SKIENS HISTORIE

skienshisto.gifFred Øveraas http://www.skien.kommune.no/itf-ski/add/KnGWebsider.nsf/webDocuments/73CC622DA66C938CC1256B1F0043F68B?OpenDocument 

Skien – møteplass i 1000 år
Skien på 900 tallet Mange trakk litt på smilebåndet da noen begynte å snakke om å feire Skiens 1000 års jubileum i år 2000. Byens 600 års jubileum var jo i 1958! Riktig nok, i 1358 fikk Skien sine byprivilegier, det vil si rettigheter som kjøpstad. Det betyr ikke at byen ble grunnlagt for 600 år siden. Faktum er at handelsmenn begynte å møtes her allerede på 900-tallet, så tusen år er slett ikke å ta for hardt i. Skien kan altså i høyeste grad være med i kampen om hvilket sted i Norge som har den lengste sammenhengende historien som møteplass for handel, håndverk og industri. I en serie artikler skal SkiensMagasinet gi deg en kortversjon av byens tusenårige historie.
tekst: THOR GUNDERSEN tegning: JOHNNY ANDVIK

Skien er ikke grunnlagt av noen konge, og har derfor ingen bestemt grunnleggelsesdato å vise til. Byen er «selvgrodd». Og når vi ser nærmere på forutsetningene, ser vi hvorfor stedet måtte utvikle seg til en markedsplass på et svært tidlig tidspunkt. Utgravninger på Handelstorget som arkeolog Siri Myrvoll og hennes team gjennomførte i 1979, resulterte i oppsiktsvekkende funn. De fant rester etter tre bygningsfaser som var eldre enn år 1000. Kanskje ble de første husene i Skien satt opp så tidlig som da Harald Hårfagres sønnesønn Harald Gråfell var konge i Norge. Trolig fikk handelen i Skien et oppsving på grunn av de gode forbindelsene til Danmark og kontinentet, og vikingtidens handelsskip var nok ofte å se i leia de 22 km inn fra kysten – for å hente det Skien alt på den tiden var kjent for – brynestein. 

skienshistorie1gif.gif
 

Flettverkshus

Disse første husene i Skiens historie dekker en relativt kort periode – kanskje bare noen få sesonger. Og husene var definitivt ikke bygd for den norske vinteren – veggene var av flettede greiner tettet med leire. Disse flettverkshusene lå på nordøstsiden av den fjellryggen som finnes under Handelstorget og hvor Mariakirken senere ble reist. Her inne ved Kverndalsbekkens utløp var det en langgrunnet bukt hvor datidens gruntgående skip kunne trekkes rett opp på stranda.

skienshist.gifFunn fra denne eldste perioden forteller at det ble drevet med både lær-, tre- og metallarbeider. De mange bryneemner forteller at brynesteinshandelen alt var i gang – Skien var blitt en møteplass hvor varer ble utvekslet. Funn viser også at det fantes bygninger i en kombinasjon av tømmer og flettverk. De siste var nok verksteder, og et av dem har vært en smie. Nær ildstedet ble det funnet ca 60 slaggstykker, metallbiter, nagler og redskaper.
Siri Myrvoll mener at smeden i Skien var en finsmed. Kanskje var han en omreisende smed, som også fant markedsplassen i Skien interessant. I nærheten av smia fant man mye avfall fra en kammakers arbeid, og når man finner spor etter begge disse håndverkerne, betyr det gjerne at vi har med en markedsplass å gjøre. Kammakerne og finsmedene reiste nemlig rundt fra marked til marked og produserte varer med sine internasjonale teknikker, men med lokale råvarer. Dette er funnet i de store handelssentra i vikingtiden; Birka i Sverige og Ribe i Danmark – og altså her i Skien!

«Skiensplanken»

I en av bygningene fra neste fase i Skiens utvikling, altså etter år 1000, fant man en merkelig dekorasjon på planken foran ildstedet. Ni figurer – tre av dem menneskefigurer, muligens krigere – var skåret inn i en lang frise. På et par av dyrefigurene mangler den øverste del av hodene, og det er tydelig at frisen ble laget før planken ble brukt som gulvbord. Altså er den eldre enn huset den ble funnet i, og tilhører altså 900-tallet. Motivvalget viser en helt klar parallell til en frise som er funnet i Hedeby, datert til første halvdel av 800-tallet! De såkalte Hedeby-myntene, også fra 800-tallet, har samme motiv og delvis samme utførelse. På noen av myntene ser dyret bakover, liksom dyret på Skiens-planken.
Frisen i «Skiensplanken» kan altså være laget av en kunstner som har kjent til motiver knyttet til vikingtidas religion /mytologi. Og bildet av et så u-norsk dyr som et villsvin viser at kunstneren har hatt forbindelser sørover i Europa; frisen i Skien viser altså at stedet var knyttet til vikingtidas handelsnett.

Brynesteinshandel

En viktig forutsetning for Skiens vekst var brynestein, og det var i første rekke denne som hadde ført Skien inn i dette handelsnettet. I vikingtida økte behovet for jern til våpen og ikke minst redskaper på grunn av en veldig nyrydding av jord. Dette førte i sin tur til stor etterspørsel etter brynestein for å holde redskap og våpen godt kvesset. I Eidsborg, øverst i vassdraget fra Skien, fantes den beste brynestein som kunne skaffes i hele Europa. Det var denne som trakk utlendingene til Skien de første århundrene. Brynestein og andre varer fra øvre Telemark; huder, gevir, ull, lin og jern, ble frakta ned til Skien om vinteren, på islagte vann og elver. Utlendingene kom trolig noen måneder seinere, og i denne perioden fungerte Skien som vente- og møteplass.
Slik starter Skiens historie som møteplass – et sted der bøndene og fangstfolkene fra Øvre Telemark møtte handelsmenn fra England, Nederland, Danmark, Sverige og Polen som kom sjøveien med sine skip.

SKIEN – på 1100-tallet
Dags-ættas storhetstid Det var i første rekke handel med brynestein som gjorde Skien til en møteplass for mer enn 1000 år siden. Denne viktige eksport-artikkelen trakk utlendingene til stedet, og også norske stormenn så mulighetene. Alt på 1000-tallet ser vi spor av organisert virksomhet – utfylling av havna i Skien, den lange transporten fra Eidsborg. Hvem kan så ha vært den samlende faktor i denne organiseringen? Én slekt peker seg ut – Dags-ætta på Bratsberg.
tekst:THOR GUNDERSEN, tegning: «NORGES HISTORIE», foto: SIRI ØDEGÅRD OG GUNNAR SKOTTNER Slekta var nok tidligere knyttet til Brunlanes, strategisk plassert i forhold til Numedalslågen og Telemarksvassdraget. Da handelssenteret Kaupang mistet sin betydning på 900-tallet, har trolig Dags-ætta sett seg om etter et nytt senter for sin handelsvirksomhet. Da har nok brynesteins-handelen i Skien veid tungt. Trolig kan vi snakke om Skien som Kaupangs arvtager – kanskje sammen med Tønsberg.skienshistorie.gifHva vet vi om Skien på denne tiden? Møteplassen besto fra tidlig på 1000-tallet av solide tømmerbygninger med flere rom, plankegulv og ildsted. På et lite område på Handelstorvet fant arkeologene to større bygninger og en smal, trebrolagt «gate» bak bebyggelsen. Dette, sammen med utfylling av bukta, vitner om regulering. Fra denne perioden må Skien kunne kalles et tettsted. Utviklingen fra møteplass til by var begyn. Etter 1150 får vi så et nytt byggetrinn; arkeologene fant rester av to laftede tømmerbygninger – et skomakerverksted og en bolig. Rett utenfor disse bygningene fantes en bred, trebrolagt «gate» som kunne følges hele 14 meter, den første «Telemarksgata».
Hvordan levde så disse Skiens-beboerne? Funnmaterialet gir oss noen svar: Dekorerte kammer, sko og spillebrikker tilsvarer funn i andre nordiske land. Til pynt har man hatt perler av rav. Skien på 1100-tallet har altså hatt gode forbindelser med omverdenen og var nok fullt på høyde med andre tidlige middelaldersteder.
Brynestein var selve grunnlaget for Skiens eksistens, og første gang Skien nevnes, i 1184, får vi vite at bryner herfra ble brukt som kastevåpen. Andre lokale råvarer var nok huder, gevir, ull, lin og tømmer, og utlendingene kom hit med keramikk, kleberkar og korn. Det var nok alt den gangen livlig på havna i Skien.

Høvdingene på Bratsberg

 Hit kom også høvdingene på Bratsberg når de hadde vært ute på tokt eller handelsferd. Det har vært et stolt syn når skipene gled oppover Skienselva. Lendmennene på Bratsberg var nemlig ingen hvemsomhelst – Dag Eilivsson var blant de mektigste og mest ansette mennene til kongene Magnus Berrføtt og Sigurd Jorsalfarer, og Dags sønn Gregorius var i sin tid Norges mektigste mann – kong Inges beskytter i striden om kongedømmet i Norge. Gregorius hadde 90 hjelmkledde menn, og selv gikk han med forgylt hjelm til tinget.

