Det eneste jeg vil er å jobbe.

Jeg synes jeg har det for tøfft om dagen. Jeg synes livet er veldig vanskelig. OG urettferdig. Nå om dagen..

Jeg vil ikke ha det sånn! Men min vilje teller ikke. Jeg er maktesløs. Jeg har enda ikke fått jobb – tross at jeg sikkert har levert 40 søknader over en periode på 4-5 måneder.

Mange av søknadene får jeg ikke engang svar på. Jeg synes det er ille at ikke arbeidsgivere forstår hvor mye tid man bruker på å skrive søknader og hvor mye man engasjerer seg i hver enkelt søknad, hvor mye man går og venter, og håper på svar. Helst et positivt svar.

Mange forsøker å trøste meg. – Klart du får deg jobb! – Du får deg nok en jobb – snart! Jeg er selvfølgelig glad for velmenende trøst og oppmuntring. Jeg har vært «heldig» å få lov å jobbe to uker nå med 5 timers dager. Jeg setter heldig i hermetegn – fordi det jo er bedre å få jobbe noe i det hele tatt. Men på en kantinelønn blir ikke akkurat dette til gull og grønne skoger. Nå forventer jeg heller ikke gull og grønne skoger, men jeg ser at jeg begynner å få store problemer med å få betalt regninger og lån. Jeg har aldri hatt en anmerkning når det gjelder de jeg skylder penger. Jeg vil håpe at jeg også skal slippe dette fremover. Dette igjen fører til at jeg må si fra meg alt sosialt liv. Jeg sitter hjemme dag etter dag – med ullpledd rundt meg for å spare strøm. Det blir på mange måter bare en eksistens ikke et levende liv. Svartmaler jeg? Ja – nok gjør jeg det. Men saken er at jeg ikke vet hvor lenge jeg må leve på denne måten. Vil det ta dager, uker eller måneder før jeg får meg jobb? Jeg vet ikke.

Mitt intrykk er at det er flere med meg som sliter med å få seg jobb om dagen. Hvis du da ikke er ungdom og er billig arbeidskraft. Det er vel noe av dette som er problemet mitt. Jeg er FOR kompetent til mange stillinger, men ikke NOK kompetent til andre igjen. Mange sier til meg at jeg bør søke på alt! Jeg gjør også det. Stillinger som er ansett som å være på det laveste trinn og stillinger som er perfekte for meg og stillinger som er «over the head».

Jeg tror arbeidsgivere i de «lavt ansette yrkene» med rette tenker når de mottar min søknad, at Kjellemann er en som ikke vil være lenge i denne stillingen og dessuten vil han koste oss for mye. At jeg har mangeårig erfaring fra dagligvarebransjen er ikke viktig lenger. Butikker vil ikke ha kompetanse – de vil ha billig arbeidskraft.

Jeg har jo heller ikke tatt 3 år på høgskole for å sitte bak kassen på Rimi eller vaske gulv – eller stå på en produksjonslinje. Jobber innen kulturfaget kan det se ut som at det bare er å glemme. Nedskjæringer i kommunene har rammet særlig kultursektoren. Her i Skien har det rammet ekstra hardt.

Utdannelsen min hander om mer enn kultur slik folk tenker om kultur. Kulturbegrepet er vidt! Jeg ønsker å bruke denne utdannelsen til å få jobbe med særlig barn og unge, eller eldre. Jeg ønsker å kunne jobbe med mennesker, menneskerelasjoner, menneskekulturer og bruke kultur som et helsefrembringende aspekt. Jeg ønsker å jobbe med ungdom som er mindre sterke, bygge opp selvtillit og gjøre hverdagen dems bedre – bruke kultur som et alternativ til generell ungdomsproblematikk – familieproblemer, skoleproblemer, mobbing, psykiske problemer, rus og gjengmentaliteter feks.

Å skape en bedre og mer meningsfull hverdag for våre kjære eldre er også noe jeg brenner for. Jeg har sett og vært så heldig å få oppleve hva dans og musikk, teater og revy og tilpasset idrett har å si for å glede de eldre. Særlig de eldre som sitter på institusjoner. Demente. Ensomme og slitne. De er gamle men de lever enda!

