Om martyrer

En gang i blant er jeg innom min fiende nr 1, pastor Torp sin blogg. Jeg er jo utestengt fra hans blogg og alt jeg skriver på hans blogg blir slettet uansett. Derfor må jeg nøye meg med å svare her.

Hans siste artikkel er «Martyrens makt».

 Torp sier: «Kristent martyrium handler ikke om å ta liv, men om å gi sitt liv.», «Der hvor martyrenes blod har flytt, der blir det gjennombrudd for evangeliet.», og «Kristne bør søke makt basert på idealisme, oppofrelse, selvfornektelse, tjenerskap… Størst er den som tjener mest…»

Artikkelen er illustrert med et bilde hvor Torp vasker føttene av en mann.

I dag kjenner vi mest martyrer fra den muslimske verden – hvor selvbomobere sies å få garantert enveisbillett til himmelen, ved å drepe seg selv for en sak. Dessverre skjer det at tusenvis av uskyldige blir drept samtidig.

En martyr er er en person som gir sitt liv for sin religiøse tro eller for en spesiell sak. Det er kanskje dette bildet av Torp som vasker føttene til en annen skal illustrere. Torp viser jo på sin blogg hva som er hans hovedsaker; kjempe MOT kreftsvulstene i samfunnet, homofilien – som etter hans mening er djevelens verk, sykt og perverst. Han kjemper også for rettighetene til det ufødte liv – abortsaken. Før i tiden ble det ufødte liv eller en abort ansett som djevelens verk og fikk ikke engang bli begravet og velsignet av presten. Barnet var en bytting og djevelens verk. I dag er dette hovedsakene, eller kampsakene for mange kristne. Kristendommen innehar en historie hvor mange uskyldige har måttet lide for kampsaker, forkynnelse og misjon. Slik er det også i dag. Det har rent blod fra mang en kristen sine hender som har kjempet for sin sak og overbevisning. Mennesker som i Gudsnavnet tar saken i egne hender, dømmer og henretter, skaper lidelser og sorg – fordi andre hevder de sitter med sannheten. At de selv er syndere og at de selv synder gjennom disse gjerningene er glemt.

Bildet av Torp som vasker føttene til andre forsøker vel å vise at han synes selv han er ydmyk og bildet sammen med teksten om at martyrer bør søke makt gir meg en følelse av at – vil han selv bli oppfattet som martyr? Vel Torp, du er ikke en selvmordsbomber iallefall. Det er du for feig til. Jeg tror godt at du anser deg selv som martyr der du sitter på din høye stol i din lille speilsal og nyter alle sider ved deg selv. Der du sitter og slår rundt deg med din Bibel og dømmer i øst og vest. Du sender alle andre ut i krigen – de som må sloss for sin akksept og likeverd. De som sloss for å overleve anklagelser du gjør i Gudsnavnet. Det er ikke ydmykt. Det er hovmod.

Jeg selv tror bare på hverdagsmartyrer – hverdagsheltene. Mennesker som hver dag gjør noe godt for seg selv og andre – uten vilkår – med respekt – og med overbevisningen om at vi alle er like mye verdt. De som kjemper hverdagskampsaker. De som ikke tråkker over andre for å bli bedre selv. Mennesker som ikke søker makt.

Det har rent nok blod nå i navnet på Gud. Martyrenes tid er forbi. Mennesker vil bare ha fred. Fred uten blod.