 Historiene om Dag og Gregorius er vel kjent, og vi kan forestille oss hvilken posisjon de har hatt her i distriktet – lokale høvdinger og kongens menn. Men spesielt Gregorius var vel for opptatt av rikspolitikken til å kunne ofre seg for lokalstyret, som han nok overlot til noen av sine menn.

Ting tyder på at Dag Eilivsson kan ha vært dypt grepet av den katolske lære, og dette fikk stor betydning for Skien. Dag lot bygge kirken på Kapitelberget, og det var også han som sørget for det økonomiske grunnlaget for et benediktinerkloster på Gimsøy. Dag og hans kone Ragnhild er sannsynligvis begravet der, og også sønnen Gregorius og datteren Baugeid, klosterets første abbedisse, fikk sine siste hvilesteder på klosterets grunn.

Kapitelberget

Kirken på Kapitelberget er en kryptkirke, som det bare finnes to av i Norge. Krypten under kirkegulvet ble gjerne brukt til sjelemesser og til å oppbevare relikvier. Dag har sannsynligvis deltatt på Sigurd Jorsalfarers reise til Det hellige land, og derfra har han trolig brakt en relikvie med hjem.

Gimsøy kloster

Det er ved grunnleggelsen av Gimsøy kloster at Dag har satt de sterkeste spor etter seg i Skiens-distriktet. Under ledelse av Baugeid Dagsdatter og hennes etterfølgere ble klosteret fort en maktfaktor. Grunnlaget for denne makten var de mange og store eiendommene som Dag Eilivsson gav til klosteret.

Den lille handelsplassen ble utvilsomt preget av alle utlendingene som kom hit i forbindelse med byggingen av klosteret. Institusjonen var jo internasjonal, og mange utlendinger kom nok hit sammen med nonnene og tillitsmenn fra de andre norske benediktinerklostrene. Varemengden økte, og Skien fikk et kraftig puff framover.

Skien – historisk havn
I et tusenårig perspektiv har vannfronten i Skien har en lysende framtid, og er et unikt prosjekt i nasjonal sammenheng. Det er en tusenåring verdig!
Else M Skau
brygga.gifTelemarkskanalen – Vannfronten i Skien er valgt til Telemarks tusenårssted. Med den foreslåtte opprustning og lyssetting vil vannfronten markere seg som kommunens nyeste og viktigste byrom. Lyssettingen vil fremheve vannfronten, og definere byromma den omkranser. Med varierende lysbruk vil området framstå som en spennende historieforteller i et moderne byrom.Igjen ferdes det mennesker til alle døgnets tider i havneområdene. Noen har sin arbeidsplass her, andre benytter tilbudet fra restauranter og skjenkesteder.
Hva er en havn? Vi vet det jo alle sammen, men finnes det en skikkelig definisjon?
La oss bruke gode gamle Salomonsens leksikon fra forrige årtusen. Der finner man alltid svar:
«Havn er et til dels innesluttet vannareal hvor skip kan finne beskyttelse mot strøm, isgang, bølgegang eller storm, og hvor de bekvemt kan inn- og utskipe sine laster, bli ettersett, reparert, forsynt med brennstoff og proviant eller motta ordrer med mer.» Den enkle havna som ble etablert i Skien på slutten av 900-tallet slik at det kunne drives utskiping av brynesteinen fra Eidsborg, var i tråd med denne definisjonen. Havna og vannfronten var møteplassen.
Kjente havnebyer som New York, Barcelona, Amsterdam, London, Gdansk, Gøteborg, Bergen og Skien har alle sin waterfront, eller vannfront på godt norsk. Vannfronten i en gammel havneby har gjennomgått store endringer i tråd med utviklingen for øvrig. Det er ikke særlig mange igjen som husker Skien havn full av seilskip, men det er et velkjent motiv på gamle fotografier.

I dag er det ikke mye igjen av den pulserende virksomheten som var på Skiens havn i forrige århundre. Her ble det lastet og losset varer, og det var et yrende liv nesten hele døgnet. Endringer i vareleveranser og bygging av ny havn på Vold, gjorde at dette sentrale og viktige byområdet forfalt.

Men på begynnelsen av 1990 tallet ble det tatt initiativ til opprustning av Langbryggene, og Skien gjenvant sitt historiske havneområde. I dag består det av grøntarealer, restauranter og tilrettelagte tilbud for båtturistene.
Hjellevannet er innlandshavna til Skien. Bydelen Hjellen hadde tidligere mange hoteller for de reisende som kom med båtene fra Telemark. I dag er det også her restauranter, puber og servicetilbud for båtturister. Hjellebrygga har vært avgangsbrygge for Telemarksbåtene fra år 1900. Fortsatt står varehallen med støpejernssøyler og det karakteristiske ekspedisjonsbygget, tegnet av arkitekt Haldor Børve. Fartøyene på havna er ikke lenger seilskuter, stykkgods- og fraktbåter. Nå er det fritidsbåtene og båtturistene som preger havnebildet. Sammen med charterbåtselskapene betjener de turisttrafikken på vassdraget og ÆLVA.
Det blir historisk sus på havna når Kongeskipet NORGE ankrer opp i Bryggevannet. Skiensfolk feirer sin tusenårige tradisjon som møteplass, og noen av gjestene har kommet.

«Norgesrekorder»!!!
Å være først ute med noe styrker alltid selvfølelsen. Derfor kan det for en Skiensborger være artig – at vi henter frem noen av de «historiske rekorder» som er blitt satt i vår by gjennom det årtusen som er gått?
Våre «norgesrekorder» er vunnet på høyst ulike områder og innen ulike grener. Flere av dem er satt på områder hvor vårt distrikt har hatt særskilt gode forutsetninger, som industri, religiøst liv og fotball. På disse og andre felter har vi hatt pionérer og foregangsskikkelser som har gjort sitt til at byen har vært tidlig ute eller langt fremme.tekst: TOR KJETIL GARDÅSEN, foto og gjenstander: TELEMARK MUSEUM
Å påstå at Skien har «rekord» som landets eldste by har vi foreløpig ikke våget. Vi får trøste oss med at Tønsberg, vår nærmeste konkurrent, heller neppe kan skilte med dette, til tross for at kommunestyret her skal ha fattet vedtak som går i den retning. Skien vokste i alle fall frem utelukkende ved egen kraft uten påbud eller hjelp fra øvrighet og kongemakt, til forskjell fra andre byer. Dette viser at beboerne hadde evne og vilje til å klore seg fast og skape et bysamfunn her innerst i elvearmen.Høvdingene på Bratsberg og landets første større ingeniørarbeiderGjennom en del av 1100-tallet hadde høvdingene på Bratsberg en helt ledende rolle i rikshistorien, men går vi frem til midten av 1500-tallet, står to tekniske nyvinninger frem som viser veien mot nyere tid. Det ene er den første gruve på Fossum, det andre reguleringen av vassdraget. Det var i 1539 at bergmester Hans Glaser tok opp en av de to første jerngruvene i landet nord for Ulvsvann. Gruven bærer navn etter ham og er sammen med Sognsvann gruve ved Oslo en av de to eldste jerngruvene i landet.
Å kunne ta i bruk vannkraft til drift av sager og møller var et annet epokegjørende teknisk fremskritt ved overgangen fra middelalder til nyere tid.
For å kunne bruke vannsager måtte det gjerne foretas en viss form for vassdragsregulering. I Skotfossen satte en mann ved navn Mester Anders opp en dam for å regulere vannmengden. Omtrent samtidig ble det brent vannrenner gjennom Eidet ved Skien for å skaffe vannløp til sagene. Professor Alexander Bugge karakteriserer disse to arbeidene som «de første større ingeniørarbeider vi kjenner i Norge», og han betegner Mester Anders som «den første vannbyggingsingeniør i Norge».Den første frimenighet og baptistmenighet

Fra 1800-tallet og fremover blir det tettere mellom «norgesrekordene». Og ingen vil vel undres over at noen av disse er satt innenfor feltet frireligiøst menighetsliv. Dissenterloven av 1845 la sammen med opphevelsen av konventikkelplakaten i 1842 forholdene til rette for frimenighetsbevegelser ved at det ble tillatt å tre ut av statskirken og stifte nye trossamfunn.
Det var nye liberale idéer på 1800-tallet, bl. a. i synet på religion, som oppløste kirkens gamle forkynnelsesmonopol. Frimenigheter som ble dannet i en rekke byer sist i 1850-årene fører sin historie tilbake til den menighet som presten G. A. Lammers dannet i Skien i 1856. Det var den 19. mars dette året at Lammers søkte avskjed fra sitt presteembete ut ifra sin «Pligt mot Gud, Kirke, Fædreland, Sandhed og Samvittighed» og sammen med 23 andre kort tid etter dannet en egen menighet. Medlemstallet økte snart til 200. Denne eldste norske frimenighet regnes som utgangspunktet for de fleste menighetene innenfor Det Norske Misjonsforbund (stiftet i 1884). I Skien regner man således en ubrutt linje fra lammersmenigheten til Betania, som ble organisert i 1883.
Andre menigheter kom utenfra og slo rot her. Den første baptistmenighet i Norge ble stiftet på Tollnes i Solum i 1860 av den danske predikanten F. L. Rynker og hadde 9 medlemmer til å begynne med. Lammers så ikke med blide øyne på denne konkurranse som oppsto i hans nærhet av baptistene som «i længre Tid have søgt at fiske i rørte Vande iblandt os». Men en «norgesrekord» ble det i alle fall ut av dette også. Og det bedehus som Lammers lot bygge i 1853 på prestegårdens grunn – den første bygningen som er blitt kalt ved dette navn i landet – markerer ytterligere Skien som et tidlig frireligiøst arnested.