Jeg har masse «inni» meg som jeg tror jeg kan bidra med for å hjelpe andre mennesker. Særlig de som kanskje befinner seg litt på utsiden, mennesker som sliter med hverdagen, mennesker som har psykiske problemer eller som har fysiske utfordringer. Jeg har større respekt for disse menneskene enn de som har helt andre verdier i livet sitt – som tror penger og karriære er selve lykken. Jeg har selv en forhistorie hvor jeg har vært mindre sterk. Jeg har opplevd fordommer. Jeg har opplevd å bli mobbet. Jeg har ofte slitt med psykiske problemer – og fysiske problemer. Jeg har 40 års erfaring som menneske. Jeg har mange års erfaring hvor jeg har stått på de mindre sterkes side. Jeg har tatt meg av mennesker gjennom livet som ikke har hatt det så godt som meg selv.

Jeg håper at noen meget snart vil «kjøpe» denne kompetansen jeg har. Det eneste jeg vil er å få lov til å jobbe. Jobbe med mennesker.

Neste uke har jeg ingen jobboppdrag igjen. Kanksje jeg får – kanskje jeg ikke får. Å leve slik går snart på helsen løs. Men syk kan jeg iallefall ikke bli.

Hvis noen vet om en arbeidsplass hvor de tror jeg kan passe inn og hvor det er en ledig stilling, så håper jeg at dere kan gi meg et hint.

Gratulerer Dronning Madonna – med de 50 år!

Kjære Madonna: GRATULERER MED DINE 50 UNGE ÅR.

Jeg simpelthen elsker deg!

Madonna gjennom 26 år 1982 – 2008

Madonnas offisielle fanside

Madonna Louise Veronica Ciccone (født 16. august 1958 i Bay City, Michigan, USA), kjent under kunstnernavnet Madonna, er en amerikansk popartist som har vært et popikon i flere tiår. Hennes mangeårige karriere har vært preget av både strid og kommersiell suksess: hun har markedsført seg selv innledningsvis som et kontroversiell sexikon og er samtidig den nest mestselgende kvinnelige musiker i USA med 63 millioner bekreftete album. Hun har sitt eget platemerke, Maverick Entertainment siden april 1992 og som har utgitt en rekke andre musikere, blant andre Alanis Morrissette, Prodigy og Muse.

Som forfatter har hun utgitt flere illustrerte bøker for barn. Ved siden av sin musikalske karriere har hun deltatt i 22 filmer i ulike roller, men de fleste av disse har vært mislykket både kunstnerisk og kommersielt, untatt hennes hovedrolle i musikalfilmen Evita fra 1996. Etter at hun ble skilt fra skuespilleren Sean Penn ble hun gift med filmregissøren Guy Ritchie. Hun har to biologiske barn, og greide å adopterte en gutt fra Malawi i 2008 til tross for anklager om å ha overtrådt adopsjonslovene (WIKIPEDIA)

En presentasjon av Madonna er vel strengt tatt overflødig. Som en av de største pop artistene noensinne. 12 førsteplasser i U.S.A. og 13 førsteplasser i Storbritannia har hun oppnådd de siste 20 årene (7 førsteplasser i Norge). Hun har vært en av de toneangivende navnene både pga. musikken og for sin framtoning. Og når hun nå er kommet midtveis i livet, er hun fortsatt et forbilde for dagens unge, og en trendsetter i motebransjen. Låter som «Like a Virgin», «Papa don`t preach», «Like a Prayer», «Vogue», «Frozen» og «Hung up» har med årene blitt for popklassikere å regne.

Les mer om Madonna her

 

ALBUMUTGIVELSER:

Høyeste norske listeplassering i parentes.

  • 1983 Madonna
  • 1984 Like A Virgin (6)
  • 1986 True Blue (2)
  • 1987 You Can Dance (Samlealbum) (5)
  • 1987 Who’s That Girl (Filmmusikk) (2)
  • 1989 Like A Prayer (1)
  • 1990 I’m Breathless (4)
  • 1990 The Immaculate Collection (samlealbum) (14)
  • 1992 Erotica (11)
  • 1994 Bedtime Stories
  • 1995 Something To Remember (samlealbum) (6)
  • 1996 Evita (Filmmusikk) (3)
  • 1998 Ray Of Light (1)
  • 2000 Music (1)
  • 2001 GHV2 (Samlealbum) (5)
  • 2003 American Life (1)
  • 2003 Remixed & Revisited (Samlealbum)
  • 2005 Confessions On A Dance Floor (1)
  • 2006 I’m Going To Tell You a Secret (Livealbum)
  • 2007 The Confessions Tour: Live From London (Livealbum) (15)
  • 2008 Hard Candy, 29. april

Madonna 2008

Mamma Mia – for en film!!

