2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen er et skuddår som begynner på en tirsdag. I kinesisk astrologi er 2008 rottas år (fra 7. februar).
FN valgte 2008 til Planeten Jordens År og Internasjonalt år for poteten.
Byene Liverpool i England og Stavanger/Sandnes/Rogaland i Norge er valgt til Europas kulturhovedsteder for 2008.
I Norge
Januar:
Siste nyttårsfeiring med raketter i Norge
Direktoratet for forvaltning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi etableres.
Nordic Battlegroup etableres, bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland.
Norge.no avvikles som egen etat
Tvisteloven trer i kraft
Det nye selskapet Ruter overtar virksomheten til Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s og AS Oslo Sporveier.
Stavanger og Sandnes er europeisk kulturhovedstad.
Kristiansund og Frei slåes sammen til en kommune
Kvikksølv forbys i Norge, dette omfatter bl.a amalgam og måleinstrumenter
5. januar – En snøstorm rammer Agder-fylkene
11. januar – Politiet pågrep mannen de mente var den fryktede serieforbryteren «Lommemannen»
- Syv branner ble påtent i Oslo i løpet av minutter, bl.a ble Postgirobygget rammet. Den antatte gjerningsmannen ble tatt.
12. januar – Stavanger 2008 åpnes.
13. januar – Kjenn skole på Lørenskog ble stengt etter trusler om en skolemassakre på nettstedet YouTube. En 15-årig elev ble pågrepet for å ha lagt ut truslene.
14. januar– Carsten Thomassen,død – norsk journalist (f. 1969)
16. januar – Den offisielle åpningen av broen Ypsilon i Drammen.
17. januar – Den norske regjeringen og tre opposisjonspartier (H, V og Krf) signerer et bredt klimaforlik.
21. januar – Hovedindeksen på Oslo Børs falt med 6,4% til 378,91 poeng, det største fallet i det norske aksjemarkedet siden august 1991.
- 140 år siden Den Norske Turistforening ble etablert.
23. januar – Stein Rønning, død – norsk verdensmester i karate (f. 1965)
25. januar – Ekstremværet Sondre rammer Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
31. januar – Ekstremværet Tuva rammer Sørlandet
FEBRUAR
5.februar – Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpner sak for å vurdere om tre høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett for sin handlemåte i Fritz Moen-saken
9. februar – Nils Retterstøl, død – norsk psykiatriprofessor (f. 1924)
14. februar – Manuela Ramin-Osmundsen trakk seg som barne- og likestillingsminister og Ida Hjort Kraby trekker seg fra sin nyutnevnte stilling som Barneombud som en følge av Barneombudsaken.
21.februar – Et jordskjelv med styrke 6,2 på Richters skala rammer 100 km sør for Longyearbyen på Svalbard.
23. februar – Offisiell åpning av Eiksundsambandet. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete står for åpningen.
25. februar – Plan Norges kontorer i Manshera nord i Pakistan ble angrepet av bevæpnede menn som stormet kontorene og skjøt vilt rundt seg og utløste sprengladninger. Minst tre personer ble drept.
26. februar – Offisiell åpning av Svalbard globale frøhvelv
28. februar – Tre personer ble pågrepet i Oslo, siktet for å ha vært med på finansiering av terrorhandlinger i utlandet.
29. februar – Anniken Huitfeldt blir utnevnt til ny barne- og likestillingsminister.
MARS
7.mars – Julius Paltiel, død – nordmann som overlevde Auschwitz
10. mars –Dødsboet til Fritz Moen ble tilkjent til sammen 16 millioner kroner i erstatning fra staten.
- Marianne Gullestad, død – norsk professor i sosialantropologi
14.mars – Ingvald Ulveseth, død – norsk politiker
16.mars – Victor Sparre, død – norsk billedkunstner
20.mars – John Willem Gran, død – katolsk biskop
22.mars – Arne Skarpsno, død – gatebarnas far
26. mars – Ålesund-raset: En seks etasjers høy boligblokk i Ålesund sentrum kollapser etter at en fjellside glir ut og treffer bygget. Seks er savnet og mere enn 20 skadd.
28. mars – Norge anerkjenner Kosovo som en uavhengig stat.
31. mars – Den norske basen i Meymaneh i Afghanistan ble angrepet med raketter. Ingen ble skadd.
- Vekter-ranet 2008: To vektere tvinges av væpnede ranere til å hjelpe de med å rane et titalls banker natten til 1. april. Ransutbyttet var på over 10 millioner kr.
