Kjell Morten —–, født 1965 i Vågå i Gudbrandsdalen.
Jeg er ugift og bor alene. Har ingen barn
Forutenom 4 år med egen bedrift i hjembygda, har jeg jobbet i Oslo i ca 14 år.
I 2002 ville jeg gjøre forandringer og valgte å flytte hit til Skien hvor jeg trives utmerket.
Jeg ble i juni 2008 ferdig med min utdannelse ved Høgskolen i Telemark, avd Bø. Kultur – arrangering, formidling og forvaltning, bachelor. Jeg tar nå faget Sosialpsykologi 10stp, ved NKI-skolen
Min arbeidskarriere har stort sett dreid seg om mat og matlaging og salg, enten gjennom dagligvare, flycatering eller som Arbeidsleder i attføringsbedrifter.
Nå søker jeg utfordringer i nye bransjer.
Jeg har gjennom hele jobbkarrieren hatt personalansvar i en eller annen form.
Jeg kan si om meg selv at jeg er arbeidsom, nøykatig og iderik.
Liker å jobbe i team eller også alene, men stiller høye krav både til meg selv og mine medarbeidere.
Jeg har alltid kunnet vise stor fleksibilitet i jobbsammenheng siden jeg stort sett har levd alene.
Privat er hus og hage min store lidenskap og det er mye av grunnen til at jeg valgte å flytte ut av Oslo.
Jeg driver også min egen blogg: «Størst av alt er kjærligheten». Bloggen har hatt 200 000 treff siden oppstart oktober 2007. Jeg er samfunnsengasjert og opptatt av likeverd, respekt og toleranse for medmennesker. Dette skriver jeg mye om på bloggen.
Etter at jeg kom hit til Grenland har jeg fått bli med som frivillig i teamet til Grenland Friteater noe som har vært veldig lærerikt, spennende og en flott mulighet til å bli kjent med mange mennesker i et godt miljø i Grenland.
Jeg er nesten alltid i godt humør og mener at en god jobb gjøres best med et smil!
Fra Oktober 2008 og til dags dato har jeg jobbet som vikar 4 steder:
Adecco: lærervikariater, vikariater i dagligvarebransjen og kantiner
Personalhuset: vikariater i ISS-kantiner
Vikartjenesten i Skien Kommune: vikar for Skolefritidsordningen SFO og ringevikar for ulike barneskoler i Skien i fagene matte, norsk, engelsk, samfunnsfag, musikk, og Religion/etikk og livssyn
Jobber også som omsorgsarbeider – ringevakt for en Avlastingsbolig for autistiske barn.
Vennligst kontakt meg for å få navn på referansepersoner.
KONTAKTINFO: mail: https://kjellemann.wordpress.com/kontakt-meg/ , kjemo@online.no eller gjennom NAV Skien
—————————————–
| PRAKSISPr.okt-08 og til dags dato
april 2009- d.d |
Vikartjenesten i Skien Kommune,Adecco, Personalhuset, Avlastingsboligfor autistiske barn og voksne
Unitarforbundet – Den Norske Unitarkirke |
Lærer i barneskole, Sfo, kantinemedarbeider og omsorgsarbeider
Prest og vigsler |
|
| apr 2005 -aug 2005 | Adecco/Diplom is | produksonsarbeid | |
| aug 2003 -feb 2004 | Asvo Skien as | Kokk/arbeidsleder i Attføringsbedrift/catering | |
| mai 2002 -sep 2002 | Meny, Oslo | Ferskvaresjef | |
| des 2000 -mai 2002 | Unikum As, Oslo | Kokk/arbeidsleder i Attføringsbedrift/Intern kantine | |
| nov 1999 -nov 2000 | Meny, Oslo | Ass. Ferskvaresjef | |
| aug 1998 -nov 1999 | Meny Colloseum | Ass. Ferskvaresjef | |
| jun 1996 -aug 1998 | meny oslo, colloseum | Butikkmedarbeider. deltid og heltid | |
| feb 1994 -des 1997 | Gate Gourmet, Oslo | Prod.Medarbeider, Koldtkjøkken | |
| jul 1989 -jan 1994 | Selvst. Næringsdrivende, Vågå | Kiosk / Gatekjøkken Jutulbu Kiosk | |
