HOMONYHETER

Lesbiske muslimer og gifteklare menn

– Homoparaden er nødvendig. Så lenge homofile og lesbiske trues på livet for sin legning, vil det fargerike opptoget gå i Oslo og mange andre byer i Norge og verden.

Det sier avtroppende leder i Landsforeningen for lesbiske og homofile Jon Reidar Øyan til NTB.

Lørdag frontet Jon Reidar Øyan for siste gang det fargerike opptoget gjennom gatene sentralt i Oslo. Onsdag er det slutt etter fire år.

– Tre ganger det siste halve året er jeg truet på livet. Det er guffent å måtte gå med voldsalarm. Det har jeg gjort siden den siste trusselen i mars. Nå skal det bli deilig å opptre litt mer tilbaketrukket, sier Øyan, som nå skal bruke sine erfaringer i et av landets mest profilerte PR- og informasjonsbyråer.

Langt igjen
Også Oslos homoprofilerte byrådsleder Erling Lae (H) mener det er langt igjen før Skeive Dager og homoparaden har utspilt sin rolle. Til det er det for vanskelig å bli kvitt fordommene i samfunnet.

– Det tror jeg aldri skjer, fordi det er alltid sånn at de mange vil definere hva som er normalt ut fra seg selv. Og det betyr at en minoritet vil alltid måtte jobbe for toleranse, sier den populære byrådslederen til NTB.

Han forsikrer at dette ikke blir hans siste tur i homotoget.

– Nei, helt sikkert ikke. Uansett om jeg er byrådsleder eller ei, sier han med ettertrykk, og legger til: – Er jeg byrådsleder går jeg foran. Er jeg ikke det, så går jeg midt inni.

Homomuslim
I årets parade sto to temaer sentralt: Homofile og lesbiske muslimer, i paraden kledd i heldekkende og anonymiserende burka, og internasjonal solidaritet med lesbiske og homofile i mer enn 30 land som fortsatt praktiserer dødsstraff for denne «uhørte» legningen.

Over hele verden utsettes mennesker for vold fordi de elsker en av samme kjønn, eller fordi de har et annerledes kjønnsuttrykk enn det som er vanlig.

– Lovverket i mer enn 70 land gir rom for alt fra pisking og lange fengselsstraffer til dødsstraff for lesbiske og homofile. Så denne paraden står også i solidaritetens tegn til våre søstre og brødre utenfor Norges grenser, sier LLH-leder Øyan.

Han presiserer at det strenge lovverket i mange land ikke håndheves av myndighetene, men lovverket legitimerer likevel svært grove overgrep og bringer mennesker til taushet.

Rollemodeller
Avtroppende LLH-leder er helt klar på hva betyr at stadig flere profilerte samfunnsborgere, som blant andre Erling Lae, står fram som homofile: Helt essensielt. De er rollemodeller og forbilder som andre kan identifisere seg med.

– Men det er dessverre fortsatt nødvendig å ha en homoparade. Så lenge vi ikke har kommet lenger i det norske samfunnet i 2008 enn at «homo» er det mest benyttede skjellsordet i norske skolegårder og at 40 prosent velger å være skjult på arbeidsplassen sin i frykt for reaksjoner, sier Øyan.

– Vi ser at vi har fått stadig mer åpenhet i det norske samfunnet, men storsamfunnet har ikke helt har taklet denne åpenheten. Det ser vi ikke minst i forhold til hatvold. Nå må vi jobbe videre med holdningene våre, særlig gjennom holdningskampanjer i skolene.

62 Svar til “HOMONYHETER

  1. Magnhild ble æret

    Hundrevis av homoer og andre skeivinger ga Magnhild Meltveit Kleppa stående applaus lørdag ettermiddag. Kleppa mottok årets homofrydpris i Pride Park på Rådhusplassen etter at homoparaden hadde gått gjennom Oslos gater. Ulf Erik Knudsen (Frp) ble årets homofob.
    Les mer I BLIKK.NO http://blikk.no/nyheter/sak.html?kat=10&id=17191 [28.06.08]

  2. Homoparader angrepet i flere land
    Berlin (NTB-DPA): Homofile gjennomførte parader og demonstrasjoner i en rekke land lørdag. I flere østeuropeiske land ble paradene angrepet av høyreekstreme.

    Deltakere i Berlins homoparade lørdag. Flere titusener var med, noen mindre kledd enn andre.
    Minst 20 personer ble skadd da den første homoparaden i Tsjekkias historie med rundt 500 deltakere ble angrepet i byen Brno. Tre motdemonstranter ble arrestert, og rundt 200 politifolk var mobilisert for å beskytte arrangementet.

    I Bulgarias hovedstad Sofia ble 60 snauskaller arrestert da de gikk til angrep på homoarrangementet i et forsøk på å ødelegge det. I Kroatias hovedstad Zagreb ble en parade gjennomført for sjuende gang, men også der under stort politioppbud. På forhånd hadde både president Stjepan Mesic og flere av landets partier tatt til orde for toleranse overfor minoriteter.

    Flere titusener gjennomførte paraden i Tysklands hovedstad Berlin for 30. gang. Blant deltakerne var den 95 år gamle Rudolf Brazda, som overlevde fire år i konsentrasjonsleiren Buchenwald under naziregimet fra 1941 til 1945.

    Den kanskje største paraden ble arrangert i Paris, der noen mener at så mange som en halv million deltok under hovedparolen «for en skole uten diskriminering». Blant deltakerne var Paris’ borgermester Bertrand Delanoe og tidligere kulturminister Jack Lang.

    (©NTB)

    Publisert: 28.06.2008
    http://www.itromso.no/nyheter/ntb/utenriks/article166446.ece

  3. Mer hatvold i Sverige

    I fjor ble det registrert flere tilfeller av vold mot homofile enn noen gang i Sverige.
    – Hvor mange flere personer skal rammes før det settes inn tiltak for å motvirke denne kriminaliteten? spør Sören Juvas, forbundsleder i RFSL .

    For Blikk.no Margarethe Standberg 7 juli 2008
    http://blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=17722

    En ny statistikk fra Brå, det kriminalitetsforebyggende rådet i Sverige, viser at det fjor ble anmeldt 725 tilfeller av homofobisk motivert hatkriminalitet, noe som er det høyeste tallet siden rådet startet med denne typen registrering.

    RFSL, Riksforbundet for seksuell likestilling, konstaterer nå at regjeringen lukker øynene for de høye tallene. I fjor ble det anmeldt 3500 hatsaker, og av disse utgjorde de med homofobe motiv 20%. Stockholm ligger øverst på statistikken i forhold til resten av landet.

    – Nå krever vi at de ansvarlige politikerne reagerer. Hver eneste ny statistikk viser en økning. Hvor mange flere personer skal rammes før det settes inn tiltak for å motvirke denne kriminaliteten? spør Sören Juvas, forbundsleder i RFSL.

    I hverdagen
    De fleste homofobe lovbrudd skjer i hverdagen, og i 25 prosent av tilfellene handler det om voldskriminalitet. Det er en høyere andel enn for den øvrige hatkriminaliteten. Den store andelen unge lovbrytere uroer RFSL. Omtrent halvparten av de som begår homofobisk hatkriminalitet er under 20 år.

    – RFSL har gjennom mange år påpekt viktigheten av at hele rettsvesenet utdannes i hatkriminalitet. Dagens statistikk taler sitt tydelige språk. Utdanning fører til økt kunnskap og at flere lovbrudd oppdages, fortsetter Juvas.
    – Ingen person fødes med det hatet og forakten som ligger til grunn for hat kriminaliteten. Det holder ikke bare å utdanne rettsvesenet. Vi krever flere aktive tiltak for å motvirke homofobien som ligger til grunn, avslutter Sören Juvas.

  4. Predikant dømt – igjen

    Vårt Land 8 juli; http://www.vl.no/samfunn/article3659185.ece

    Petar Keseljevic og amerikaneren Larry Keffer har fått hver sin bot på 10.500 kroner etter å ha forkynt kristne budskap under barnetoget i Oslo 17. mai. Oslo tingrett har i tillegg dømt dem til å betale 1.500 kroner hver i saksomkostninger, skriver Aftenposten.

    Politiloven. Det er ikke første gang Keseljevic er blitt dømt for måten han forkynner på. I fjor ble han arrestert og bøtelagt i forkant av homoparaden i Oslo, etter at han ikke etterkom politiets krav om å fjerne seg.

    – Vi har ytringsfrihet i Norge, men den blir i praksis hindret av politiet. På grunn av politiloven kan folk som anses som en trussel mot samfunnets fred og ro bli vist bort og arresteres. Dette blir likevel bare en skjønnsmessig vurdering som politiet kan gjemme seg bak, for å hindre folk i å ytre seg, sier gatepredikanten til Vårt Land.

    Helvete. Sentralt i forkynnelsen er budskapet om at man havner i helvete uten troen på Jesus. På nasjonaldagen hadde Keseljevic og Keffer på seg gule regnjakker med påskriften ‹‹Frykt Gud›› og ‹‹Jesus redder deg fra helvete››. Under homoparaden i Porsgrunn i fjor sto han med et stort banner med budskap om at homofile havner i helvete. Gatepredikanten er ofte ute i Oslo med den samme plakaten og forkynner sin tro.

    – Føler du at budskapet ditt har gjennomslagskraft når folk blir så provosert at de varsler politiet?

    – Ja, jeg når mange. Men jeg er fullt klar over at mitt budskap skaper reaksjoner. Jeg ønsker at de skal våkne og tanke, men istedenfor tar mange reaksjonene sine til politiet. Min jobb er ikke å få folk til å like Jesus, men å få folk til å skjønne at de trenger Jesus.

    – Har du forståelse for at noen synes det var feil tid og sted å forkynne ved barnetoget på 17. mai?

    – Nei, det er en bra plass. Der er det mange mennesker der og derfor får flest mulig med seg mitt budskap. Men det er viktig å understreke at barn ikke er min målgruppe, men jeg tror ikke de tar skade av mitt budskap. Og selv om jeg hadde med meg en ropert på 17. mai, brukte jeg den aldri, slik det blir fremstilt i dommen, påpeker han.

    Anker. Han mener de sterke reaksjonene kommer av at samfunnet stadig blir mer sekularisert, og at folk har blitt kalde i forhold til religion. Men han revurderer å endre sin strategi i møte med politiet.

    – Jeg kommer til å anke denne dommen, og jeg har anket en annen sak til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men jeg skjønner at jeg må finne andre måter å jobbe på, dersom jeg skal få arbeidsro, sier Keseljevic. Han legger til at han ikke nødvendigvis tror at ankene vil føre fram, men at han mener politiet i disse sakene har brutt ytringsfriheten. – Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt og jeg føler meg diskriminert, legger han til.

    Trussel. Ifølge Oslo tingrett oppfattet politiet situasjonen som en trussel mot ro og orden. Politiet hadde full rett til å fjerne predikantene med makt, ettersom de flere ganger motsatte seg ordre. Tingretten understreker at politiet derfor ikke bryter med den Europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK).

    «Det er på det rene at retten til fri ytring er et meget viktig prinsipp. Etter EMK foreligger det imidlertid en adgang til å innskrenke prinsippet i den grad det er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet og for å beskytte den offentlige orden. Retten anser at det som kjennetegner saken er den dag og det sted som tiltaltes markering foregikk på: nemlig 17. mai og Karl Johan mens barnetoget passerte. De to tiltalte var ikke villige til å avslutte sin markering, til tross for påleggene de fikk om det, og politiet fryktet at situasjonen ville eskalere. Det legges til grunn at inngrepet ikke hadde som formål å hindre ytringer, men å sikre ro og orden, » skriver Oslo tingrett i dommen.

    les også: Dere havner i helvete! Predikant og homofile barket sammen under homoparade. https://kjellemann.wordpress.com/2007/09/16/dere-havner-i-helvete-predikant-og-homofile-barket-sammen-under-homoparade/

    Vårt Land; Jeg gjør søppeljobben for Gud
    http://www.vl.no/samfunn/article3000907.ece

  5. Legeforeningen i harnisk

    10.07.2008
    Kilde:VG http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=193436

    Lesbiske kvinner raser over at de kan bli nektet hjelp til assistert befruktning. Legeforeningen mener de folkevalgte åpner for sterk diskriminering.

    I går skrev VG om TV 2s lesbiske programleder Cathrine Riise Lilleaas som spurte sin nye fastlege om hjelp til å få barn. Legen sa nei, av hensyn til egen samvittighet.

    Kim Friele, Norges første åpne lesbiske kvinne, reagerer med sinne på det som skjedde med Lilleaas.

    – Det er like bedritent som da jeg var ung og gikk til legen og var åpen om min legning. Det ble ikke noe hyggelig møte. Og dette gjentar seg, generasjon for generasjon, sier Friele.

    Cathrine Riise Lilleaas sier at møtet med fastlegen sendte henne rett i kjelleren, og hun håper ingen andre får oppleve det samme.

    – Jeg har opplevd mye vondt i løpet av de 10-12 årene jeg har vært ute av skapet, men dette er noe av det verste jeg har vært med på. Personer som aldri har vært diskriminert, kan ikke forstå hvor vondt dette gjør, sier Lilleaas.

    Fra nyttår

    Fastlegen hennes vil ikke kommentere saken.

    Dersom våre folkevalgte får det som de vil, kan flere leger nekte å hjelpe lesbiske med assistert befruktning når den nye ekteskapsloven for heterofile og homofile etter planen trer i kraft ved nyttår.

    19. juni vedtok et flertall av Stortinget at «Regjeringen må sørge for at det legges til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning».

    – Med enkelttilfeller, menes det pasienter?

    – Ja. Det fins fortsatt en del folk som er imot å assistere lesbiske, sier Trond Lode (Sp), andre nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité.

    UAKSEPTABELT: President Torunn Janbu i Den norske lægeforening tror knapt det hun hører.
    Uakseptabelt for legene

    President Torunn Janbu i Den norske lægeforening synes det er helt uakseptabelt at leger skal kunne legge en samvittighetsklausul til grunn for ikke å bistå enkelte pasientgrupper.

    – Jeg kan knapt tro at Stortinget har vedtatt dette. Dette er noe Legeforeningen tar sterkt avstand fra, sier Janbu til VG.

    Hun understreker at man må skille mellom retten til å reservere seg fra å utføre et inngrep, som assistert befruktning eller abort, og å skille mellom enkeltpasienter.

    – Du må enten av samvittighet ikke kunne delta i for eksempel abortinngrep, eller du kan delta. Samvittigheten kan ikke reserveres for enkelte pasientgrupper, sier Janbu.

    – Vi kan ikke ha et samfunn hvor helsepersonell skal kunne velge å gi et tilbud til enkelte, men ikke andre, ut ifra faktorer som for eksempel etnisitet, legning og religion.

    – Forferdelig

    Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) mener Stortinget innførte en form for diskriminering da de vedtok samvittighetsklausulen.

    – Det er helt forferdelig. Jeg ble veldig skuffet over at det ble slik. Formelt sett vil legene ha mulighet til å diskriminere deg på grunn av legningen din, sier Trettebergstuen som selv er lesbisk.

    Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det ikke bær være mulig å reservere seg på andre grunnlag enn religiøse.

    – Den formuleringen som Stortinget har vedtatt, går etter mitt skjønn altfor langt, sier seniorrådgiver Ragnar Lie hos ombudet.

  6. Finnmark Dagblad: http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article3657804.ece

    Homofile samer trues med vold
    Ville anmelde, men politiet hadde ikke tid.

    VIBEKE LUND PETTERSEN Publisert 09.07.2008

    Forrige uke mottok et medlem av Nettverk for Lesbiske og Homofile Samer (LHS) trusler om grov vold. Bakgrunnen er at LHS forsøker å skape åpenhet rundt homofile og lesbiske samer.

    – Det er ikke uvanlig at vi får trusler, men når det blir så konkrete voldstrusler som denne gangen må vi reagere. Vi må si stopp, nå er det nok, sier en opprørt leder for LHS, Risten Rávdna Heatta til Finnmark Dagblad.

    Sprer frykt
    For unge homofile og lesbiske i Karasjok føles ikke gatene trygge lengre.

    – Når man får slike trusler blir man naturligvis redd. Vi kan ikke gå trygt i egen bygd, og det er ikke noen god følelse, forteller Lemet Ánde Stúeng i LHS.

    – Det er også en del av grunnen til at vi også velger å anmelde saken til politiet. Det må vurderes om det er behov for beskyttelse av medlemmer i LHS. Uansett hva som skjer stopper vi ikke kampanjen vår. Nå vil vi kjempe for å finne en løsning på dette, sier Heatta.

    Mot åpenhet
    Truslene går direkte mot den åpenhet LHS prøver å fremme rundt homofili i samiske miljøer.

    – Truslene er i mot kampanjen vi driver. De som truer vil ikke at unge homofile i Karasjok skal være åpne om sin legning, forteller Stúeng.

    De som setter ut truslene har gjort det klart at de ikke vil at samiske homofile skal være åpne om sin legning, eller vise seg offentlig. Da vil det tys til vold.

    – Vi tar truslene på alvor, derfor går vi til politiet. Men kampanjen stopper vi ikke! Det er slike hendelser som dette som viser at holdningene mot lesbiske og homofile samer er et alvorlig samfunnsproblem, mener Heatta.

    Konkrete trusler
    Akkurat hva truslene går ut på vil ikke Heatta diskutere med andre enn politiet. Men hun sier at truslene er svært konkrete.

    – Medlemmer i LHS har fått konkrete trusler om vold, dersom vi ikke stopper kampanjen. Truslene kom over telefon. Vi vil ikke si mer enn det fordi det gjelder konkrete medlemmer, sier Heatta.

    – Hvordan reagerer LHS som gruppe på disse truslene?

    – Det er tydelig at vi har en del å jobbe med når det gjelder fordommer. Hele det samiske samfunnet har mye å jobbe med her, svarer Heatta oppgitt.

    Ikke tid
    Men da Heatta og Stúeng tropper opp på lensmannskontoret i Karasjok er døren låst. Politiførstebetjent Freddy Olaussen åpner døren og forteller at de har stengt denne tirsdagen på grunn av en annen etterforskning som pågår.

    – Vi er her fordi homogruppen vår er blitt utsatt for trusler om vold. Vi er her for å anmelde grove voldstrusler, svarer Heatta.

    Beklager, det har vi ikke tid til i dag, opplyser Olaussen. Politiførstebetjenten understreker at voldstrusler tas på alvor av politiet og oppfordrer de to LHS-medlemmene om å komme tilbake dagen etter for å anmelde saken før han går inn og lukker døra etter seg.

    – Dette er et godt eksempel på at vi ikke blir tatt alvorlig i samfunnet, mener Heatta om episoden.

  7. Homostrid i Se og Hør:
    – Se og Hør ba meg være mindre homo

    Se og Hør er klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet etter at en homofil journalist hevder seg diskriminert på grunn av sin legning.

    Den 22 mai i år ble Se og Hør -ournalist Bjørn Lecomte (25) innkalt til møte med redaktør Bjørn Tvare på hans kontor. Ifølge Lecomte startet møtet veldig positivt. Tvare skal ha rost hans arbeid og sagt at han har gode reportasjer på trykk. Deretter kom en Tvare ifølge Lecomte med et utsagn som snudde arbeidsdagen opp ned.

    – Tvare sa han hadde en ting han ville fortelle meg. Det var at jeg måtte være mindre homofil på jobb, forteller Lecomte.

    les mer her; http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=193575

  8. – LLH må mobilisere mot Frp

    Leder i Arbeiderpartiets homonettverk, Håkon Haugli, mener det er mer å bekymre seg over enn fravær av statsstøtte hvis Siv Jensen kommer til makten.
    – Det er veldig viktig at LLH fokuserer på de konsekvensene en Frp-regjering vil få for norske homser og lesber. For de vil bli fatale, sier Haugli.

    Skrevet for Blikk.no av Kjersti Eidem Dyrhaug
    http://blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=17780

    Uttalelsen kommer i etterkant av intervjuet med den nye LLH-lederen, Karen Pinholt, i gårsdagens Blikk nett. Der sier Pinholt at LLH må starte prosessen med å bli mer økonomisk uavhengig, slik at organisasjonen er mer forberedt på en situasjon der Frp og Siv Jensen kommer til makten. En situasjon som sannsynligvis vil bety kutt i all statlig støtte til tiltak for lesbiske og homofile.

    – Jeg er enig i at LLH burde jobbe for å bli mer økonomisk uavhengig, men et regjeringsskifte i Frps favør vil ha mange flere og mer alvorlige konsekvenser. Jeg vil utfordre LLH til å bruke tiden fram mot neste stortingsvalg til å få tydeliggjort Frps politikk. Det er naivt hvis homoer går rundt og tror at det ikke har noen betydning hvilken regjering vi har, sier Håkon Haugli.

    Drepen for likestilling
    Haugli mener en regjering med Frp i spissen truer alt likestillingsarbeid i Norge.

    – Når man ser på hva Frp stemmer for og imot, hva de sier i politiske debatter og hva som står i partiprogrammet deres, skjønner man at Frp er drepen for homokamp og likestillingskamp i Norge, slår Haugli fast og kommer med noen eksempler:
    – Frp stemte mot ekteskapsloven.
    – De stemte også mot straffeskjerpelse for hatvold, noe som for meg står som en godkjennelse av svært dårlige holdninger.

    Frp er mot likestillingsloven. Nå vurderer man å utvide diskrimineringsgrunnlagene, og det vil jo aldri skje under Frp. Jeg tror heller ikke likestillingsombudet vil overleve en Frp-regjering. Ved korsvei etter korsvei har Frp stemt mot likestilling for homofile. Det må vi ta inn over oss, sier Haugli og trekker fram noen enkeltuttalelser:

    – I dagens utgave av Dagens Næringsliv sier Siv Jensen at det er et etisk spørsmål at homofile får barn, og derfor er hun mot ekteskapsloven. Ulf Erik Knudsen har på sin side sagt at lesbiske ikke burde få barn fordi de slår hverandre så mye. Den type argumentasjon lever i beste velgående innad i Frp. De har også en horribel historie når det kommer til egne tillitsvalgte. Som André Kvakkestad som regelrett ble utfryst og vraket da det kom fram at han var homo. Til å være et parti som påstår at de hyller individet, legger de for dagen en enorm gruppetenkning

    .

    Skumle strømninger
    Utfordringen fra Haugli til LLH er å mobilisere for at Frp ikke skal få makta.

    – Ja, virkelig slå på stortromma. En Frp-regjering vil endre samfunnet. Folk må skjønne hvor viktig det er å bruke stemmeretten sin.

    I tillegg har Haugli en utfordring til sine politiske kollegaer i Høyre og Venstre.

    – Jeg synes det er skummelt når jeg ser strømninger i Høyre og Krf om en aksept for at Siv Jensen er den borgerlige statsministerkandidaten. Derfor vil jeg utfordre liberale krefter i Høyre og Venstre om å komme på banen for å si noe om, og markere avstand til, Frps menneskesyn.

