Om sommerfest, drikkekultur og partydopet

Hver sommer har jeg hatt en tradisjon å arrangere sommerfest for skeive i Grenland. Jeg har en svær terrasse og en stor hage og jeg har alltid synes det har vært hyggelig å arrangere et sommerarrangement når det ellers ikke skjer så mye for homser og lesber i lille Grenland. Som regel kommer det en 30 – 40 stk på disse festene og vi har mang en morsom hendelse eller sitat å referere til fra disse festene som vi har tatt frem igjen ellers i året, og ledd av det, og hatt det gøy med. Det har alltid gått rolig for seg og har vært veldig hyggelig. Selvfølgelig har folk vært fulle – men aldri har det vært noe stort problem. Det er mye jobb med en slik fest – men det synes jeg har vært bare hyggelig. Selv det å rydde etter en slik fest har jeg gjort med glede så lenge jeg vet at folk har hatt det bra og kost seg. Heller har det aldri blitt ødelagt mye – selv om litt svinn må man jo selvfølgelig regne med.

Det er kanskje en feil dag å sitte å reflektere rundt en fest når man sitter litt halvt fyllesyk og smådeppa og med nerver, dagen etter. Det har vel skjedd før at man har sagt at: Aldri mer fest – aldri mer alkohol!

Jeg drikker ikke mye. Jeg vil vel gå inn under normalbåsen på dette feltet – kanskje dirkker jeg mindre enn det «normale» også. Det har jo noe med alder å gjøre selvfølgelig. Jeg drakk nok mer før når jeg var yngre – og før drakk jeg mer for å bli full. Nå drikker jeg mer for å komme i god stemning.

Jeg skal ikke romantisere alkoholdrikking – for veldig mange er dette et alvorlig problem, og dessverre er det for veldig mange et problem selv om de ikke selv drikker. Dette problemet er vel mest der når alkoholen er blitt en avhengighet. Jeg er av dem som har et «naturlig» forhold til alkohol. Jeg kan vel si at jeg har respekt for alkoholen. Jeg føler at jeg har alkoholdrikking under kontroll. Dvs at jeg drikker meg sjelden eller aldri sanseløs og jeg tror ikke jeg er av dem som skifter personlighet eller drikker for å glemme et problem eller for å bli mer utadvendt.

Jeg kommer fra bygda og er vant med at alkohol er en naturlig del av en fest. Jeg er også vant med at man ofte må dra langt av sted for å komme til en pub eller et diskotek. Da har det alltid vært en selvfølge å ha en sjåfør som har kjørt oss. Taxi er ikke alltid et alternativ når man bor på bygda. Jeg har også sett mang en gang at alkohol kan føre til slagsmål og uvennskap. Men jeg er ikke vant med å leve opp med at alkohol er et problem rundt meg. Heller ikke dop. Joda jeg har prøvd hasj selv. Jeg syntes til og med at det «ikke gjorde så mye» å prøve det. Det var til og med en bra rus og man slapp jo å være fyllesyk for eksempel. Allikevel tar jeg ikke hasj. For meg er det nok med alkohol. Kanskje vil mange kalle mitt forhold til alkohol for gammeldags. Man drikker – noen ganger blir det for mye – man kan gjøre dumme ting – men man har ikke gjort dummere ting enn at man saktens kan le litt av det etterpå.

Tilbake til sommerfesten som var i går.

Homser er nydelige mennesker. Jeg kjenner særlig homser som fredelige «ufarlige» mennesker som har en stor evne til å le av seg selv og som hjertelig kan le av andre. Når skrullefaktoren er stor og de særegne personlighetene – alt fra traktorlesba til lærhomsen til homsedesigneren – til homsen som synes selv han er helt «normal» og egentlig ikke er det 😉 – samles. Da storkoser jeg meg! Det er rom for alle og det er som regel kjempehøyt under taket og det er et fellesskap og en glede over å få lov å være den man er. Det er ikke bare lesber og homser som kommer på homsefestene – men de heterofile som kommer er mennesker som gleder seg sammen med oss, de er der på våre vilkår. Er du redd for å bli sjekket opp og blir lett agressiv av «innpåslitne» lesber og homser – så ikke gå på en homsefest. Det er dessverre ikke slik i dag at vi kan være oss selv i alle situasjoner. Heterogutten som bruker kvelden til å prøve seg på dame etter dame, ikke alltid like høflig og respektfullt, og som til stadighet får nei – er gjerne den som selv ikke takler å bli sjekket opp av andre. I stedet for å si nei når han blir sjekket opp av en av samme kjønn, så slår han kanskje heller. Vel, dere ser vel tegningen..

Jeg har mye på hjertet i dag kjenner jeg – jeg har enda ikke kommet helt til den berømte sommerfesten…

Dop. Rus. Piller. Alkohol. Hver for seg eller i verste fall i en blanding, er et stadig økende problem. Jeg er kanskje ikke den rette til å snakke om å ruse seg så lenge jeg selv drikker meg full på alkohol. Som sagt før så kan alkohol være like ille som mye annet man ruser seg på. Det er vel ikke helt vanlig å bruke begrepet «ruse seg» om alkohol. Å ruse seg er likesom myntet på den narkomane, tiggeren på gata, den knebøyde skikkelsen du ser i parken. Like fullt er det det er snakk om når man drikker alkohol også. Man ruser seg. Man fjerner seg fra virkeligheten. Man går inn i et rom som er annerledes enn dagligdagsrommet. Man blir en annen – gladere, tristere, voldeligere, snillere, kåt, mindre kåt, osv osv.. Rus kan forresten være så mangt. Jeg kjenner jo til – meget godt – mennesker som ruser seg på en Jesus, snakker i tungetale og som «lever i sin egen lille Gudeverden». Det er nok også en rus. Selv datamaskinen, spilleautomatene, bingoen, trening og kosthold, kroppsfiksering er moderne «ruser» som fjerner folk fra virkeligheter. Vel, man kan si at dette er ruser som er blitt nye virkeligheter, men ofte en virkelighet som blir et økende problem. Som vokser over hodet på deg og som gjør at du fungerer dårlig i den virkelighet som er den «brutale virkelighet». Det som heter jobb, økonomi, familie, venner, fritid.