 

I kveld har jeg sett Mamma Mia på kino1 i Skien – og for en film!

For en som er vokst opp med ABBA og som bare har gode minner om denne fantastiske gruppen var denne filmen en sann glede å se. Jeg ble forelsket, jeg ble glad, jeg gråt og jeg lo så tårene trillet av menneskene, historien, musikken, dansen og de vakre bildene. Filmens historie var enkel og uglamorøs – og i begynnelsen tror du at du vet slutten, men du blir allikevel overrasket. Filmen var deilig problemfri, løs i tonen og allikevel kjeder man seg ikke et sekund. Sangprestasjonene var vel kanskje det som overrasket meg mest og for hver ny sang kunne man bare høre et stort åhhh i kinosalen. Sangene er kjente av unge som gamle og de vekker som sagt minner – bare gode minner! Abba har vært – er – og vil bli – uforglemmelige, og denne filmen vil bare styrke deres utrolige musikk. CD`n med musikken skal kjøpes, det første jeg gjør i morgen! Det eneste negative jeg vil si om denne filmen er undertekstene og oversettelsen av sangene – som til tider var helt feil. Glem teksten – bare nyt resten!

Filmen anbefales på det sterkeste.

Skuespillere: Meryl Streep, Pierce Brosnan, Colin Firth, Stellan Skarsgard, Julie Walters, Amanda Seyfried, Dominic Cooper, Christine Baranski

Les anmeldelser/artikler Porsgrunn Internasjonale teaterfestival

Gardzienice: Metamorphoses og Iphigenia in Aulis

Aftenposten: «Spennende polske gjestespill» av Elisabeth Rygg

Om Metamorphoses:

Scenerommet fylles av glede, farger og liv. Det er blitt en eventyrlig og intens teaterhalvtime full av overskudd.

Om Iphigenia in Aulis:

Dramaet om krig, offer, svik og blod fortelles i en sakral komposisjon der den ene scenen vokser ut av den andre, gjennom uro, smerte, tvil og klagesanger. Ensemblet er fysisk sterkt tilstedeværende. De synger, danser, gråter, spiller på trommer, danner kvinnekor og sliper knivene.

Varden.no: «Oppvisning i særklasse» av Kari Gisholt

Brokker av eldgammel sang, framført med dynamikk, temposkift, danseritualer og østeuropeisk korsynging. Uten verken å bli gravalvorlig, dystert eller sært, men muntert, fengende. Gripende i enkelte partier også, som når en lidende Kristus og en gledens Dionysos står i perfekt balanse ovenfor hverandre. Den fine linjen mellom ulik tro. Du skjønner ikke stort. Det snakkes i rasende fart på gresk, polsk og engelsk, men det betyr ikke det døyt. Dette er livsbejaende.

 

Jo Strømgren Kompani: «Selskapet», «Orkesteret» og «Departementet»

Ta.no: «- Er stor fan av PIT » Intervju med Jo Strømgren Kompani

 Vi er et eksperimentelt kompani, med en vilje til å kommunisere med publikum. Sånn er også PIT. De som kommer, kommer for å kommunisere med tilskuerne. Da blir det aldri uinteressant!

Adressa.no: «Kaudervelsk x 3» av Frida Gullestad

Grotesk humor på kaudervelsk – og litt dårlig dans, smiler Strømgren, som deler kompaniets historie kontant i to – før og etter de havnet på statsbudsjettet.

Video Orkesteret: http://www.adressa.no/tv/index.jsp?id=6066

Video Departementet: http://www.adressa.no/tv/index.jsp?id=6065

Cirkus Klezmer

Varden.no: «Sjarmerende Klezmer» av Marit Schulstok

«Et bryllup uten klezmermusikk er som en begravelse uten tårer», heter et gammelt ordtak ifølge brosjyren. Og man kan skjønne det etter dette.
Publikum ble invitert inn i brylluppet og ble etterhvert svært viktige for å løse problemet med bortkomne bryllupsringer

Ta.no: «Ellevillt i sirkusteltet» av Martin Fremstad

Det er mange ingredienser som til sammen gjør Circus Klezmer til en opplevelse utenom det vanlige. Akrobatikk, komikk og musikk er flettet sammen på en måte som holder den røde tråden intakt. Samtidig bygges forestillingen opp mot et gigantisk klimaks mot slutten. Tempoet økes og ringen sluttes; den første publikummeren som ble dratt inn i manesjen, må igjen finne seg i å forlate sin plass. Forestillingen ender i en grande finale der de fremmøtte skal være temmelig sidrumpa om de ikke lar seg rive med.