  9. Uff, forrige gang jeg kunne stemme stemte jeg ikke. Jeg ble så møkkalei av all politikken og de idiotiske politikerne som prøve å overbevise om at de var den riktige til å lede landet. Hadde tenkt å la være å stemme ved neste valg, men nå som det ser ut som at FrP kan vinne er jeg villig til å stemme nesten hva som helst, bare for å hindre dem i å komme til makten..skummel tanke det.

  10. Helt enig Galithralia. Hvis Frp kommer til makten så tror jeg nesten at jeg rømmer landet. Frp vil virkelig forandre landet – dessverre er jeg overbevist om at det blir til det verre. MYE verre… Og det verst tenkelige må jo være Frp sammen med Krf… Jeg tror det ville ta Norge mange år tilbake i utvikling. Det blir viktigere enn noen gang å stemme – og stem hva du vil – bare ikke Frp eller Krf.

  11. Nettavisen: Ber muslimske homofile stå fram
    Men alle må leve etter islamske prinsipper, sier lederen av Islamsk Råd Norge.
    http://www.nettavisen.no/innenriks/article2168924.exe

    Leder Senaid Kobilica i Islamsk Råd ber imamer i Norge til å lytte til homofile muslimer, skriver Dagsavisen.

    – Islamsk Råd vil ikke at homofile, enten de er muslimer eller ikke, skal leve i skapet. De bor i Norge, et demokratisk land, og de er frie til å komme ut, sier Kobilica til avisen.

    Paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge representerer nærmere 70.000 norske muslimer. Kobilica understreker at ingen bør leve i frykt og anbefaler alle å respektere homofile og lesbiske.

    Samtidig sier han at homofili og islam er uforenlig, og at enhver muslim må leve i overensstemmelse med religionens prinsipper.

    Torsdag skal Islamsk Råd diskutere homofilispørsmålet med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Statsråden refset for kort tid siden organisasjonen for å ikke ta avstand fra dødsstraff for homofile.

  12. Trønderbladet.no: «Vanskelig å være homo på bygda»

    Hans Jørgen Husby var gift og hadde barn. Men han var homofil.

    – Det kom så langt at jeg hadde planlagt å avslutte livet, sier Hans Jørgen.

    Det er ni år siden. Han bodde i Skaun med kona og to barn. Det tredje var på vei. Hans Jørgen var utdannet agronom og jobbet som avløser. Med arbeidsklær, kuskit, fjøs og ikke minst en familie var det ingen som ante at han var homofil og levde på en løgn

    les mer her: http://www.tronderbladet.no/nyheter/article1147232.ece

  13. VG: «Kirken er besatt av homofili»

    Erkebiskop Desmond Tutu mener kirkens besettelse og fokus på homofili overskygger de virkelige og viktige problemene i verden.

    – Jeg tror Gud gråter, og jeg mener kirken ikke burde henge seg opp i dette spørsmålet, da det er helt irrelevant, sa Desmond Tutu på en konferanse for kirkeledere i Storbritannia denne helgen.

    Erkebiskopen mener den anglikanske kirkens fokus på seksualitet går på bekostning av andre viktige saker, som for eksempel bekjempelse av fattigdom. Han anklaget også flere kristne for å gå i mot Jesu budskap i deres behandling av homofile, ved at de «forfølger de som allerede er forfulgt».

    les mer her: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=525700

  14. Adressa.no: «Homo-kjempere tilbake i skapet»

    Mangeårig homoaktivist Kim Friele (73) sier hun kjenner flere eldre, åpne homofile som går inn i skapet igjen på sine eldre dager.

    De sto på barrikadene sammen på seksti- og syttitallet. De var sentrale da homofili ble avkriminalisert i Norge i 1972, gikk i tog og snakket de homofiles sak. Men Kim Friele registrerer en noe uventet forandring blant noen av de som kjempet side om side med henne:

    – Noen kryper faktisk inn i skapene sine igjen, og blant disse er de som kjempet for avkriminalisering av homofili! De har levd på høyden i mange år, så blir de eldre, isolert og mer gebrekkelige. De tør ikke å møte helsepersonell uten å vite hvor personellet står i forhold til homofile. De føler de må ta kampen på nytt. Mange orker ikke det, sier Friele.

    Les mer her: http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1147320.ece

  15. Dagsavisen: «Diskrimineres av andre homoer»

    Nesten halvparten av homofile innvandrere opplever at de diskrimineres i det etnisk, norske homomiljøet ifølge ny undersøkelse.

    – Utfordringene er store innad i homomiljøene, sier LLHs sentralstyremedlem Majoran Vivekananthan til Blikk.no.

    Det er avisa Utrop som presenterer funnene fra nettundersøkelsen i sitt nyeste nummer. Via Gaysir har de stilt forskjellige spørsmål til rundt 100 homofile innvandrere.

    les mer her: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article367408.ece

  16. Vårt Land: «Homobryllup mot biskopens vilje»

    Fredag klokken to gifter Gard Nielsen og Lasse Sandaker seg i Kampen kirke i Oslo. Det skjer på tvers av Ole Christian Kvarmes ønsker.

    – For min del er det helt avgjørende å få gjøre det i kirkerommet. Å få Guds velsignelse over forholdet og kunne gå inn i gode rammer. Det er fint at det er mulig, sier Gard Raelf Nielsen.

    Han er leder i Åpen kirkegruppe, utdannet prest og tidligere ansatt i Oslo bispedømme.

    Fredag trosser han derimot sjefen på sin gamle arbeidsplass – biskop Ole Christian Kvarme – når han gifter seg med kjæresten Lasse Sandaker.

    les mer her: http://www.vl.no/kristenliv/article3781162.ece

  17. Aftenposten.no: «Klar for å vie homofile»‘
    Skrevet av Wenche Fuglehaug
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2652319.ece

    1. januar 2009 trer den nye ekteskapsloven i kraft. Da er prost i Elverum, Sevat Lappegard, og andre klare for å vie homofile og lesbiske i kirken.

    – Kirken har en liturgi som prester kan bruke enten de vier mennesker av likt eller ulikt kjønn. Bare små språklige tilpasninger må til, sier Sevat Lappegard.

    Frem til årsskiftet vil homofile og lesbiske fortsatt kunne inngå partnerskap. Men fra 1. januar 2009 er det ekteskap som gjelder også for dem, hvis de ønsker å inngå en fast forbindelse.

    – Er dette mulig å gjennomføre?

    – Homofile og lesbiske vil be prester de tror støtter dem, utføre vielsen. Så vil seremonien skje på samme måte som for heterofile, sier Lappegard.

    – Det må være de samme målsettinger og hensikter med ekteskapet både for likekjønnede og ulikekjønnede. Kirken vektlegger tillit, kjærlighet, gjensidig omsorg og troskap. Derfor kan vi ha én og samme vigselsordning for alle typer vigsler. Vi trenger ingen «ny» vigselsordning for likekjønnede, sier Lappegard.

    Ugyldig eller ikke?
    Kirkens uenighet i homofilispørsmålet kommer stadig til overflaten. Senest fredag da Oslos biskop Ole Chr. Kvarme forsøkte å stanse et homobryllup i Kampen kirke. Årsaken var at Kvarme mener vielsen skjedde mot Kirkens praksis.

    Når den nye ekteskapsloven trer i kraft, vil nye uenigheter komme til overflaten. Men nå vil diskusjonene dreie seg om hvorvidt en vigsel kan godkjennes med en liturgi som ikke er godkjent av kirken selv, gjennom Kirkemøtet.

    – Stortingets intensjon var at Kirkemøtet måtte godkjenne en ny liturgi tilpasset den nye ekteskapsloven. Jeg mener en prest i dag kan bruke den liturgien som finnes, godkjent av Kirkemøtet for fire år siden. Små språklige endringer må gjøres, men slike praktiseres av prester allerede i dag. For eksempel når eldre menneske gifter seg. Da utelater de fleste prestene fruktbarhetshistorien, sier Lappegard.

    Den språklige endringen som må skje er bruken av ordene mann og kvinne.

    Sevat Lappegard underbygger sitt syn på at det er tre vilkår som gjelder for at en vigsel gjøres gyldig. At prøvingspapirene er i orden, at ekteskapsløftet skjer foran en offentlig vigselsmann og at liturgien er gyldig.

    – Men kirkens flertall vil vel hevde at liturgiens intensjon er å vie mann og kvinne, og at det ikke bare er å gjøre noen språklige endringer, det vil si at Kirkemøtet må endre liturgien?

    – Det er de tre punktene som gjelder for en vigsel, og etter min mening er det altså ikke noe i veien med dagens liturgi. Det må der en rettslig kjennelse til for å gjøre en vigsel ugyldig, sier prosten.

    – Men hva med biskopene og den konservative delen av kirken? De vil ikke sitte i ro og se på at dette skjer.

    – Prestene som utfører vielsene vil nok bli innkalt til samtaler, men jeg tror jusen er klar på at dette er i orden. Hvis ikke må en biskop eller noe andre prøve dette rettslig.

    – Vil du selv vie homofile og lesbiske?

    – Ja, men paret som spør meg må få god informasjon om at det vil bli reist spørsmål fra flere hold om vielsen er gyldig, sier Sevat Lappegard.

    Han er klar over at hans synspunkter nok vil bli utfordret også av jurister frem til 1. januar 2009.

    – Tar feil.
    Leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen mener Sevat Lappegard tar feil.

    – Det er ikke bare for en prest å snekre sammen sin egen liturgi. Vigselsliturgien er basert på at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Det er helt fundamentalt. Derfor er det Kirkemøtet som må endre liturgien, og jeg tror det kan ta lang tid før homofile og lesbiske kan vies i kirken, sier Andersen.

    Han mener det ikke er sammenlignbart at prester i dag endrer på en setning eller to, sette opp mot hele den teologiske intensjonen som ligger i en vigsel mellom kvinne og mann.

    – Jeg er ikke redd for at jurister vil tolke dette i favør av Sevat Lappegard. Det jeg er redd for er at enkelte prester på eget initiativ fra 1. januar vil bryte kirkens regler og ta seg til rette, sier Nils-Tore Andersen.

  18. DagenMagazinet: «Boikottar Herøy-prest»

    Frikyrkja i Herøy bryt alt samarbeid med kapellan Jens Terje Johnsen.

    RAYMOND HASLIEN http://www.dagenmagazinet.no/artikkel.asp?Artid=31106

    Johnsen var den einaste presten på Sunnmøre som sa seg villig til å vie homofile i ei undersøkjing Sunnmørsposten gjorde, og det er det som er årsaka til at frikyrkja no bryt med han.

    – Dette skuldast vårt bibelsyn, forklarar frikyrkjepastor Geir Lande til avisa i dag.

    Johnsen kallar det heile uhyrleg, og seier han knapt trur det er sant.

  19. Blikk.no: – «Vi må rydde opp innad i kirken»

    Biskop Tor B. Jørgensen synes det er flott at Gard Realf Nielsen og Lasse Sandaker giftet seg, og at velsignelsen skjedde i kirka.

    – Men oppstyret i etterkant har vist at vi har et stort behov for å rydde i eget bo i kirken, sier biskopen i Sør-Hålogaland til Blikk Nett.


    Hege Olsen [Onsdag 17. september 2008]http://blikk.no/nyheter/sak.html?kat=9&id=18092

    Fredag giftet leder i Åpen Kirkegruppe, Gard Realf Nielsen seg med Lasse Sandaker i Kampen kirke i Oslo. Saken har skapt mye furore og diskusjoner etter at Oslo-biskop Ole Christian Kvarme prøvde å stanse at partnerskapsinngåelsen og velsignelsen skjedde i kirka.

    I motsetning til oslobispen, gir biskop i Sør-Hålogaland bispedømme, Tor B. Jørgensen, gir sin fulle støtte til Nielsen og Sandaker.

    – Jeg kjenner Gard fra før og synes det var veldig hyggelig å høre at de har ble partnere i Kampen kirke, sier biskop Jørgensen.

    Presten bestemmer selv
    Biskop Tor B. Jørgensen har hele tiden støttet den nye ekteskapsloven og er en av seks biskoper som stiller seg positive til vigsling av homofile og lesbiske par i kirka.

    – Hva mener du om at velsignelsen ble forsøkt stanset?

    – Det som gjør saken vanskelig er at vi i kirken ikke har fått avklart hvordan vi skal gjøre det med forbønnen. Fram til vi har fått en offisiell kirkeliturgi vil det bli en tilbakeholdenhet om dette fra alle biskopene, inkludert meg. Jeg vil ikke blande meg inn i hvordan de gjør det i Oslo, men i mitt bispedømme gjør vi det annerledes, sier Jørgensen.

    I Sør-Hålogaland er nemlig ordningen slik at den enkelte prest bestemmer hvorvidt det er greit å ha en velsignelse av et homofilt eller lesbisk par i kirka. Dette betyr at biskopen ikke blander seg inn i denne avgjørelsen.


    Må rydde i boet

    I mitt bispedømme har vi fått varsel om at en lignende velsignelse er ønskelig. Avgjørelsen om hvorvidt dette er riktig eller ikke er noe jeg overlater til den lokale prests skjønn. På noen steder vil det gå helt fint med en slik velsignelse, mens det andre steder kan bli mer komplisert, sier Tor B. Jørgensen til Blikk Nett.

    Biskopen mener kirken har en kjempejobb å gjøre framover for å få orden på boet sitt. Han tror at behovet for velsignelser av homoeksteskap helt sikkert vil øke framover mot årsskiftet når den nye ekteskapsloven trår i kraft.

    – Allerede har det blitt utført 50 velsignelseshandlinger rundt i hele landet, og det vil ikke bli færre etter hvert. Derfor haster det med at vi finner ut av forbønnsspørsmålet og får ryddet opp innad i kirken, sier Tor B. Jørgensen.

  20. Vårt Land: «Vil ha vielser ut av kirken»

    Borgerlig vigsel kan løse homo-krisen, mener Inge Lønning.

    – Overgang til obligatorisk borgerlig vigsel bør utredes. Det er faktisk potensielt flertall for en slik gjennomgang i Stortinget også, sier Inge Lønning.

    Teologen, Høyre-veteranen og medlemmet av Stortingets presidentskap har vantro fulgt debattscenene og presseoppslagene etter det homofile «Kampen-bryllupet».

    – Det som nå skjer er en forgiftningsprosess. Både politikk og kirke burde være tjent med at det ryddes opp i situasjonen, sier Lønning.

    les mer her: http://www.vl.no/samfunn/article3793804.ece

  21. Vårt Land: «Tror homobråk skaper mobbing»

    NLM-topp Espen Ottosen frykter homobråket i kirken gjør tilværelsen vanskeligere for kristen skoleungdom i Norge.

    Ved å stemple alle kristne, som hevder at homofilt samliv er i strid med Bibelen, som årsak til hat og vold, har justisministeren stemplet en hel gruppe. Vi vet at mange kristne blir mobbet i dag. Jeg frykter at slike utspill forverrer situasjonen, sier han.

    les mer i Vårt Land: http://www.vl.no/kristenliv/article3797291.ece

  22. Porsgrunn Dagblad: «Familien stillte opp i homoparade»

    Godt over hundre personer deltok i årets homoparade i Porsgrunn. Blant dem var familie og venner, akkurat slik LLH-styret ønsket.

    Lørdag gikk Skeiv Helg Grenland av stabelen. Dagen startet med godt oppmøte på homoparaden, som gikk fra Bratsberg Brygge, gjennom Storgata og endte på Rådhusplassen. Skeiv Helg Grenland arrangeres av LLH-styret i Telemark, som består av Aleksander Nilsen, Inger-Anne Stavran Johansen, Pål Skjølsvik og Malin Bratlie.

    Styremedlem Stavran Johansen uttalte til PD i forrige uke at hun ønsket at familie og venner skulle delta i toget for å vise sin støtte til homofile. Og hun fikk ønsket sitt oppfylt.

    – Det er mange familiemedlemmer og venner her, sier styreleder Aleksander Nilsen til PD.

    les mer her: http://www.pd.no/lokale_nyheter/article3800183.ece

    Bilder fra paraden, se i Varden her: http://www.varden.no/apps/pbcs.dll/gallery?Avis=VA&Dato=20080920&Kategori=PAABYN&Lopenr=526493707&Ref=PH

  23. Vårt Land: «homofil eks-Krf`er hopper over til Ap»

    http://www.vl.no/samfunn/article3819910.ece

    Den tidligere Kristelig Folkeparti-politikeren Ole Henrik Grønn i Sarpsborg blir politiker for Arbeiderpartiet.

    Grønn sto i sommer fram som homofil. Han var gruppeleder i KrF i Sarpsborg inntil han i forrige måned meldte seg ut av partiet. I dag er han uavhengig kandidat i bystyret. Nå har Grønn funnet ut hvor hans politiske framtid ligger.

    – Jeg har gått noen runder med de ulike partiene i byen. Etter en grundig gjennomgang har jeg kommet fram til at jeg vil gå inn i Arbeiderpartiet, sier Grønn til DagenMagazinet.

    Han mener at Ap har mye til felles med KrF. Ap har dessuten et tilbud som ikke eksisterer i KrF, mener Grønn.

    – Ap er et inkluderende parti. Som homofil, har Ap et eget homonettverk. Her ønsker jeg å være med. Det skal bli godt å kunne ha samtaler med andre i samme situasjon, sier Grønn.

  24. Gaysir.no: «Ole Henrik Grønn skulle ekskluderes fra hemmelig KrF-møte»

    Skrevet av; Petter Ruud-Johansen (06.10.08)
    http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13194

    Ole Henrik Grønn skulle ekskluderes fra et hemmelig og uformelt styremøte i KrF-Sarpsborg. Inngripen ovenfra hindret den planlagte ekskluderingen fra møtet som skulle handle om Grønns fremtid i partiet.

    Etter påtrykk fra media stod Ole Henrik Grønn (24) frem som homofil KrF-politiker i Sarpsborg Arbeiderblad (SA) onsdag 23. juli i år.

    Et sant mediekjør, lokalt og i riksmediene, lot ikke vente på seg. Til tross for overveldende positive tilbakemeldingene fra folk, fant hans eget lokallagsstyre det hele i overkant pikant.

    Inger Marit Sverresen, lokallagslederen i Sarpsborg KrF, reagerte på situasjonen med å invitere til et hemmelig og uformelt styremøte for å diskutere saken, forteller Ole Henrik Grønn til Gaysir.

    Overfor Gaysir hevder Grønn at han ikke skulle få lov til å være med, til tross for sin rolle som styresekretær og som gruppeleder for partiets bystyregruppe.

    – Jeg fikk en telefon fra lokallagslederen. Hun orienterte meg om et uformelt styremøte hvor jeg ikke var invitert, sier Grønn.

    – I tillegg var dette et møte media overhode ikke måtte få vite om fordi det skulle handle om medienes omtale av meg og min seksuelle legning og hvordan styret skulle forholde seg til dette, forteller Grønn.

    – Jeg reagerte med vanntro, tross alt er vel ingen andre en meg rett person for å oppklare og besvare spørsmål fra mitt eget styre, legger Grønn til.

    Det mente ikke KrF Sarpsborgs lokallagsleder. Motvillig godtok Grønn ekskluderingen, men forventet til gjengjeld å bli grundig orientert.

    – Jeg følte situasjonen ble håndtert svært uklokt og jeg var svært ukomfortabel med det hele, sier Grønn.

    Inngripen ovenfra hindret lokallagsleders overtramp

    Hemmeligholdelsen til tross, media fikk nyss om det planlagte styremøtet. Og i møte med en journalists kritiske søkelys, så Grønn ingen annen utvei enn å kreve sin rett til å delta i styremøtet.

    Det innebar at Grønn måtte henvende seg til KrF sentralt, som overstyrte lokallagslederen i KrF Sarpsborg.

    – Plutselig var jeg invitert likevel, sier Grønn, som hevder han har gjort alt i sin makt for at partiet KrF ikke skulle bli skadelidende etter at han kom ut av skapet.

    I det stille klarte Grønn å unngå at media skrev om hemmelighetskremmeriet, om forsøket på eksklusjon fra møtet og om inngripen fra partiledelsen sentralt. Forhold som utvilsomt ville vært godt stoff med krigstypepotensial for media.

    – Jeg mente og mener at å være KrF-politiker og homofil godt lar seg gjøre, sier Grønn, som til syvende og sist deltok på det omtalte styremøtet og besvarte de spørsmålene han ble stilt.


    Uformelt møte krevde taushetserklæring

    At møtet hadde vært konstruktivt og at Grønn fortsatt hadde tillit som gruppeleder skulle være budskapet utad, var det enighet om.

    Men det som ble diskutert på møtet forteller en helt annen historie.

    – Blant annet spurte lokallagsleder Sverresen hvert enkelt styremedlem i løpet av møtet om de ville møtt opp dersom jeg en dag skal gifte meg i kirken med en mann, og kun én svarte ja, avslører Grønn, som har holdt tett om dette fram til nå.

    Av hensyn til partiet skulle diskusjonen på kammerset ikke lekke. Lokallagsleder Sverresen gikk til det uvanlige skritt og krevde at møtedeltagerne underskrev taushetserklæring før møtet gikk i gang.

    Likevel fortalte lokallagslederen i intervju med Sarborgs Arbeiderblad dagen etter styremøtet at Grønn godt kunne være gruppeleder for Sarpsborg KrF så lenge han ikke har mannlig samboer.

    – Jeg vil ikke legge ut i det vide og brede om lokalpolitiske forhold nå, men nøyer meg med å si at de (KrF-Sarpsborg) helt fint klarer å ødelegge for seg selv.

    – Mer og mer fremstår de som en lukket og fanatisk menighet, mener Grønn.

    Mannløs singeltilværelse uaktuelt

    En tilværelse som singel i Sarpsborg til evig tid, kun for å beholde vervet som gruppeleder som lokallagslederen foreskrev ham, var uaktuelt for Grønn og et partiskifte ble en nødvendighet.

    Han er ikke en bitter eks-KrFer, men innrømmer at han var i ferd med å bli det.

    – Jeg må få lov til å påpeke at KrF i Akershus gjerne ville ta meg i mot og at jeg mottok full støtte fra sentrale Krf-politikere som Laila Dåvøy, Dagfinn Høybråten og Knut Arild Hareide da jeg stod frem som homofil, sier Grønn.

    – Likevel er det hensynet til familien som veier tyngst og som gjør at jeg fortsatt ønsker å bo i Sarpsborg og å fortsatt være politiker i og for byen, legger Grønn til.

    Grønn valgte Arbeiderpartiet og begrunner det blant annet med at mange av verdiene som KrF og AP har, i prinsippet er de samme.

    – Et eksempel på dette er kampen mot sosial urettferdighet både her hjemme og ute i verden, et tema som lenge har vært min hjertesak, forteller Grønn.

    – Medlemskapet i Ap og Aps Homonettverk innebærer at jeg nå kan involvere meg sterkere i homosaken enn tidligere, selv om jeg som KrFer også var en forkjemper for menneskers likeverd, avslutter Grønn og trekker frem da han som KrF-politiker, sammen med Ap, SV og SP stemte frem en mangfolds- og inkluderingsplanen i Sarpsborg tidligere i år.