| jun 1988 -mar 1989 | Bolighuset Matsenter as, oslo | Butikkmedarbeider, ekstrahjelp | |
| mar 1988 -jul 1989 | Studentsamskipnaden, Oslo | Barnehageass./Siviltjeneste | |
| mar 1986 -mar 1987 | esso norge, Grorud | Butikkmedarbeider, ekstrahjelp | |
| jul 1985 -mar 1988 | Oslo S-Lag | Gruppeleder / Butikksjef | |
|
———————————————————————————————————————————— |
|||
| UTDANNING | |||
| aug 2005 – jun 2008 | Høgskolen i Telemark, Bø | Bachelor, kulturfag, treårig | |
| aug 1983 – jun 1984 | Gjøvik Vgs. | Vk II Markedsføring | |
| aug 1982 – jun 1983 | Gjøvik Vgs. | Vk I Dek./Markedsføring/Reklame | |
| aug 1981 – jun 1982 | Otta Vgs. | Gk Salg Og Service | |
| ————————————–KOMPETANSE | |||
| Teater | Grenland Friteater – Jobbet i 3 år som frivillig for Porsgrunn Internasjononale teaterfestival og Stedsans, 1 sesong av dem som bilettansvarlig. Har sittet to år i hjelperstyret for PIT-festivalen | ||
| Engelsk | Normalt gode engelskkunnskaper skriftlig og muntlig | ||
| Personalledelse | Hatt mer eller mindre personalansvar i alle mine jobber | ||
| Arrangementsarbeid | Jobbet som frivillig ved en rekke arrangementer og sittet i arr.komite for bla UKM, MOT NATT, PIT-festialen, Ungom i Sentrum, Frivillig for Landsfestivalen for gammeldansmusikk, ungdomsklubber og på eldresenter. | ||
| Prosjektarbeid | Skrev rapporten «.Den kulturelle spaserstokken» Om kulturtilbud for eldre i Skien. Fikk beste karakter A.Medarrangør av Høgskoleseminar om «Fremlegging av Statsbudsjett og konsekvens for Kulturvern, Kunstformidling, Filmformidling, Musikkformidling og Kulturarbeid blant barn og unge» | ||
| Informasjonsarbeid | Driver egen blogg http://www.kjellemann.com «Størst av alt er kjærligheten» | ||
| Interesseorganisasjoner (bransje) | Sittet i styret for LLH – landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring 2 perioder | ||
| Kultur og fritid (bransje) | Utplassert ved Kulturkontoret i Skien i to måneder og jobbet som observatør i arbeid med kulturtilbud for barn/unge og eldre. Var med i arr.komite for UKM Skien og MOT natt og Ungdom i Sentrum (Ungdomsarr.) Har også vært scenecrew for UKM Telemark. | ||
| Annet | Jobbet som vindusdekoratør og ansvar for 18 utstillingsvinduer til jul.I perioden som kioskeier arrangerte jeg: Grillparty for aldershjemmet 2 år, Barnas dag 2 år, Russefrokost 17 mail 2 år og pølsefest for Dissimillis.Året 1988 hvor jeg var butikksjef for et lite S-nærkjøp på Korsvoll i Oslo, arrangerte jeg -«Åpen dag på nærbutikken». Fokuset var å ta vare på nærbutikken i konkurranse med de store butikksentrene. | ||
| Salg, handel og lager (bransje) | Har ca 20 års erfaring fra salg – henholdsvis kiosk og dagligvarebransje. Hatt egen kiosk og gatekjøkken i 4 år | ||
| Ledelse | Hatt egen bedrift i 4 år – Jutulbu Kiosk | ||
————————————————————————
Utdrag fra ATTESTER:
Grenland Friteater, Trond Hannemyr:
«Han har vært, og er, en fornøyelse å samarbeide med, er nøyaktig og nøye med planlegging og gjennomføring av alle de oppgaver han påtar seg, og er aldri fornøyd med halvgode løsninger. Ikke minst er han flink til å bevare roen når det er som travlest»
Ken Robin Utvik, Adecco Norge
«Han har utført sitt arbeid til både vår og kundenes tilfredshet, og har vist evne til å arbeide selvstendig og ansvarsbevisst. Han har et behagelig vesen, er lett å samarbeide med og har evnen til hurtig å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver»