Hele byen er en scene – Skrevet om Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival

Varden.no: «En by i festivaldrakt» av Marit Schulstok

Noe av det som virkelig kommer til å skinne i festivalgata står førsteklassingene på Porsgrunn videregående skole for. Et utall masker ble plassert ut i går.
– Vi har laget en maske som heter «Varselbrev». Varselbrev er det vi får fra skolen når vi har mye fravær eller sånt. Vi har spart på brevene våre og klistret dem på pappmasjen, ler 17 år gamle Camilla Olsen. Sammen med to andre har de laget masken ved hjelp av hønsenetting, pappmasjé og maling – ja også varselbrev da.
– Den er litt mystisk. De smiler, men har ekle øyne, sier hun.

Gateprogram under Porsgrunn Internasjonale teaterfestival 13 – 19 juni-08

Finnes det noe bedre enn en rusletur i Porsgrunn under teaterfestivalen; – når byen blomstrer i sommersola, og gateartister fra nær og fjern inntar byen?
Les mer om festivalgata og gateprogrammet i Varden: Gjøglerne inntar festivalgata og PD: Byens største scene og TA m/video: Fyller opp festivalgaten
 
PIT har alltid hatt en sterk satsing på gateteater og gatekunst. I årets gateprogram vil du finne en enda større grad av mangfold og kvalitet. Aldri har Porsgrunn internasjonale teaterfestival (PIT) brukt så mye penger på festivalgaten. Det skal både synes og høres.Av budsjettet på fem millioner kroner skal 10 prosent gå til festivalgaten. Som publikummer slipper du imidlertid å betale en eneste krone for å bli underholdt i friluft – eller under teltduken fra 13. til 19. juni.       

Under mottoet Hele byen en scene lar vi gateartister av alle slag innta byen hele uka til ende. Vi vil snu byen og livet på hodet. Vi vil more og ergre og glede. Vi vil gi deg alt det du ikke visste at du ville ha!
 

Gatas natur er stadig forandring. Så også med forestillingene i gata. For detaljert spilleplan må vi derfor henvise til dagsprogrammet, som deles ut i gata hver dag, – og som du kan finne her på www.pit.no

 

 

 

NB! Se opp for plutselig underholdning! Løssluppenhet kan forekomme. 
HVIS DÅRLIG VÆR BLIR GATEPROGRAMMET FLYTTET TIL TELTET I RÅDHUSPARKEN!
Årets artister:

Teatro Due Mondi (Italia):
Fiesta – en fargesprakende paradeforestilling som setter oss i sydlandsk stemning. Trommer, kostymer, fløyter, store figurer, masker og stylter – det er verdt og følge etter denne paraden.
13.juni kl.21:30
Ay l’amore 
en bevegelig forestilling der Sør-Italias musikktradisjon og polyfoniske sang er bærende elementer. Byens små og store rom, vinduer, trær, parker og fontener tas i bruk i denne poetiske reisen.
14.juni kl.13:00
 
Lindsay Benner (New Zealand):
– One-woman-street-show – denne uortodokse sjongløren og gatekomedianten vil garantert lokke frem latteren. Sirkusferdigheter på toppnivå, blandet med humor og frekkhet.
 
Alexei Merkushev(Russland):
Exorcism – Merkushev besøkte PITs hovedprogram i 2003. Nå er han tilbake med en danseforestilling i gata, denne gang sammen med en saxofonist.. En fascinerende blanding mellom klovneri og dans.
 
Etienne Borgers (Nederland):
Crazy Frogs 
– dukkespilleren sjarmerer deg i senk når han tar deg med inn i sin magisk-absurde verden av musikk, stemmer, kroppslyder, oppsperrede øyne, røde ballonger og selvsagt en masse frosker. En forstilling for barn i alle aldre.
 
Skromlehjulet Figurteater (Rogaland):
Loppeshau 
Ola Bortigarden kjem til fest med sin frue og sitt nye Loppesirkus. Dei løpske ”dresserte” loppene KAN vara flinke… Ola og frua sitt motto er: ”DET ER BETRE MED EI LOPPE I LUFTA ENN TI I KUFTA”….vi får no sjå. – Disse to typene dukker plutselig opp i byen.
 