  25. Aftenposten: «Ingen kirkebryllup for homofile»

    Felles ekteskapslov til tross; homofile får ikke gifte seg i kirken fra nyttår av. Det slo biskopene fast på årets siste bispemøte.

    Skrevet av TONE C.S. THORGRIMSEn
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2699639.ece

    Den nye ekteskapsloven som trår i kraft over nyttår, har den siste tiden skapt stor debatt innad i Kirken.

    Midt i stridens kjerne står Den norske kirkes liturgi og hvorvidt dagens kirkelige ritualer kan brukes til å vie homofile par.

    Ikke samsvar.
    Landets biskoper har i en uke diskutert saken på bispemøtet, og i går lå vedtaket klart: Kirken kan ikke åpne dørene for homofile vielser.

    Heller ikke dem som ønsker å bruke kirkehuset som ramme rundt et borgerlig ekteskap, får si «ja» i kirken.

    «Borgerlig ekteskapsinngåelse i kirkehuset anses ikke å være i samsvar med regler for bruk av kirken», heter det i vedtaket Bispemøtet la frem i går.

    – Det er viktig for oss å sette grenser, og dette er en viktig presisering av selve ekteskapsloven, sa bispemøtets leder, biskop Olav Skjevesland, under fremleggingen av vedtaket i går.

    Forbønn for homofile par som har giftet seg borgerlig kan skje – på prestens eget ansvar – såfremt forbønnen ikke fremstår som en velsignelse eller en ny liturgi.

    Mann og kvinne.
    – Den liturgien vi har, er tuftet på at det er mann og kvinne som skal vies. Skal prester vie likekjønnede, så må det lages en ny liturgi. Den finnes ikke i dag. Både loven, Regjeringen og biskopene er enige i at ekteskap mellom likekjønnede i kirken er ugyldig inntil ny liturgi foreligger, sier biskop Skjevesland.

    Stortinget beskriver situasjonen slik: «Før liturgien eventuelt blir endret, vil ikke prester i Den norske kirke kunne vie lesbiske og homofile par.»

    – En mening.
    Prost i Elverum, Sevat Lappegard, er medlem av Nettverk for likeverdig samliv, og én av dem som tidligere har uttalt at prester kan vie homofile når den nye ekteskapsloven trår i kraft.

    Han mener bispemøtets konklusjon er en meningsytring som ikke tilfører noe vesentlig nytt.

    – Etter loven er det den enkelte prest som har vigselsrett. Ikke et organ i Den norske kirke. Vi må juridisk vurdere hva som ligger i at den enkelte prest har vigselsrett, opp mot lovgivers intensjon, og at denne ikke ønsker å gå inn i beslutningsprosessen i Kirken, sier Lappegard.

  26. Østlendingen.no: «Vil trosse Bispe-møtet og vie homofile»

    Prost Sevat Lappegard godtar ikke Bispemøtets vedtak om ikke å åpne kirkedørene for homofile vielser. – Hvis et par ønsker å ta kampen opp, foretar vi en vielse og prøver lovligheten for en domstol, sier Lappegard.

    skrevet av Knut Fjeld
    http://www.ostlendingen.no/article/20081009/NYHETER/65561793/1108

    Bispemøtet slo tirsdag denne uka fast at til tross for den nye ekteskapsloven, som likestiller heterofile og homofile, vil ikke to av samme kjønn få gifte seg i kirken.
    Dette forsvares med at et ekteskap mellom likekjønnede i kirken er ugyldig inntil ny liturgi foreligger. En slik liturgi må vedtas av Kirkemøtet, og det er antydet at dette «vil ta lang tid».

    – Dette kan ikke kalles annet enn trenering, sier Lappegard.

    Delte seg på midten
    Han viser til at da Kirkemøtet behandlet saken om homofilt samliv, delte det omtrent på midten. Begge parter var enige om å respektere hverandres syn.

    – Nå vil den ene parten blokkere for at den andre skal få gjøre det de mener er riktig.

    Sør-Østerdalsprosten har også tidligere tatt til orde for at prester i Den norske kirke kan vie homofile når den nye ekteskapsloven trer i kraft fra 1. januar 2009.
    Han begrunner dette med at det etter loven er den enkelte prest som har vigselsretten, og altså ikke noe organ i Den norske kirke.

    – Bispemøtet har derfor ingen myndighet i denne sammenhengen, utover at en biskop skal føre tilsyn med den enkelte prests gjøren og laden, sier Lappegard.

    Ikke ny liturgi
    Han avviser at det trengs en ny liturgi for at to av samme kjønn skal vies.

    – For oss er det snakk om bare ett slags ekteskap med de samme forpliktelser om gjensidig kjærlighet, omsorg og troskap. Da skal det også være den samme liturgien som brukes, sier prosten.
    Han oppfatter kravet om å vente på en egen liturgi for homofile par, som å praktisere aktiv diskriminering i kirken.

    – Noe av det flotte med den nye ekteskapsloven er jo nettopp at ekteskapet skal gjelde for alle, vi skal ikke ha noen klassifisering av ekteskap, sier prosten.

    Han innrømmer likevel at dagens liturgi ikke lagd for ekteskapsinngåelse mellom to av samme kjønn, og peker på at det må gjøres to mindre språklige justeringer i innledningen til skriftlesningen. I stedet for å si «å leve sammen som mann og kvinne», kan dette endres til «å leve sammen som ektefolk».

    Kritisk til presiseringen
    Lappegard er også kritisk til presiseringen av ekteskapsloven, der Stortinget vedtok at ekteskapet er ugyldig dersom en prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet, mens tilsvarende presisering ikke er gjort overfor de andre trossamfunnene.

    3. og 4. november skal Nettverk for likeverdig samliv, en samling progressive prester der Lappegard er med, ha konferanse i Trondheim der teologiske, juridiske og praktiske konsekvenser i forbindelse med vielse av homofile vil være tema. Konferansen er støttet av Barne- og likestillingsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.

    – Her vil vi få en grundig juridisk gjennomgang, poengterer Sevat Lappegard.

  27. Vårt land: «Homoekteskap splitter»

    Et forslag til ny lov om kjønnsnøytrale ekteskap skaper problemer i den svenske regjeringen.

    Av Marianne Lystrup Publisert 24.10.2008 Vårt land
    http://www.vl.no/verden/article3874757.ece

    Kristdemokratene føler seg overkjørt av sine regjeringskolleger Moderaterna, Folkpartiet og Centerpartiet. Disse tre har avvist et kompromissforslag som Kristdemokratene har kommet med. Begrunnelsen er at de mener forslaget i alle fall ville komme til å lide nederlag i Riksdagen, melder Sveriges Radios Ekoredaktion.

    Klart. Et forslag til ny ekteskapslov er i prinsippet klart i justisdepartementet. Den er kjønnsnøytral men gir enkeltprester rett til å nekte å vie homofile par. I forkant av sluttforhandlingene har Folkpartiet kalt inn partiledelsen, melder Svenska Dagbladet.

    Skuffet. Kristdemokratenes representant i Riksdagen, Lennart Secrédeus, sier til radioprogrammet at et vedtak som går helt på tvers av deres vilje, kommer til å skade regjeringssamarbeidet. Han regner også med at partiets velgere vil bli veldig skuffet og ikke rent lite sinte hvis partiet blir overkjørt i denne saken.

  28. Nettavisen: «- Dette minner om totalitære regimer»

    http://www.nettavisen.no/innenriks/article2352649.ece

    SV vil kartlegge barns livssyn og seksuelle legning. Bernt Høie advarer mot parallellene til folkemordet i tidligere Jugoslavia.

    Kunnskapsdepartementet med SV-statsråd Bård Vegar Solhjell i spissen foreslår å opprette et register der de registrerer alle norske elevers seksuelle legning, etniske opprinnelse og livssyn.

    Det mener både datatilsynets direktør Georg Apenes og Høyres Bernt Høie er en særdeles dårlig idé.

    – Dette blir et av de mest personverninngripende registrene i Norge, sier Apenes til Vårt Land.

    Høie går enda lenger.

    Frykter misbruk
    – Den rødgrønne regjeringen har ingen sperrer i forhold til hva staten skal kunne tillate seg av inngripen i privatlivets fred. Dette minner om totalitære regimer vi ikke vil sammenligne oss med. Jeg tror blant annet flyktninger fra den etniske rensingen i det tidligere Jugoslavia vil ha store problemer med å oppgi de opplysningene regjeringen vil ha inn i dette registeret, sier Høie til Nettavisen.

    Krigen som raste i balkanlandet mellom 1991 og 1996 førte blant annet til folkemord og fordriving etter etniske skillelinjer i Bosnia, Kroatia og Serbia.

    Ingen verdi
    Høringsfristen på forslaget gikk ut denne uken, men Høie mener registeret ikke gir noen mening.

    – Det skal være et register for å forske på blant annet sosiale forhold og læringsmiljø, men det fordrer ikke at man gir så dyptpløyende informasjon som det her er snakk om. Historien har også vist oss at man aldri har noen garanti for hva et slikt register kan brukes til i fremtiden, sier Høie.

  29. Nrk: «Skjuler homofile asylsøkere»

    av Linda Bjørgan http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6292607

    «Ahmed» ble angrepet med kniv i helga, trolig fordi han var muslim OG homse. Han er ikke alene som frykter for sitt liv.

    Tilstede under angrepet på «Ahmed» var to profilerte homser i Trondheim – Daniel Johansen, lokallagsleder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og Mats Kirknes – leder i Skeiv Verden (intr.org. for homofile med innvandrerbakgrunn).

    Angrepet med kniv
    – Det var under et Halloween-party på Metro i helga at «Ahmed» ble kontaktet av en fyr fra samme asylmottak som ham. Etter praten de to i mellom, ble «Ahmed» nervøs og forlot utestedet Metro (et møtested for homofile i Trondheim), sier Daniel Johansen.

    – Omlag halv tre på natta får vi en bekymra telefon fra «Ahmed». Denne fyren hadde kontaktet ham igjen og ville møte ham i byen.

    – Vi samlet noen venner og ble med «Ahmed», men holdt oss litt i bakgrunnen da fyren dukket opp. Vi styrtet til da vi hørte rop og skriking og oppdaget at fyren hadde trukket en svær kjøkkenkniv. Vi fikk skilt dem og ringte politiet, som kom med en gang.

    – Holder seg i skapet
    Homselederen i Trondheim mener det er dramatisk når slike ting skjer, men de kjenner problematikken godt.

    – Svært mange homofile asylsøkende holder seg i skapet. Vi opplever at homofili blir sett veldig ulikt på i ulike kulturer. Det varierer også veldig innen islam.

    – Trakassering på denne måten skal ikke skje. Vi må drive holdningssskapende arbeid i dialog med de muslimske miljøene, sier Mats Kirknes.

    – Motarbeides
    Homseforeningene mener de blir motarbeidet av myndighetene.

    – UDI vil ikke anerkjenne homofili som asylgrunn. Vi kan ikke godta at homofile blir sendt hjem med mulighet for dødsstraff, derfor holder vi dem i skjul her i Trøndelag, sier Johansen, som ikke vet om det gjøres også andre steder i landet.

    – «Ahmed» er redd og bekymra. Han har fått kontakt med et kriseteam og bor hos venner. Han kan ikke være på ayslmottaket, sier Daniel Johansen.

  30. Vårt Land: «Hastverk med homoforbønn»

    Av Kjetil Gillesvik Publisert 03.11.2008 http://www.vl.no/kristenliv/article3896825.ece

    Biskop Tor Berger Jørgensen håper forbønnsliturgi for homofile par er på plass om et år.

    Den liberale biskopen i Sør-Hålogaland talte på konferansen «Likeverdig samliv» i Trondheim i mandag. Konferansen som arrangeres av «Nettverk for likeverdig samliv», fokuserer på den nye ekteskapsloven og konsekvensene den vil få for Den norske kirke.

    Tor B. Jørgensen mener det haster med å få på plass en forbønnsliturgi for likekjønnede par.

    Vakrere liturgi. – Jeg innser at det kan ta litt tid å få på plass en liturgi for likekjønnet vigsel, i mellomtiden håper jeg vi kan få en god forbønnsliturgi. Dette er tema som haster for oss.

    – Når håper du å få på plass en slik liturgi?

    – Jeg håper vi kan få på plass noen gode refleksjoner om dette til neste kirkemøte. Det vil si om et år.

    – Prost Sevat Lappegard i Elverum har uttalt at en ikke trenger noen egen liturgi for likekjønnede par?

    – Det er forsåvidt riktig. Men i det liturgiarbeidet som skjer i Den norske kirke nå så hadde det ikke skadet om vi kunne finne en vakrere liturgi.

    Det pastorale skjønn.– Hvordan vil du forholde deg hvis prester i ditt bispedømme velger å følge Sevat Lappegards eksempel og vie likekjønnede par?

    – Det er ikke noe alternativ. Myndighetene har selv sagt at det er kirkesamfunnet som må skape disse ordningene. Inntil det finnes anerkjennende metoder så vil ikke dette være et tema. Når det gjelder forbønnslitugien er jo det litt annerledes. Der håper jeg det skal gå fort.

    – Hvordan vil du forholde deg til forbønnsgudstjenester for likekjønnede par fram til en egen liturgi kommer på plass?

    – Jeg har selv sagt til mine proster og prester at det vil bli overlatt til det pastorale skjønn.

  31. TV2: «Greit å kalle en spiller homo»

    Frode Olsen mener Aafk-fansen gikk over streken, men mener det er greit å kalle en spiller homo.

    Det friske utspillet kom i Matchball Mandag på TV 2 Zebra mandag kveld.

    Se uttalelsene på video her: http://www.tv2sporten.no/matchball/article2360458.ece

    Heia machoidretten! Jeg vil kalle Frode Olsen og Håvard Lilleheie for pingler i stedet. Mora deres er sikkert helt ok, men trist at ikke avkommet ble bedre enn dette. (min kommentar)

  32. NTB: «California forbyr homoekteskap»

    Folket har talt

    Homoekteskap skal forbys. Det bestemte California i en folkeavstemning onsdag.

    Folkeavstemningen fant sted onsdag, bare måneder etter at ekteskap mellom likekjønnede ble legalisert av høyesterett i delstaten.

    Ifølge delstatsmyndighetene har 52,1 prosent av velgerne sagt ja til en ny lov, kjent som proposisjon 8, som forbyr homoekteskap. 47,9 prosent stemte mot lovforslaget.

    Resultatet er et kraftig politisk tilbakeslag for homoaktivister. Også for de mange parene som fortet seg å gifte seg da høyesterett åpnet for homoekteskap i mai, er framtida uviss.

    Ifølge jusseksperter blir det trolig opp til retten å avgjøre om deres ektepakter fortsatt er gyldige.

  33. DN.se: «Reinfeldt körde över Hägglund»

    6 nov 2008
    http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=1042&a=848339

    Regeringens splittring om könsneutrala äktenskap måste komma fram i öppen dager förr eller senare. Onsdagen var en ovanligt bra dag för Fredrik Reinfeldt att riva av plåstret för att så få som möjligt skulle bry sig om Göran Hägglunds protestskrik.

    Partiernas positioner har varit låsta sedan länge. Sex riksdagspartier är överens om att lagen ska ändras för att även homosexuella par ska få ingå äktenskap, medan kristdemokraterna betraktar det som en överlevnadsfråga för partiet att säga nej till att öppna kyrkorna för enkönade par.

    Det stora problemet har gällt att den borgerliga regeringen, som lanserat enighet som sitt varumärke, framstår som splittrad.

    På onsdagen när hela världen, inklusive samtliga svenska medier, koncentrerade sig på USA:s nyvalde president Barack Obama passade statsminister Reinfeldt på att köra över regeringskollegan Göran Hägglund. Ett känt mediegrepp för att få så lite uppmärksamhet för en nyhet som möjligt.

    Beslutsordningen gör att de kristdemokratiska ministrarna slipper reservera sig på regeringssammanträdet. De fyra regeringspartierna är till synes överens om en proposition om äktenskap, men den avgörande punkten om att tillåta könsneutrala äktenskap finns inte med. Det förslaget läggs fram av de tre andra regeringspartierna i en riksdagsmotion.

    Fredrik Reinfeldt försöker också ta initiativet ifrån socialdemokraterna med att en proposition och följdmotion kan snabba på lagändringen.

    – Bröllopsklockor kan ljuda över enkönade par redan till midsommar, lovar statsministern.

    De senaste dagarnas förvirrade debatt om att införa en civilrättslig lagstiftning som satts i gång av Göran Hägglund för att kyrkorna ska slippa viga homosexuella stängs också. Pressen kommer nu att öka på Svenska kyrkans präster.
    För kristdemokraterna gäller det att snabbt slicka såren och försöka hitta andra frågor att profilera sig på. Vi har sett det redan i initiativen mot barnprostitution de senaste dagarna.

  34. DAGSAVISEN: «Krever bedre sikkerhet for homofile asylsøkere»

    Mange homofile asylsøkere lever i frykt på asylmottak, ifølge Landsforeningen for lesbiske og homofile. De krever at sikkerheten ved mottakene bedres.

    Skrevet av Mai-Bente Paulsen
    Zlata Turkanovic 05. november 2008

    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article379079.ece

    – Vi får mange henvendelser fra homofile og lesbiske asylsøkere som ikke tør å returnere til asylmottakene i redsel for at de skal bli utsatt for vold, voldtekt og psykisk vold av andre asylsøkere, sier Karen Pinholt, leder av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH).

    De er spesielt sårbare fordi de har flyktet fra land der de har blitt utsatt for diskriminering, mener hun. I noen tilfeller har de flyktet fra land hvor det er dødsstraff for å være homofil eller lesbisk.

    – Norske myndigheter må bedre sikkerheten ved mottakene, oppfordrer Pinholt.

    Angrepet med kniv
    Hun mener flere episoder den siste tida viser hvor utsatte homofile og lesbiske asylsøkere er. Natt til lørdag ble for eksempel en homofil asylsøker angrepet med kjøkkenkniv av en annen asylsøker i Trondheim.

    Pinholt forteller at myndighetene ofte forsøker å plassere asylsøkere sammen med personer med samme etniske bakgrunn som dem, fordi de skal føle et sosialt fellesskap. For lesbiske og homofile fungerer ikke dette.

    – Når det gjelder lesbiske og homofile er behovet ofte helt motsatt. De har flyktet fra et land som har diskriminert dem, og mange av dem ønsker ikke å bo på rom sammen med personer fra samme land, sier Pinholt.

    Bør få flytte til byer
    Et annet tiltak Pinholt trekker fram, er at lesbiske og homofile asylsøkere bør få muligheten til å flytte til mottak i nærheten av større byer, slik at de unngår sosial isolasjon. Hun får støtte av prosjektleder Magne Richardsen i Skeiv Verden, som har rundt 250 medlemmer med innvandrerbakgrunn. 60 av dem bor på asylmottak.

    – Mange av mottakene er avsidesliggende, men det er bare i de store byene at vi finner homofile miljøer, påpeker Richardsen.

    Men for myndighetene er ikke det å være homofil et godt nok argument for å få flytte mellom mottak.

    – Det er synd, for vi har mange henvendelser i løpet av et år. Noen episoder ender med vold, voldtekt eller psykisk terror, sier Richardsen.

    Med et sosialt homonettverk rundt seg, er det enklere å takle det å være homofil, mener han.

    Trenger informasjon
    Richardsen mener også at mottakene må bli flinkere til å formidle informasjon om det å være homofil i Norge.

    – Asylsøkerne trenger å vite noe om sine rettigheter som homofile i Norge, og hvilke holdninger nordmenn har til homofili. Mange skjulte overgrep finner sted fordi asylsøkere mangler denne informasjonen. De tør ikke rapportere til politi eller mottaksapparat når de blir utsatt for overgrep.

    Ved å gi slik informasjon oppnår man også en større åpenhet rundt hva en homofil eller lesbisk asylsøker trenger.

    – For mange homofile vil det være bedre med et enkeltrom. Mange tør ikke be om det, men om de hadde hatt mer informasjon ville det kanskje vært enklere, sier Richardsen.

    Utlendingsdirektoratet (UDI), som har ansvaret for asylmottak, mener at de allerede har et sterkt fokus på trygghet og sikkerhet for beboerne, men synes det er positivt at LLH engasjerer seg i hvordan homofile og lesbiske har det på mottakene.

    – Vi går gjerne i dialog med LLH, og tar imot forslag til konkrete tiltak for å bedre sikkerheten, sier Anne Siri Rustad, avdelingsdirektør for Region- og mottaksavdelingen.

  35. Blikk.no: «Nei til homoekteskap»

    USA har fått en mer homovennlig president gjennom Barack Obama. Han vil at hver enkelt stat skal bestemme om de vil tillate homoekteskap. Men i California blir det høyst sannsynlig et flertall som mener at homofile ikke lenger skal få gifte seg.

    Skrevet av Hege Olsen [Onsdag 05. november 2008]

    Det har vært stor spenning knyttet til valget av president i USA, men blant homoene bosatt i California og resten av landet har det vært ekstra spennende med Forslag 8, som innebærer et forbud mot homofile ekteskap. Flere kjendiser har gått i bresjen for at det ikke skal innføres forbud mot homofile ekteskap, men nå ser det ut til at de har tapt kampen

    les mer her: http://blikk.no/nyheter/sak.html?kat=9&id=18346

  36. Vårt Land: «Schwarzenegger støtter homoekteskap»

    Caifornias guvernør Arnold Schwarzenegger vil at homoseksuelle skal få gifte seg, selv om flertallet av statens innbyggere ønsker et forbud.

    10,11,2008
    http://www.vl.no/verden/article3912324.ece

    Et flertall av velgerne i California stemte under valgdagen tirsdag forrige uke for et forbud mot ekteskap mellom personer av samme kjønn. Etter flere dager med demonstrasjoner mot et slikt et forbud, ber nå den republikanske guvernøren Schwarzenegger om at Californias høyesterett vil omgjøre det såkalte forslag 8, om at kun ekteskap mellom mann og kvinne skal godtas.

    Gjøres om. Det var i et intervju med CNN søndag at Schwarzenegger, som tidligere har sagt at ekteskap bør være mellom mann og kvinne, tok til orde for å gjøre om forbudet. Guvernøren har ikke noe imot at homoseksuelle ekteskap er lovlige så lenge det er velgerne og domstolene som tar beslutningen.

    Flere av Californias 18.000 homoseksuelle par frykter at allerede inngåtte ekteskap vil bli annulert, men det tror ikke Schwarzenegger vil skje. Han oppfordrer Californias homoseksuelle å kjempe videre.

  37. Vårt Land: «Setter foten ned for homoliturgi»

    Kirkemøtets leder avviser oppfordringer om å arbeide med forslag om liturgier for samkjønnede par.

    Av Jan Arild Holbek Publisert 11.11.2008
    http://www.vl.no/kristenliv/article3915001.ece

    Fem talere tok til orde for dette i Kirkemøtets generaldebatt tirsdag.