Den første tremasse

Et visst religiøst element var det også i en annen begivenhet noen år senere, nemlig den første produksjonen av tremasse som ble satt i gang i Skien. På Eidet tok H. C. Hansen sammen med sin far, mølleren og haugianeren Hans Abraham Hansen Bakkene, Nils Kittilsen og oldermann Hans Abrahamsen i 1869 – 70 som en av de første i landet til med å slipe tre til tremasse. Hansen hadde lest i en tysk avis om en oppfinnelse som gjorde det mulig å male tre til et mel som en kunne fremstille papir av. Hans far mølleren var slått av at prisen på melet var like høy som prisen på rugmel, «og da træe er adskillig billigere end rug, saa maa der da være penger at tjene paa at male dette træmjølet,» resonnerte han. Hans Abraham Hansen Bakkene var haugianer, og for disse sto økonomisk foretaksomhet sentralt i gudsdyrkelsen. Hauge fremholdt at den kristne skal være flittig i sitt jordiske kallsarbeid, og rikdom var et tegn på Guds velsignelse. Det var bare å sette produksjonsapparatet i gang.

Elektrisk jernbane, lys og helautomatisk telefonsentral

tog.gif

Tiden omkring 1900 var en industriell ekspansjonsperiode. Hos oss kan vi knytte bruken av elektrisiteten til Laugstol Bruk, som i 1885 som det første elektrisitetsverk i landet kunne levere strøm til private abonnenter.
Et annet pionértiltak var den første elektriske jernbane i Skandinavia som ble anlagt ved Skotfoss Bruk i 1892 (bildet).

Fra fabrikken gikk et spor på 1,5 km. ned til utskipingshavna på østpynten av Røråsen, og toget transporterte papirruller ned til kaia og cellulose og råstoffer opp til fabrikken.
Automatisering av telefonen var ennå et område hvor Skien var tidlig ute. Skiens Telefonforening kunne i 1920 ta i bruk Skandinavias første helautomatiske telefonsentral, hvor man ved å slå nummeret kom direkte til abonnenten uten først å ringe opp den manuelt betjente sentralen som så satte over. Mange som var vant til den gamle telefonen med telefondamer og apparat med sveiv, fryktet at den nye velgerskiven skulle volde for meget bryderi. Disse kunne imidlertid la seg berolige av driftsbestyrerens ord i en brosjyre som ble distribuert til alle telefonforeningens medlemmer: «Denne talen med et mellemledd og venten virker ofte i høi grad irriterende. Å dreie velgerskiven virker derimot beroligende…»

Norgesrekord i norgesmesterskap

norgesmesterskap.gif

En presentasjon av norgesrekordene er neppe fullstendig uten at vi tar med alle de fotballnorgesmesterskap som er blitt hentet hjem til vår by. Riktignok ble norgesmesterskapene den første tiden avviklet i løpet av en helg og med få deltakende lag, men etter hvert utviklet de seg i bredde og omfang. Det nest-siste av Odds 12 norgesmesterskap ble tatt i 1931. Det var ingen andre norske klubber som hadde oversteget antallet. Men så – i jubileumsåret 2000 – spanderte ODD-Grenland enda et cup-mesterskap på sine supportere og fotballinteresserte innbyggere. Dette medfører en enda sterkere garanti for at Odd og Skien vil bli husket, både i byen og i fotballhistorien.

Miljø og forgrunnsfigurer

Nyheter kan ha sitt utspring i mange forhold. Naturgitte forutsetninger, personer med idéer, økonomisk grunnlag eller et utviklende miljø kan være årsaker til at noen er tidlig ute med noe nytt. Vassdragsreguleringene med brenningen av sagrennene på 1500-tallet var betinget av at det var tyske bergverksfolk i distriktet, det var f.eks. bergmester Hans Glaser på Fossum som sto for brenningen av den ene av sagrennene på Eidet på 1500-tallet. Evnen til utnyttelse av vassdraget er i det hele gammel i byen og var en forutsetning for at mølleeiere flyttet tankene over fra maling av korn til sliping av tre med bruk av den samme teknologien. Og fotballens tidlige utvikling i Skien, som la grunnlaget for en rekke norgesmesterskap i tiden fra omkring 1905 og fremover, skyldtes i første rekke en ung kontorsjef ved Skotfoss Bruk, Ludvig Forwald, som arbeidet for å «oversette» spillet fra engelsk til norsk, introduserte norske betegnelser på spillerne, beskrev spillet og den enkelte spillers oppgaver og gikk foran med synspunkter på hvordan regelverket skulle tolkes og forstås.

Det er neppe noen grunn til bruke «rekordene» for å fremholde at Skien er mer enestående enn andre byer. Derimot er de godt egnet til å illustrere viktige epoker og endringer i historien: overgangen fra middelalderens statiske og kollektive tenkemåte til renessansens idé om det enkelte menneskes iboende muligheter til å bedre sine livsvilkår bl.a. gjennom å foredle naturen.
Fra 16- og 1700-tallets idé om eneveldets hegemoni på alle områder, bl. a. det religiøse, til 1800-tallets liberalistiske tanker innenfor områder som religion og økonomi. Eller det industrialiserte samfunnets fellesskapsfølelse som skaper grunnlag for store folkebevegelser med felles mål innenfor religion, avhold og idrett. Innenfor alle disse områdene finner vi personer som nyskapere og iverksatte de nye idéere. Og noen av dem hadde faktisk sitt tilhold også her hos oss.

Ulefossveien – mye nytt har erstattet idyllen
Snorrett strekker Ulefossveien seg vel 1300 meter fra det gamle Gjemsøhjørnet og fram til trafikklysene i krysset på Moflata. Men dette er bare en mindre del av dagens Ulefossvei. På Moflata svinger nemlig veien mot nordvest. Følger den gamle hovedveitraseen fra 1902 i terrenget langs Farelva til Brekka, der den møter riksvei 36.
Fred Øveraas
 herkules.gifFor omkring femti år siden – tidlig i 1950-årene ble dette bildet tatt omtrent fra samme sted som viser dagens Ulefossvei. Allerede sist i 1930- årene fikk Ulefossveien sitt «Holter-dekk» fra Dalen Portland i Brevik (nå NORCEM) – støpte betongdekk.

herkules2.gif
Dette er Ulefossveiens første del – i bakgrunnen
skimter vi Gimsøykrysset med trafikklyseneSå bærer det videre nedover gjennom de såkalte «ingeniørsvingene» til Fjærefjorden og langs Fjærekilen helt fram til området ved Hanesbukta. Ulefossveien 650 ved Hanesbakken – det er siste husnummer på Ulefossveien før Hollavegen overtar. Ikke til å kjenne igjen!
I «gamle dager», det vil si rundt femti år tilbake i tiden med vårt utgangspunkt, da var Ulefossveien bare 6-700 meter lang. Den strakte seg fra Gjemsøhjørnet fram til daværende grense mot Solum- ved det man kalte Barnehjemsbekken.
Kommunesammenslutningen med Solum fra 1. januar 1964 åpnet for nyreguleringer. Den gamle riksveien fra Moflata til Brekkatoppen ble nedklassifisert etter at den nyomlagte Voldsveien og Flyplassveien var tatt i bruk.

herkules3.gif– Ikke til å kjenne igjen, sier utflyttede Skiensfolk som kommer tilbake på gamle tomter på Gimsøy. Borte er både Tvedthjørnet og Hansenhjørnet. Sammen med flere av de nærmeste hus falt de to gamle kjøpmannsgårdene for reguleringsøksen da Gimsøykrysset skulle tilpasses økende trafikk. Det skjedde rundt 1970 – på den tiden da Skien fikk sitt aller første supermarked, det som idag presenterer seg som Handelsbyen Herkules. Med smått og stort har 60-70 forretninger sin virksomhet i Handelsbyen Herkules.

Borte er Herkulesbanen

herkules5.gif

Borte er den gamle Herkulesbanen med skøyter og fotball. Baneområdet ble like før årskiftet 1968-69 solgt til kjøpmann Bernt Johannessen som representerte de store forretningsdriverne i Herkulesprosjektet. Salgsprisen var en million kroner – og lederne i Idrettsforeningen Herkules var godt fornøyd med handelen.
Pengene ble investert i nytt, stort idrettsanlegg på Klosterskogen. Flere hundre millioner kroner omsettes årlig i Handelsbyen og dette senteret er naturligvis en solid magnet for kunder fra store deler av Telemark, dessuten fra Vestfolds grenseområder mot Telemark.

Omkring 30 år etter: Det som fram til 1969 var fotballbane og skøytebane med solide tradisjoner, har gitt utbyggingsmuligheter for Handelsbyen Herkules. Foto: Varden.