Circo Ripopolo (Belgia):
Fazzoletto 
Sirkusteltet skrumpet i vask. Bare de to teltriggerne Gabriel og Giancarlo ble værende normal størrelse. Gabriel forsøker å gjennomføre forestillingen inne i teltet, mens Ginacarlo prøver å holde styr på køen. Alt er lite i denne nydelige og humoristiske forestillingen, som inneholder alt et ekte sirkus har å by på.
 
Ozstars, Stacey and Tracey(Australia):
Spenn fast sikkerhetsbeltene og forbered deg på take-off, med denne høytflyvende og morsomme duoen. Tracey og Stacey tar deg med på en turbulent flyreise som inneholder alt fra gjøgling med taxfree varer, til dans med rokkeringer i flere etasjer.
 
Teatro De Anonimo (Brasil):
Roda Saia Gira Vida 
Denne teatergruppen fra Rio De Janeiro ble etablert i 1986, og har spilt for over 1 000 000 mennesker i Europa og Sør Amerika. I denne forestillingen leker de med sirkusuniversets mange karakterer: Magikeren, gjøgleren, den skjeggete damen, styltegjengeren og en løvetemmer. En forestilling som vil glede alle.
 
Turma do Biribina (Brasil):
The Meeting between Clowns in the street is the joy of the sun with the moon
En prisbelønnet klovnegruppe. I denne poetiske klovneforestillingen med tre ekte brasilianske klovner fremføres et fantastisk, virtuost musikkstykke ved hjelp av glassflasker.
 
Seres de Luz (Brasil)
Kombinasjonen klovn og dukkespill er sentralt i denne gruppens arbeid. Helst siden starten i 1994 har de hatt som hovedmål å nå ethvert publikum med sine prosjekter. Dette har resultert i vakre og lattervekkende forestillinger.
 
Xabian Larrea (Spania):
Filamento the Lampposter 
Har du noen gang tenk på hvordan man skifter pære i en gatelykt? Denne spanske gateartisten tar utfordringen. Xabian Larrea kombinerer klovnetriks, sirkusferdigheter, mime og fysisk teater i denne nydelige, ordløse forestillingen. Publikum i alle aldere vil storkose seg!
 
Cie du Bà Toulouse (Frankrike):
Don’t turn blue 
Emiliano er født i Argentina, men har gjort franskmann av seg. I sitt klassiske gjøglershow kombinerer han sine sirkusferdigheter med dans, mime og drama. En imponerende sjonglør og komediant.
 
Aldebaran (Skien):
Våre venner fra nabobyen, dukker plutselig opp, på sine høye stylter. Se opp for nakkesleng!
 
Cloghoppers (England):
Denne musikkduoen er en gjenganger i Festivalgata. I år har de dratt med seg en perkusjonist, og ankommer Porsgrunn med et helt nytt Pirat-show.
 
Klovnen Knut (Bergen):
En av Norges mest bereiste klovner. Hvert fall i Norge. En unik kommunikasjonsevne og stor idérikdom gjør klovnen Knut til barnas favoritt.
 
Bowjangles (England):
Vi fant dem i ”the home of street performance” – Covent Garden i London. Ikke bare er dette fabelaktige klassiske musikere, men de kommuniserer, formidler og leker med musikken gjennom dans og bevegelse – mens de spiller. En publikumsfavoritt?
 
Babok (Nederland):
IGLO 
En snedig installasjon, et lite underlig byggverk, bebodd av minst like pussige mennesker, som lever hverdagsliv som alle oss andre. De er bare litt annerledes. En artig kontrast til omgivelsene.
 
Dunderfot & frk.Sky (Porsgrunn)
Humor og samspill med publikum står sentralt i dette løsslupne intime teatershowet for de minste.
 
Kulturskolens elever (Porsgrunn)
Moderne-klassen med performance rundt om i byen. Watch out!
16 av klassene med forestillinger i Rådhusamfiet. Hip-hop, break og moderne dans!
Perkusjonsgjengen stiller sterkt – og vil uten tvil høres godt…
 
…og selvsagt en masse andre lokale helter og heltinner i skjønn forening…

JEG FIKK EN A !!!