Kjell Stundal, studierektor og UKM ansvarlig
«[…] har lagt for dagen ein god fagleg innsikt og i tillegg vist eit personleg engasjement ved frivillig å engasjere seg i Ungdommens Kulturmønstring. Tildelt oppgave er løyst på en svært tilfredstillande måte»
Bjørn Larsen, Personalkonsulent Oslo S-lag
«Han begynte som butikkmedarbeider i en av våre dagligvareforretninger og ble den 25.5 1987 forfremmet til butikksjef. Han er ærlig og pålitelig og har har alltid utført sitt arbeid til vår tilfredshet»
Gunn Berthelsen, daglig leder Unikum as
«Kjell Morten er godt likt av alle ansatte i Unikum. Han er faglig dyktig, både praktisk og sosialt, og han jobber målrettet. Han er lojal, ansvarsfull og samarbeidsvillig, og han innehar en god porsjon humoristisk sans. En av hans beste egenskaper i jobben som arbeidsleder, er evnen til å skape trygghet, tilhørighet og utviklingsmuligheter for den gruppen som han har ledet»
Trond Stenbakk, butikksjef Meny
«Kjell Morten har vært en god støttespiller for vår ferskvaresjef. Med Kjell Mortens kunnskaper og serviceinnstilling har han vært en stor motivasjonsfaktor for de andre i avdelingen. Vi kan med god samvittighet gi han beste karakter!»
Til slutt en liten kurositet 😉
Per Fergestad, rektor ved Vågå Ungdomsskole 12.05.1981
[…] Han har heile tida synt eksemplarisk orden og åtferd. Vi vil og nemne at Kjell Morten har vore hovudansvarleg for utdeling av skulemjølk til elevflokken sidan januar1979 og fram til i dag. Denne jobben har han utført på ein framifrå måte.»
Denne CV er skrevet etter en kopi fra NAV sine sider. Den blir dessverre ikke korrekt gjengitt her på bloggen
STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN ! 
Hva er en CV?
Ja, hva er egentlig en Curriculum Vitae? Er det en liste av dine egenskaper og ferdigheter? Er det en Mini Biografi? Er det en mulighet for å få noen til virkelig å se dine fulle evner og ferdigheter?
Sannheten er at det ikke er noen av disse…
En CV i sin enkleste form er en mulighet for deg å markedsføre deg overfor rekrutterere og arbeidsgivere for så igjen å øke dine sjanser for å bli tatt inn på et intervju. En CV er et intervju-vinnenende redskap. Det er ikke en personlig biografi, eller en liste av dine egenskaper og ferdigheter, det er mer flytende dokument som betyr ulike ting for ulike personer, men som er relevant for alle.
CV Myter
Før vi ser på hva som skaper en god CV, la oss avkrefte noen myter først;
1) Desto mer de vet om meg, desto større sjanse er det for at de blir imponert
Feil! For mange personer gjør den feilen at de tror at desto mer info de klarer å presse inn på CV’en, desto bedre. Dette er ikke tilfellet.
2) Min CV bør inneholde alt jeg har gjort.
Feil! Arbeidsgiverne vil ikke vite om at du var avisbud som 15-åring hvis du er i slutten av 20-årene med lang akamisk utdannelse og kanskje et par år på baken.
3) Dette gjør ikke noe om min CV ikke ser perfekt ut, for med min erfaring og bakgrunn vil enhver arbeidsgiver bli imponert.
Feil! Hvis din CV ikke er lett å lese, vil din potensielle arbeidsgiver bare kaste den og gå videre til neste. Hvorfor skal de bruke tid på å lese din ’mangelfulle’ CV, når de kan lese en av de 300 andre CV’ene som de har i bunken.