Rene idyllen før 1940

Med stor glede husker vi kjøpmennene Thomas Hansen, hans sønn Hans Th. Tvedt, Haakon G. Hanssen som alle forlengst er borte, forteller en eldre Gimsøybeboer. Før 1940 var det rene idyllen «utafor bruene». I begynnelsen av 1900-årene trengte Skien en byut-videlse også mot sør og fra 1916 var Gjemsø og andre områder fram til Gråtenmoen lagt under bykommunen.
Allerede før den tiden ble det etablert nye industrivirksomheter. Skiens Jernstøperi tett ved Ulefossveien ble startet i 1912 av Fr. Fredriksen og i mange år leverte støperiet bremseklosser til NSB, hvalgranater til hvalfangstflåten, dessuten malerkuler til flere av landets største sementfabrikker. I sine beste år var 60-70 mann ansatt ved jernstøperiet – men virksomheten ble nedlagt for godt rundt 1970.
Den gamle støperitomten er nå blitt ettertraktet boligområde.

Tysk brakkeleir i krigsårene

-Husket godt at jeg lå ute i veien og tegnet med kritt på betongflatene. Da jeg snudde meg, stod en hest bak meg og tittet ned på meg. Vi bodde tett ved Ulefossveien dengang og var ofte ute i veien og lekte. Bare idyll dengang – i slutten av 1940-årene, forteller en skiensdame som nå nærmer seg 60.
I krigsårene var trafikken stor på Ulefossveien. Det ble anlagt stor brakkeby på Klosterjordene – akkurat der hvor Handelsbyen nå ligger. Opptil flere tusen tyske soldater var innkvartert i brakkene. Da krigen var slutt, ble endel av brakkene i bolignødens tid brukt som husvære for trengende familier i en overgangsperiode. På Klosterjordene syd for Ulefossveien drev Anders Skoe med sitt landbruk i mange år. Store kuflokker gresset på de grønne jordene rundt Skoes «røde låve».

Flunkende ny boligby

I etterkrigstiden representerte Klosterjordene en viktig tomtereserve for boligbyggingen. I løpet av få år ble det reist en flunkende ny boligby- til glede for mange søkere innenfor Skiens Boligbyggelag. Fjerde generasjon driver nå Gjemsø Auto A/S – en av de aller eldste forretningene med verksted langs Ulefossveien. Virksomheten kan føre sin opprinnelse tilbake til 1907.
Saneringer langs Ulefossveien kan føre til ny vekst i årene som kommer. Det ligger utvilsomt en god del muligheter for ny boligreisning langs den nesten en mil lange veien – mesteparten er riksvei.

Gammelt klosterland

Pussig å tenke på at den gamle Ulefossveien i 1957 hadde bare 44 stemmeberettigede personer ved Stortingsvalget det året. Bare femten boliger fantes dengang ved Skiens utfartsåre mot vest.
Gimsøyområdet var bare en bitte liten del av det gamle klosterlandet som i sin tid tilhørte det mektige Gimsøy Kloster. Det var før klostereiendommen ble lagt inn under den dansk-norske krone.

skien-sett-fra-follestad.jpg 

MOT SKIEN FRA FOLLESTAD

Hentet fra Dag Magnes hjørne av verdensveven – SKIENS HISTORIE

http://www.gjerpenu.net/dagmagne/skien/skienhis.htm

1000-tallet: Brynesteinsshipping gir grobunn for et tettsted innerst i Skiensfjorden

  • 1000 – Skída, datidas navn, kjent som tettsted, handelssted og transitthavn for brynesteinsindustrien i Eidsborg. 
  • 1000 – Norges eldste kjente flettverkshus står ved Bjørneskjær (Handelstorvet) i Skída.
  • 1000 – Garpene Kirke bygget i tre av bergfolkene fra Luksefjell, der dagens Gjerpen Kirke står.
  • 1090 – Dag Eilivsson på Bratsberg blir distriktets lendmann under kong Olav Kyrre.
  • 1100-tallet: Bratsberg er Norges maktsenter, mens nonnene inntar idylliske Gimsøy

  • 1102 – Dag Eilivsson, den mektige lendmannen på Bratsberg, og overhodet for Dags-ætta, drar med kong Magnus Berrføtt på hærtog til Irland. 
  • 1102 – Dag Eilivsson på Bratsberg drar med kong Magnus Berrføtt på hærtog til Irland.
  • 1108 – Dag Eilivsson på Bratsberg drar med kong Sigurd Jorsalfar på korstog til Jerusalem.
  • 1111 – Bygginga av nonneklosteret på Gimsøy starter. Baugeid Dagsdotter blir klosterets første abbedisse.
  • 1115 – Bygginga av kryptkirken på Kapittelberget starter.
  • 1150-åra – Regulering av bebyggelsen i Skien. Lafta tømmerhus og trebrolagt gate.
  • 1153 – Dagens Gjerpen Kirke bygges som hvitkalka steinkirke, med tårntilbygg i tre. Innvies 28.mai. 
  • 1155 – Gregorius Dagsson, lendmannen på Bratsberg er Norges mektigste mann, med 2 skip og drøyt 90 mann i tjeneste. Han er kong Inge Krokryggs beskytter og nærmeste betrodde.
  • 1156 – Kong Øystein angriper Bratsberg, brenner lendmannssetet ned til grunnen og dreper buskapen.
  • 1161 – Gregorius Dagsson dør i en trefning ved Uddevalla, dvs han drukner under kryssing av islagt elv. Like etter faller kong Inge Krokrygg.
  • 1164 – Stammelandene Grenland og Telemark blir med i Borgarting.
  • 1184 – Brynestein fra Skida brukt som kastevåpen da kong Sverre tok makta i Norge i slaget ved Fimreite.
  • 1200-tallet: Syslemannen i Skienssyssel flåtefører i krigen mot danskekongen

  • 1200-tallet – St.Maria-kirken på Bjørneskjær bygges, og Skien omtales som by.
  • 1200-tallet – Norge deles inn i 50 sysler. Skienssyssel omfatter stammelandene Grenland og Telemark, samt Numedal.
  • 1206 – Syslemennene Gunne Lange og Hundolf Hetta lar bygge leidangsskip i Skien.
  • 1255 – Tord Kakale fra den mektige Sturlunge-ætta på Island blir syslemann i Skienssyssel.
  • 1256 – Tord Kakale er anfører på en av leidangsflåtene som deltar i et felttog (plyndringstokt) mot danskekongen, utnevnes deretter til kongens førstemann på Island, men dør kort etter.
  • 1276 – Magnus Lagabøters Bylov vedtas av Borgarting. Regulerer bl.a. utenlandske kjøpmenns rettigheter.
  • 1294 – Baron Tore Håkonsson -Hr. Tore- blant Norges mektigste menn, syslemann i Skienssyssel til sin død i 1317. Han var også kongens utsending og rikets kansler.
  • 1297 – Erkebiskop Jørund i Nidaros lover 20 dagers avlat til alle «botsferdige» som besøker St.Maria-kirken i Skien på bestemte dager, deriblant innvielsesdagen 12.september.
  • 1300-tallet: Svartedauden, bystatus og ridder Gautes medvirkning til Kalmarunionen

  • 1336 – Baron, riksråd og drottsete (kongens stedfortreder) Ivar Ogmundsson syslemann i Skienssyssel, antagelig til 1349, da han trulig dør i Svartedauden.
  • 1349 – Svartedauen rammer Skiens befolkning hardt.
  • 1350-åra – Åste Bjørgulfssøn på Mærdini (Mæla) syslemann i Skienssyssel.
  • 1358 – Skien får sin bystatus da kong Håkon VI Magnusson signerer kjøpstadsprivilegiene den 16.mars.
  • 1387 – Riksråd, handelsmann og skipseier Gaute Eiriksson Galtung på Eidet -Hr. Gaute- Skiens og Norges siste syslemann.
  • 1397 – Skiens mektige syslemann, riksråd Gaute Eiriksson Galtung, deltar i opprettelsen av Kalmarunionen, og slås samtidig til ridder.
  • 1400-tallet: Hollenderne kommer, Skien blir fullverdig bysamfunn og handelssenter

  • 1400-tallet – Kjøpstadsamfunnet organiseres, sterke handelsforbindelser med Holland og hollandske handelsmenn som slår seg ned og gifter seg i Skien. Byen har 5 laug.
  • 1412 – Den lokale syslemannen erstattes av dansk lensherre og hans fogder. Distriktsnavnet Skienssyssel beholdes.
  • 1438 – Skiensfolk deltar i Halvard Gråtopps mislykka bondeopprør mot høvedsmannen på Akershus. 
  • 1448 – Gimsøy Kloster får stadfesta alle sine privilegier og friheter.
  • 1455 – Byen får på denne tida sitt første råd med 12 borgere, leda av en Borgermester.
  • 1460 – St.Maria-kirken faller i grus, og «Hellig kors kirke» (?) blir ny sognekirke.
  • 1468 – Skien får nye byprivilegier.
  • 1500-tallet: Norges eldste jerngruve, Norges første mynt, oppgangssag og bybranner