    Knut Andresen, fungerende biskop i Nidaros, mener det råder nærmest «lovløse tilstander» i Den norske kirke i møte med samkjønnede par som ønsker forbønn og liturgiske ordninger.

    – Jeg har et sterkt håp om at Kirkerådet nå går i gang med arbeidet for å utarbeide en liturgi for samkjønnede ektepar. La oss få en liturgi som de prester som ønsker, kan ta i bruk, oppfordret Andresen.

    Kontant avvist. Men Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen, avviste kontant å ta fatt på denne saken nå:

    – At fire-fem delegater har uttalt seg om denne saken på Kirkemøtet i dag, betyr ikke at Kirkerådet har fått noe pålegg fra Kirkemøtet om å prioritere å bruke tid og penger på dette arbeidet. Jeg kommer som kirkerådsleder ikke til å fremme sak om dette for Kirkemøtet, og jeg er selv sterkt imot forslaget om en slik liturgi. Men jeg har bare én av mange stemmer i Kirkerådet, svarte Andersen i Kirkemøtets plenum.

    Hastesak. – Folk søker i dag kirken for å inngå ekteskap, ikke for på bli avvist. Det er vanskelig å leve med dette. Kirkerådet bør sette denne saken på dagsorden så fort som mulig, oppfordret Arne Grønningsæter – som selv er medlem av Kirkerådet.

    Ny lære. Bispemøtets preses, Olav Skjevesland, sa på pressekonferansen at det er gjennom liturgier – det som står i Den norske kirkes gudstjenestebok – at Kirken fastsetter lærestandpunkter.

    Godkjennelse av en liturgi for samkjønnede par vil derfor innebære at De norske kirke tar et nytt lærestandpunkt om homofilt samliv, sa Skjevesland.

  38. DAGSAVISEN: «Norge tvinger homofile til å skjule sin legning»

    skrevet av:
    Zlata Turkanovic
    Sturla Smári Hanssen
    Jo Moen Bredeveien
    21. november 2008
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article382234.ece

    UDI mener at homofile asylsøkere er trygge i land der homofili er forbudt, så lenge de skjuler sin legning. De homofile asylsøkerne «Benjamin» fra Kosovo og «Alim» Somalia er livredde for å bli sendt hjem til undertrykkelse og vold.

    Homofile «Benjamin» (35) og «Alim» (25) skal sendes fra Norge til land hvor homofili er straffbart eller farlig. Norske myndigheter mener nemlig at homofile asylsøkere er trygge så lenge de skjuler sin legning.

    Homofile og lesbiske asylsøkere blir sendt tilbake til land der det er dødsstraff for homofili.

    – Min legning er ulovlig i Somalia. Jeg kommer i beste fall til å settes i fengsel, sier «Alim». Om han skal overleve i det som en gang var hans land må han skjule sin legning.

    – Jeg må gifte meg med en kusine. Det er et mareritt. Jeg har vært i Norge i fem år, og bor med min samboer på andre året.

    Er en privat sak
    Begrunnelsen for utsendelse av homofile asylsøkere fra norske myndigheter er at det vil gå bra så lenge de homofile ikke lever ut sin seksualitet:

    – Vi legger til grunn at så lenge man lar legning være en privat sak, så er det lite sannsynlig at personen vil komme i myndighetenes søkelys. Etter lovens forstand er det ikke forfølgelse hvis man som homofil må leve et liv der man i noen grad må begrense sin livsutfoldelse, sier direktør for asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), Hanne Jendal til Dagsavisen.

    Jendal understreker at UDI foretar en individuell vurdering der de ser på den reelle forfølgelsesfaren en asylsøker risikerer hvis de vender tilbake til hjemlandet.

    – Umenneskelig
    Det er en beskrivelse «Benjamin» fra Kosovo ikke kjenner seg igjen i. Kosovo tillater formelt homofili. Derfor har Benjamin en svak sak, ifølge myndighetene. Det hjelper ikke at han også tilhører en etnisk minoritet i landet.

    – De ser bare på det store bildet, på lovverket. Men som minoritet og homofil, kan du være sikker på at livet mitt vil bli umulig i Kosovo, sier Benjamin.

    Han har vært i Norge i to år, og har fått avslag to ganger. Anken ligger hos Utlendingsnemnda (UNE) nå. Avgjørelsen der betyr alt for Benjamin.

    – Om jeg tvinges til å reise tilbake, vil jeg ta mitt eget liv, sier han.

    Også Alim venter på svar fra UNE.

    – Det er umenneskelig. Det virker som om myndighetene tror at homofili er like akseptert i alle land som i Norge. Men det handler om våre liv, sier han.

    Ingen forståelse
    UDIs praksis overfor homofile og lesbiske asylsøkere får sterk kritikk fra Landsorganisasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) og organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

    – Når utlendingsmyndighetene gir avslag, sier de i klartekst at du kan dra tilbake til hjemlandet ditt og leve et heterofilt liv, men at det er greit å leve ut sin homofile legning i skjul. De mangler forståelse og respekt for hva seksuell legning er. Jeg trodde at man hadde kommet lenger i 2008 enn hva utlendingsmyndighetene viser her, sier rådgiver i SEIF, Jon Ole Martinsen.

    Organisasjonen har i mange år hatt flere saker der søkerne har bedt om asyl på grunn av sin seksuell legning, forteller Martinsen. Søkerne er fra land der homofili er strengt forbudt som Iran, Irak, Afghanistan, Etiopia og Somalia.

    – Det må være et absolutt minimum at myndighetene gir beskyttelse til mennesker som er fra land der det er straffbart å være homofil, sier Martinsen.

    Et klart eksempel er Iran der man risikerer dødsstraff for homofile handlinger. Advokat Halvor Frihagen i firmaet Andersen Bache-Wiig har representert flere homofile, iranske asylsøkere, men alle har fått avslag.

    – Det virker som om dette er gjeldende praksis for homser og lesber fra Iran. Når de blir sendt tilbake av norske myndigheter nektes de i praksis et familieliv fordi homofile forhold må være svært diskrete, sier han.

  39. VG Nett Nyheter: «Kirkeboikott etter homobråk»

    28.11.2008 Kilde: VG NETT

    (VG Nett) Etter at en ung, homovennlig mann fikk presteembetet i fiskerlandsbyen Bud vil ikke misjonsfolket gå i kirken.

    BOIKOTTER KIRKE: Homobråk i Bud har ført til boikott på grunn av prestens liberale syn på homofilt samliv og den nye ekteskapsloven.

    Sindre Stabell Kulø (29) er positivt innstilt til at samboende homofile også skal kunne fungere som prester og at den nye ekteskapslova for homofile, melder Romsdals Budstikke. I juli ble han ordinert. Nå blir han boikottet fordi indremisjonen ikke liker det han mener om homofili.

    Indremisjonen raser mot den unge, liberale prestens homosyn og vil ikke lenger møte opp under gudsttjenestene på søndager i den lille fiskerlandsbyen i Fræna kommune i Romsdal.

    – Han stenger andre ut av kirken med sin forkynning. Spørsmålet om homofilt samliv er ikke bare et spørsmål om etikk, men et dogmatisk spørsmål der bibelen er helt klar, sier kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon til VG Nett.

    – Kulø bryter med bibelens ord
    Men selv om indremisjonsfolket da ikke har noen kirke å gå til på søndagene, er ikke indremisjonslederen redd for ondt blod mellom kristenfolket.

    – Vi mener det er Kulø og de som bryter med bibelens ord som markerer splittelsen.

    Selv sier Kulø til VG Nett at han ikke er preget av oppfordringene til boikott fra misjonsfolket.

    – Jeg er klar over hva de mener, sier han til VG Nett. Presten ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

    – En av to fløyer

    Presten forsvarer seg med at han representerer en av to fløyer innen Den norske kirke og at det må være plass til begge syn.

    – Nå er det jo slik at kirka har bestemt seg for å ha to syn i homofilispørsmålet, og bestemt at det er plass for dem begge innad i kirka. Jeg støtter det flertallet mener, nemlig at samboende homofile også skal kunne fungere som prester, sier Sindre Stabell Kulø til Romsdals budstikke.

    Det har også satt sinnene i kok hos de konservative blant kristenfolket i vestlandslandsbyen at presten uttrykker støtte til den nye ekteskapsloven for homofile.

    Stenger dørene for konfirmantkurs

    Indremisjonen nøyer seg ikke med boikott av gudstjenesten på søndager. De vil heller ikke leie ut sine lokaler til ham.

    – Vi kan ikke ha det sånn at konfirmantene kommer til presten og får høre en ting og så kommer til oss og hører noe helt annet to uker etterpå i de samme lokalene, sier Halås.

    Vanligvis leier kirken lokaler av indremisjonen på Frænabu i Fræna kommune i Romsdal. Men misjonsfolket vil ikke at presten skal preke liberale holdninger til Romsdals-ungdommen.

    – Jeg var nok forberedt på reaksjoner, men trodde ikke det ville få denne konsekvensen, nei. At for eksempel konfirmantene skulle bli rammet.

    Ordfører: – Beklagelig

    Ordfører Kjell Lunde (Krf) synes det er beklagelig at bygda nå er splittet på grunn av homobråket. Men han har likevel forståelse for indremisjonsfolkets reaksjon.

    – Når det er sagt har jeg forståelse for at en innenfor deler av kirken kan ha synspunkter som går på tvers av det som du finner gjennom allmenn lovgivning, sier ordfører i Fræna kommune, Kjell Lunde (Krf)til VG Nett

    Indremisjonen har tradisjonelt hatt et sterkt fotfeste i vestlandskommunen. Men ordføreren føler seg likevel ikke presset til å støtte oppfordringen om boikott.

    – Jeg hører ikke inn under Kuløs prestegjeld, men jeg ville ikke hatt noen problemer med å gå til hos gudstjeneste hos ham,
    Fortsatt konfirmantkurs i år

    For årets konfirmanter er det imidlertid ingen fare. Indremisjonen lar presten holde kurs for konfirmantene i januar, av praktiske årsaker. Men deretter er det slutt.

    – Det er utelukkende av praktiske årsaker. Hadde det vært et halvt år frem i tid, ville det ikke vært aktuelt, sier Arild Ove Halås.

    – Frykter ikke tom kirke

    Så gjenstår det å se om det blir tomme kirkebenker i Bud kirke fremover. Selv sier Kulø at han ikke er redd for tomme kirkebenker.

    – Jeg har fått støttemeldinger i hele dag, sier Kulø.

    På Romsdals Budstikke sine nettsider hadde 34 mennesker lagt igjen kommmentarer klokken 11.50 fredag formiddag. Alle støttet den unge presten

  40. Gaysir.no: KRONIKK «Los sentimos likeverd»

    skrevet av Skuespiller Rolf Kristian Larsen
    http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13318

    I tillegg til å elske Yngve på film er jeg også lidenskaplig opptatt av fotball. Dessverre er fotballen i steinalderen når det kommer til å elske Yngve, sist uttrykt av Rosenborg, skriver skuespiller Rolf Kristian Larsen i denne kronikken.

    Jeg leser med bedrøvethet at Rosenborg beklager oversettelsestabben ovenfor Valencia. Dette er nok et eksempel på hvor lang veien er for aksept av homofile som likeverdige. At dere beklager til Valencia er som å si at det er forferdelig å bli kalt homo, således forferdelig å være homo.

    Samfunnsansvar

    Hva om oversettelsen hadde blitt til blomst eller sykkelpumpe for den saks skyld? Dette er ord som beskriver noe av langt mindre verdi enn et homofilt menneske.

    Hadde Rosenborg da beklaget? Eller hadde det lattermildt blitt skyldt på en enkel oversettelsesfeil som ingen tok noen skade av? Jeg frykter og mistenker det siste.

    Er det noen dere støter så er det jo de homofile, ved å fastsette at for dere òg spanjoler er det å bli sammenlignet med homofile verre enn å være pinglete.

    Et sitat fra Rosenborgs nettsider sier følgende:

    – Samfunnsansvar! – Rosenborg engasjerer seg i samfunnet både i Norge og utenlands. Klubben ønsker å spre sitt engasjement så bredt som mulig, og bruke merkevaren Rosenborg slik at det skapes gode holdninger både i og utenfor klubben.

    Hvilke holdninger er det her snakk om? Kardemommeloven?

    Hva om det hadde handlet om svarte?

    Andre steder i idretten er det like gammeldags, noe Iver Horrem nylig poengterte på sjarmerende vis, da han var i P4 og fikk spørsmål om homofili og idrett. – «det er ekkelt å se to menn kline.»

    Dette ble nesten forbigått i stillhet, men hva om det hadde handlet om svarte? Det er ekkelt å se to svarte kline? Hvilke reaksjoner hadde kommet da?

    Eller Frode Olsen som nettopp var i hardt vær, men som etter min mening gjorde det verre da han skulle beklage utsagnet. – «Det jeg mente å si at homo, taper, drittsekk og slike ting er relativt harmløst fra de tilskuerne som roper det …. det handler om takhøyde, og når noen kaller en spiller sønn av en hore, går de over streken, sier Olsen.»

    Også han legitimerer homo som skjellsord, i tillegg til å sparke til de prostituerte, som er tilstrekkelig ekle nok til å ikke være innenfor hans såkalte takhøyde. Det virker ikke som om han skjønner at det beklagelige er å misbruke ord som skjellsord. Ikke at det rammer noen.

    Hva om også dette hadde handlet om svarte? Det jeg mente å si var at svarting, tapere drittsekk er relativt harmløst, men sønn av hore er fysj.

    Sodoma og Gomorra

    I kirken går det like tregt. Jeg har ingenting mot religion i seg selv, jeg er fanatisk agnostiker. Men jeg er veldig i mot at Ole Christian Kvarme, Bjørg Tørresdal og mange flere, i ytringsfrihetens navn og på lønn fra staten, får forfekte sine diskriminerende synspunkter, med utgangspunkt i bibelen.

    Med bibelen i hånd prøvde de forgjeves å «beskytte» ekteskapet. Det hellige ekteskapet.

    For mann og kvinne til døden skiller ad. Det med døden er ikke så viktig ettersom man kan gifte seg så mange ganger man vil i Norge, men det med kjønn er viktig.

    For det står noen få steder i bibelen at homofili er synd, like mellom ..den som jobber på sabbathen skal steines til døde.. og historien om Sodoma og Gomorra: En tid senere ville Gud ødelegge byene, men han snakket med Abraham først. Gud lovte Abraham at han for ti rettferdiges skyld ikke ville ødelegge byen. Det var ikke ti rettferdige i byen, så Gud sendte noen menn som skulle advare Lot og få ham ut av byen. «Ikke se dere tilbake» sa de. Byene ble utsatt for et ildregn. Lots hustru så seg tilbake og ble til en saltstøtte.

    Med denne boka, skrevet for 2000 år siden, prøver de rasjonelt å forklare hvorfor to menn av samme kjønn ikke kan få samme rettigheter som heterofile. Ekteskapet er hellig. Det står i bibelen. Og dette betaler jeg skatt for.

    Sex og skam

    Det finnes ingen rasjonell, logisk eller i det hele tatt fornuftig forklaring på hvorfor man skal ha noe i mot at en voksen mann eller kvinne vil være med en av samme kjønn. To samtykkende voksne. Motstanden bunner kun ut i føleri og handler nok i stor grad om sex. Sex og skam.

    En stor del av både det å være homofil og heterofil handler om en seksuell preferanse. Det seksuelle er altså med på å definere legningen og det er nok her motsanden fra kirka kommer inn. Dette handler om skam, fra en institutisjon som har fått den minst «skamfulle» stillingen oppkalt etter seg; misjonærstillingen.

    Gjennom mange års arbeid har feminister og sexologer i stor grad klart å frigjøre kvinners seksualitet, faktisk så mye at den er forbigått mannens. Kvinners seksualitet er ute på radioen i bilen, med reklamer om dildoer fra Beate Uhse; unn deg noe godt, mens menn fremdeles må føle seg skamfulle for å benytte den kyniske pornobransjens kvinnefiendtlige og fantasiløse internettsnutter for opphisselse.

    Seksualitet og skam spiller nok også inn, når vi så mye lettere godtar medias koselige bilde av Gro Hammerseng og Katja Nyberg som homofilt par. De er jo søte.

    Hva om alt det overnevnte hadde handlet om hudfarge? Gro og Katja to koselige svarte som er sammen.

    Ole Kvarme stanser bryllup mellom to svarte! I følge bibelen kan ikke svarte gifte seg. Hvor lang tid hadde det da tatt før han var avsatt og kirke og stat delt?

    Er det verre eller bedre enn noe annet å være svart eller homofil?

    Felles ekteskapslov

    Homofile står på samme sted der kvinner og svarte (i Norge vel å merke) har stått før. Diskriminert med politisk korekthet. Om noen år blir vi forhåpentligvis pinlig berørt når vi sier ….tenk at så sent som i 2008 fikk ikke homofile gifte seg. Så flaut.

    Mye takket være Kim Frieles arbeid, har kampen for homofiles likeverd, både juridisk og holdningsmessig, tatt et stort sprang siden 1972, da straffelovens straffeloven § 213 som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn ble opphevet i 1972, og siden homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1978.

    I Norge går det per i dag ikke an for homofile å inngå ekteskap på lik linje med heterofile, men juridisk sett er vi faktisk nesten helt på plass i Norge.

    1. januar 2009 trer en felles ekteskapslov i kraft. Da vil også homofile ektefeller kunne søke om adopsjon, og barn som er født inn i ekteskap ved hjelp av assistert befruktning etter norske regler, vil automatisk få begge ektefellene som foreldre.

    Så til det juridisk negative

    UDI kom med følgende begrunnelse for å sende homofile asylsøkere fra Somalia tilbake, et av åtte land med dødsstraff for homofilt samliv:

    – Vi legger til grunn at så lenge man lar legning være en privat sak, så er det lite sannsynlig at personen vil komme i myndighetenes søkelys, sier direktør for asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), Hanne Jendal til Dagsavisen.

    Direktør Jendal fremstår for meg som utrolig naiv når hun kun legger myndighetenes søkelys til grunn. Hva med den reelle faren som jo er lynsjing fra lokalsamfunnet. Jeg finner det urovekkende at en statlig ansatt får komme med slike tankeløse utsagn.

    Videre til Islamsk Råd Norge som nekter å fordømme andre lands dødsstraff mot homofile. Forresten også en organisasjon som får penger av staten.

    En liten kuriositet er likevel at homofile ikke har lov til å bli blodgivere. Dette fordi det prosentvis er større risiko for at blodet inneholder HIV.

    Dette gjør ikke at jeg føler meg særlig trygg hvis jeg en gang skulle trenge blod, da jeg håper inderlig at blodet er testet for HIV uansett hvilken legning blodets eier har.

    Fordommer fra begge leire

    I forbindelse med min deltakelse i Mannen som elsket Yngve møtte jeg fordommer fra begge leire. Fretex ville ikke låne oss klær etter at de hørte filmens tittel. Vi fikk ikke låne et hus eid av Solborg Folkehøgskole av samme grunn.

    På den andre siden møtte jeg også fordommer fra BLIKK. Da vi prøvde etter beste evne å fortelle at filmen handler mer om kjærlighet enn homofili, ble vi på lederplass beskyldt å være redde «homostempelet».

    Uvitenhet

    Til slutt våger jeg påstanden at jeg vet hvorfor homofile fremdeles er i bakevja og at det er et så utbredt skjellsord som det tross alt er blant ungdomskoleelever. Spesielt da jeg gikk på ungdomskolen. Jeg sa det selv like lettvint som jeg sa idiot, mongo, onnas, tosk og verre ting.

    En del lokale uttrykk, men jævla homo går igjen i hele landet. Hvorfor? Uvitenhet. Som vanlig. Fordi man ikke lærer om det på skolen. På barneskolen hadde sangen om at noen barn er brune og noen barn er blå, men inni er vi like. Vi hadde ikke sangen om hvordan pål liker janne, men janne liker anne og inni er vi like.

    Min generasjon lærte først om det i seksualundervisningen på ungdomskolen! Da hadde vi hørt og brukt det utelukkende som skjellsord i mange år.

    Er det rart mange har et anstrengt forhold til det? Jeg har selv fått et normalisert forhold til det via en av mine beste venner som faktisk måtte bruke krefter på å overbevise meg om at det var naturlig. For det er det jo ikke? Jo faktisk finnes det i like stor grad i dyreriket, blant fugler, fisk og patterdyr.

    Normalisering

    Den viktigste kampen videre er å innføre for barna, så tidlig som mulig, at noen har mor og far og noen har far og far og at dette er helt naturlig vennen min. Normalisering er altså et nøkkelord. Hvorfor skal man vente med å lære barn at noen mennesker elsker en av samme kjønn?

    I utopien er homofili normalt og naturlig. Dermed er det beste vi kan gjøre å normalisere det. Da min 6 år gamle niese spurte hva Mannen som elsket Yngve handlet om svarte jeg. Hun svarte så med et enkelt åja. Tenk om alle hadde hatt den tilnærmingen.

    Hva betyr homofili?

    At man elsker en av samme kjønn

    Åja!

    Desverre virker det langt igjen til utopien når det kun i fem land i verden er tillatt med homoekteskap, mens det i åtte land er dødsstraff for likekjønnet samliv.

    Så til Rosenborg. Det beklagelige og pinlige er at dere beklaget å beskylde noen for å være homo. Meg kan dere gjerne kalle homo, hore, eller svart. Men ikke kall meg Rosenborg, Iver Horrem, Frode Olsen eller Ole Christian Kvarme, da jeg synes førstnevnte er mye bedre å være enn sistnevnte.

  41. VÅRT LAND: «Åpner for homofile i partnerskap»

    Skrevet av: Jarle Kallestad http://www.vl.no/kristenliv/article3972837.ece

    Sjømannskirken åpner for at personer i homofile partnerskap kan ansettes i organisasjonen. Det vedtok Sjømannskirkens hovedstyre i dag.

    Sjømannskirken legger seg dermed på samme linje som Den norske kirke har lagt seg på i homofilispørsmålet. I fjor høst vedtok Kirkemøtet at kirken skal ha plass til to syn, men at det enkelte bispedømme står fritt når det gjelder ansettelser av homofilt samlevende som prester, kateketer, diakoner og kantorer.

    – For oss som norsk kirke i utlandet er det naturlig å følge Kirkemøtet i en slik sak. Vi føler også at dagens vedtak er i tråd med den tradisjon og profil Sjømannskirken representerer. Vi ønsker å være en raus og inkluderende organisasjon, som tar både Skriften og menneskelivet på alvor, sier generalsekretær Kjell Bertel Nyland til Vårt Land.

    Sjømannskirkens vedtak gjelder alle typer stillinger, vigslede og ikkeviglede.

    Lokale hensyn. I hovedstyrets vedtak blir det samtidig understreket at hensynet til «stedlige forhold» skal vektlegges ved ansettelser. Nyland nevner tre eksempler på lokale forhold som kan få betydning i en slik sammenheng:

    – I Dubai er det det ikke lov å være åpent homofil. Noen steder er vi leietakere hos Den katolske kirke. Der kan det skape problemer med en homofil prest. I andre sammenhenger kan saken være så kontroversiell at det ikke vil være naturlig å ansette en homofilt samlevende medarbeider.