Hva setter arbeidsgiverene pris på?
Når du skal skrive din CV, er det veldig viktig å skrive med ditt publikum i mente. Hva vil de se etter? Hva spesifikke egenskaper og ferdigheter vil de se hos sine kandidater? Ved å tenke hardt på hva din potensielle arbeidsgiver ser etter, vil du være i en mye bedre posisjon til å skrive en effektiv CV.
Som en tommelfingeregel så vil din CV imponere en arbeidsgiver om den inneholder følgende:
1) Legg vekt på den stillingen du søker på
Spør dine venner eller kollegaer om de kan se hvilken eksakt stilling du ønsker ved å lese din CV. Hvis de ikke kan det, så kan ikke din arbeidsgiver heller, og de klarer da heller ikke å forstå hvorfor du søker på den stillingen de tilbyr.
2) En CV som er oppdatert
Kan din potensielle arbeidsgiver se på din CV og si med en gang hva du driver med per i dag? Hvis ikke, så lar du det være opp til deres fantasi. Hold din CV oppdatert og eliminer all tvil!
3) En klar og enkel lesevennlig layout
Viser din CV klart og detaljert dine oppnåelser/resultater eller er de gjemt bak dine ansvar? Er din CV en konsis 1-2 sider eller er det mer som en 5 siders essay? Er din CV fyllt med hardt og vanskelig språk som er vanskelig å lese eller er det masse luft? Hvis din CV er vanskelig å lse, så vil den ikke bli lest.
Høres det vanskelig ut?
Å skrive en CV er en av de vanskeligste og viktigste oppgavene du vil ha i ditt jobbsøk. Det er et kjent faktum at det er utrolig vanskelig for personer å skrive en effektiv CV siden det er vanskelig å være objektive, og dermed blir det vanskelig å utelukke selv den minste detalj, alt virker så ekstremt viktig. Dette fører til en rotete og lite lesbar CV.
Vårt råd til deg som skal ta fatt på jobbmarkedets strabaser er derfor å bruke mye ressurser på arbeidet med CV’en. Altfor mange tar altfor lett på dette initielle arbeidet. I selve jobbsøkeprosessen er arbeidet med din CV grunnmuren. Og som i husbygging, det er vikitg med en solid grunnmur – ikke bygg huset ditt på sand. Lykke til!
STUDENTPLANETEN.NO
http://www.studentplaneten.no/c/karriere/ressurs/cv-tips
Søknaden
Når du er villig til å bruke flere uker på en oppgave kanskje ingen uten læreren vil lese, hvor lang tid vil du bruke på en søknad som kan komme til å forandre livet ditt?
Søknaden er viktig. Som med en oppgave, krever den grundig forarbeid og solid utførelse. Arbeidsgiveren vil sammenligne det du skriver i søknaden med kravene som stilles i jobben du søker. Aller først må du derfor finne ut så mye du kan om den aktuelle jobben og om bedriften. Informasjon kan du få fra skriftlige kilder, som årsrapport, Karriereguiden/StepStone eller avisutklipp. Snakk også med ansatte, konkurrenter eller andre som kjenner bedriften.
Gå deretter nøye gjennom utlysningsteksten og plukk ut alle vesentlige elementer. Hvilke absolutte krav stilles til utdanning? Hvilken utdanning bør du helst ha i tillegg? Gir annonsen inntrykk av at det er viktig med slik utdanning? Hvilke ferdigheter spørres det etter? Er noen av disse viktigere enn andre? Dersom du ikke alt har gjort det, er det på tide å foreta en ærlig analyse av dine egne ferdigheter og evner. Du kan be en yrkesrettleder hjelpe deg i dette. Han eller hun vil kanskje se sider av deg eller forhold i din bakgrunn som du selv ikke ville valgt å legge særlig vekt på.
Velg meg!
Søknadsbrevet har egentlig bare en funksjon: å få mottakeren til å ta ut deg til intervju. Det er ikke alltid de med de best formelle kvalifikasjonene som klarer seg gjennom denne første runden. Like ofte kan det være en godt skrevet søknad, som bærer preg av motivasjon og som gir et klart og tydelig inntrykk av deg som person, som blir plukket ut.