  • 1500-tallet – Scheen befester seg som Norges største trelastby, og som åsted for en liten «industriell revolusjon».
  • 1522 – Gimsøy Kloster legges under kronen av kong Kristian II. Han trenger penger, og «forlener» klosteret til Didrik Villumssøn Toller, mot en årlig avgift.
  • 1525 – Lensherren på Bratsberg, Mickel Blick, «selger» seg til kong Fredrik I, som nå hadde overtatt den dansk/norske tronen, og får Skienssyssel avgiftsfritt i 10 år.
  • 1529 – Kong Fredrik I «forlener» Gimsøy Kloster til Iver Jenssøn Jernskjegg.
  • 1536 – Norge opphører som eget kongerike, og Kristian II seiler inn Langesundsfjorden for å gjenerobre herredømmet fra Fredrik I. Mickel Blick samla i all hast et par hundre mann fra Skien og seilte ut for å bekjempe Kristian, men måtte gi tapt og flykte. Kong Kristian inntok nå Skien og plyndra Bratsberg gård. 
  • 1537 – Reformasjonen, den katolske lære avskaffes i Norge.
  • 1539 – Tyskeren Hans Glaser utnevnes av kong Kristian III til bergmester ved Det kongelige bergverk i Norge, og kommer til Skien med 15 berggeseller fra Sachsen i Tyskland.
  • 1539 – Hans Glaser starter arbeidet med Glasergruva (fyrsetting), Norges eldste jernmalmgruve.
  • 1540 – Klosterlivet på Gimsøy tar slutt. Den siste abbedissa het Margareta Amundsdatter.
  • 1543 – Fossum Jernverk er i drift, med malm fra Glasergruva. Drømmen er å gjøre Gimsøy til bergstad.
  • 1543 – Myntverksted på Gimsøy Kloster, til 1546.
  • 1546 – Klosterkirken og klosteret på Gimsøy brenner ned, og klostergodset legges igjen under Bratsberg.
  • 1546 – Norges første slåtte mynt, Gimsøydaleren, slås på Gimsøy kloster, med sølv fra Guldnesgruva i Seljord. 
  • 1547 – Valentin Hammersmed overtar Forrum Jernverk som første private driver.
  • 1560-åra – Svenskene brenner byen i forbindelse med 7-års krigen (1563-70).
  • 1568 – Den tyske bergfogden Jørgen von Ansbach, en av Henrik Ibsens forfedre, blir en meget sentral Borgermester i Skien (fram til 1594).
  • 1583 – Bybrann nr.2 – ¾ av byen lagt i aske, deriblant kirken og rådstuen.
  • 1596 – Jørgen von Ansbach dør. Han sørga for vannrenner (8 ialt) gjennom fjellet i Eidet (fyrsetting), og oppgangssager.
  • 1600-tallet: Trelast og sagbruk, bergverk og jernverk, storflommer og nye bybranner

  • 1600-tallet – Skien fortsetter som landets ledende trelast- og sagbruksby, men folket omtales som ville og opprørske.
  • 1620 – Innbyggertallet i Skien har passert 1000 mennesker (ca 200 familier). Tilsammen i Norge bodde det ca 440 000 mennesker på den tida.
  • 1625 – Danmark/Norge med i 30-årskrigen (1618-48), Fossum Jernverk støper i åra framover mange hundre kanoner.
  • 1640-åra – Lensherren på Bratsberg, dansken Ove Gjedde, bygde bro fra Eidet over Langfoss (slusene) til Smedjeøen.
  • 1640-åra – Ove Gjeddes menn fortsatte brobygginga fra Smedjeøen over Damfossen til Gjemsø.
  • 1645 – Storflom i Gjællevandet, Klosterdammen ved Damfossen brister og tar med seg 4 sager.
  • 1652 – Bybrann nr.3 – kirken, rådhuset, skolen og 48 andre bygninger lagt i aske.
  • 1653 – Ny storflom, Klosterdammen brister igjen, vannmassene drar med seg bruer, sager og stabler med 50 000 plank.
  • 1657 – Adelsmannen Jørgen Bjelke lensherre på Bratsberg, til 1662.
  • 1662 – Jørgen Bjelke kjøper alle kong Fredrik IIIs gårder og sager i Bratsberg Amt for 39 475 riksdaler.
  • 1662 – Byen er nå gjenoppbygd med ca. 300 hus innafor bygrensa.
  • 1662 – Skien får monopol på all handel i Nedre Telemark.
  • 1663 – 11.juni, sagbrukerne overtar sagene (39) for 400 riksdaler hver, og kjøpmennene får handelsmonopol.
  • 1671 – 11.juni, bybrann nr.4 – kirken, skolen, rådstua og omlag 100 bygninger i sentrum brenner ned til grunnen på 4t.
  • 1673 – Byen får eget defensionsskib, et «compagnie schib for Skeen», pinassen «Maria» under Hans Lazaris kommando.
  • 1675 – Byfogden i Skien skriver ut 23 «baadsmænd» og 1 trompeter til krigstjeneste i den skånske krig (1674-79).
  • 1677 – «Maria» deltar under admiral Markvard Rodsten i slaget i Kjøgebugt, med 30 kanoner og 120 mann.
  • 1678 – Uår, rike sagbrukseiere tar 355 pantsatte jordeiendommer fra fattige bønder rundt byen.
  • 1682 – Bybrann nr.5 – omkring 40 hus brenner ned i Gjællen.
  • 1684 – Bartskjærerne etablerer seg i byen, og forener «kirurgisk Praksis med Barberhåndtering».
  • 1700-tallet: Hovedstad en kort stund, nye bybranner og henrettelse på Blekebakken

  • 1709 – Byen første apotek åpnes av Friederich Wolff fra Flensburg.
  • 1710 – Bokbinder Joh. Curtz åpner byen første bokhandel.
  • 1716 – Slottsloven, det danske styringsorganet i Norge, holder til her pga den store nordiske krigen (1700-1720).
  • 1716 – Skien er en kort stund Norges hovedstad!
  • 1721 – Ny storflom gjør kraftige ødeleggelser i byen.
  • 1730 – Skiens Apotek etableres på hjørnet av Prindsensgate og Telemarksgaten (der DnB er idag). Sokneprest Iver Hesselberg (1690-1738)
  • 1732 – Bybrann nr.6 – storparten av byen lagt i aske.
  • 1738 – Sogneprest Iver Hesselberg (1690-1738) dør, det er mannen Hesselbergsgate er oppkalt etter.
  • 1757 – Krigen mellom England/Preussen og Frankrike/Østerrike skapte høykonjunktur og velstand for kjøpmennene i Skien.
  • 1766 – Byens kiste med «mange gamle og rare breve og dokumenter» blir flammenes rov.
  • 1766 – Solum kirke bygges.
  • 1769 – Undersøgningen af 9de Aug viser en befolkning på 2744 mennesker, 1183 Mand-Kiøn og 1546 Quinde-Kiøn.
  • 1776 – Bratsberg Amt får sitt første sykehus. Gjerpen kirke og prestegård 1781 - 1871, med kuppelforma tårn.
  • 1777 – Bybrann nr.7 – 270 sentrumshus, rådhuset, kirken, 32 sager, 2 møller og 40 hus i utkanten av byen brant ned.
  • 1778 – Tjenestepiken Kristine Olsdatter halshugges og brennes på Blekebakken, for å ha forårsaka bybrannen.
  • 1779 – Skien Prestegård (den nåværende) blir bygd.
  • 1780 – Bomring rundt byen, bønder stoppes/avkreves avgift ved Dambommen, Kleivbommen, Kverndalsbommen, Liebommen.
  • 1781 – Første Skiensmarken, et vintermarked, finner sted på Mudringen (Rådhusplassen).
  • 1781 – Gjerpen Kirke får nytt løk-kuppelforma tårn.
  • 1783 – Den glemte og overgrodde Kapitelkirken raseres, stein og kalk kjøres bort i mengder.
  • 1784 – Cancellie-Raad Bartholomæus Herman von Løvenskiold gir ut sin bok om Bratsberg Amt.
  • 1786 – Sogneprest H.J. Wille gir ut sin bok «Reise gjennom Telemarken».
  • 1788 – Byen får besøk av kronprins Fredrik (seinere kong Fredrik VI), prins Carl av Hessen og hans sønn Friderich. Prinsegården, eller Bärnholdtgården (bygd etter storbrannen i 1777) ved Telemarkstorvet i Døleviken (i bunnen av bakken som idag kalles Brannstasjonsbakken). Her bodde kronprins Fredrik under besøket i 1788. Dette bildet er tatt rett før storbrannen i 1886.
  • 1789 – Storflom igjen, demningen på Eidet (Bruene) ryker og hele nedre bydel oversvømmes.
  • 1792 – Demningen på Eidet ryker i ny flom, vannmassene knuser nedre bydel, og Bollefoss oversvømmer kirken.
  • 1795 – Voldsomme protester mot kornordningen, «300 Mænd av Gjerpen sogns almue og Porsgrunds strandsiddere».
  • 1796 – Frykt for kornopprør, 250 mann fra Jægerkorpset, samt endel artilleri og kavalleri tar oppstilling foran raadstua.
  • 1800-tallet: Skandinavias første E-verk og telefonsentral, og enda flere bybranner