    Ulike syn. Vedtaket i hovedstyret ble gjort med seks mot to stemmer. Nyland sier organisasjonen lenge har levd med to syn i dette spørsmålet, og at man nå «i enda større grad må jobbe med å greie det».

    Ikke rush. Nyland tror ikke det blir noe rush av homofilt samlevende til vigslede stillinger i Sjømannskirken.

    – Nei, det har jeg ikke fått noen signaler om, sier han.

    Vedtaket ser slik ut:

    1. Sjømannskirken viser til Kirkemøtets vedtak i sak 7/07 vedr ansettelse av personer i homofilt samliv i vigslede stillinger, og til de samtaler som har vært ført innad i Sjømannskirken etter Kirkemøtets vedtak.

    Hovedstyret vedtar at personer i homofile partnerskap/ekteskap kan ansettes i Sjømannskirken

    2. Ved behandling av ansettelsessaker vil Sjømannskirken fremdeles vektlegge at den som ut fra en samlet vurdering er best kvalifisert blir ansatt.

    I enhver ansettelsessak vektlegges stedlige forhold.

    3. For å kunne ivareta anliggender som følger av pkt. 2, vil det stå i alle utlysninger knyttet til stillinger i det operative arbeidet at

    «Opplysninger om samlivsform vil kunne bli etterspurt og vektlagt, jfr. Aml. § 13-3.»

  42. Gaysir.no: «Her er den nye ekteskapsloven»
    http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13355

    11. juni 2008 ble felles ekteskapslov vedtatt av Odelstinget. Torsdag 1. januar trer den nye loven i kraft, og homofile får med dette samme rett til å inngå ekteskap som heterofile.

    Loven gir homofile samme rett til ekteskapsinngåelse som heterofile. Det nye lovverket omfatter også endringer i adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven.

    Endringene sikrer barn av lesbiske par to juridiske foreldre fra fødselen av, og homofile ektepar vil få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile.

    Lesbiske par får samme mulighet til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par. Dette vil bidra til at barn av lesbiske får samme mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav som barn av heterofile.

    Det er fastsatt egen forskrift for fastsetting av medmorskap etter assistert befruktning for lesbiske par.

    Fakta om felles ekteskapslov:
    Den nye bestemmelsen i ekteskapsloven sier uttrykkelig at to av motsatt og samme kjønn kan inngå ekteskap. (Ekteskapsloven § 1 : To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap)

    Alle får samme rett til å inngå ekteskap borgerlig.

    Partnerskapsloven har krav om statsborgerskap eller bopel i Norge for at partnerskap skal kunne inngås. Tilknytningskravet er ikke videreført, da dette ville begrenset retten til ekteskap.

    Loven gir rett, men ikke en plikt for kirken og trossamfunn, til å vie homofile par.

    De som ønsker vigsel med religiøs eller humanistisk seremoni blir henvist til å gjøre dette i tros- og livsynssamfunn som vil åpne for dette.

    Dagens partnerskapslov oppheves.

    Registrerte partnere som ønsker det kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap.

    Partnere som ikke ønsker slik omgjøring beholder sin status som registrerte partnere.

    Det vil ikke være mulig å inngå partnerskap etter at loven trer i kraft.

    Homofile ektepar får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile ektepar.

    Lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold får en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par.

    Barn av lesbiske ektefeller eller samboere som blir til ved assistert befruktning sikres to juridiske foreldre fra fødselen av. Det innebærer bl.a. at barnet får arverett og mors ektefelle/samboer vil få foreldreansvar og underholdsplikt overfor barnet.

    Ektefellen/samboeren må ha gitt skriftlig forhåndssamtykke til assistert befruktning.

    Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller utlandet. Tilfeller der kvinnen har fått gjennomført inseminasjon utenfor helsevesenets kontroll omfattes ikke.

    Det skal kun være mulig å fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd.

  43. Vårt land: » Biskopens homoønske avvist av dommerne»

    Dommerstanden nekter å slutte med homovielser i kirken.

    Av Kjetil Gillesvik http://www.vl.no/samfunn/article4020237.ece

    I gårsdagens Vårt Land kunne du lese at Bispemøtets preses Olav Skjevesland og Christofer Solbakken, generalsekretær for Bispemøtet, har bedt Domstoladministrasjonen forby borgerlige vigsler i kirkerommet.

    Bakgrunnen for forespørselen er partnerskapsinngåelsen mellom Gard og Lasse Sandaker-Nielsen i våpenhuset i Kampen kirke tidligere i år.

    Kirkelig anliggende. Men Tor Langbach, direktør i Domstol-administrasjonen, har ingen planer om å rette seg etter forespørselen fra Bispemøtet.

    – Det er slik at borgerlige vigsler kan foretas overalt uten begrensninger. I de tilfeller det har vært partnerskapsinngåelser i kirker, har det alltid skjedd etter avtale med menighetspresten. Ønsker Den norske kirke en slutt på dette, må de selv regulere sine egne rom. Dette er primært et kirkelig anliggende, sier Tor Langbach, direktør for Domstoladministrasjonen.

    Uenighet. I Kampen kirke i Oslo kunne partnerskapsinngåelsen finne sted i våpenhuset fordi menighetsråd og menighetsprest var enige om å leie ut lokalet til dette formålet. At Oslo-biskop Ole Christian Kvarme var imot, hjalp ingenting. Hans innflytelse over hva kirken skal brukes til, er begrenset.

    – Hvis det er uenighet i kirken kan ikke vi forholde oss til det. Vi må forholde oss til de beslutninger som treffes, sier Langbach.

    – Kirkens vigselsliturgi sier at ekteskap kun kan inngås mellom mann og kvinner. Blir det ikke da feil av dommerstanden å vie homofile par i kirkerommet?

    – Kirken har et internt regelverk. Informasjon om hvordan det skal forstås, må biskopene ta internt. Det er kirkens folk som håndhever dette regelverket. Dermed er det også opp til dem å lage klare retningslinjer.

    Rydd opp.
    Signalene fra direktør Tor Langbach bærer bud om at konfliktnivået forblir høyt i Den norske kirke. Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen kirkegruppe, uttalte til Vårt Land i går at de vil fortsette å legge til rette for bruk av dommere i kirken, dersom menighet og par ønsker det.

    Langbach sier at han kun kjenner til en håndfull episoder der dommere har utført partnerskapsinngåelser inne i kirker. Han mener Skjevesland bør ta ansvar for eget hus, fremfor å be dommerstanden velge side i konflikten.

    – Vi er ikke i posisjon til å foreta noen regulering. Det har vi ikke noen hjemmel til å gjøre.

  44. TA.no: «Provosert av Skjevesland»

    Aleksander Nilsen, leder av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i Telemark, synes Skjeveslands utspill er provosorende.

    Publisert 31.12.2008 http://www.ta.no/nyheter/article4019458.ece

    Dette utspillet viser bare at Skjevesland, og de i kirken som støtter han, ikke ser på vår kjærlighet som like mye verdt som andres kjærlighet, og det provoserer meg, sier Nilsen.

    – TRIST

    – Dette er ikke nye toner fra Skjevesland. Vi er kjent med hans konservative holdninger til homofile og lesbiske fra før.

    – At han nå prøver å nekte dommerne å foreta vielser i kirken, er ikke overraskende, men det er trist, sier LLH-lederen i Telemark.

    ÅPNER FOR EKTESKAP
    Han viser til at vi fra nyttår får en ny ekteskapslov som åpner for at homofile og lesbiske kan gå fra å inngå partnerskap til å gifte seg.

    – Dagen man gifter seg er en merkedag. Noen homofile som er personlig kristne ønsker at det blir en kirkelig seremoni rundt vielsen når de gifter seg. De vil at det skal foregå å kirken, og må be en dommer om å foreta vielsen hvis presten ikke vil gjøre det, sier han.

    ULIKT SYN
    Ifølge Nilsen er det ulikt syn og praksis blant biskopene i landet i dette spørsmålet.

    – Noen legger til rette for homofile giftemål, og noen biskoper mener det er opp til hver enkelt prest om de vil vie homofile og lesbiske.

    – Kirken har et samkjønnet ekteskapspraksis, selv om den foreløpig ikke har noen liturgi for det. Noen biskoper mener dette bør komme på plass raskt, mens andre holder litt igjen. Skjevesland står her for et konservativt syn, mener Nilsen.

  45. VG.no: «Åtte års fengsel for homoseksualitet i Senegal»

    Av Marianne Vikås og Stian Eisenträger 07.01.2009
    Kilde: VG NETT
    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=539627

    Ni homofile menn er dømt til åtte års fengsel for det retten mener er «naturstridige handlinger» i Senegal.

    Alle de ni mennene, som er under 30 år, ble tirsdag dømt til åtte års fengsel hver av Senegals høyeste rettsinstans. Ifølge nyhetsbyrået AFP skal retten ha uttalt at mennene dømmes for «uanstendig atferd, naturstridige handlinger og medlemskap i en ulovlig organisasjon».

    Straffeutmålingen er ifølge mennenes advokat den strengeste i Senegal noen sinne i landet hvor homoseksualitet er kriminalisert.

    – Vi er rystet. Det er den første saken jeg har hørt om hvor noen er dømt til åtte års fengsel for homoseksualitet, sier Joel Nana i IGLHCR, en organisasjon som jobber for homofiles rettigheter.

    Hjemmesiden til IGLHCR; http://www.iglhrc.org/site/iglhrc/

    I Senegal er maksstraffen for homoseksuelle handlinger fem år, men juryen skal ha lagt ekstra vekt på at de er har «medlemskap i en ulovlig organisasjon». De fleste av de homodømte mennene var medlemmer av en organisasjon som bekjempet HIV og AIDS.

    Det var i desember at mennene ble pågrepet i bydelen Mbao i Dakar.

  46. Forskning.no: «Syke av avvisning»

    Homofile tar skade av foreldre som avfeier deres legning i ungdomsåra. For første gang ser forskerne en klar sammenheng.

    Ingunn Haraldsen (frilansjournalist)
    Tirsdag 06. januar 2009

    Å stå frem som homofil når man er ung, kan oppleves som svært tungt. Noen blir møtt med negative reaksjoner, dessverre også fra foreldrene.

    Nå viser en fersk studie fra USA at lesbiske, homofile og biseksuelle tar skade av foreldre som ikke vil vite av deres seksuelle legning.

    I voksen alder får de avviste betydelig mer psykiske problemer enn homofile med et tolerant opphav.

    Depresjoner og selvmordstanker

    Studien omfattet 224 lesbiske, homofile og biseksuelle i alderen 21 til 25 år fra California-distriktet. Samtlige hadde angloamerikansk eller latinamerikansk herkomst.

    Gruppen som hadde opplevd mye forakt fra mor eller far, hadde forsøkt å ta sitt eget liv 8,4 ganger oftere enn sine frender som hadde erfart lite eller ingen avvisning.

    Videre var det blant de avfeide nesten seks ganger så mange som rapporterte om tunge depresjoner. Den samme gruppen eksperimenterte nesten fire ganger mer med narkotika og ubeskyttet sex i miljøer med utbredt Hiv-smitte.

    Det var de latinamerikanske guttene som hadde møtt flest negative reaksjoner fra foreldrene.

    Studien ble utført ved San Francisco State University og er nylig publisert i det anerkjente forskningstidsskriftet Pediatrics som omhandler pediatri og læren om barnesykdommer.

    Et familieproblem

    Nå ønsker forfatterne bak studien at deres funn skal danne grunnlag for nye behandlingsmåter av homofile og biseksuelle med psykiske problemer.

    – For første gang har forskningen påvist en klar forbindelse mellom foreldrenes negative holdninger og barnas mentale helse i voksen alder, sier hovedforfatter bak studien Caitlin Ryan i en pressemelding.

    Ryan understreker at studien gir en viktig nøkkel til problemet. Kunnskapen kan endre vår forståelse av hvordan vi kan forebygge psykiske problemer blant homofile, lesbiske og biseksuelle.

    Hjelpeapparatet rundt homofile har til nå i veldig stor grad fokusert på pasientene selv. Man har ikke hatt nok kunnskap om hvilken virkning familien egentlig har på ungdommens utvikling, heter det i pressemeldingen.

    Endring i familiens oppførsel kan altså være utslagsgivende.

    Ingen tilsvarende studier i Norge

    Forsker og førsteamanuensis Heidi Eng ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo har forsket på idrettsutøvere som lever lesbisk/homofilt. Hun kjenner ikke til studien fra San Francisco, men kan uttale på generelt grunnlag at det finnes få tilsvarende studier i Norge.

    – Slike studier er utvilsomt viktige så lenge vi vet at ungdom sliter med voksne som ikke anerkjenner deres liv og følelser, sier hun til forskning.no.

    Eng er likevel kritisk fordi hun mener at slike studier også fokuserer for mye på elendige livsvilkår blant de homofile. Hun er lei av at homofile ofte blir presentert gjennom beskrivelser av problemer og smerte.

    – Et slikt fokus forsterker oppfatningen om at det er fryktelig vanskelig å leve et annet liv enn det normative heterofile.

    – Men du kan vel ikke se bort fra at disse unge menneskene lider under manglende anerkjennelse under oppveksten, og at dette er viktig kunnskap?

    – Ja, dette er viktig kunnskap, og jeg har selv bidratt i egen forskning til å rette søkelyset på homofobi og mistrivsel i idretten. Men nå mener jeg at vi i Norge trenger en større oppmerksomhet omkring at et annerledes liv også kan være noe positivt.

    Høna eller egget

    Eng kaller det en høna-eller-egget problematikk. Dersom det var et større fokus i offentligheten på det gode skeive livet, ville foreldrene muligens møte sine barn med andre holdninger.

    – Mange foreldre er redde for at barna skal få det vanskelig som voksne. Kanskje de hadde handlet annerledes dersom de visste at det å skille seg ut også er en positiv opplevelse for mange.

    – Her har forskningen en stor oppgave fremover. Vi må i større grad få frem at det er mange lesbiske og homofile som også lever lykkelig.

    Ifølge Eng har vi til nå hatt for mye elendighetsperspektiv i homoforskningen

    – Vi trenger dessuten flere studier om hvordan elendighetsbeskrivelser og problemfokus disiplinerer folk inn i tradisjonelle holdninger om hva som er et godt liv.

    – Deler av homoforskningen er dessuten politisk problematisk. Den blir brukt til å konstatere at de homofile har det elendig. Først når de stakkarsliggjøres, kommer det penger fra myndighetene til holdningsarbeid. For å få fokus og bevilgninger må man fortsatt fremstille homofile/lesbiske som offer.

    Referanse:

    Caitlin Ryan, PhD, ACSWa, David Huebner, PhD, MPHb, Rafael M. Diaz, PhDa and Jorge Sanchez, BAa Family Rejection as a Predictor of Negative Health Outcomes in White and Latino Lesbian, Gay, and Bisexual Young Adults PEDIATRICS – Official Journal of the American Academy of Pediatrics.

  47. Vårt Land: «Her er homoliturgien»

    Svenska Kyrkan venter ikke på at Riksdagen skal vedta ny ekteskapslov. Nå er forslaget til liturgi for kjønnsnøytrale ekteskap ute.

    Av Heidi Marie Lindekleiv Publisert 14.01.2009 http://www.vl.no/kristenliv/article4050992.ece

    Mens Den norske kirkes ledere har vridd hjernebarken for å finne ut hvordan kirken skal håndtere den nye ekteskapsloven, har Svenska Kyrkan ferdig et forslag til ny kjønnsnøytral vigselsordning – allerede før Riksdagen har tatt stilling til om Sverige får ny ekteskapslov og om trossamfunn får vigselsplikt.

    – Jeg er forundret over at de går ut allerede nå. Det er jo først når Riksdagen har sagt sitt at vi vet hvordan dette blir, sier Göran Zettergren, forstander i Svenska missionskyrkan til Dagen.se .

    – Formålet er å ha god tid på saken, slik at Kirkemøtet får handlingsfrihet, sier erkebiskop Anders Wejryd i en pressemelding.

    Her betoner han at Kyrkostyrelsen foreløpig ikke har tatt stilling i saken.

    Forslaget til den nye vigselsordningen er nå på vei ut til stiftene fra Kyrkostyrelsen. Høringsfristen er 15. april. Kirkemøtet skal gjøre vedtak til høsten.

    Ville droppe. Først signaliserte Kyrkostyrelsen at de ville droppe ordet «ekteskap» i forslaget. Dette møtte protester.

    – Jeg har vansker for å se dette som noe annet enn at kirken forsøker å hindre samkjønnede par fra å si at de inngår ekteskap, sa Ulrika Westerlund, visepresident i RFSL, Riksforbundet for homoseksuelle, biseksuelle og transseksuelles rettigheter til SvD.se .

    I det endelige forslaget, finnes likevel ekteskapsbegrepet, selv om det en rekke steder er erstattet med andre ord.

    Frikirkeledere reagerer med skepsis, og mener dette utrader ordet «ekteskap»:

    – Jeg synes det er sørgelig med tanke på hva kirken har sagt om at de løfter fram ekteskapet for mann og kvinne. Når gjør de det til noe semantisk enkelt, sier Sten-Gunnar Hedin, pastor i Pinsebevegelsen til dagen.se.

    På kommentarplass skriver den svenske avisen at det ville vært en ussel løsning på kirkens dilemma, hvis Svenska Kyrkan lot være å bruke ordet ekteskap.

    «De som vil bevare ekteskapet som en betegnelse på relasjonen mellom mann og kvinne blir opprørte. Og de som vil at homofile par skal få gifte seg på samme vilkår som heteroseksuelle par blir minst like besvikne,» skriver sjefredaktør Elisabeth Sandlund.

    Ikke hellig forbund.

    Endringene som foreslås for å gjøre vigselsritualet kjønnsnøytralt, er betydelige.

    «Mann» og «hustru» er selvsagt fjernet. Men ekteskapet er heller ikke lenger noe «hellig forbund».

    Et av alternativene i dagens liturgi er formuleringen «Ekteskapet er et hellig forbund, forordnet og velsignet av Gud». Denne og lignende meninger er forsvunnet. Det nye liturgiforslaget sier «Kjærligheten har sitt utspring i Gud. Evnen å elske er Guds gave til menneskene».

    Spørsmålet som ekteparet svarer ja, og en sjelden gang nei, til når de står foran presten: lyder med det nye liturgiforslaget «Vil du ta NN till din make, og elske han/henne i gode og onde dager?»

    Istedenfor at presten til slutt sier «Ni är nu man och hustru» skal presten nå si: «Må livets Gud vara med er och leda er i sin sanning och kärlek, nu och alltid.»

    Vil ikke ha vigselsrett

    At det er stor avstand i synet på homofilt samliv, mellom de fleste misjonsorganisasjonene og frikirkene – og deler av Svenska Kyrkan – er ingen nyhet. Men kirkeledere som den svenske avisen har intervjuet, frykter for det økumeniske samarbeidet, og de frykter for signaleffektene ovenfor politiske miljøer når vigselsliturgien kommer på plass før politiske vedtak.

    – Skulle det bli vigselplikt, er vi ikke interessert i å ha vigselsretten, sier Göran Zettergren i Svenska missionskyrkan.

  48. Her er det svenske forslaget til ny ekteskapsliturgi:

    KYRKOKANSLIET 2009-01-12
    VIGSELGUDSTJÄNST ATT ANVÄNDAS FÖR PAR MED SAMMA KÖN

    Förslag

    Inledningsmusik
    Gudstjänsten kan inledas med orgelmusik.
    Annan instrumental- och/eller vokalmusik kan utföras.
    Psalm

    P I Faderns och Sonens och den heliga Andens namn.
    F Amen.

    Lovprisning
    Prästen kan säga:
    P Underbara är dina verk, du vår Gud.
    Underbart har du skapat oss till din avbild.
    Av din kärlek lever vi.
    Dig vill vi prisa för livet som oupphörligt förnyas.

    Inledningsord
    Prästen fortsätter med följande eller liknande ord:
    P Inför Guds ansikte är vi samlade till vigsel mellan er två, NN och NN.
    Vi är här för att be om Guds välsignelse över er
    och för att dela er glädje.

    Prästen fortsätter:
    P Kärleken har sitt ursprung i Gud.
    Förmågan att älska är Guds gåva till människan.
    Att leva i äktenskap är ett ömsesidigt åtagande
    att vilja bevara och fördjupa varandras kärlek,
    att vilja dela varandras liv i medgång och motgång,
    att vilja skapa ett öppet och varmt hem tillsammans
    (och där ge barnen den trygghet de behöver).
    Det innebär att vara varandra trogna
    och att leva i förtroende och kärlek.
    Därför behöver er gemenskap med Guds hjälp
    vårdas i ömhet och omsorg.
    I bön och gudstjänst, i Guds ord och sakrament
    får ni hämta kraft för er vandring.