APRIL
1.april -Sammenslåing av Norsk Filminstitutt, Norsk Filmfond og Norsk Filmutvikling til én felles administrativ enhet.
Glostrup-ranet: Ranere kommer seg unna med 67 millioner norske kroner.
2. april – Serbia bryter de diplomatiske forbindelser med Norge grunnet den norsk anerkjennelsen av Kosovo, og ambassadør Vladislav Mladenovic, reiste hjem.
10. april – Samtlige partier på Stortinget ble enige om et forlik på grunnlovsendring som betyr at kirken selv (fra 2012) vil overta ansvaret med å utnevne biskoper, samt at Grunnlovens paragraf 2, 4 og 16 om kirken oppheves og erstattes med nye paragrafer.
- Mordechai Vanunu innvilges opphold (ikke asyl) i Norge av regjeringen.
12. april – Åpning av det nye operahuset i Oslo.
17. april – Gruvebrann i Barentsburg.
23. april – Haagen Ringnes, død – norsk journalist (f. 1928)
28.april – Norske soldater i ISAF-styrken i Afghanistan var i harde kamper med opprørere. Ingen nordmenn ble skadd.
30. april – Julie Ege, død – norsk skuespillerinne
MAI
8.mai – Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken.
15. mai – Ingeborg Synnøve Midtømme ble utnevnt til biskop i Møre bispedømme.
19. mai – Kjell Kristian Rike, død – NRK-kommentator
JUNI
9. juni – Skogbrannen i Froland starter.
11.juni – Felles ekteskapslov er et forslag til en norsk lov framlagt av Jens Stoltenbergs andre regjering, som likestiller likekjønnede og ulikekjønnede pars rett til å inngå ekteskap, med alle rettigheter som medfølger. Loven ble vedtatt av Odelstinget 11. juni 2008 med 84 mot 41 stemmer[1], og bifalt av Lagtinget 17. juni 2008 med 23 mot 17 stemmer[2].
15. juni – Ole-Jørgen Nilsen, død – skuespiller (72)’
22. juni– Hans Haga, død – bondelagsleder (født 1924)
JULI
3. juli– Harald Heide-Steen jr., død – Norsk komiker og skuespiller (f. 1939)
14. juli – Henki Kolstad, død – norsk skuespiller (f. 1915
19. juli – Hovedindeksen på Oslo Børs får sin toppnotering på 525,75 poeng.
21.juli – Knut Boye, død – norsk førsteamanuensis (f. 1937)
AUGUST
1. – 4. august – Måløy er hovedhavn for Tall Ships’ Race.
2. august – Klatreulykken på K2 der Rolf Bae ble tatt av isras.
6. – 14. august – Verdenskonferansen 33IGC i Oslo i anledning Planeten Jordens år og Polaråret.
SEPTEMBER
2. september – Andreas Cappelen, død – norsk politiker og jurist (f. 1915)
5. september – Magnus Carlsen troner øverst på sjakkens Live Top List for første gang, som den yngste gjennom tidene.
23. september – Arne Haugestad, død – norsk høyesterettsadvokat (f. 1935)
29. september – Emma Tallulah Behn født. Foreldre Martha og Ari Behn
30. september – Det norske Veritas legger frem sin rapport om Tromsøs OL-søknad. Rapporten viser at OL vil bli 9,5 milliarder dyrere enn Tromsø 2018 hadde beregnet.
OKTOBER
2. oktober – Oslo Børs faller 5,88% og ligger for første gang siden september 2005 under 300 poeng. Siden toppen 19. juli 2008 har børsen falt 235,35 poeng, eller cirka 45%
6. oktober – Styret i Norges Idrettsforbund vedtar at man ikke skal søke om OL i Tromsø i 2018.
- Oslo Børs faller 9,71% – et av de største fallene i børsens historie. New York-børsens Dow Jones-indeks faller under 10 000 poeng for første gang siden 2004.
7. oktober – Regjeringen legger frem Statsbudsjettet for 2009.
9. oktober –Banken Kaupthing blir tatt over av islandske myndigheter. Kristin Halvorsen garanterer for innskudd i den norske avdelingen for de som har mindre enn minstegarantien til Bankenes sikringsfond.
- Bankenes sikringsfond gir banken Glitnir garantier for 5 milliarder.
- Dow Jones-indeksen faller 7,3% og er under 9 000 poeng for første gang siden 2003.