  • 1812 – Borgerskolen (folkeskolen) settes i gang i Skien. 
  • 1814 – Diderik von Cappelen (1761-1828) representerer Skien og «Foreningspartiet» på Grunnlovsmøtene på Eidsvold.
  • 1822 – Skiens lærde skole starter opp i Zachariassen-gården rett sør for kirken nede på Bjørneskjær innerst ved Bryggevannet, der Arkaden og Handelstorvet er nå.
  • 1822 – Storflom.
  • 1823 – Cappelen kjøper Klostergodset av Adeler-familien, etterkommerne til admiral Curt Adeler (1622-1675). 
  • 1825 – Marichen Altenburg og Knud Ibsen forlover seg og gifter seg.
  • 1827 – Maleren og naturromantikeren August Cappelen (1827-1852) blir født i Skien.
  • 1828 – Forfatteren Henrik Ibsen blir født i Stockmansgården 20.mars.
  • 1830 – Familien Ibsen flytter til Altenburggården.
  • 1830 – Bratsberg Amtssykehus åpnes på Hakastein (Faret).
  • 1835 – Familien Ibsen flytter til Venstøp i Gjerpen.
  • 1836 – Norges Bank starter sin virksomhet i Skien, en virksomhet som legges ned i 1989.
  • 1837 – Christoffer Hansen Blom (1800-1879) er datidas største skipsreder i Skien, med 6 skip i eie.
  • 1837 – Formannskapsloven trer i kraft 1.mai dette året, og byen får dermed sitt første bystyre (formannskap) bestående av 4 formenn og 12 representanter. Blant de 16 er 9 kjøpmenn, 6 håndverkere og 1 skipper. Byen første ordfører (1837-1838) blir Christopher Myhre (1795-1876).
  • 1843 – Familien Ibsen flytter til Snipetorp, og Henrik reiser til Grimstad som apotekerlærling. 
  • 1845 – Kong Oskar I besøker byen, og ankommer via den gamle ferdselsvegen fra Kongsberg til Luksefjell.
  • 1846 – Hans Jørgen Christian Aall (1806-1894) blir amtmann i Bratsberg Amt.
  • 1846 – Byens første håndverkerforening stiftes.
  • 1848 – Christian Cornelius Paus (1800-1879), halvbror til Henrik Ibsen, bosatt på Rising gård, blir byfogd i Skien. 
  • 1849 – Myllarguten og Ole Bull (1810-1880) gjester byen, og holder konsert i Blomsalen i Blomgården på Mudringen.
  • 1849 – Norges Bank-bygget står ferdig bygd, tegna av byens bygningssjef Hother Bøttger (1801-1857).
  • 1850 – Dikteren Conrad Nicolai Swach skriver diktet «Fyrren paa Bratsberg».
  • 1854 – Bybrann nr.8 – flammene raserer Klosterhaugene med sagbruk og broer, sjøbodene, og nesten hele Kleiva.
  • 1854 – Lundetangens Bryggeri starter sin produksjon.
  • 1855 – Byutvidelse – Duestien, Brekkejordet, Kleiva, Sandvika, Follestad og Klosterøya blir en del av Skien.
  • 1856 – Innbyggertallet er etter byutvidelsen steget til ca. 4000.
  • 1856 – Lammersbevegelsen, grunnlagt av Gustav Adolph Lammers (1802-1878), etablerer egen menighet i byen.
  • 1860 – I Langfoss, mellom Eidet og Smiøya, anlegges en kanal med 2 slusekammer, innfallsporten til Telemarkskanalen.
  • 1860 – Storflom, folk må evakuere Blegebakken og Hjellen. 
  • 1861 – Tollbua på Langbryggene bygges.
  • 1862 – Løveidkanalen åpnes, takket væ:re Amtmann Aall.
  • 1863 – Skien får sitt første meieri, Skiens Ysteri.
  • 1864 – Byen får eget gassverk på Landmandstorget (busstorget), der det tidligere var kirkegård. Gassverket er i drift til 1914.
  • 1867 – Polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913) blir født.
  • 1867 – Driften stanser ved Fossum Jernverk, etter 324 års drift.
  • 1869 – Henrik Ibsen gir ut «De unges forbund» (inspirasjon fra Skien), og representerer Norge ved åpninga av Suezkanalen.
  • 1870 – Moderne industri – Omlegging fra sagbruk til tresliperi – Kittilsen og Hansens Træsliberi og Skiens Træsliberi.
  • 1873 – Gjerpen Kirke ferdig ombygd igjen, til korskirke med spisst tårn, men ikke dagens tårn.
  • 1873 – Engelskmannen Benjamin Sewell grunnlegger Union Fabrikker.
  • 1875 – Skiens første dampsag – Olsens dampsag på Bakken.
  • 1875 – Avisen Varden etablert.
  • 1877 – Henrik Ibsen gir ut «Samfundets støtter», med motiver og scener fra Skien.
  • 1879 – Ny storflom, 70 hus i Blegebakken og Hjellen oversvømmes, flere steder inn i overetasjen!
  • 1882 – Henrik Ibsen gir ut «En folkefiende», der handlingen utspiller seg i Kverndalsstrøket. 
  • 1882 – Jernbanen kommer til Skien, åpnes av Statsminister Selmer, med stasjon i Paygården på Mudringen.
  • 1882 – Ordfører og stortingsmann Diderik Cappelen (1836-1914) utnevnes til ridder av St.Olavs-ordenen, og slås 10 år seinere, i 1892, til kommandør i samme orden.
  • 1883 – Skien Telefonforening installerer Skandinavias første automattelefonsentral i byen.
  • 1883 – Latinskolen står ferdig på Brekkeby.
  • 1884 – Henrik Ibsen gir ut «Vildanden», med klare referanser til Venstøp-tida.
  • 1885 – Det blir mulig å ringe helt til Porsgrunn.
  • 1885 – Laugstol Bruk (der Arkaden/Møllesenteret ligger nå) begynner produksjon av elektrisitet ved Bollefoss. 
  • 1885 – Laugstol Bruk skaffer, som det første E-verk i Skandinavia, private husholdninger i byen elektrisk lys.
  • 1885 – Gimsøy Klostergods brenner ned til grunnen (18.november).
  • 1885 – I.F.Odd stiftes.
  • 1885 – Byen teller 7 538 innbyggere.
  • 1886 – Bybrann nr.9 – I januar brenner først 11 hus i østre bydel, men den store katastrofen avverges med melk (!) fra meieriet til meieribestyrer Hofgaard. Men så – den 7.august bryter infernoet løs i snekker Andersens gård ved Ibsenparken (tidligere Blom-gården), der den svenske dreiesvennen Samuel Lindblom etter en fuktig aften er uforsiktig med krittpipe og fyrstikker. Hele det gamle Skien legges totalt i ruiner (unntatt Snipetorp, Prestegården og sjøbodene). Det sies at brannlukta og lysningen på himmelen kunne merkes helt opp til Langlim! Etter brannen blir sentrum omregulert og gjenoppbygd, men som billedhuggeren Wilhelm Rasmussen har uttrykt det: «Var det gamle Skien å sammenligne med en svane, så ble det nye Skien den grimme elling».
  • 1887 – Apoteker Dietrichson gjenåpner Skiens Apotek i Apotekergården ved Handelstorvet.
  • 1887 – Metodistkirken står ferdig bygd.
  • 1887 – Skien-Telemark Turistforening stiftes.
  • 1888 – Byens festlokale Fønix brenner 9.juni.
  • 1888 – Enkefru Arnesen åpner Hotel Royal i Røslandgården på hjørnet Telemarksgate/Torggata. 
  • 1889 – Augustingården bygges av frk. Rosenland, og rommer først Hotel l’Europe, deretter Hotel Augustin.
  • 1889 – Laugstol Bruks nye kraftstasjon ved Bollefoss settes i drift 17.desember.
  • 1890 – Kaptein Elevine Gundersen og løytnant Jenny Bentzen starter Frelsesarmeens virksomhet i Skien.
  • 1891 – Festiviteten åpnes 20.mars (Ibsens fødselsdag), som byens nye kulturhus.
  • 1891 – Skotfoss Bruk anlegges.
  • 1891 – Landsutstillingen arrangeres i Skien, egen minnemedalje.
  • 1892 – Storflom igjen.
  • 1892 – Bandakkanalen åpnes, Skien får båtforbindelse helt til Dalen i Telemark.
  • 1892 – Skandinavias første elektriske jernbane settes i drift på Røråsen, bygd av Skotfoss Papirfabrikk/Bruk. Jernbanen frakta papirruller fra fabrikken og ut til kaia.
  • 1893 – Menighetspleiens damer får bygget Skiens Kaffehus, og åpner der en alkoholfri kafe for befolkningen.
  • 1893 – Skiens Aktiemølle (rivd nå) settes i drift mellom Handelstorget og brygga.
  • 1894 – Skien kirke (den nåværende) står ferdig bygd. Kirken står på 1200 påler (dårlig grunn).
  • 1894 – Skien rådhus (det nåværende) står ferdig bygd.
  • 1894 – Det første Höiers Hotell brenner ned, og byggingen av dagens Høyers Hotell starter på Jernbanetorvet.
  • 1895 – Skiens Børs dannes.
  • 1896 – Hjalmar Johansen mottas som helt, etter Nordpolsekspedisjon (1893-1896) med «Fram» og Fridtjof Nansen.
  • 1896 – Holtagården, nå Borgengården, står ferdig bygd.
  • 1897 – Skien Meieribolag (landets første i sitt slag) dannes og etableres der utestedet Kick ligger idag.
  • 1897 – Skiens Ørebank dannes.
  • 1898 – Schrøder starter byens første kinomatograf i kjelleren i Schrødergården på Mudringen.
  • 1898 – Bystyret bestemmer at parken vi kaller Ibsenparken skal hete Henrik Ibsens Plass.
  • 1898 – Bratsberg Teglverk anlegges ved Kapittelberget.
  • 1900-tallet: Nedgangstider og krig, teknologisk, sosial og økonomisk revolusjon

