfattet som så viktige at de går foran alt annet. Det finnes eksempler på prester som gjør stor skade fordi Gud har kallet dem til å forkynne en såkalt sannhet. Sannheten om hvordan man skal leve for å bli frelst. Sannheten om hvordan man skal tro for å bli frelst. Sannheten om den rette Gud.

Jeg kan trøste deg med en ting, Kjell Morten, og det er at hvis Gud har gitt deg et slikt kall at du må forkynne den eneste sannhet, da vil du aldri – absolutt aldri – kunne bli prest i en Unitarkirke. Ingen Unitarprest går rundt og tror at Gud har gitt dem rett til å forkynne det som måtte være den eneste sannhet om noe som helst.

Til nød kan en Unitarprest innbille seg at Gud har kallet vedkommende til å være prest. En slik Unitarprest hører med til de overtroiske unitarer. Jeg er en av dem. Men å gå derfra til å se at Gud har styrt en skjebe som på guddommelig vis har ført meg til hit jeg nå er.. nei, det får være måte på hvor overtroisk en unitar kan tillate seg å være. Det er interesser, anlegg, møte med mennesker, en smule egoisme, stahet, ønske og slike ting som har ført både deg og meg hit vi nå står. I mange tilfeller rene tilfeldigheter. Og det er vel å være litt for høy på pæra å insistere på at det er Gud som har grepet spesielt inn for at nettopp du og jeg skal være prester. Det får være måte på selvskryt.

For fra Unitarenes ståsted er det en selvmotsigelse at Gud skulle gripe inn og føre et menneske til prestestilling og samtidig ikke gripe inn for å stoppe all den lidelse som finnes i verden. Her skulle altså Gud aktivt styre en skjebne slik at Kjell Morten blir prest og så skulle den samme Gud unnlate å styre en skjebne at alle de som lider får det bedre? Hva slags Gud er det som kan styre et menneskes liv i en presteretning, men unnlate å strye andre menneser ut av lidelse? Er det en god Gud? Unitarene tror at Gud er kjærlighet. Det er en god Gud unitarene tror på.

Det unitarer ikke tror på er selvmotsigelser. En allkjærlig Gud som sørger for at enkeltpersoner blir prester og gir blaffen i alle som virkelig lider og har det vondt er en en selvmotsigelse.

En annen selvmotsigelse er en unitar som hevder å forvalte den eneste sannhet som finnes. En slik unitar tror vi ikke på. Den unitarprest som sier at det er helt sikkert at Gud eksisterer og at alle må tro på unitarenes Gud for å blir frelst, denne unitarpresten er en bløffmaker. Joda Unitarer tror også at Gud eksisterer. I alle fall den untiarkirke der du skal være prest. Men vi sier ikke at det er den rette tro for alle. Vi sier at for noen er det riktig å tro på den Gud som Jesus viste oss. For andre vil det være riktig å tro på noe annet… eller ikke tro på noe i det hele tatt.

Unitarer sier at det er en selvmotsigelse at alle mennesker må tro på en bestemt guddom. Unitarer ser seg om i verden og legger merke til at mennesker er forskjellige, og vi har forskjellig oppfatninger om det meste. Vi tror på forskjellige ting. Og noen lar være å tro. Unitarer sier ja til dette mangfoldet. Vi sier hurra – og så flott at det er så mange forskjellige religioner, så mange forskjellige oppfatninger om det guddommelige. Og så fint at det er en selvmotsigelse å tro at bare en av disse oppfatingene må være sanne.

Og det er det Unitarismen handler om Unitarismen handler om å forstå at ikke engang prester har monopol på sannheter. Heller ingen hellige bøker. Ingen mennesker har slikt monopol. Det er ikke engang sikkert det finnes noen slike absolutte sannheter – og absolutt ingen guddommelige dogmatiske sannheter.

Vi sier ikke at det må være slik. Vi ser at det er det vi tror, fordi det gir oss mening å tro slik – og fordi vi tror at det er det Jesus lærte oss Vi er opptatt av hva Jesus lærte. Det er derfor vi tiltrekkes til den kristne unitarisme.

Den kristne unitarismen handler om å tilbe Gud på en praktisk måte. Når andre kristne sier at den eneste riktige måten å tilbe Gud på er ved å tro på en bestemt måte – altså troen alene, som Martin Luther sa. Da sa unitarene – som levde samtidig med Luther – at det kommer ikke an på måten vi tror på men det kommer an på måten vi handler på.