NOVEMBER
19. november – Oslo Børs faller 7,59% og endte på 196,65 poeng. Børsen har ikke vært under 200 poeng siden 18. august 2004.
DESEMBER
3. desember – Internasjonal avtale som forbyr produksjon, lagring og bruk av klasevåpen ble undertegnet av 125 stater i Oslo rådhus
14.desember – Norge vinner EM i kvinnehåndball 34-21 mot Spania
15.desember – Anne-Cath Vestly død¨
I LØPET AV ÅRET DØDE 256 MENNESKER I BILULYKKER – 2008 blir kjent for det året da veldig mange unge led trafikkdøden.
FINANSKRISEN 2007–2008 er en omfattende krise i verdens finansielle system. Særlig er banker og andre finansforetak rammet. Krisen er kjennetegnet ved at prisen på mange gjeldspapirer hadde blitt for høy, og at investorene hadde tatt seg for lite betalt for å ta risiko. Mange av investorene var forretnings- og investeringsbanker. Dette viste seg først ved gjeldspapirer relatert til amerikanske boliglån, aller først de såkalte subprime-lånene. Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet sammen, ved at forretningsbankene ikke ville låne hverandre penger lenger. Mange kaller krisen den største i verdensøkonomien siden Den store depresjonen på 1930-tallet.
7. september – Amerikanske myndigheter nasjonaliserer huslånsbankene Fannie Mae og Freddie Mac.
15. september – Den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers begjærer seg konkurs, og setter fart på den internasjonale finanskrisen.
17. september – Amerikanske myndigheter låner ut 85 milliarder dollar til forsikringsselskapet AIG for å hindre konkurs.
29. september – Islandske myndigheter tar over 75% av aksjene i banken Glitnir, mens Benelux-landene kjøper 49% av aksjene i banken Fortis. Den britiske lånebanken Bradford & Bingley blir delvis nasjonalisert, mens restene blir solgt.
- Representantenes hus stemmer ned forslaget om å støtte finansnæringen med 700 milliarder dollar.
- New York-børsens Dow Jones-indeks faller 777,68 poeng (6,98%) mens S&P 500-indeksen faller 106,85 poeng (8,81%) – de største fallene i poeng noensinne.
3. oktober – Den amerikanske Kongressen vedtar en pakke på 850 milliarder dollar for å hjelpe amerikanske finansinstitusjoner mot finanskrisen
7.oktober – Islandske styresmakter tar full kontroll over den nest største banken på Island, Landsbanki.
FINANSKRISEN I KINA
En redningspakke for det kinesiske finanssystemet ble foreslått av kinesiske myndigheter etter at det ble klart at det kinesiske kabinettet har godkjent en plan om å investere milliarder av dollar i infrastruktur og velferdstjenester innen 2010. Kinesisiske myndigheter skal skyte inn hele 586 millarder dollar i sin egen økonomi. Dette gjøres for å stimulere til økt produksjon og økonomisk vekst.Nasjonalbudsjettet øker dermed med fire billioner kinesiske yuan. En andel av pengene skal også komme fra privat sektor. Man vet foreløpig ikke noe om hvor mye som skal investeres i nye prosjekter, og hvor mye som skal brukes til å få fullført allerede igangsatte prosjekter raskere.
Kinas eksporttunge industri har altså begynt å merke ringvirkningene av den økonomiske krisen i USA og Europa på realøkonomien, og myndighetene har allerede kuttet styringsrenten tre ganger på under to måneder for å få fart på økonomien. For den økonomiske veksten i Kina falt til «bare» ni prosent i tredje kvartal, det laveste nivået på fem år og en skarp nedgang fra fjorårets 11,9 prosent. Myndighetene anser dette som dramatisk, da de behøver å skape jobber for millioner av nye arbeidere som kommer i arbeidsfør alder hvert eneste år.