Første krav til en god søknad er at den er relevant i forhold til utlysningsteksten. Hvorfor er du med din utdanning og erfaring særlig godt skikket til å få jobben du søker? På hvilken måte kan du – bedre enn andre – tilfredsstille kravene som stilles, og kanskje tilby enda litt ekstra? Du må ikke bare forklare at du har den riktige bakgrunnen, men hvorfor den er riktig, på hvilken måte den er det, og hvilken gevinst dette gir for arbeidsgiveren.
Når mottakeren plukker opp ditt brev fra haugen av søknader og begynner å lese, vet han eller hun absolutt ingenting om deg. Derfor er de faktiske opplysningene som regel ikke den viktigst delen av søknadsbrevet. Det er derimot de delene hvor du får vist frem din personlighet, motivasjon, intellektuelle styrke og evne til å kommunisere. Kan hende er du flink til å omgås mennesker eller har samlet mye erfaring og innsikt? Dette kan ikke en arbeidsgiver forstå, uten at du selv forteller det. Unngå likevel ulne uttrykk som «en svært verdifull erfaring», prøv heller å gi et ekte bilde av hva du faktisk har gjort, med konkrete detaljer.
Å skrive om seg selv er vanskelig. Du kan føle at de tunge, formelle og pompøse ordene begynner å dryppe ned fra pennesplitten. Dersom dette skjer, bør du stoppe og tenke deg om. Hva er det du egentlig vil fortelle? Prøv å si det høyt for deg selv, som om du var i et intervju, og skriv det ned i den formen. Det er en kunst å være kort og presis uten å bli kjedelig.
Som nevnt, er arbeidsgiveren ofte like mye opptatt av dine ferdigheter som av din formelle bakgrunn. Hva kan du si om dine arbeidsmetoder? Hvordan løser du en oppgave? Hvilket forhold har du til ledelse? Behersker du datamaskiner? Her skal du tenke deg nøye om. Det gjelder å tegne et komplett bilde av dine ferdigheter. Gå igjennom listen over aktiviteter du har deltatt i og interesser du har. Forklar på hvilken måte du har vært involvert. Gjør det samme med praksisen din. Uansett hvor ubetydelig en jobb kan virke, har du trolig høstet erfaringer – om din måte å takle stress, hvordan bedrifter fungerer, forholdet til kolleger osv.
To søknader er aldri like, akkurat som to personer ikke kan være det. Derfor finnes det heller ingen mal eller standard for hvordan en søknad skal skrives.
Referanser
Ofte blir det i utlysningsteksten bedt om at du oppgir referanser – personer som kjenner deg og kan fortelle hvordan du fungerer i jobb eller utdanning. Aktuelle referansepersoner kan være tidligere arbeidsgivere, en lærer eller professor, en nær bekjent, organisasjonsleder, eller andre som kjenner godt til deg og kan gi deg et bra skussmål. Husk å spørre dem du oppgir om de er villige til å stille.
Noen sjekkpunkter for søknaden:
Kommer dine viktigste kvalifikasjoner klart frem?
Får du sagt tydelig hvorfor du passer til jobben?
Er alt med, samtidig som søknaden er så kort og presis som mulig?
Er teksten og utskriften feilfri?
Er det riktig dato overalt?
Er egen og arbeidsgivers adresse riktig skrevet?
Er alle attester og vitnemål lagt ved? Legg ved kopier, ikke originaler.
Er bilagene nummerert og sortert i tidsrekkefølge?
Er konvolutten merket slik det står i annonsen?
Har brevet tilstrekkelig porto?
Rekker søknaden frem i tide?
Har du en kopi til deg selv?
Spilleregler
Det finnes enkelte uskrevne lover for forholdet mellom arbeidssøker og arbeidsgiver i en ansettelsessituasjon.
Søk bare på en jobb dersom du virkelig vil ha den.
Alle opplysninger du gir i søknader eller intervjuer er konfidensielle. Arbeidsgiver har likevel rett til å kontakte referanser du oppgir.