    Bibelläsning
    (P) Låt oss lyssna till Bibelns ord om kärlekens gåva och ansvar.
    Prästen och/eller parets vänner och släktingar läser
    några av följande eller andra bibelord.
    Läsning ur Johannesevangeliet:
    Jesus sade: ”Liksom Fadern har älskat mig, så har jag älskat er.
    Bli kvar i min kärlek.
    Om ni håller mina bud blir ni kvar i min kärlek,
    så som jag har hållit min faders bud och är kvar i hans kärlek.
    Detta har jag sagt er för att min glädje skall vara i er
    och er glädje bli fullkomlig.
    Mitt bud är detta: att ni ska älska varandra
    så som jag har älskat er.”
    Joh 15:9-12

    Läsning ur Johannesevangeliet:
    Jesus sade: ”Jag är vinstocken, ni är grenarna.
    Om någon är kvar i mig och jag i honom, bär han rik frukt.”
    Joh 15:5a
    Aposteln Paulus skriver:
    Er kärlek ska vara uppriktig.
    Avsky det onda, håll fast vid det goda.
    Visa varandra tillgivenhet
    Och överträffa varandra i ömsesidig aktning.
    Gläd er med dem som gläder sig,
    Gråt med dem som gråter. Rom 12:9, 10a, 10c, 15
    Aposteln Paulus skriver:
    Kärleken är tålmodig och god.
    Kärleken är inte stridslysten,
    inte skrytsam och inte uppblåst.
    Den är inte utmanande, inte självisk,
    den brusar inte upp, den vill ingen något ont.
    Den finner inte glädje i orätten,
    men gläds med sanningen.
    Allt bär den, allt tror den,
    allt hoppas den, allt uthärdar den.
    Men nu består tro, hopp och kärlek, dessa tre,
    och störst av dem är kärleken. 1 Kor 13:4-7, 13

    Aposteln Paulus skriver:
    Bär varandras bördor, så uppfyller ni Kristi lag. Gal 6:2
    Aposteln Paulus skriver:
    Är ni döpta in i Kristus har ni också iklätt er Kristus.
    Nu är ingen längre jude eller grek, slav eller fri,
    man eller kvinna. Alla är ni ett i Kristus Jesus. Gal 3:27-28

    Aposteln skriver:
    Ta alltså Gud till föredöme,
    som hans älskade barn.
    Lev i kärlek,
    så som Kristus har älskat oss
    och utlämnat sig själv för vår skull
    som en offergåva,
    ett välluktande offer åt Gud. Ef 5:1-2

    Aposteln Paulus skriver:
    Om det alltså finns tröst genom Kristus,
    uppmuntran från kärleken och gemenskap från Anden,
    om det finns ömhet och medkänsla,
    gör då min glädje fullkomlig genom att visa enighet.
    Lev i samma kärlek, eniga i tanke och sinnelag,
    fria från självhävdelse och fåfänga.
    Var ödmjuka och sätt andra högre än er själva.
    Tänk inte bara på ert eget bästa utan också på andras.
    Fil 2:1-4

    Aposteln Johannes skriver:
    Rädsla finns inte i kärleken,
    utan den fullkomliga kärleken fördriver rädslan,
    ty rädsla hör samman med straff,
    och den som är rädd har inte nått kärlekens fullhet.
    Vi älskar därför att Gud först älskade oss.
    Om någon säger: ”Jag älskar Gud”
    men hatar sin broder, då ljuger han.
    Ty den som inte älskar sin broder, som han har sett,
    kan inte älska Gud, som han inte har sett.
    Och detta är det bud som han har gett oss:
    att den som älskar Gud också skall älska sin broder. 1 Joh 4:18-21

    Läsning ur Ruts bok i Gamla testamentet:
    Rut sade till Noomi:
    ”Dit du går, går också jag,
    och där du stannar, stannar jag.
    Ditt folk är mitt folk,
    och din Gud är min Gud.
    Där du dör, vill jag dö,
    och där vill jag bli begraven.
    Herren må göra mig vad som helst –
    endast döden skall skilja oss åt.” Rut 1:16b-17

    Läsning ur Höga Visan:
    Stark som döden är kärleken,
    lidelsen obeveklig som graven.
    Dess pilar är flammande eld, en ljungande låga.
    Mäktiga vatten kan inte släcka kärleken,
    floder kan inte svepa bort den. Höga V 8:6b-7
    Ytterligare texter som kan läsas i gudstjänsten:
    Psalt 108:1-5, Psalt 139:14-18, Kol 3:12-17.

    *Frågorna
    Prästen frågar de båda i tur och ordning:

    P Inför Gud
    och i denna församlings (dessa vittnens) närvaro
    frågar jag dig, NN:
    Vill du ta NN till din maka/make
    och älska henne/honom i nöd och lust?
    Makan/maken svarar:
    Ja.

    *Bön över ringarna/ringen
    Paret ger prästen ringarna/ringen.
    P O Gud, du som är alltings ursprung och mål,
    välsigna NN och NN i deras äktenskap.
    Låt dessa ringar för dem vara tecknet
    på deras löften om ömsesidig kärlek och trohet.
    Det ber vi i Jesu Kristi namn.
    F Amen.

    * Löftena och ringväxlingen
    Dessa löften, med resp utan förestavande, används.
    Löftena kan i stället formuleras fritt av makarna i
    samråd med prästen. De skall ge uttryck åt parets ömsesidiga
    vilja att genom hela livet älska varandra i nöd och lust.

    P Låt nu denna församling (dessa vittnen) höra era löften.
    Vid välsignelse över borgerligt ingånget äktenskap säger prästen:
    P Bekräfta nu inför Gud och inför denna församling de löften om
    trohet och kärlek som ni tidigare har givit varandra.
    Prästen förestavar löftet för var och en:
    P Jag, NN,
    tar dig, NN,
    nu till min maka/make
    att älska dig
    att dela glädje och sorg med dig
    och vara dig trogen
    tills döden skiljer oss åt.
    eller utan förestavande:
    M NN, jag vill älska dig,
    dela glädje och sorg med dig
    och vara dig trogen
    tills döden skiljer oss åt.
    När båda makarna avgivit sina löften äger ringväxling rum.

    * Tillkännagivandet
    Detta moment utelämnas vid välsignelse över borgerligt ingånget äktenskap.
    P Ni har nu ingått äktenskap
    och bekräftat detta inför Gud
    och denna församling (dessa vittnen).
    Må livets Gud vara med er
    och leda er i sin sanning och kärlek
    nu och alltid.

    Psalm eller annat musikinslag
    Kan utelämnas.

    Förbön
    Prästen eller någon av parets vänner ber den första bönen nedan
    eller en fritt formulerad förbön.
    Som alternativ kan prästen/försångare sjunga (läsa) den andra bönen.

    (P) Himmelske Fader,
    vi tackar dig för denna dag,
    för dess glädje och förhoppningar.
    Vi ber dig för det äktenskap
    som NN och NN nu har ingått inför dig.
    Låt deras liv tillsammans präglas av tillit
    och respekt för varandras egenart.
    Hjälp dem att skapa ett öppet och varmt hem,
    där (barn finner trygghet och)
    släktingar och vänner (finner) gemenskap.
    När svårigheter möter,
    för dem då närmare dig och varandra.
    Hjälp dem att förlåta varandra
    och låt dem dag för dag
    ta emot glädje och kraft ur din hand.
    Genom Jesus Kristus, vår Herre.
    F Amen.

    eller

    (P) Kärlekens källa, evige Gud,
    himmelens och jordens skapare,
    du som, när du skapade allt,
    skapade människan till att leva i kärlek.
    Du gav oss nåd att vara förvaltare över allt skapat
    efter din kärleks beslut.
    Vår Gud, du som i Kristus har givit oss en förebild
    i trofast kärlek och vänskap
    och som är med oss alla dagar,
    se i nåd till dessa som står inför dig
    och ber om att bli välsignade av dig.
    Hjälp dem att leva i kärlek och frid,
    i ömsesidig trohet,
    gemenskap och aktning för varandra.
    Inneslut dem i din nåd och kraft
    (och låt barnen få leva i trygghet)
    och ge dem efter detta livet en evig salighet.
    Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre.
    F Amen.

    Herrens bön
    F Vår Fader, du som är i himlen.
    Låt ditt namn bli helgat.
    Låt ditt rike komma.
    Låt din vilja ske på jorden såsom i himlen.
    Ge oss idag det bröd vi behöver.
    Och förlåt oss våra skulder,
    liksom vi har förlåtit dem som står i skuld till oss.
    Och utsätt oss inte för prövning,
    utan rädda oss från det onda.
    Ditt är riket,
    din är makten och äran,
    i evighet. Amen.

    eller

    F Fader vår, som är i himmelen.
    Helgat varde ditt namn.
    6
    Tillkomme ditt rike.
    Ske din vilja, såsom i himmelen,
    så ock på jorden.
    Vårt dagliga bröd giv oss idag.
    Och förlåt oss våra skulder,
    såsom ock vi förlåta dem oss skyldiga äro.
    Och inled oss icke i frestelse,
    utan fräls oss ifrån ondo.
    Ty riket är ditt
    och makten och härligheten
    i evighet. Amen.

    Om prästen håller vigseltal kan detta ske här eller efter
    psalmen eller i samband med bibelläsningarna.

    * Välsignelsen
    P Tag emot välsignelsen.
    P Herren välsigne er och bevare er.
    Herren låte sitt ansikte lysa över er och vare er nådig.
    Herren vände sitt ansikte till er och give er frid.
    I Faderns och Sonens + och den heliga Andens namn.
    F Amen.’

    Psalm

    Avslutningsmusik
    Gudstjänsten kan avslutas med orgelmusik,
    annan instrumental- och/eller vokalmusik.

    Vigsel med mässa
    1. Ordning för Vigselgudstjänst med Inledningsmusik och Psalm
    (2. Mässans Beredelse med Beredelseord, Syndabekännelse och bön
    om förlåtelse, Förlåtelsen och Tackbön.)
    3. Ordning för Vigselgudstjänst fr o m Lovprisning t o m Förbön.
    4. Ordning för mässa fr o m Offertoriepsalm. Som prefation kan
    användas Prefation vid vigsel med mässa enl KHB 1986 eller
    följande:
    P Du har sänt honom som ett tecken på din kärlek
    för att vår glädje skall bli fullkomlig.
    Genom din kärleks kraft får världen nytt liv
    så att vi kan leva efter din vilja.

    eller (i högmässa)

    1. Ordning för Vigselgudstjänst med Inledningsmusik och Psalm.
    2. Högmässans inledning t o m Evangelium.
    3. Kort predikan/Vigseltal.
    4. Psalm, under vilken paret går till altarringen.
    5. Ordning för Vigselgudstjänst fr o m Lovprisning t o m Förbön.
    6. Ordning för Högmässa fr o m Offertoriepsalm. Betr prefation, se ovan.

  49. Dagen Magazinet «— Ser sannhet og kjærlighet som motpoler»

    Teolog og bibelskolelærer Morten Torsvik mener kristne står i fare for å tro at de må velge enten kald og hard sannhet eller mild og god kjærlighet.

    Skevet av TORE HJALMAR SÆVIK http://www.dagenmagazinet.no//Nyheter//Samfunn/tabid/248/Default.aspx?ModuleId=59147&articleView=true

    HOLDNINGER: –

    I vår tydelighet har vi gjerne blitt så bombastiske at det ikke bare føles som om vi er imot homofilt samliv, men imot homofile mennesker. Jeg tror vi har en stor jobb å gjøre med holdningene våre, sier Morten Torsvik.

    Det er vanskelig å kommunisere at sannhet og kjærlighet hører sammen når de ellers i samfunnet blir sett som motpoler, sier Torsvik til DagenMagazinet. Han er ansatt ved Bildøy Bibelskole utenfor Bergen, som er eid av Indremisjonsforbundet, og har tidligere arbeidet som prest.

    Nylig holdt han foredrag om «Bibelsyn og nestekjærlighet i lys av homofilisaken» under Indremisjonsforbundets arbeidermøte. Torsvik vil holde seg til idealet Paulus setter opp i Efeserbrevet: Å være sannheten tro i kjærlighet. Det ønsket deler han med mange andre konservative kristne, men opplever at det er utfordrende å praktisere det.

    Unnskyldende kristne

    Torsvik understreker at sannheten og kjærligheten er to sider av Guds gode vesen.
    — Jesus ber «Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet». Skal vi bli helliggjort, blir vi det i sannheten, ikke i kjærligheten. Nåden møter bare sannheten, poengterer han.
    Teologen synes mange kristne har et altfor passive og unnskyldende forhold til sannheten og beklager ting i Bibelen som folk ikke liker.
    — Vi skal ikke unnskylde det som står i Bibelen, for det er godt. For å komme til rette med den kristne troen, må vi holde oss til det som står i Salme 85: «Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre». Jeg tror ikke sannheten er et fangenskap, men tvert imot at det er der friheten ligger, sier han.

    To religioner

    Ekstra utfordrende mener Torsvik det er å være sannheten tro i kjærlighet i homofilidebatten, som han synes er trist på mange måter.
    — Den er slitsom og har pågått altfor lenge. Det er farlig, for da er det lett at vi blir sløve, sier han, og fortsetter:

    — Lærenemndas uttalelse fra 2006 har gitt oss viktig kunnskap. De to forskjellige konklusjonene som nemnda kom fram til, kan oppsummeres i fire punkter. De bygger på to uforenelige bibelsyn, har forskjellig syn på hva frelse er, gir forskjellig syn på misjon og presenterer to ulike bilder av Gud. Egentlig snakker vi om to ulike religioner. Det mest alvorlige er at alvoret er tatt bort fra hele debatten, for det står at de som lever slik, ikke skal arve Guds rike, sier Torsvik

    .

    — Vi mislykkes

    Dette har konservative stemmer talt tydelig om. Men Torsvik spør seg hvorfor Indremisjonsforbundet og liknende bevegelser ikke opplever at det står fram mennesker i egne rekker som har homofile følelser.
    — Har vi ingen som sliter her, eller tør de ikke stå fram, spør han.
    — Dette forteller at vi ikke har lykkes. Syndefallet har jo så mange konsekvenser: Begjær etter en man ikke er gift med, hevn, griskhet og så videre. Også dette taler VI sterkt imot, en det er ikke slik at jeg stikker av fra fellesskapet når forkynnelsen rammer meg på et av disse områdene, sier han.

    Spesielle behov

    Torsvik minner om at tollere og syndere holdt seg nær til Jesus.
    — Hva er det som gjør at jeg er kristen? Hva er det som gjør at vi kjenner oss tiltrukket av Jesus? Det er jo fordi vi kommer dårlig ut og føler behov for hans nåde og tilgivelse. Det er fordi jeg på tross av synd, nederlag og lysten til det onde får være et Guds barn, sier han.
    For en tid siden var Torsvik på seminar med en engelsk homofil som mener det ikke er rett at han lever ut legningen sin.
    — Han understreket at de homofile ikke er et problem for det kristne fellesskapet. Problemet oppstår den dagen de krever legitimering av samkjønnet, sier bibelskolelæreren.
    — Men de homofile som kommer til oss, gir oss spesielle utfordringer. De har spesielle behov som vi må møte, sier han.

    Usikkerhet og frykt

    Men Torsvik tror mange menigheter og forsamlinger er dårlig forberedt på disse utfordringene og har gitt gale signaler til mennesker med homofil orientering.
    — I vår tydelighet har vi gjerne blitt så bombastiske at det ikke bare føles som om vi er imot homofilt samliv, men imot homofile mennesker. Jeg tror vi har en stor jobb å gjøre med holdningene våre. Når noen spør meg om jeg ville sendt barna mine på leir eller i et kor hvis jeg fikk vite at en av lederne hadde homofil legning, svarer jeg selvsagt ja. De homofile er jo ikke overgripere eller kriminelle, sier han.
    Men han tror mange kristne bevisst eller ubevisst er usikre eller redde i møte med homofile.
    — Jeg mener også at en del av vitsingen og sjargongen i kristne sammenhenger er problematisk. Det er utrolig viktig at vi er oss bevisst hvordan vi snakker om homofile mennesker. Det er også viktig at vi gir tillit der det er naturlig og oppmuntrer. Jeg tror de som sliter med dette, har ekstra behov for å høre medkristne si: Jeg tror på deg, stoler på deg og satser på deg.

    Åpne for andre

    Morten Torsvik har møtt homofile som er overbevist om at de ikke kan leve ut legningen sin fordi de er kristne, men for disse har det vært svært viktig at følelsene deres ikke blir kjent.
    — Hvorfor skal det være en slik forferdelig belastning? Den som står fram, burde i alle fall føle at hun eller han hadde full ryggdekning i den kristne forsamlingen. Når det er så tungt å stå fram, sier det noe om at det er mye som står igjen før vi er åpne nok i kristne miljøer, sier han, og legger til at han mener homofile burde vært overrepresentert i kristne sammenhenger fordi de opplevde at det der var støtte og hjelp å få. Han tror det også ville berike forsamlingene.
    — Vi fokuserer lett på utfordringer og vanskeligheter når vi snakker om mennesker som kjemper med sin seksuelle identitet. Det blir for snevert. Som far til fem barn kan jeg snakke om sølibat som det eneste forsvarlige alternativ for en kristen homofil. Tenk bare på hvor mye sterkere budskapet blir når en homofil sier det samme, sier Torsvik.
    — Jeg kan ut fra samtaler jeg har hatt, og det jeg har lest, undervise om hvordan det er å være homofil. Men tenk på hvor mye sterkere det er når en som føler det på kroppen, gjør det samme. Vi kan også fokusere på inkluderende og gode fellesskap. Den homofile kan ved sitt nærvær være fasiten på hvordan tilstanden er hos oss.

    (20.01.2009)

  50. Gaysir.no; «Island får verdens første lesbiske statsleder»

    skrevet av Robert Tomter (29.01.09)

    Island er kanskje det landet som er hardest rammet av finanskrisen, og mandag måtte Geir Hilmar Haardes upopulære regjering ta sin hatt og gå. Nå ser det ut til at lesbiske Jóhanna Sigurðardóttir blir ny statsminister.

    les mer her; http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13386

  51. Dagsavisen.no: «Paven høster storm»

    Pave Benedikt XVI høster storm etter gjeninnsettelsen av en biskop som fornekter Holocaust. Mange katolikker forlater kirken. Men høyreekstremister jubler.

    Erik Sagflaat 04. februar 2009 http://www.dagsavisen.no/utenriks/article396165.ece

    Vatikanet kjemper fortvilet for å gjenopprette sitt omdømme og hindre fullt brudd mellom den katolske kirke og jødedommen. Men oppstyret har bare vokst og vokst etter at paven opphevet den tjue år gamle bannlysingen av fire ultrakonservative biskoper i slutten av januar. Blant disse fire er også Richard Williamson, som benekter at så mye som én jøde ble drept i et gasskammer.

    Sinne i Tyskland
    Pavens beslutning har særlig skapt oppstyr i hans opprinnelige hjemland Tyskland. Tyske biskoper og andre framstående katolske teologer har tatt sterkt avstand fra sin egen pave. Opphevingen av bannlysingen betraktes også som et nytt eksempel på pavens forsøk på å styre kirken inn på en langt mer konservativ kurs med mindre vilje til økumenisk dialog med andre trossamfunn.

    – Hvis denne paven ville gjøre noe godt for kirken, må han gå av, sier Hermann Hörig, teologiprofessor i München.

    Jean-Pierre Wilis, en internasjonalt anerkjent professor i teologi ved universitetet i Nijmegen har meldt seg ut av den katolske kirke i protest mot pavens beslutning.

    – Jeg vil ikke lenger bli identifisert med den antimoderne, antipluralistiske og totalitære ånden til denne kirken, sier Wilis.

    Brannslokking
    Vatikanet driver nå en hektisk brannslokking. Men det tok tid før man forsto hvilken katastrofe som var under utvikling. Først etter nesten to uker rykket paven selv ut med en solidaritetserklæring til jødene. Men denne ble av mange oppfattet som halvhjertet og uengasjert.

    Vatikanets talsmann Frederico Lombardi har kalt det «ikke bare historisk vanvidd, men også mangel på forståelse for Guds mysterium» når Holocaust benektes.

    I Israel er man lite tilfreds med Vatikanets håndtering av denne saken. Ministeren for religiøse saker, Yitzhak Cohen, truer med brudd i de diplomatiske forbindelsene, og sier at man ikke kan opprettholde forbindelser med «foreninger som har Holocaustfornektere og antisemitter som medlemmer».

    Men høyreekstremister jubler over det som nå skjer. På ekstremistenes internettsider flommer det over av hyllest til Pave Benedikt XVI.

    «At Paven et par dager etter Williamsons intervju (hvor han benektet Holocaust) opphevet bannlysingen, er nesten en kamperklæring med adresse jødedommen», heter det ett sted. «Historieforståelsen til vår pave er langt bedre enn antatt, modig er han også. Fortsett slik!», skriver en annen.

    Lever isolert
    Pave Benedikt er 81 år. Han hevdes å leve svært isolert i Vatikanet, omgitt av ja-menn som sjelden kommer med motforestillinger og som skjermer ham for ubehagelige nyheter fra den virkelige verden. Paven er opptatt av kirkens indre liv og av sin teologi. Det sies at verken han eller hans rådgivere kjente til Williamsons ekstreme syn på Holocaust.

    At alle rådgivere var uvitende, betviles likevel. Vatikanet er kjent for sin omhyggelige registrering av sine geistliges liv og gjerninger. Men beslutningen om å oppheve bannlysingen av fire biskoper som tilhører det ultrakonservative «Brorskapet St. Pius X», blant dem Williamson, ble tatt av paven alene og uten særlig rådslaging.

    Pavens nærmeste rådgivere er i stor grad rekruttert fra den katolske kirkens mer konservative og reaksjonære fraksjoner, slik som Opus Dei, Kristi legionærer og Piusbrødrene.

    Provokasjon
    Samtidig som denne striden pågår for fullt, har paven også provosert katolske ledere i Østerrike ved å utnevne en meget omstridt prest til hjelpebiskop i Linz. Stedlige kardinaler og biskoper ble ikke konsultert forut for forfremmelsen av Gerhard Maria Wagner (54).

    Wagner er kjent for å hevde at orkanen Katrina var Guds gjengjeldelse overfor New Orleans for «byens løsslupne moral med seksuell promiskuitet og homoseksualitet». Tsunamien var Guds straff for «rike vestlige turister som hadde flyktet til fattige Thailand». Bøkene om Harry Potter er ifølge Wagner spredning av satanisme.

    – Jeg er en mann som direkte søker etter konfrontasjon, sier Wagner om seg selv. Neppe en mann til tjeneste for en pave som søker forsoning og dialog.

  52. Fritanke.no: Homo-dødsstraff i Iran: Fortsatt «ingen kommentar» fra IRN

    Dagbladet.no gir i dag inntrykk av at Islamsk Råd Norge (IRN) har tatt stilling mot dødsstraff for homofili. Men det har de ikke. Når det gjelder Iran er det fortsatt «ingen kommentar».

    Tekst: Even Gran
    Publisert: 16.2.2009

    http://www.fritanke.no/NYHETER/2009/Homo-dodsstraff_i_Iran_Fortsatt_ingen_kommentar_fra_IRN/

    Vi tar avstand fra dødsstraff i Norge, men når det gjelder Irans dødsstraff for homofili, så kan jeg ikke kommentere det. Jeg har vært i kontakt med den iranske ambassaden, og bildet er svært komplisert og uoversiktlig. Jeg føler at jeg vet for lite til å kommentere saken, sier leder av Islamsk Råd Norge (IRN), Senaid Kobilica, til Fritanke.no.

    Dermed er det ingen bevegelse i holdningen siden saken ble heftig diskutert høsten 2007. IRN ble den gangen massivt kritisert fordi de ikke ville ta generelt avstand fra dødsstraff for homofili.

    Det hele endte den gangen med at IRN oversendte saken til Den europeiske fatwarådet, slik at de kunne gi råd om hva norske muslimer bør mene om dette.

    Dette førte til ros fra tidligere styremedlem i Human-Etisk Forbund, Sara Azmeh Rasmussen, som var en av de tydeligste kritikerene i debatten.

    – Jeg vil rose Islamsk råd for dette. Når de har gått til dette skrittet, viser de vilje til forandring, sa Azmeh Rasmussen den gangen.

    Venter fortsatt
    Nå, over et år senere, venter IRN fortsatt på uttalelsen.

    – Det europeiske fatwarådet mener ikke at homofile fortjener dødsstraff, som det står i Dagbladet.no. De har ikke uttalt seg ennå. Jeg har sendt Dagbladet en e-post og bedt dem rette dette, men det har ikke skjedd ennå, forteller Kobilica.

    Han poengterer at norske muslimer generelt sett ikke er opptatt av slike tema.

    – Vi er opptatt av å leve fredlig sammen, og tar klart avstand fra dødsstraff.

    – Men dette gjelder tydeligvis ikke for homofile i Iran?