TERRORANGREP
Det har skjedd 64 alvorlige terrorangrep rundt om i verden dette året
Terrorangrepet i Abu Minasir 14. mai 2008
Terrorangrepet i Adayaa 3. april 2008
Terrorangrepene i Ahmedabad 26. juli 2008
Terrorangrepet i Ampara 9. mai 2008
Attentatet mot Ahmed mai 2008
Attentatet mot Karzai april 2008
Attentatet mot Ramos-Horta februar 2008
Terrorangrepene i Bagdad 1. februar 2008
Terrorangrepet i Bagdad 6. mars 2008
Terrorangrepet i Bagdad 1. mai 2008
Terrorangrepet i Bagdad 17. juni 2008
Terrorangrepet i Bagdad 28. juli 2008
Terrorangrepet i Balad 10. februar 2008
Terrorangrepene i Baladrouz 1. mai 2008
Terrorangrepene i Bangalore 25. juli 2008
Terrorangrepet i Baquba 15. april 2008
Terrorangrepet i Bara 1. mai 2008
Terrorangrepet i Bilbao 17. april 2008
Terrorangrepet i Bosaso 5. februar 2008
Terrorangrepet i Bu Mohammed 17. april 2008
Terrorangrepet i Buttala 16. januar 2008
- Terrorangrepet i Charsadda 9. februar 2008
- Terrorangrepet i Colombo 2. februar 2008
- Terrorangrepet i Colombo 6. april 2008
- Terrorangrepet i Colombo 16. mai 2008
- Terrorangrepet i Colombo 6. juni 2008
- Terrorangrepet i Dimona 2008
- Terrorangrepet i Elgoibar 20. april 2008
- Terrorangrepet i Farah 15. mai 2008
- Terrorangrepet i Garma 26. juni
- Terrorangrepet på turister i Hadramut 2008
- Terrorangrepene i Al-Hajaj 21. januar 2008
- Terrorangrepet i Helmand 26. mars 2008
- Terrorangrepet i Islamabad 15. mars 2008
- Terrorangrepet i Islamabad 2. juni 2008
- Terrorangrepet i Istanbul 27. juli 2008
- Terrorangrepet i Jaipur 13. mai 2008
- Terrorangrepet i Jerusalem 6. mars 2008
- Terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell
- Terrorangrepet i Kandahar 17. februar 2008
- Terrorangrepet i Kandahar 10. april 2008
- Terrorangrepet i Kandy 6. juni 2008
- Terrorangrepet i Karbala 17. mars 2008
- Terrorangrepet i Kirkuk 28. juli 2008
- Terrorangrepet i Lahore 10. januar 2008
- Terrorangrepene i Lahore 11. mars 2008
- Terrorangrepet i Legutiano 14. mai 2008
- Terrorangrepet på en skolebuss i Madhu 29. januar 2008
- Terrorangrepet i Morelia den 15. september 2008
- Terrorangrepet i Mosul 23. januar 2008
- Terrorangrepet i Mosul 26. februar 2008
- Terrorangrepet i Mosul 23. mars 2008
- Terrorangrepene i Mosul 27. april 2008
- Terrorangrepet i Mosul 26. juni 2008
- Terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008
- Terrorangrepet i Parachinar 16. februar 2008
- Terrorangrepet i Piliyandala 25. april 2008
- Terrorangrepet i Islamabad 20. september 2008
- Terrorangrepet i Peshawar 2008
- Terrorangrepet i Swat 23. august 2008
SOMMER-OL, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Folkerepublikken Kina fra 8. august til 24. august 2008. Noen øvelser ble gjennomført i andre byer; som fotball i Qinhuangdao, Shanghai, Shenyang og Tianjin, ridning (i Hongkong) og seiling utenfor kystbyen Qingdao i provinsen Shandong.
Beijing ble valgt til vertsby 31. juli 2001 i konkurranse med Istanbul, Osaka, Paris og Toronto.
OL i Beijing var tidenes dyreste og ble anslått å skulle koste 210 milliarder kroner.[1]
Norske medaljevinnere individuelle øvelser
Plassering |
Utøver |
Idrett |
Øvelse |
 |
Olaf Tufte |
Roing |
Singelsculler |
 |
Andreas Thorkildsen |
Friidrett |
Spydkast |
 |
Alexander Dale Oen |
Svømming |
100m brystsvømming |
 |
Eirik Verås Larsen |
Padling |
K1 1000m |
 |
Tore Brovold |
Skyting |
Skeet |
 |
Kjersti Tysse Plätzer |
Kappgang |
20km |
 |
Nina Solheim |
Taekwondo |
+67kg |
 |
Sara Nordenstam |
Svømming |
200m brystsvømming |
Norske medaljevinnere lagøvelser
Plassering |
Utøver |
Idrett |
Øvelse |
 |
Norges kvinnelandslag i håndball |
Håndball |
Kvinner |
 |
Morten Djupvik Casino, Stein Endresen Geir Gulliksen Tony André Hansen |
Hestesport |
Sprangridning |
Den 80. Oscar-utdelingen fant sted søndag 24. februar 2008, for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2007. Seremonien ble holdt i Kodak Theatre i Hollywood. Oscar, eller Academy Awards, blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Komikeren Jon Stewart var programleder for prisutdelingen for andre gang. Nominasjonene ble kunngjort tirsdag 22. januar 2007 i Samuel Goldwyn Theater. Gilbert Cates var produsent for seremonien for 14. gang.