Og, Kjell Morten, har du ikke lært gresk tidligere, da skal du nå avslutningsvis få lære det slagordet som unitarene lagde på 1500 – tallet. De brukte gresk og sa; orthopraxis anti orthodoxis. Det betyr «rett handling går før rett tro» Rett handling er det som fremmer det gode – det som fremmer respekt, toleranse, frihet og kjærlighet. Dette går før alle former for såkalt rett tro.

Kjell Morten, du skal innsettes som prest i et kirkesamfunn som tror at alle forer for tro og overbevisning er rett tro når den fører til at mennesker handler godt. Det betyr ikke at vi godtar alle former for religioner eller overbevisninger. for unitarer forkaster alt slik som bryter med respekt, toleranse, frihet og kjærlighet. Som Unitarprest får du bare et eneste budskap å formidle til dine omgivelser og det er det Jesus lærte oss: Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte og all din forstand og din neste som deg selv.

Innsettelsen av meg som vikarprest for Unitarkirken i dag 9 april 2009

 Nedenfor er bilder og video fra innsettelsen av meg som vikarprest for Unitarkirken i dag 9 april 2009 på Kapitelberget kirkeruiner i Skien. Seremonien ble ledet av Pastor Knut Heidelberg.

Dette var selvfølgelig en stor dag for meg og jeg vil få takke alle for lykkeønskninger og godord i forbindelse med denne dagen. Ikke minst vil jeg takke dem som var med og ville dele denne dagen med meg og en stor takk til Pastor Knut Heidelberg for en flott tale.

«Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte og all din forstand – og din neste som deg selv»

 

 

 

 

 

Rett handling går før rett tro – orthopraxis anti orthodixis

Insettelsen av meg som vikarprest i Unitarforbundet

Kjell Morten Bråten Insettes som vikarprest i Unitarforbundet i en sermoni på Kapitelberget 9 april klokka 1600. Alle hjertelig velkommen. Etterpå møtes vi til nattverd og et lite påskemåltid hjemme hos meg 😉 For de som gjerne er litt nysgjerrig på Unitarforbundet og vil vite litt mer om den så er dette en flott anledning! Pastor Knut Heidelberg vil lede sermoniene.

Vikarprest i Unitarkirken inntil ordinasjonen 6 sept. i år.

NO:

Med Fylkesmannens godkjenning av Kjell Morten Bråten som prest i Unitarforbundet, er det nå bestemt at han innsettes som prestevikar fram til ordinasjonen 6. september i år. I denne perioden vil hans ansvarsfelt særlig være å bygge opp en unitarforsamling i Grenland, og fungere som vigsler når nødvendig.

 

ENG:

Based on the Governor Office’s approval of Kjell Morten Bråten as pastor to The Unitarian Association, it is now decieded that he is installed as substitute pastor until his ordination September 6 this year. In this period he will be resposible for establishing a Unitarian congregation in the Grenland district (Norway), and to perform weddings when needed.

 

23.mars 2009

Unitarforbundet Bét Dávid

Den norske unitarkirke

Knut Heidelberg

http://unitarforbundet.org

For vielser eller samtaler, kontakt; Vikarprest Kjell Morten Bråten, tlf 920 69 689 eller på mail: prest@unitarforbundet.org

Ta også kontakt om du ønsker å være medlem av vår Unitargruppe i Grenland

Alle er hjertelig velkommen til å ta del i Unitarforbundet – uansett tro. Dere trenger ikke være medlem hos oss for å ville gifte dere hos oss.

Unitarkirken er et alternativ. Vi driver ingen misjon. For oss er det viktigste; RESPEKT, TOLERANSE OG FRIHET.

Invitasjon til Påskesamling med nattverd i Skien

9. april kl. 18.00 innbys det til påskesamling med nattverd. Det serveres et enkelt måltid.

Sted: Øvre Elvegate 22 i Skien.

VIKTIG: For å kunne forberede samlingen er det påmelding innen søndag 5. april.

Bruk gjerne denne e-postadressen post@unitarforbundet.org eller et av telefonnummerene under.

Velkommen til alle som har lyst å møte oss og snakke med oss og dele nattverd med oss, -kjente som ukjente.

 

For mer informasjon kontakt: Kjell Morten Bråten (920 69 689) eller Knut Heidelberg (975 88 189).