    – Som sagt, jeg kjenner ikke situasjonen der. Da blir det vanskelig for meg å kommentere det, sier Senaid Kobilica.

    Iran bruker heisekraner til å henge sine lovbrytere, blant annet praktiserende homofile. Islamsk Råd Norge ønsker fortsatt ikke å kommentere dette.

  53. AVIS2; Baptistpastor nektes innreise i Storbritannia

    Publisert 19.02.09 http://www.avis2.no/nyheter/Baptistpastor_nektes_innreise_i_Storbritannia

    Den amerikanske pastoren Fred Phelps og hans datter er nektet innreise i Storbritannia som følge av hatefulle ytringer mot homofile

    Det melder innenriksdepartementet i Storbritannia torsdag. Fred Phelps og datteren Shirley Phelps-Roper skulle delta i en aksjon mot et teaterstykke som handler om drapet på en homofil mann.

    – Begge har tatt del i uakseptabel atferd ved å egge til hat. Vi vil fortsette å nekte innreise til folk som ønsker å spre ekstremisme, hat og voldelige budskap i våre lokalsamfunn, sier en talskvinne fra innenriksdepartementet.

    Phelps hevder USA er dømt til undergangen på grunn av dets toleranse overfor homoseksualitet, og målet med reisen til Storbritannia var å aksjonere mot teaterstykket «The Laramie Project» ved Queen Mary’s College i Basingstoke.

    «Gud hater Queen Mary’s College, det homseinfiserte Storbritannia og alt som har å gjøre med spredning av sodomittløgn gjennom ‘The Laramie Project’, dette tarvelige stykket billig homsepropaganda som gir seg ut for å være ekte teater,» skriver menigheten på sitt nettsted.

    Baptistpastoren hevder også at tapene av amerikanske liv i Irak er en straff fra Gud, og menigheten hans er beryktet for sine aksjoner mot gravferdene til amerikanske soldater. (©NTB)

  54. Hva skal vi kjempe for nå?
    Kampen for en kjønnsnøytral ekteskapslov er vunnet. Men holdningsarbeidet er ikke over.

    Skrevet av Stian Antonsen Leder i Skeiv Ungdom — 23.02.2009

    De sa vi ikke ville klare det! Etter mange dragkamper med kristenkonservative og politiske motstandere kan vi endelig konstatere at 2008 vil stå igjen som kjærlighetens år. Modige aktivister og politikere har gjennom mange år ofret mye for å kunne føre norske homofile opp til alteret og inn i det hellige (ekte)skapet.

    Hvetebrødsdagene er imidlertid over, og det er på tide å brette opp ermene og sikte mot neste milepæl. Det er nemlig på tide å komme ut av skapet og dra ut i verden! Holdningsarbeidet i Norge vil selvsagt bli videreført, og da spesielt retta mot ungdomsskoler, idretten, bedehusene og moskeene. Parallelt med dette vil det internasjonale arbeidet intensiveres.

    Fokus på forhold utenfor våre egne landegrenser har vært en mangelvare i den norske kampen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) sine rettigheter. En gruppe aktivister, Skeiv solidaritet, har jobbet i flere år for å vri norsk homobevegelses blikk mot det globale Sør. De har vært frontsoldater, men nå ser det ut til at infanteriet snart kommer dem til unnsetning.

    I Norge har vi rettsvern for lhbt-personer og har altså nylig innført en felles ekteskapslov, mens det i over 80 land finnes lover som kriminaliserer likekjønnsforhold. Kenya er et av disse landene, den kenyanske grunnloven forbyr homoseksualitet, og strafferammen for sex mellom menn er fra fem til 14 år. Sex mellom kvinner er ikke nevnt i loven, men den brukes likevel som en trussel mot lesbiske kvinner. Hatvold mot lhbt-personer er et stort problem i både Norge og Kenya. Forskjellen er imidlertid at i Norge støtter myndighetene opp om arbeidet for å bekjempe hatvold, mens homoseksuelle handlinger fremdeles er kriminalisert i Kenya. Etter mye godt arbeid fra aktivister i Kenya ser man likevel en begynnende åpenhet rundt spørsmål omkring homoseksualitet. Nasjonale institusjoner som National Aids Control Council samarbeider med den lokale homobevegelsen om HIV-forebygging, og Kenya National Human Rights Commission har uttalt at homoseksualitet bør avkriminaliseres ut fra et menneskerettighetsperspektiv. Slike stemmer er norske myndigheter med på å støtte, både gjennom LLH og gjennom den norske ambassaden i Nairobi.

    I budsjettet for Utenriksdepartementet i 2006/2007 ble situasjonen for lesbiske og homofile tatt opp for første gang. Siden da og fram til Stortingsmelding nr.11 (2007-2008) om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, har temaet blitt viet stadig mer oppmerksomhet.

    Anette Trettebergstuen (Ap) og Torbjørn Urfjell (SV) har vært viktige pådrivere her, men også utviklingsminister Erik Solheim har bidratt til å sette tematikken på dagsorden. Solheim har likevel hatt problemer med å få gjennomslag hos alle for denne nye linja i norsk utviklingspolitikk. Så langt har de store norske bistandsorganisasjonene tilsynelatende oversett denne utviklinga, og ingen av dem har kasta seg over den nye kaka.

    Et hederlig unntak er imidlertid SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) som har implementert tematikken i sine styringsdokumenter og som jobber direkte med en homoorganisajon i Nicaragua. De andre organisasjonene argumenterer flittig med at det finnes viktigere ting å ta tak i – først må man få slutt på krigen/bekjempe sultkatastrofen/utrydde analfabetismen, så kan vi begynne å snakke om homorettigheter.

    Vi håper at norske bistandsorganisasjoner slutter seg til den sørafrikanske høyesterettsdommeren L. Ackerman. I forbindelse med opphevelsen av en gammel sodomi-lov sa han at homofobi «gir grunnlag for et stort spekter av andre former for diskriminering, som samlet urettferdig forhindrer en rettferdig fordeling av sosiale goder og tjenester».

    Arbeidet for å styrke rettighetene til lhbt-personer kan altså ikke avgrenses til et spørsmål om seksuelle rettigheter og reproduktiv helse. Det omfatter også rett til politisk og økonomisk deltakelse, retten til utdanning og til et liv fritt fra vold og forfølgelse.

  55. Dagbladet.no: De heterfiles «Toleranse»

    Ved å appellere til de heteroseksuelles toleranse og medlidenhet, godtar «homosakens» støttespillere at de heterofile er i en posisjon der de kan velge å tolerere eller forkaste homofile.

    Skrevet av TONE HELLESUND: Forsker og forfatter
    http://www.dagbladet.no/2009/03/12/kultur/debatt/likestilling/5253129/

    Hva er det med homoseksualitet som gjør at samme-kjønns begjær og samme-kjønns kjærlighet fortsatt kan oppleves som selvmordsgrunn? Dette henger sammen med de kulturelle rammene vi har for våre forestillinger om hva homoseksualitet er. Det handler om hvilke fortellinger det er mulig å fortelle i vårt samfunn og om hvilke fortellinger det er som får gjennomslag.

    Jeg vil argumentere for at det er det man kan kalle den moderne identitetsfortellingen om homoseksualitet som er den fortellingen som har dominert i den norske offentligheten gjennom de siste tiårene. Denne fortellingen frontes både av homoorganisasjonene og av «homosakens» politiske støttespillere.

    Til tross for at denne fortellingen også har blitt utfordret, er selve eksistensen av denne fortellingen et eksempel på hvordan homoseksualitet blir reprodusert som skammelig, mindreverdig eller som uforenlig med det gode (optimale) liv.

    Heterosamfunnet undertrykker ikke-heteroseksualitet ved hjelp av symbolsk makt og vold. Normen om at heteroseksualitet er det normale og gode, og at ikke-heteroseksualitet er noe som er avvikende og mindreverdig, er noe som gjennomsyrer kulturen vår så til de grader at vi alle på ett nivå «vet» at det er slik det er. Foreldre ønsker seg det beste for barna sine, og derfor er det i utgangspunktet få foreldre som ønsker seg at barna deres skal få seg partnere av samme kjønn.

    Det beste i vårt samfunn er fortsatt heteroseksualitet. Denne verdensforståelsen blir innpodet i oss fra vi er små, og mange samme-kjønns elskere kommer slik også til å betrakte seg selv ut fra denne dominerende forståelsen av hva som er normalt og godt. Det er slik den ultimate makt virker.

    Samfunnet benytter seg av subtile metoder for å undertrykke homofile. Det finnes tusenvis av bitte små korreksjoner og irettesettelser som unge ikke-heteroseksuelle opplever daglig. Fra at «homo» blir brukt som skjellsord, til at ungdomsbladene de leser sjelden henvender seg til sine lesere som om de kunne være ikke-heteroseksuelle, men av og til presenterer saker «om de homofile». Fra at foreldrene uttaler seg negativt om de homofile de ser sammen på TV, til den medlidende klemmen fra tante «som vet», til at de kan se overraskelsen (og kanskje ubehaget) i øynene når den du snakker med skjønner at du har en kjæreste av samme kjønn. Hver for seg kan disse korreksjonene virke små og ubetydelige, men til sammen sender de et tydelig budskap om at de som ikke-heteroseksuelle ikke er en selvsagt, likeverdig og naturlig del av verden.

    At homoseksualitet kan bli opplevd som selvmordsgrunn, handler om et samfunn som ser på homoseksuelle og homoseksualitet som mindreverdig heteroseksualitet. Det handler om et samfunn som gjennom det man kan kalle symbolsk vold stadig gjenskaper denne mindreverdigheten og som forsøker å få personer som blir forelsket i samme kjønn til å føle seg som en mindreverdig og som en ikke-selvsagt del av verden.

    I vårt samfunn har heteroseksualitet vært det rådende prinsipp og homoseksualitet har blitt undertrykt ved hjelp av ulike midler. De dominerende fortellingene om homoseksualitet kan også sees på som en del av dette undertrykkelsesapparatet. Den rådende identitetsfortellingen fokuserer på heteroseksualitet og homoseksualitet som diamentrale motsetninger, på kategorier som er gjensidig utelukkende og som lett kan skilles fra hverandre. Den fokuserer på at seksualitet og særlig homoseksualitet er en essensiell sannhet om en person og den viktigste sannheten om en person.

    Det er det heteroseksuelle verdensbildet, måten vi forstår kjønn og seksualitet på i gjensidig utelukkende og hierarkisk ordnede kategorier, som har framtvunget nettopp denne identitetsfortellingen om homoseksualitet. Den har dermed også blitt et redskap for å reprodusere forestillingen om homoseksualitet som noe mindreverdig og som noe helt annet enn heteroseksualitet. Jeg vil hevde at både den politiske strategien til homoorganisasjonene og individuelle homofile identiteter springer ut av det samme tankeapparatet som i utgangspunktet har definert homoseksualitet som noe fundamentalt annet, noe som er underordnet og mindreverdig heteroseksualitet.

    Gjennom denne argumentasjonen ønsker jeg selvsagt ikke å kritisere enkeltpersoners identiteter og opplevelse av sine egne erfaringer, men jeg forsøker å vise andre mulige forståelsesrammer. Mange lesbiske og homofiles fortellinger om frykten for å være unormal, om frykten for å bli utstøtt i den fundamentale annerledeshet, er velbegrunnet og høyst reell. Poenget mitt er å kritisere samfunnet som tvinger frem nettopp disse selvforståelsene, disse historiene som hele tiden gjenskaper heteroseksualiteten som det normale og ønskelige.

    Det er problematisk at dette identitetspolitiske rammeverket sementerer heller enn opponerer mot tankegangen om at seksuell praksis definerer hvem man er og at seksualiteten er sannheten om selvet. Det andre hovedproblemet er det fokuset på offerstatus og lidelse som denne identitetspolitikken hviler på, og som den stadig reproduserer.

    I en kultur som har definert homoseksualitet er umoralsk, avskyelig eller mindreverdig, har hovedstrategien for å bli akseptert vært: 1) Å fremstille homoseksualitet som en ikke-selvvalgt skjebne, 2) Å fremstille det som en tragisk skjebne som bør møtes med medlidenhet og tolerant inklusjon heller enn med straff, forakt og utestenging.

    Den fortellingen om homoseksualitet som fokuserer på stolthet, på en iboende legning, på seksualitet som sannhet og som bruker homo-lidelse som det viktigste argumentet for å oppnå rettigheter, er problematisk. Selv om denne identitetsfortellingen med stort hell har blitt brukt både til å skaffe politiske rettigheter og til å bygge individuelle identiteter, kan denne homofortellingen også være med på å opprettholde homoseksualitet som noe som er mindre verdig og bra enn heteroseksualitet.

    Denne fortellingen er en del av heterosamfunnets undertrykkelsesapparat. Når vi snakker om «stolt og homo» holder vi også fast i skammen. Det er skammen som gir stoltheten mening. Ved å appellere til de heteroseksuelles toleranse og medlidenhet, sier en samtidig at en godtar at «heterofile» er i en posisjon der de kan velge å tolerere eller forkaste «homofile». Å få heterofile til å synes synd på homofile har gitt rettigheter, men gir ikke noe grunnlag for likeverd.

    Homofobi og homonegativisme gir mening kun når homoseksualitet og heteroseksualitet gir mening. Jeg vil foreslå at vi i tiden fremover forsøker å skape en kultur som toner ned betydningen av seksuell orientering, og som slutter å låse oss fast i kategoriske identiteter som «heterofil» eller «homofil».

    Unge personer må få møte fortellinger om at det finnes gode muligheter for kjærlighet, liv og livsutfoldelse uavhengig av hvilket kjønn de orienterer seg mot. De må også få møte fortellinger der nettopp hvilket kjønn en orienterer seg mot, blir fremstilt som en saksopplysning, ikke som en sannhet og som grunnlag for fundamental forskjell.

    •Tone Hellesund har skrevet boka «Identitet. På liv og død», som handler om homoseksualitet og selvmord.

  56. Tønsberg blad; «BISKOPENS TEOLOGI»

    Spørsmålet om homofilt samliv er vanskelig; vanskeligst for dem det gjelder mest. Det er vondt å oppleve å bli gjort til »sak», til et problem for kirken, skriver biskop Laila Riksaasen Dahl, som er blitt utfordret på sin teologi i homofilispørsmålet.

    Laila Riksaasen Dahl
    Biskop i Tunsberg

    Jostein Sandsmark kritiserer i et innlegg i Tønsbergs Blad 30. juni min teologi med hensyn til homofilispørsmålet. Hans utgangspunkt er den redegjørelse jeg sendte avisene i forbindelse med offentliggjøring av Den norske kirkes lærenemnd i 2006. Det sitatet han angriper i punkt 1, finnes ikke i min redegjørelse. Det får så være. Viktigere er hans hovedinnvending: At jeg ikke har kommet med en mer teologisk fremstilling av mitt syn. Men det har jeg! Den ligger på Tunsberg bispedømmes hjemmesider. En forkortet utgave av den er som følger: Det som har vært særlig viktig for meg i denne saken, kan oppsummeres punktvis slik:

    Skriftens sentrum: Kristen tro er tro på Jesus Kristus. Bibelen er ikke troens gjenstand; det fantes kristen tro før NT forelå. Fortellingene om Jesus Kristus skapte tro. Så må alt i Skriften prøves på ham. NT består både av Guds ord og menneskeord. Hva er det blivende, det varige gjennom alle tider og kulturer? Og hva er i tekstene (bare) vitnesbyrd om troens nedslag og konkretiseringer inn i datidens kultur om hva rett kristent liv er? Skriftbruken må prøves på evangeliet.

    Jesu mønster: Jeg fikk ikke kirkens tradisjonelle avvisning av homofile til å stemme med det mønster Jesus la for dagen i sitt møte med mennesker. Han løftet mennesker opp og bekreftet dem. Med hensyn til seksualitet, dreier det seg om menneskets selvopplevelse på dypt plan. Forbudet mot homoseksuelle handlinger var den gang talt inn i en tid uten vårt syn på seksualitet som et dypt personlighetstrekk og dermed sterkt forbundet med menneskets identitetsopplevelse og erfaring, med andre ord seksualitet som et fundamentalt trekk ved mennesket selv. Skal Guds kjærlighet være betinget av at noen mennesker må fornekte en grunnleggende side ved seg selv?

    Det enkelte menneskes forutsetninger: Jesus kalte til nytt liv. At han reiste mennesker opp, betyr ikke at han bekreftet alt de gjorde. «Gå bort og synd ikke mer fra nå av!» sa han til kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd. (Joh 8,11). I vår sammenheng må vi spørre: Hva er synd for en homofil som vil forplikte seg i livslangt fellesskap med sin elskede? Det kommer i en helt annen kategori enn ekteskapsbrudd. For oss alle må det nye liv søkes virkeliggjort innenfor de forutsetninger den enkelte har. Genuint homofile (de som entydig opplever seg slik), har sine forutsetninger for moralsk ansvarlig liv. Vi behandler her ikke alle slags former for utlevelse av seksualitet, men det monogame, livslange forpliktende samliv mellom to voksne mennesker i analogi til det heterofile ekteskap.

    Pålagt avhold: Dersom homofile i kirken ikke innrømmes mulighet for et liv der også ens seksualitet kan få leves ut sammen med en livsledsager, så pålegges homofile krav og byrder som de heterofile ikke har, i form av pålagt avhold. Paulus går ut ifra at ikke alle makter å leve avholdende (1 Kor 7,9).

    Jesu forhold til budene: Jesus kritiserer loven av hensyn til mennesket. Evangeliene forteller om mange episoder der hva som gagner mennesket blir satt opp mot overholdelse av budene. Jesus satte mennesket først, slik vi ser av hans forhold til sabbatsbudet (eks. Mark 2,23-28). I fortellingen om den barmhjertige samaritan (Luk 10,25-36) blir nestens behov satt foran både kultiske bud og etniske og nasjonale prinsipper. Når de skriftlærde og fariseerne gransket lovens bokstav, refset Jesus dem for ikke å ha grepet lovens dypere mening: Kjærligheten til Gud og til nesten. Matt 23 ble i denne sammenheng utslagsgivende for meg. Ved mitt ønske om å overholde de etiske formaninger, syntes jeg at jeg mistet kjernen i Jesu måte å møte mennesker på. Slik handler det om forholdet til nesten: Jeg så at jeg forsømte «det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap». (Matt 23,23). Nestekjærlighet er et av lovens to store bud. Jeg finner det umulig å være med på å sette strengere krav til andre enn til meg selv.

    Kjønnsdifferensiering og skaperordning: Jeg mener vi må forholde oss til at noen åpenbart faller utenfor hovedmønsteret, som helt opplagt er det grunnleggende mønster og som gir heterofil seksualitet en helt vesentlig dimensjon prinsipielt ved muligheten for videreførelse av slekten. Jeg vet ikke når homofili kom inn i skaperverket, og jeg vet ikke hvorfor noen er annerledes på dette feltet. Men jeg forholder meg til at for noen er det slik. Nestekjærlighet betyr å ta det på alvor. Utgangspunktet for etisk refleksjon må være mennesket i dag. Da blir homofilt samliv i partnerskap for noen virkeliggjøring av de overordnede etiske idealer som gjelder alt samliv som også rommer seksualliv.

    Endringer i syn i kirken: Vi har endret syn i kirken på mange ting og forhold. Som eksempler trekker Lærenemnda blant annet fram slaveri og kvinners prestetjeneste. Slike endringer henger sammen med at en ser annerledes på skriftsteder ut fra samfunnsendringer som allerede har skjedd. Noen forklarer nytt syn i de to nevnte spørsmål med at det når det gjelder dem, forekommer «åpninger» i Skriften selv også for den nye tolkning. Når det f. eks gjelder kvinners prestetjeneste, trekkes det da frem at kvinner var oppstandelsesvitner, og at Paulus hadde kvinnelige medarbeidere i flere menigheter. Jeg ser Jesu holdning til mennesker som ble ringeaktet, som en slik åpning med hensyn til homofilispørsmålet.
    Jesu ord om gjengifte ble også en øyeåpner for meg. I denne saken har vi ikke «bare» Paulus-ord, men også ord av Jesus selv mot gjengifte. Likevel har vår kirke en annen praksis, fordi vi i en fallen verden må se hva som gagner mennesket best ut fra den situasjon som foreligger. Hvorfor skal vi være så mye strengere når det gjelder homofile?

    I Den norske kirkes lærenemnd gikk vi ut ifra skriftforståelse og skriftbruk. Men saken handler om mer enn historiske og eksegetiske overveielser. De løser ikke alene etiske utfordringer.

    Kirken skal ansvarliggjøre til moralsk liv. Det forutsetter at mennesker kan tilegne seg forståelige grunner til hvorfor en skal leve slik eller slik. Tekstanvendelsen må bidra til å skape forståelse for menneskers liv og løse de etiske problemer vi stilles overfor i samtiden. Vi må alle vurdere følgene av vår bibelbruk. Evangeliet inneholder sprengkraft som utfordrer oss med hensyn til menneskeverd, respekt og verdighet for alle mennesker.

    Spørsmålet om homofilt samliv er vanskelig; vanskeligst for dem det gjelder mest. Det er vondt å oppleve å bli gjort til «sak», til et problem for kirken. Det handler om en gruppe mennesker som banker på kirkens dør, som ønsker å bli bekreftet med hele seg, og som ønsker å bli anerkjent med sine ansvarlige liv. Som jeg altså oppfatter som i tråd med nytestamentlige normer.

    Publisert lørdag 04. juli 2009
    http://tb.no/article/20090704/LEDER/958602004/1563/MENINGER

  57. Kritisk blikk på ekteskapsdebatten

    Står det virkelig i Bibelen at kjønnsnøytral ekteskapslov er i strid med Guds ord? Forskere midt i «Bibelbeltet» vil nå undersøke saken.

    Søndag 09. august 2009
    Forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2009/august/226059

    I samarbeid med
    KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning

    Kjønnsnøytral ekteskapslov har trådt i kraft, men motstanden har vært spesielt stor i en rekke religiøse miljøer på Sørlandet.

    Ett nytt prosjekt ved Universitetet i Agder skal se nærmere på argumentasjonen i debatten.

    – Om man tar utgangspunkt i bibelske skrifters omtale av homofiles muligheter til å leve sammen, kunne denne diskusjonen vært sluttført på cirka en halvtime, sier Kjetil Hafstad.

    Han er professor i teologi ved Universitetet i Oslo og sitter i Den norske kirkes lærenemnd.

    For stor plass
    Da nemnda i 2006 kom med uttalelsen Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, endte han opp med å komme med noen særuttalelser.

    Det gjaldt i spørsmålet om homofilt samliv, der nemnda etter Hafstads mening uttalte seg for avvisende om homofiles menneskerettigheter og om samfunnsutviklingen hva angår skilsmisse og ugift samliv.

    Han synes at de skriftsteder som avviser homoseksuelle handlinger får for stor plass i debatten.

    – Vi lever her og nå, og da kan vi ikke gjøre bibeltekstene som omhandler homoseksualitet til våre egne slik som de står. Paulus kjente ikke til homofili, slik vi gjør det.