  • 1900 – Hjellebrygga bygges og tas i bruk av dampskipstrafikken på Telemarken.
  • 1901 – Den første bilen ankommer Skien.
  • 1902 – IF Storm grunnlegges 12. juli, og Turistforeningen innvier Kikuthytta i Gjerpen 18.september.
  • 1904 – Skiens Skofabrikk starter opp i Kverndalen, med 10 arbeidere.
  • 1905 – Norges union med Sverige oppløses 13.august, vi blir et selvstendig land og folk etter 508 år i union.
  • 1907 – Gråtenmoen Ekserserplass nedlegges.
  • 1907 – Borgestad kirke bygges.
  • 1908 – Aasmund Nordgaard starter sitt vannverk. Med vann fra Åletjern leverer han de første husa på Mæla vann.
  • 1909 – Søndre Brekke blir fylkesmuseum.
  • 1909 – Telemark Sentralsykehus åpnes.
  • 1910 – Hjalmar Johansen drar med Roald Amundsen til Sydpolen (1910-1911).
  • 1912 – Odds Turnhall (nå: Tabernaklet) stod ferdig, og blei innvia 22.september.
  • 1912 – Brekkeparken og Fylkesmuseet åpnes høytidelig av Kong Haakon VII.
  • 1912 – Grosserer Hans Holta (1859-1941) anlegger Skiens Verksteder på Klosterøya (skipsbygging m.m.).
  • 1913 – Hjalmar Johansen dør (1867 – 1913).
  • 1916 – Byen utvides på bekostning av nabokommunene Gjerpen og Solum.
  • 1920 – Bratsbergbanen fra Skien til Tinnoset åpnes etter 7 års anleggstid.
  • 1920 – Dagny Ulrichsen og Carl Haraldsen, besteforeldra til Dronning Sonja, gifter seg i Holbergsgate 22.mai.
  • 1920 – Skien får Skandinavias første helautomatiske telefonanlegg.
  • 1920 – Gjerpen Kirke nok engang ombygd, denne gang til dagens tårn og utseende.
  • 1923 – Skien får sin første radio.
  • 1924 – Streiker og lockout, med lange demonstrasjonstog, bl.a. mot streikebryteri, til fots fra Skotfoss til Porsgrunn. «En Blodigle er vakrere end en Streikebryter».
  • 1927 – Den foreløpig siste storflommen. Vannet stod meterhøyt over bryggekanten ved Sjøbodene på Langbrygga.
  • 1927 – Skien får sine første brannbiler, bl.a. en amerikansk FWD, modell 1917.
  • 1927 – Falkumlia Bad åpnes med 10 m høyt stupetårn.
  • 1931 – Mellomkrigstidas depresjon topper seg for arbeiderbevegelsen i Menstadslaget 8.juni.
  • 1931 – Kirkeruinene på Kapittelberget restaureres.
  • 1936 – Solskinna Bruk og Skogeierbruket på Broene brenner ned. I alt 7 bygg og 5 lagerhaller blir flammenes rov.
  • 1937 – Grenland Sportsfiskere stifta på Grand Hotell 18.mars.
  • 1940 – 2.verdenskrig (1939-45) – byen okkuperes av tyskerne den 16.april dette året.
  • 1945 – Sverre Løberg (1905-1976) blir stortingsrepresentant, et verv han har fram til 1969.
  • 1956 – Rocken kommer til Skien 13.januar idet filmen «Blackboard Jungle» settes opp på Parkbiografen.
  • 1957 – Gjerpen gravkapell står klart til bruk.
  • 1958 – Wilhelm Rasmussens statue av Hjalmar Johansen på veg over isen med hundene sine, avdukes i Lundedalen.
  • 1958 – Byen feirer 600 års jubileum (før vi visste hvor gamle vi egentlig er!) med besøk av kong Olav V.
  • 1964 – Den store kommunesammenslåinga, Gjerpen- og Solum kommuner blir endel av Skien kommune.
  • 1965 – Tor Schriwers tradisjonsrike garveridrift ved Kvernbekken (Lortebekk) går opp i flammer.
  • 1968 – Skienshallen åpnes i september dette året, og var dengang landets største idrettshall.
  • 1969 – Utbygginga av bydelen Gulset starter.
  • 1970-åra – Bydelene Klyve og Gulset bygges ut.
  • 1971 – Telemarkstorget innerst i Døleviken eller Lille-Helvete (Hjellen) blir ødelagt av byfornying.
  • 1971 – Laugstol Bruks kraftstasjon ved Bollefoss i Lille-Helvete rives for å gi plass til EPA (Møllesenteret).
  • 1972 – Sangernes hus (Cappelengården) rives for å gi plass til Ibsenhuset.
  • 1973 – Ibsenhuset åpnes 9.september, som landets mest moderne kulturhus på den tida.
  • 1973 – Frognerveien 1 og Wattenbergsmia i bunnen av gamle Kverndalsbakken rives.
  • 1974 – Kverndalsbekken (Lortebekk) legges i rør og området raseres for å gi plass til Kverndalsbygget og Hotell Ibsen.
  • 1974 – Den gamle Apotekergården rives for å gi plass til DnB-bygget.
  • 1975 – Fiskeslepet og fiskebasarene raseres for å gi plass til EPA-brua og bilvegen mellom Mudringen og Eidet.
  • 1975 – EM i turn arrangeres i Skienshallen.
  • 1976 – Børsesjø blir freda som naturreservat 17.desember.
  • 1976 – Stortingsmann Sverre Løberg dør (1905 – 1976).
  • 1979 – Byens historie revideres etter utgravinger på Handelstorget.
  • 1986 – Lundetangen Bryggeri nedlegges av Ringnes.
  • 1987 – Springflo og høstregn satte igjen bryggeområdene under vann.
  • 1990 – Ny Bryggepark anlegges, og Bakkestranda opprustes.
  • 1997 – Det tradisjonsrike Lundetangenølet er igjen på markedet (12.mars), takket være ildsjeler og Aass Bryggeri i Drammen.
  • 1997 – Lundetangen Pub åpnes 31.oktober.
  • 1998 – Boken om Skiens Rockehistorie 1957-1997 utgis på Genius Forlag av brødrene Andersen.
  • Advertisements

    2 Svar til “SKIENS HISTORIE

    1. ”Kampen for barnehager i Skien ”
      Historisk tilbakeblikk skrevet av Ann Mari Aasland 1992

      Begynnelsen
      Skien, like etter frigjøringen 1945- hva slags by var den å leve i ?
      På mange måter roligere og mer idyllisk enn i dag. trafikken i gatene var minimal, få biler, mest hestekjøretøy og sykler.
      Barna kunne for det meste leke trygt i gatene. Og det var de også henvist til,- det fantes ikke en lekeplass eller noe skjermet område beregnet på barn, ingen sandkasser eller husker. Brekkeparken og Folkeparken var lite barnevennlige, i Lundedalen gikk kuer fra Falkum gård omgitt av et elektrisk gjerde. Det eneste som fantes av tilbud til småbarn var en liten privat barnehage drevet av frk. Frøberg i K.F.U.K`s lokaler.
      Mangelen på lekeplasser ble tatt opp av en del fremsynte kvinner i Skien Menighetspleie. De skrev i et brev til kommunen 25.9.45 at når kr 50.000,- nylig var blitt bevilget til idretten, burde en del av pengene brukes til opparbeiding av lekeplasser. Det kom da også etter hvert lekeplasser rundt om i byen ,- den første i Lundedalen.
      Men disse kvinnene så lenger. De ønsket seg en skikkelig barnehage med utdannet personale. Ildsjelen var prestefruen, Hanken Seip, som også var formann i Menighetspleiens kvinneforening. Hun var klok nok til å knytte til seg representanter for byens politiske kvinneorganisasjoner: Marie Olsen fra Arbeiderpartiets kvinneforening, Elin Mæland fra Venstrekvinnelaget og Ann-Mari Aasland fra Høyrekvinners klubb.
      Disse tre politiske kvinneorganisasjonene sammen med Skien Menighetspleie inviterte til et møte i Baptistkirken 14.11.1945 med foredrag av fru Hanna Smith Amundsen, bestyrerinne ved Grønlands daghjem i Oslo, som fortalte om hva en barnehage var. møtet ble meget godt besøkt, (100 damer og 3 herrer sto det i avisen), og det ble også godt referert i byens aviser.