Beste film – No Country for Old Men
Beste reg i– Joel og Ethan Coen – No Country for Old Men
Beste mannlige hovedrolle – Daniel Day-Lewis – There Will Be Blood
Beste kvinnelige hovedrolle – Marion Cotillard – La Vie en Rose (La môme)
NOBELS FREDSPRIS ble utdelt 10 desember TIL MARTTI AHTISAARI – fra Finland
Tidligere mottagere
År |
Mottager |
Land |
2008 |
Martti Ahtisaari |
Finland |
2007 |
FNs klimapanel
Albert Arnold Gore jr. |
Genève, Sveits
USA |
2006 |
Muhammad Yunus
Grameen Bank |
Bangladesh
Bangladesh |
2005 |
Mohamed ElBaradei
Det internasjonale atomenergibyrået,IAEA |
Egypt
Wien, Østerrike |
2004 |
Wangari Maathai |
Kenya |
2003 |
Shirin Ebadi |
Iran |
2002 |
Jimmy Carter |
USA |
2001 |
Kofi A. Annan
De forente nasjoner |
Ghana
FN |
2000 |
Kim Dae-jung |
Sør-Korea |
1999 |
Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières) |
Genève, Sveits |
1998 |
John Hume
David Trimble, |
Nord-Irland
Storbritannia |
1997 |
Den internasjonale kampanjen mot landminer
Jody Williams |
USA |
1996 |
Carlos Filipe Ximenes Belo
José Ramos-Horta |
Øst-Timor
Øst-Timor |
1995 |
Joseph Rotblat, Pugwash-bevegelsen |
Storbritannia |
1994 |
Yasir Arafat
Shimon Peres
Yitzhak Rabin |
Palestina
Israel
Israel |
1993 |
Nelson Mandela
Frederik Willem de Klerk |
Sør-Afrika
Sør-Afrika |
1992 |
Rigoberta Menchu Tum |
Guatemala |
1991 |
Aung San Suu Kyi |
Myanmar (Burma) |
1990 |
Mikhail Gorbatsjov |
Sovjetunionen |
1989 |
14.Dalai Lama Tenzin Gyatso |
Tibet |
1988 |
FNs fredsbevarende styrker |
 |
1987 |
Oscar Arias Sanchez |
Costa Rica |
1986 |
Elie Wiesel |
USA |
1985 |
Den internasjonale legeforening mot atomkrig (IPPNW) |
Genève, Sveits |
1984 |
Desmond Tutu |
Sør-Afrika |
1983 |
Lech Walesa |
Polen |
1982 |
Alva Myrdal
Alfonso Garcia Robles |
Sverige
Mexico |
1981 |
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) |
 |
1980 |
Adolfo Perez Esquivel |
Argentina |
1979 |
Moder Teresa |
India |
1978 |
Anwar Sadat
Menachem Begin |
Egypt
Israel |
1977 |
Amnesty International |
London, Storbritannia |
1976 |
Betty Williams
Mairead Corrigan
(prisen ble tildelt og utdelt i 1977) |
Nord-Irland
Storbritannia |
1975 |
Andrej Sakharov |
Sovjetunionen |
1974 |
Sean MacBride
Eisaku Sato |
Irland
Japan |
1973 |
Henry Kissinger
Le Duc Tho
(Le Duc Tho sa nei til prisen) |
USA
Vietnam |
1972 |
Ingen pris |
|
1971 |
Willy Brandt |
Vest-Tyskland |
1970 |
Norman Ernest Borlaug |
USA |
1969 |
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) |
|
1968 |
Rene Cassin |
Frankrike |
1967 |
Ingen pris |
|
1966 |
Ingen pris |
|
1965 |
FNs barnefond (UNICEF) |
 |
1964 |
Martin Luther King jr. |
USA |
1963 |
Det internasjonale Røde Kors
Røde Kors Ligaen |
 |
1962 |
Carl Linus Pauling
(prisen ble tildelt og utdelt i 1963) |
USA |
1961 |
Dag Hammarskjöld
(post mortem) |
Sverige |
1960 |
Albert Lutuli
(prisen ble tildelt og utdelt i 1961) |
Sør-Afrika |
1959 |
Philip John Noel-Baker |
Storbritannia |
1958 |
Georges Pire |
Belgia |