Dersom du har betydelige reiseutgifter i forbindelse med et jobbintervju, bør arbeidsgiver dekke disse.
Informer arbeidsgiveren straks dersom du ønsker å trekke søknaden din.
Dersom du aksepterer et tilbud om jobb, må du konsekvent og umiddelbart avvise alle andre tilbud.
http://www.stepstone.no
Tilbaketråkk: Jeg søker jobb! « STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN !
Dagsavisen: «Ingen jobb til «unormale»»
Briller, skjegg eller arr i ansiktet kan være nok til ikke å få jobb i barnehage eller klesforretning. Mange arbeidsgivere forlanger nå bilde fra jobbsøkere.
skrevet av Tor Sandberg
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article370841.ece
«Husk å legge ved bilde», heter det i annonsen der klesforretningen MPH Milesperhour i Oslo søker etter butikkmedarbeider.
– Når du jobber i en motebutikk som vår, er førsteinntrykket viktig, sier Morten Olesen i MPH.
Men også virksomheter som ikke har kunder stiller krav om bilde. «Send din CV med bilde», heter det i annonsen fra NEMO familiebarnehage i Kristiansand.
– Når du skal jobbe med barn er det viktig at du har et utseende som ikke skremmer barna, sier Beata Strand i barnehagen.
– Hva kan skremme barna?
– Skjegg og briller… Og du kan se på øynene om det er en snill person som er egnet til å jobbe med barn, svarer Strand.
– Veldig uheldig
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er ikke begeistret over utviklingen.
– Hvis et bilde blir avgjørende for hvem som får jobben, er dette veldig uheldig. Da ser man jo nærmest bort fra kvalifikasjonene til søkerne, advarer seniorrådgiver Ragnar Lie.
– Vi ønsker at det skal gjøres saklige vurderinger i alle sammenhenger og at den best kvalifiserte blir ansatt, uansett hudfarge, kjønn, religion, seksuell orientering eller eventuell nedsatt funksjonsevne.
Tidligere denne måneden utdypet LDO sitt syn i et brev til en kvinne som opplevde å bli bedt om et bilde av seg selv da hun skulle registrere seg i et bemanningsfirma.
«Krav om et bilde kan virke slik at søkere vil kunne forskjellsbehandles, tatt i betraktning av at et bilde kan brukes som filter for å sortere eller utelukke kandidater», heter det blant annet i LDOs brev.
– Normalt utseende
Morten Olesen i MPH forsikrer at han ikke har noe mot folk med en annen hudfarge.
– Jeg har en afrikaner og en bosnier blant våre ansatte. Når vi ber om bilde i søknaden, skyldes det en bestemt episode. Da vi en gang innkalte en søker til et intervju, viste det seg at han hadde brannskader i halve ansiktet. Alle skal ha en sjanse, men med slike arr i ansiktet kan det bli vanskelig å jobbe i en moteforretning, mener Olesen.
– Har dere funnet noen til å fylle den ledige stillingen dere har nå?
– Nesten alle de omkring 70 søkerne la ved bilde. Vi har hatt én inne til intervju. Det er en svensk jente. Hun har et normalt utseende. Det er overhodet ikke snakk om å få tak i de peneste, forsikrer Olesen.
– Erfaring viktigst
Beata Strand i NEMO familiebarnehage har mottatt 15-16 søknader med bilde. Om lag halvparten av dem kan regne med å bli innkalt til intervju.
– Jeg ser på bildene, men jeg ser på referansene også, forsikrer hun.
– Bildet er til litt hjelp, men selvsagt vil vi velge noen som har jobbet med barn før, som liker å gå tur med dem, lese for dem og som er egnet på andre måter også.
Også Telekiosken ved Harebakken Senter i Arendal ser gjerne at de som vil jobbe som salgs- og reklamasjonsmedarbeider hos dem, leverer CV med bilde.
– Omtrent halvparten av søkerne, de med god selvtillit, har gjort det. Men vi utelukker ikke noen ut ifra bildene. Først og fremst er det tidligere erfaring vi legger til grunn, understreker Faton Olomani hos Telekiosken.