      Komitees plan var i første omgang å opprette en barnehage for barna på Bakken, hvor de sosiale problemer den gang var store. Den skulle ehte Skien folkebarnehage og ha lokaler i en liten 3-værelsers leilighet i Hansteensgt 22, et hus hvor det tidligere var drevet sosialt arbeid, et så kalt ”settlement”- etter initiativ av Dagny Stousland Møller. Dette gikk ikke i orden, og barnehagen fikk foreløpig lov til å benytte lillesalen i Hauges Minde, hvor den kom i gang høsten 1946. Komiteen søkte og fikk bevilget av kommunen kr 5.000,- og dessuten bevilget Menighetspleien kr 1.700,- til start og første års drift !
      Så vidt huskes skulle barna betale kr 5,- pr. måned. Som leder for barnehagen og Skiens første utdannede førskolelærer ble ansatt Ann Hermansen.
      Barna var i alderen 3-7 år og var i barnehagen 4 timer pr. dag. Skikkelig utstyr og leker ble anskaffet, om enn i beskjeden målestokk !
      Dessverre gikk det ikke så lenge i Hauges Minde, så det endte med at barnehagen flyttet inn i 2. etasje i prestegården, rett over hodet på prestefamilien med barna ramlende opp og ned trappen flere ganger daglig. Etter noen år ble barnehagen flyttet til Menighetspleiens hus i Cappelensgate.

      Barnas Marked
      De ivrige damene ga seg ikke med dette. I 1947 innbød firemannskomiteen representanter fra en rekke humanitære foreninger og drøftet tiltak for å få startet flere barnehager. Man laget adventskranser og fastelavnsris. Etter mønster fra husmødrenes barnehager i Oslo planla man et Barnas Marked i dagene 30. april – 2. mai 1948.
      Dette ble holdt i Henrik Wergelands lokaler midt i byen og ble en stor suksess, ikke minst fordi regnet plasket ned 1. mai og byen var full av barn med penger i lommene. Her kunne de brukes til baking, maling, rutsjebaner etc.
      En del unge foreldre sluttet seg sammen i noe de kalte Småbarnas Vel og gikk i gang med planlegging av et større arrangement på Stevneplassen året etter, innledet med et barneopptog gjennom byen. dette var vel forløperen til Barnas Dag på Handelsstevnet. Bortsett fra åpningsdagen , som sprengte alle rammer, var besøket heller dårlig utover i uken, stedet lå for langt unna og folk hadde ikke bil den gang. Men et overskudd på kr 8.000,- ble det allikevel, og man besluttet å opprette et barnefond med et styre på 5 medlemmer, hvorav 1 fra Skien kommune, og støtte fra følgende organisasjoner: Skien Sanitetsforening, Husmorlaget for Skien og omegn, Skien krets av Røde Kors, Graaten og Gjemsø Sykepleierforening, Skiens Kvindelag, Arbeiderpartiets gruppe av DNA, Høyrekvinners klubb, Venstrekvinnelaget og Småbarnas Vel.
      Rektor Ingar Rostvaag fungerte som styrets trofaste sekretær.
      Det ble dessverre ikke flere Barnas Markeder, og det ble for meget for mange av de unge foreldrene som sto bak. Men med hjelp av fondet ble det i årene 1948-50 startet 3 nye barnehager i Skien,- som eksiterer den dag i dag.* Det var Skien Sanitetsforenings barnehage i Sanitetshuset i Skien, Gimsøy barnehage som foreløpig leide et rom på skolen og Follestad og Bøleveien barnehage (senere Bratsberg barnehage) som fikk rom i Skidarhallen.
      (*Skien Sanitetsforenings barnehage er nå lagt ned, Gimsøy barnehage flyttet fra lokaler i Lilly Eriksens hus i Langesundsgaten inn i nye lokaler ved Gimsøy skole i 1994 , og Bratsberg barnehage har hatt egne lokaler ved Kapitelberget siden 1965-70 tallet.)

      Fire små barnehager eneste tilbud i 20 år
      I mange år ble disse i alt fire barnehagene (Skien Menighetspleie, Sanitetforeningen, Gimsøy og Bratsberg barnehager) for til sammen 80 barn det enste tilbud i Skien. De slet til dels med dårlig økonomi og lite hensiktsmessige lokaler, men fikk etter hvert kommunalt tilskudd til driften.
      Dette falt etter hvert mange kommunepolitikere tungt for brystet. De mente det var bortkastede penger og ville heller støtte barneparkeringer fordi dette var billigere. dette lå nok til grunn for formannskapsvedtaket av 06.10.59: ”Formannskapet mener at kommunen prinsipalt bør støtte opp om barneparkeringen, fordi denne dekker de lokale behov innenfor en bestemt aldersgruppe av barn. Når det gjelder barnehagene og den kommunale stønad, er det grunn til å ta dette spørsmålet opp til revisjon. Formannskapet nedsetter en komite bestående av representanter for formannskap, barneparkering, barnehager og barnevernsnemnd. Komiteen får i oppdrag å kartlegge behovet for og utarbeide retningslinjer for det framtidige i denne viktige grenen av barnevernsområdet.”
      Det ble arbeidet iherdig både i og utenfor den nedsatte komite, ikke minst av krefter som kjempet for barnehagene. I slutten av mars 1960 forelå en innstilling som gikk inn for barnehager i aldersklasse 4-7 år. Man mente dog at de 4 barnehagene foreløpig dekket behovet, selv om ventelistene var forholdsvis lange, men antydet en mulig barnehage for 6 åringer. Selv om man hadde funnet at ”Skien gir forholdsvis større ytelser til barnehager og barneparkeringer enn kommuner av samme størrelse”, anbefalte man allikevel at stønaden til barnehager og barneparkeringer burde økes med opptil 50 % av omkostningene. Stormløpet mot barnehagene var avverget. Men det ble med det, enda i 10-12 år.
      Etter hvert kom staten inn i bildet med større bevilgninger og muligheter for husbanklån, og også med sterkere press på kommunene. På anmodning fra departementet ble det i november 1965 nedsatt en komite ” til å kartlegge behovet og eventuelt utarbeide planer for daginstitusjoner og friområder for barn.”
      Komiteen besto av Ann-Mari Aasland, formann, Solveig Hauk Myhre, Solveig Hanæs (senere etterfulgt av Ingunn Larsen) og John Hella. Sekretær var Judith Jøntvedt fra sosialkontoret, dessuten møtte fra byplankontoret arkitekt Vidar Edvardsen og fra byingeniøren Kjell Ulve. Disse var til stor hjelp. Man gikk ut med intervjuundersøkelser som viste at det innen 1970 ville være behov for daginstitusjonsplasser for 700 barn, omtrent det samme som departementets anslag på 25 % av barn i alderen 3 – 6 år. Man foreslo også nye steder for bygging av barnehager og oppfordret kommunen til å hjelpe noen av de eksisterende små barnehager til bedre lokaler.
      Innstillingen ble avgitt i desember 1966 og foreløpig lagt i en skuff. Først etter påtrykk fra Skien barnevernsnemnd i desember 1967 ga formannskapet i et møte 02.04.68 komiteen i oppdrag å arbeide videre med saken og legge frem en ” nærmere prioritering og konkretisering” av forslagene. Komiteen jobbet videre uten særlig respons fra kommunen.

      Barnevernsnemnda kommer på banen
      samarbeidet med barnevernsnemnda under Raymond Skogsrud var imidlertid godt. Barnevernsnemnd og barnehagekomite i fellesskap inviterte 25. oktober 1968 til et åpent møre på Høyer-terrassen hvor de kommunale myndigheter også var innbudt. Departementets konsulent Tora Grude holdt hovedinnlegget som ble etterfulgt av en film og en paneldebatt. fremmøtet var meget godt. Etter møtet ble det nedsatt en privat aksjonsgruppe med Ellen Trolldalen som formann. Hun ble en drivende kraft både i arbeidet med å skaffe Bratsberg barnehage nye lokaler og med å få til en barnehage på Klyve.
      Den kommunale komiteen og det private aksjonsutvalget inviterte i fellesskap til et rådslagningsmøte på Duval i september 1969 som bl. a resulterte i en henvendelse til formannskapet om å bemyndige en kommunal funksjonær til spesielt å ta seg av barnehagesaker.
      Først i begynnelsen av 70-årene begynte det endelig å skje noe. Da ble det etter hardt arbeid og mye påtrykk bygget barnehager på Klyve og Gulset.
      I årene som har gått siden er politikernes holdning gradvis blitt forandret. En ny barnehagelov og nye tilskuddsordninger har vel en del av æren for det. Nå finner vi barnehager på toppen av alle valgprogrammer. Opptil flere barnehager er blitt satt i gang hvert år, både kommunale, andelsbarnehager og private, men fortsatt er det et stort udekket behov. Kampen om barnehager er gått inn i nye faser, men det er grunn til å minnes pionerene og deres pågangsmot.
      Kanskje har barnehagene utviklet seg til noe annet enn det de hadde tenkt seg, men så har samfunnet også forandret seg. For pionerene sto barna i sentrum ,- det er å håpe at de fortsatt vil gjøre det !

      Juli 1992
      Ann-Mari Aasland

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s