1957 |
Lester Bowles Pearson |
Canada |
1956 |
Ingen pris |
|
1955 |
Ingen pris |
|
1954 |
FNs høykommissær for flyktninger UNHCR
(prisen ble tildelt og utdelt i |1955) |
 |
1953 |
George Catlett Marshall |
USA |
1952 |
Albert Schweitzer
(prisen ble tildelt og utdelt i 1953) |
Frankrike |
1951 |
Léon Jouhaux |
Frankrike |
1950 |
Ralph Bunche |
USA |
1949 |
Baron John Boyd Orr of Brechin |
Storbritannia |
1948 |
Ingen pris[1] |
|
1947 |
Vennenes Samfunns Råd
Vennenes samfunn (Kvekerne) |
|
1946 |
Emily Greene Balch
John Raleigh Mott |
USA |
1945 |
Cordell Hull |
USA |
1944 |
Det internasjonale Røde Kors (prisen ble tildelt og utdelt i 1945) |
 |
1943 |
Ingen pris |
|
1942 |
Ingen pris |
|
1941 |
Ingen pris |
|
1940 |
Ingen pris |
|
1939 |
Ingen pris |
|
1938 |
Det internasjonale Nansenkontoret |
|
1937 |
Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil |
Storbritannia |
1936 |
Carlos Saavedra Lamas |
Argentina |
1935 |
Carl von Ossietzky
(prisen ble tildelt og utdelt i 1936) |
Tyskland |
1934 |
Arthur Henderson |
Storbritannia |
1933 |
Norman Angell
(prisen ble tildelt og utdelt i 1934) |
Storbritannia |
1932 |
Ingen pris |
|
1931 |
Jane Addams
Nicholas Murray Butler |
USA |
1930 |
Nathan Söderblom |
Sverige |
1929 |
Frank B. Kellogg
(prisen ble tildelt og utdelt i 1930) |
USA |
1928 |
Ingen pris |
|
1927 |
Ferdinand Edouard Buisson
Ludwig Quidde |
Frankrike
Tyskland |
1926 |
Aristide Briand
Gustav Stresemann |
Frankrike
Tyskland |
1925 |
Austen Chamberlain
Charles Gates Dawes
(prisen ble tildelt og utdelt i 1926) |
Storbritannia
USA |
1924 |
Ingen pris |
|
1923 |
Ingen pris |
|
1922 |
Fridtjof Nansen |
Norge |
1921 |
Karl Hjalmar Branting
Christian Lous Lange |
Sverige
Norge |
1920 |
Léon Bourgeois |
Frankrike |
1919 |
Thomas Woodrow Wilson
(prisen ble tildelt og utdelt i 1920). |
USA |
1918 |
Ingen pris |
|
1917 |
Det internasjonale Røde Kors |
 |
1916 |
Ingen pris |
|
1915 |
Ingen pris |
|
1914 |
Ingen pris |
|
1913 |
Henri La Fontaine |
Belgia |
1912 |
Elihu Root
(prisen ble tildelt og utdelt i 1913) |
USAUSA |
1911 |
Tobias Michael Carel Asser
Alfred Hermann Fried |
Nederland
Østerrike |
1910 |
Det internasjonale fredsbyrå |
Genève, Sveits |
1909 |
Auguste M. F.Beernaert
Baron D`Estournelles de C.R |
Belgia
Frankrike |
1908 |
Klas Pontus Arnoldson
Fredrik Bajer |
Sverige
Danmark |
1907 |
Ernesto Teodoro Moneta
Louis Renault |
Italia
Frankrike |
1906 |
Theodore Roosevelt |
USA |
1905 |
Berta von Suttner |
Østerrike |
1904 |
Folkerettsinstituttet |
Gent, Belgia |
1903 |
William Randal Cremer |
Storbritannia |
1902 |
Elie Ducommun
Charles Albert Gobat |
Sveits
Sveits |
1901 |
Jean Henri Dunant
Frederic Passy |
Sveits
Frankrike |
Stoff til artikkelen er hentet mest fra Wikipedia.no Artikkelen, datoer hendelser og navn kan inneholde feil og inneholde mangler. Desember er bare delvis tatt med. Hvis dere har ytterligere hendelser å bidra med, vennligst legg dem til i kommentarfeltet under.