    – Til syvende og sist handler denne diskusjonen om hvorvidt jeg som fortolker tar ansvar for min egen fortolkning eller ikke, mener Hafstad.

    Sørlandsprosjekt
    Nettopp tekst og tolkning, lov og lesing er brennpunktet for et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Agder.

    Prosjektet har fått tittelen «Diskurser om ekteskap og seksuelle minoriteter i perioden fra partnerskapsloven til kjønnsnøytral ekteskapslov», og er et samarbeid mellom Institutt for religion, filosofi og historie og Institutt for nordisk og mediefag.

    Det står blant annet i forlengelsen av forskningsprosjektet «Gud på Sørlandet», om det religiøse livet i Agder-regionen i dag.

    For motstanden mot kjønnsnøytral ekteskapslov var spesielt stor og høyrøstet på Sørlandet, noe Agderavisenes leserbrevspalter vitner om. Aksjonistgrupper som MorFarBarn og Nordisk nettverk for ekteskapet – som var svært aktive i de samlivsetiske debattene – ble for eksempel dannet i denne regionen.

    Ikke overraskende dominerte teologene da seminaret «Diskurser om ekteskap og homofili» nylig ble avholdt som startskudd for det nye forskningsprosjektet.

    De var imidlertid samlet skeptiske til hvordan bibeltekstene som omtaler seksuell omgang mellom to av samme kjønn har blitt brukt i debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov.

    En ny forståelse av ekteskapet

    – Tidligere så man på ekteskapet som en i seg selv hellig og ukrenkelig institusjon eller organisme som partene trådte inn i. Men med moderniteten vokste det fram en ny forståelse av ekteskapet, der det framholdes at det er partene selv som velger hverandre.

    – Dette ser vi tydelig i ekteskapsloven vi fikk i 1991. Kirken og trossamfunnene må derfor innstille seg på å tenke gjennom om de normene for samliv som har hatt hevd i kirken, fortsatt kan ha det, framholder Hafstad.

    Hva er det da man har forlatt? Jo, en ekteskapsforståelse som har hatt hevd gjennom mange århundrer hvor ekteskapet på mange måter var helt nødvendig for arbeidslivet, ettersom ektefellene var en del av et arbeidsfellesskap.

    Hvis den ene falt bort, måtte hun eller han som regel så raskt som mulig erstattes, for at familiens og virksomhetens liv ikke skulle falle sammen, poengterer Hafstad.

    – Med moderniteten ble tosomheten nødvendig og uunngåelig. Og innenfor en slik forståelsesramme er det helt logisk at partnerskapsloven kom. Når partene konstituerer ekteskapet ved å velge hverandre, er det utenkelig at homoseksuelle skal kunne utelukkes fra denne type valg.

    Allerede kjønnsnøytralt
    Vigselsritualet for borgerlig vigsel som ble utarbeidet i kjølvannet av ekteskapsloven fra 1991, behøver faktisk ikke endres som følge av den nye, kjønnsnøytrale ekteskapsloven, påpeker Helle Ingeborg Mellingen.

    Hun er doktorgradsstipendiat tilknyttet det nye forskningsprosjektet og skal se på forståelser av ekteskap, partnerskap og foreldrerollen på Sørlandet fra tidlig 1990-tall og fram til i dag.

    – Ritualet for sekulær vielse, gitt i forskrift til ekteskapsloven anno 1991, er ikke kjønnet og kan i praksis brukes om både like- og ulikekjønnet par. Det er heller ingen referanse til ekteskapet som foreldreskap i den borgerlige seremonien.

    – Vi kan med andre ord stille spørsmål ved om konvensjonen om ekteskap nødvendigvis var heteronormativ i utgangspunktet, sier Mellingen.

    Bildet ser imidlertid helt annerledes ut for den kirkelige vigselen.

    – Det er svært mange referanser til paret som henholdsvis mann og kvinne, og til det heteroseksuelle paret som Guds vilje for menneskers samliv. Både formuleringene som er skrevet spesielt for vigselen og de bibelsitatene som er fastlagt for alle vigsler, understreker at Gud har skapt menneskene til mann og kvinne, og setter dette i sammenheng med fruktbarhet og foreldreskap.

    – Mens det i den borgerlige seremonien legges vekt på de to partenes rett til selvstendighet innenfor ekteskapets rammer, legger kirken vekt på ekteskapet som ramme for hjem og foreldreskap, sier Mellingen.

    Og mens den borgerlige vigselen altså er uten referanse til kjønn, unntatt rekkefølgen de to skal avlegge løftet i, er den kirkelige vigselen gjennomsyret av kjønnet symbolikk.

    – I tillegg til liturgien har vi tradisjoner som at bruden gjerne går i prosesjon opp kirkegulvet, ofte ledsaget av sin far, som «gir» henne til brudgommen. Og vi har tradisjonen med at mannen flytter seg over til kvinnens side når vigselen er gjennomført, og at bruden og brudgommens gjester har hver sin side i kirkerommet.

    – Selve ekteskapsløftene er derimot kjønnsnøytrale også i kirkelig vigsel, ved at det er de samme løftene begge skal avgi, sier Mellingen.

    Problematisk lesning
    Er det heteroseksuelle paret da Guds vilje for menneskers samliv? Det kommer selvfølgelig an på hvordan man leser Bibelen, og ikke minst hvordan man forholder seg til lesingen av bibeltekstene, konstaterer teologene.

    En av dem er Tor Vegge, førsteamanuensis ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Han befatter seg med historisk kritisk bibelvitenskap, et fagområde som drives slik at det skal kunne gjøres like godt av en troende kristen som av en ikke-troende.

    Bibelens tekster gjøres til gjenstad for litterær analyse, og man studerer tekstenes funksjon og mening i deres historiske kontekst.

    – Tidligere hadde man gjerne en forestilling om at det fantes en fast og uforanderlig mening i Bibelens tekster. Den forestillingen er innenfor bibelvitenskapen for det meste erstattet av en hermeneutisk forutsetning om at tekster ikke gir mening uten kontekst, sier Vegge.

    Han framholder at det er viktig å holde kirkelig lære og teologi atskilt fra bibelvitenskap. For mens kirken er ute etter en mening i teksten som kan forkynnes som lære, gir bibelvitenskapen ingen svar som kan omdannes i slike tydelige budskap for vår tid.

    Enighet om Paulus
    I uttalelsen som lærenemda kom med i 2006 om homofilispørsmålet, der Kjetil Hafstad var en av dissidentene, videreformidles kunnskap som er forsket fram gjennom bibelvitenskapen.

    – Problemet med den kirkelige lesningen sett fra en bibelvitenskapelig synsvinkel er at teksten på død og liv skal leses normativt. Det er enighet om at Paulus var avvisende til homoseksuell praksis, og diskusjonen om dette kan, som Hafstad også påpeker, gjøres unna på tjue minutter, sier Vegge.

    – Men i utredningen spørres det: Hvordan kan kirken bruke tekster som har blitt til under helt andre forhold enn dem vi lever under i dag som norm? Og det svaret som gis, er ganske enkelt å etablere en instans utenfor teksten som avgjør hvordan teksten skal brukes.

    – Denne instansen er Skriften, en egen, guddommelig stemme, som taler gjennom Bibelen. Denne stemmen er fristilt fra det som litterære og historiske fortolkninger sier om tekstens innhold og funksjon. Slik ender vi opp med to former for fortolkninger som står mot hverandre, avslutter Vegge.

    Lenke:

    Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken: Uttalelse fra Den norske kirkes lærenemnd. Offentliggjort januar 2006 http://www.kirken.no/larenemnd/laeren06/index.html

  58. Sogneprest holder fast på aids-påstander
    13.08.2009 kl. 23:48 Kilde: © NTB

    Sogneprest Helge Hartberg i Sør-Aurdal i Oppland høster storm, men også bifall for sine uttalelser om hiv/aids. Han holder fast på at homofiles synd spredde smitten.

    Under gudstjenesten 29. juli i Sør-Aurdal sa sognepresten at hadde det ikke vært for de homofile, hadde hiv og aids vært unngått. Og sognepresten angrer ikke på uttalelsen.

    – Jeg sa at hvis de homofile hadde tatt det bibelen lærer oss om seksualliv på alvor, så ville det betydd at de hadde holdt seg unna et homoseksuelt forhold. Dette er jo en kjensgjerning som alle kan tenke seg til, sier Hartberg til NTB.

    Ape-teori ukjent

    Andre teorier, som at hivsmitten stammer fra aper, har han ikke kjennskap til. Forskere har påvist hiv i nedfryste blodprøver fra 1960-årene, men man mener i dag at hiv oppsto i Kamerun kanskje tidlig på 1900-tallet. Ifølge Store norske leksikon er det nå rimelig sikkert at hiv-1 utviklet seg fra siv-viruset hos sjimpanser. Hvor og hvordan smitte til mennesker første gang skjedde, vet man ikke.

    Sogneprest Hartberg understreker at de homofiles ansvar i denne saken nå uansett tilhører fortida.

    – I dagens samfunn har jo de heterofile et like stort ansvar for å hindre smittespredning, påpeker han.

    Bibeltro

    Hartberg vil ikke beklage uttalelsen fra prekestolen, fordi den bygger på det han mener er den rette bibeltro.

    – Hvis Paulus hadde fått uttale seg i dag, ville han ha sagt akkurat det samme som den gang, mener han.

    Hartberg er likevel lei seg for at noen har følt seg krenket av det han sa. En av dem er Siri Haukenes, som selv er homofil. Hun var til stede under gudstjenesten i Bagn, men forlot den i protest.

    – Først var jeg bare helt lamslått, men så tenkte jeg hvordan går det an å være så uvitende. Jeg følte meg tråkket på, sier Haukenes til NRK.

    – Det syns jeg ikke er hyggelig, sier Hartberg. – Jeg skjønner at hun føler det sterkt, og jeg beklager at ikke vi i Kirken har klart å kombinere forståelse og omsorg for de homofile, samtidig som den holder fast på det som er flertallets syn, nemlig at homofilt samliv ikke er forenlig med Bibelens lære, sier han til NTB.

    – Respektløst

    Fungerende biskop i Hamar bispedømme, Ole Elias Holck, synes det trist og respektløst av Hartberg å komme med slike uttalelser.

    – Umiddelbart tar jeg avstand fra det han sier. Det er jo ikke kirkens tanker og holdninger han gir uttrykk for, men sine personlige meninger.

    Holck vil følge opp saken og sier at han håper Hartberg vil komme med en unnskyldning, noe Hartberg altså sier at han ikke vil.

    Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile er tilfreds med biskopens støtte.

    – Disse hårreisende uttalelsene sier mest om presten selv. Folk må få si hva de mener som privatperson, men som leder av en menighet bør man passe seg, sier leder i kirkegruppa, Gard Sandaker-Nielsen til NTB.

    Støtte

    Selv sier sognepresten til NTB at han har forsøkt å få tak i den fungerende biskopen hele torsdag, men ikke har lyktes.

    Hans egen telefon har også vært opptatt store deler av dagen. Mange har ringt for å gi sin støtte, blant dem også politikere.

    – Også kolleger, bygdefolk og helt ukjente har ringt eller sendt sms. Noen har også vært sure, sier Hartberg, som er overveldet over hvor stor oppmerksomhet saken har fått i mediene. Han vil likevel fortsette å forkynne som før. Han tror mange føler at de ikke kan si hva de vil i kirken hvis de har upopulære standpunkter.

    – Jeg tror det oppleves sånn for svært mange. Jeg prøver å frigjøre meg fra dette og forkynne det som jeg er satt til å forkynne, også hvis dette går på tvers av det som er allment godtatt for tiden, sier han.

  59. Kyrkomötet öppnade för enkönade äktenskap

    http://www.dn.se/nyheter/sverige/kyrkomotet-oppnade-for-homovigslar-1.979744

    22.10-2009

    På torsdagen fattade Svenska kyrkan ett historiskt beslut. Genom att först rösta ja till att ansöka om vigselrätt och sedan rösta ja till att ändra i kyrkoordningen avseende vigsel av par av samma kön sade mötets 249 deltagare sitt i en fråga som länge splittrat Svenska kyrkan.

    Förslaget röstades igenom med stor majoritet. Siffrorna i slutvoteringen landade på 176 röster för och 62 röster emot. 11 personer valde att lägga ned sina röster.

    Beslutet möttes av applåder i Uppsalas universitetsaula, där mötet hölls.

    – Internationellt blir det här en vårkänning, sa ärkebiskop Anders Wejryd vid presskonferensen som hölls kort efter att beslutet fattats.

    Svenska kyrkan blir därmed en av de första kyrkorna i världen att frångå den traditionella synen på äktenskap som en förening mellan man och kvinna. Detta faktum har skapat bryderier bland det tveksamma som i mötet med pressen representerades av Esbjörn Hagberg, biskop i Karlstad stift.

    – Detta innebär att sprickan mellan oss och de stora kyrkorna i världen blir större och det har varit en stor vånda för mig, sa Esbjörn Hagberg.

    Ärkebiskop Anders Wejryd tror dock inte att sprickan kommer bestå.

    – Alltid när saker förändras bidrar det till spänningar och splittring. Men jag tror inte att vi kommer vara ensamma med det här särskilt länge, säger han till DN.se.

    Att just Svenska kyrkan blev den första större kyrkan i världen att välkomna äktenskap mellan homosexuella, tror Wejryd har med samhällets inställning till traditioner att göra.

    – Vi har ett samhälle där traditioner betyder förhållandevis lite. I Sverige är det viktigare för människor vad som känns rätt, säger Anders Weiryd.

    – Det finns också en omsorg i Svenska kyrkan om att stödja trofasta relationer. Har det varit någon som behövt smyga med det är det homosexuella, fortsätter han.

    Diskussionen som föregick beslutet var intensiv in i det sista. På onsdagen lade 73 talare fram sina bästa argument för och emot enkönade äktenskap.

    – Debatten har varit lång, men positiv och det har lett fram till att vi har nått ett beslut som är väl genomarbetat, väl genomdiskuterat och välmotiverat, sa kyrkomötets ordförande Gunnar Sibbmark.

    Ärkebiskopen tycker dock att processen gått lite väl fort.

    – Det har gått för fort för en förankringsprocess i Svenska kyrkan, men jag tycker ändå det var riktigt att fatta detta beslut i dag, sa Wejryd.

    Samtidigt tryckte han på att det sedan 1990-talet funnits en enighet bland Svenska kyrkans biskopar om att bejaka och välsigna homosexuella relationer.

    Förändringen träder i kraft redan den 1 november i år.

    Kyrkomötets beslut föregicks av att riksdagen i maj i år med rungande majoritet röstade ja till könsneutrala äktenskap.

    Riksdagens mycket klara ja, 261 röster för, föregicks dock av en lång och känsloladdad debatt. Tjugoen kristdemokrater och en centerledamot röstade nej. Femton moderater och en kristdemokrat lade ned sina röster.

    Maria Ringborg

  60. HOMOTOPPEN 2010

    http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=13917

    Bonderomantikeren helt på topp.

    2009 har vært et innholdsrikt homoår. Ny felles ekteskapslov trådte i kraft 1. januar. Standupkomiker, som vi alle trodde var en jentefut, overrasket oss og kom ut av skapet. En svært omdiskutert tildeling av prisen Fritt Ord – som førte til opphetede debatter og organisert motaksjon.

    Det har vært flere bokutgivelser i 2009 – blant annet er mange kjente homser og lesbers komme-ut-historier fortalt i «Skapsprengere». Norsk homohistorie gjennom 60 år er nå å finne i bokform, og som dokumentar i beste sendetid på riksdekkende TV. Ved siste valg ble flere homser valgt inn på Tinget.

    Men fortsatt er vi avhengig av modige homser og lesber som jobber mot homofobiske strømninger i deler av samfunnet, som blant annet gir seg uttrykk i hatvold mot homofile.

    Ytringsfriheten er essensiell for et demokrati, og internett har gitt alle en stemme. Men mange bruker sin stemme anonymt til å spre hatske og nedrige karakteristikker av homofile.

    Derfor trenger vi alle de som på ulike måter bruker sine evner til å jobbe for like rettigheter, og som kan påvirke samfunnets holdninger overfor homofile i positiv retning. Årets Homotopp byr på flere nye navn.

    Gaysir har valgt å vurdere årets kandidater ut fra evne, vilje og mot til å fremme homofiles rettigheter eller den generelle aksepten for homofil kjærlighet.

    Nytt av året er at Årets Homotopp får peke ut en veldedig organisasjon som Gaysir donerer kr 10 000. Den organisasjonen Homotoppen velger, blir offentliggjort under GayGalla lørdag 9. januar.

    1. Jan Erik Kjær (41)
    Bonden som utviste stort mot da han inviterte hele Norge til å bivåne sin jakt på drømmemannen. TV2s seere har fulgt Jan Erik og hans ni friere på gården i Heidalen ved Jotunheimen gjennom hele høsten. Jan Erik har invitert hele Norges befolkning inn i sitt hjem og til å overvære sin jakt etter kjærlighet. Gaysir mener den sjarmerende og jordnære bonden, ved sin deltakelse i «Jakten på kjærligheten», har bidratt til å bryte ned fordommer mot homofile. Vi håper at han til sommeren får oppleve sol og regn, får noen myggstikk, samt sliter ut noen turstøvler sammen med en kjæreste og kyrne på setra på Kvernbru. Jan Erik Kjær er ny på Homotoppen.

    2. Sturla Berg-Johansen (42)
    Stand-up-komiker, skuespiller og «Pikenes Jens» som skapte furore da han i februar kom ut av skapet under premieren på sitt eget show «Damenes Aften». Sturla ble ønsket velkommen på laget av en rekke homokjendiser. Sturlas åpenhet er positivt for homofile og lesbiske som trenger rollemodeller. «Komme-ut»-stuntet til Sturla var en stor mediabegivenhet i 2009, derfor spiller det liten rolle at han har holdt en lav homo-profil i etterkant. Sturla Berg-Johansen er ny på Homotoppen.

    3. André Oktay Dahl (34)
    Stortingsrepresentant for Akershus Høyre med over 8 års ansiennitet. Høyre har flere åpne homofile stortingsrepresentanter, men André er den som sterkest markerer seg som forkjemper for homofile og lesbiskes rettigheter. Han engasjerte seg sterkt i motstanden mot årets tildeling av Fritt Ord til Nina Karin Monsen. I tillegg har André satt spørsmålstegn ved § 155, den såkalte hivparagrafen. André mottok ærespris under Skeive Dager i år, en pris han delte med Anette Trettebergstuen. André Oktay Dahl var på 4. plass på Homotoppen 2009.

    4. Håkon Haugli (40)
    Lederen av Arbeiderpartiets homonettverk og bystyrerepresentanten i Oslo som har sikker plass på Stortinget denne 4-årsperioden, så lenge Jens Stoltenberg er statsminister. Håkon har opp gjennom 2000-tallet etablert seg som en erfaren Arbeiderpartipolitiker. Han har markert seg sterkt som en forkjemper for homofile og lesbiskes rettigheter, og er ikke redd for å stille opp for «homobevelgelsen». Alle saker knyttet til homofiles rettigheter engasjerer Håkon. Han har bidratt til at Ap fortsatt har homofiles rettigheter som del av sitt partiprogram. Håkon var også tydelig i sin motstand mot tildelingen av Fritt ord til Nina Karin Monsen. Han har også satt spørsmålstegn ved returnering av homofile asylsøkere til Irak. Håkon Haugli var på 5. plass på Homotoppen i 2009.

    5. Arnfinn Nordbø (26)
    Den sjarmerende sangeren og bedehuskjendisen som over natten opplevde full utstøtelse av sitt kristne felleskap da han stod fram som homofil i 2008. I 2009 har Arnfinn gitt ut boken «Betre død enn homofil», der han beskriver hvordan det var å bli utstøtt av familie og bedehusmiljø fordi han er homofil. Arnfinn har siden vært en viktig bidragsyter i spørsmål som dreier seg om homofili og kristendom. Arnfinn Nordbø toppet Homotoppen i 2009.

    6. Erling Lae (62)
    Eks byrådsleder for Oslo, men «still going strong» som 2. nestleder i Høyre. Erling har også i 2009 på alle måter vært tydelig på hvem han er. På borgermestermøte i Vilnius i juni tok han med sin ektefelle, Jens Torstein Olsen, som en stille markering. En hendelse som ikke gikk upåaktet hen i Litausk presse, og som kan ha betydning for unge litauske homofile og lesbiske. Erling Lae var på 3. plass på Homotoppen i 2009.

    7. Frank Mauritz Rossavik (44)
    Samfunnsredaktøren i Morgenbladet skapte debatt i «homobevegelsen» da han mente den var i en selvforskyldt krise. Han mente bevegelsen overvurderte seg selv da den innledet kamp mot styret i Fritt Ord, og at fru Monsen hadde rett i at offerrollen hindret den offentlige debatten. Franks irettesettelse av homobevegelsen var tung å svelge for mange. Selv om Kim Friele kalte Frank for en silkehomo, velger vi å tro at irettesettelsen var godt ment fra Franks side, som har vært medlem av LLH siden 80-tallet. Frank havnet også på Dagbladets liste over Norges mektigste homoer sist sommer. Frank Rossavik er ny på Homotoppen.

    Stylisten har ikke blitt mindre synlig det året som har gått. De fleste lar seg på en eller annen måte påvirke av denne unorske mannen. Jan Thomas er uredd og byr 100 % på seg selv. Den parodiske superhelten Fanthomas har også sørget for at Jan Thomas har fått stor oppmerksomhet. Jan Thomas har også gitt ut låten «Get up and dance» til inntekt for kreftsaken. I høst var han også deltaker i «Skal vi danse» på TV2 – hvor han ble trøstet av sin ektemann, Christoffer Mørch Husby, da han ble slått ut av konkurransen. Jan Thomas Mørch Husby var på 7. plass på Homotoppen i 2009.

    9. Håvard Vederhus (20)
    Håvard var leder av Elevorganisasjonen skoleåret 2008/2009. I tillegg sitter han i ungdomsrådet i Oslo bispedømme. Denne rollen har gitt han anledning til å jobbe med homofilispørsmål i den norske kirke. Under årets kirkevalg mobiliserte Håvard sterkt for å få en lekplass i Oslo Bisbedømmeråd. Han ble til slutt 5. vara. Dette gir kan ikke plass i Kirkemøtet. Hans mål er at Kirkemøtet skal utvikle en ny ekteskapsliturgi, enten felles for homofile og heterofile eller en egen for homofile. Håvard Vederhus er ny på Homotoppen.

    10. Bjarte Hjelmeland (39)
    Skuespiller, regissør, sanger og teatersjef for Den Nasjonale Scene i Bergen. Nå er han aktuell med tv-serien «Med Bjarte på rette staden» på TV2. Bjarte er åpen om både legning, kjæreste og privatliv. Han er et forbilde for mange homofile og lesbiske. Bjarte Hjelmeland var på 9. plass på Homotoppen i 2009.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s