Jeg har hatt muntlig eksamen i dag og har forsvart min Bacheloroppgave «Den kulturelle spaserstokken»

JEG FIKK KARAKTEREN

 

Jeg er utrolig glad og lykkelig ! Den skriftlige oppgaven fikk karakteren B+ , men jeg fikk sluttkarakter A etter den muntlige høringen. Sensor har vært Georg Arnestad fra Gloppen, busett i Sogndal. Kulturforskar, høgskule-amanuensis og redaktør. Min veilleder har vært Gunn Opdahl, stipendiat i kulturpolitikk ansatt ved høgskolen i Bø.

Så nå er det sommerferie og teaterfestival som gjelder..!

 LIVET SMILER ;-))

Homser og Grand Prix

En leser av bloggen min vil gjerne vite «hva er egentlig dette med homser og Grand Prix?», og vil gjerne at jeg skal skrive litt om det. Det gjør jeg med glede – men tror jeg må snakke litt for min egen del.

Homser er like forskjellige som alle andre og jeg tror det er litt myte dette at ALLE homser elsker Grand Prix. Jeg kjenner iallefall mange homser som «hater» sirkuset, glamouren og sangene. Men så er det også noe med dette uttrykket – showet alle elsker å hate… Jeg tror det finnes mange «skapseere», både av heteroer og homser.

Jeg har elsket grand prix så lenge jeg kan huske. Jeg deler året inn i de viktigste begivenheter. Det er jul, påske, grand prix, 17 mai og bursdag. 😉

Jeg husker at når jeg var barn var det uhyre viktig å få tatt opp melodiene på kassett. Jeg satt i smug i sene nattetimer og tok opp reprisen som ble sendt på natta på radio. Slik er det iallefall jeg husker det.

Jeg vet faktisk ikke helt hva som gjorde at jeg ble så fryktelig oppslukt av dette – om det er sirkuset, glamouren eller sangene. Jeg har bare noen teorier (ikke le er dere snill… ;-))

– Når jeg var liten ville jeg bli balettdanser! Jeg elsket å danse og uttrykke alt jeg følte i dans. Når jeg trodde ingen så meg hadde jeg store dramatiske balettforestillinger for meg selv. Gardinene til mor ble omskapt til de lekreste kreasjoner. Fotsidt selvfølgelig. Heyyy! Jeg VET at balletdansere danser dårlig med fotsidt – men dette var MIN balett!!  Den dag i dag elsker jeg danseshow og cabareter og jeg kan selv i dag levende se for meg meg selv som danser i et show……. (jeg sa, ikke le….. ;-)))

– Jeg har alltid trodd at sang, dans og musikk var det som til slutt skulle redde verden fra krig og ufred. Med sang, dans og musikk møttes verden i et felles språk som alle kunne forstå. Jeg skjønte aldri som liten hvorfor vi hadde landegrenser – vi bodde jo på en jord. Jeg husker jeg tenkte om de fattige at hvorfor kan vi ikke bare lage mer penger så alle fikk likt? Jeg har alltid vært nysgjerrig på andre kulturer, mennesker med annet språk og andre uttrykk. Jeg har alltid elsket filmer og dokumentarer som beskriver hvordan mennesker fjernt fra oss lever. Grand Prix handler om dette – og i grand prix vil selv det fattigste land bli presentert med glamour.

Jeg tror jeg kan si generellt om homser at vi er veldig fredelige mennesker. Kanskje en litt farlig påstand å komme med – men jeg tror det. Selvfølgelig finner man unntakene der som ellers. Jeg tror homser elsker livet fordi mange har måttet slite for å bli lykkelige i det. Grand Prix er en verden «utenfor» som vi gjerne så på som en drøm. Få uttrykke oss – få gi av oss – få leve i en «boble» hvor vi kan få være fullstendig oss selv – i samspråk med alle andre, heteroer, homoer, tyskere, tyrkere, irske og grekere, menn, damer, kjoler, kostymer, sang, musikk og dans. Som sagt, jeg kan bare snakke for meg selv.

Prøv å ring eller kontakt meg under en Grand Prix finale. Jeg svarer ikke. Jeg lever i min egen verden. Jeg lever meg fullstendig inn i det. Jeg må se detaljene. Jeg må ha det stille – men høyt. Og i mitt hode er det bare fred, glamour og sangen og dansen. EN VERDEN – sammen i fred. Og gjenforent.

Mimre litt her: https://kjellemann.wordpress.com/mgpeurovision-song-contest/

Les Grand Prix historien her: http://www.eurovision-hungary.com/ESCHistory.htm