I går kveld på sommerfesten ble det delt ut piller. Sobril eller noe lignende. Det ble kalt rester av et mennske – en av mine beste venner forøvrig – som tidligere «hadde» dette som et problem. Han blandet piller med alkohol – før. Men han hadde «rester» igjen. Og dette tok han med fordi han ville gi det som gave til noen han visste trengte det. En annen en som han visste hadde litt problemer. Altså gjort i en slags medlidenhet. Han lekte doktor, vil jeg kalle det. Ja, for jeg ville anta at vi alle andre ville gå til en doktor hvis vi hadde problemer så store at vi ville tro medikamenter ville løse noe av problemet vårt.

Jeg overhørte samtalen over hvor fantastisk pillene virket. Vi fikk senere se hvor fantastiske de var.

Alkohol og bilkjøring har aldri hørt sammen. Ofte når du drikker eller ruser deg så fjerner du deg fra virkeligheten, du skifter gjerne personlighet og du blir ofte verdensmester. Når du blander alkohol med piller så blir denne virkeligheten bare enda fjernere. Jeg vil gå så langt som å si at de som ser det som nødvendig å blande alkohol med piller er så tapere. De er så ynkelige. De er så redde. De er så små.

De tør bare ikke vise det. Så redde er de. De er så redde å vise hvor små de er. Når de så blander piller og alkohol så blir de kjempestore. Kanskje kjempehøye er et bedre uttrykk. De blir uovervinnelige. De er verdensmestere. Det er de du hører best stemmen til. De roper om oppmerksomhet. De er de rikeste. De har best biler. De har mest venner.

Og de kjører mye bedre bil når de har blandet piller og alkohol.

Når bilnøklene blir tatt fra de så blir de agressive. Vi tar fra dem deres eiendom. Det har vi ingen rett til. At vi egentlig hindrer dem i å ta sitt eget liv er ikke et argument. Så stort er egentlig det EGENTLIGE problemet. Grunnen til at de blander alkohol og piller. Om de selv dør så ville kanskje dette bare løse problemet? Vel, jeg kan heller ikke hindre at noen tar sitt eget liv, eller ødelegger sitt eget liv. Jeg ville vel forsøkt å hindre det – men jeg kunne neppe avverget akkurat det. Det som verre er, er at de også kan ødelegge andres liv. De kan bli mordere overfor helt ukjente mennesker som er på veien akkurat da når de kjører på veien og leker verdensmestere.

At man truer med å ringe politi hvis de førsøker å kjøre i ruspåvirket tilstand, viser hvor dårlig venn man er. Ok. Da vil jeg heller ha det ryktet på meg at jeg er en dårlig venn.

Det endte med at «en dårlig venn» ble lagt i bakken og tatt kvelertak på. Denne dårlige vennen var også en x og «bestevenn». Men blandingen piller og alkohol tar ikke slike hensyn.

Det hører med noe til historien her. Han som tok fra fyllekjøreren bilnøklene var samme person som ga bort pillene til vedkommende. Jeg har respekt for at vedkommende klarer å skille rus fra bilkjøring. Men jeg har overhode ikke respekt for pilleutdelingen. Jeg har 0-null-zero toleranse for blanding av piller og alkohol.

Jeg har stor toleranse for at alkohol og fest hører sammen. Jeg tolerer at folk blir fulle, morsomme og rare. Jeg skal med glede arrangere fester der det er rom for både å le og gråte av for mye alkohol. Jeg vet det kanskje er umulig å styre. Man kan vel egentlig bare styre det når man kjenner motivene til sine gjesters alkoholvaner.

Dette var min siste sommerfest hvor det er åpent for alle skeive å komme. Jeg vil poengtere at dette ikke har noe med homser og lesber å gjøre. Rusproblematikk er like stort overalt, enten man er homo eller hetero, rik eller fattig, norsk eller utlending.

Men jeg kan jo si til slutt at jeg blir oppriktig lei meg og bekymret over å se hva «den moderne drikkekulturen» gjør – også i det homofile miljøet. Som sagt har jeg vært vant med at homofile er fredelige mennesker. Jeg er kjent med at alkoholbruk er et større problem i homofile miljøer enn i andre miljøer. Det har vel kanskje noe med at homofile står friere, har ikke det samme familieansvaret som gjerne heterofile voksne har. Det kan jo hende at det har noe med min alder å gjøre også. Jeg er ikke vokst opp med at det er morsomt å ødelegge en hagebenk med vilje fordi man er full. Jeg er vokst opp med at alkohol skal være en medvirkning til å ha det gøy sammen – uten å ødelegge, uten å skade ting eller personer.

Dopbruken gjør ikke forskjell på heterofil eller homofil. Den skaper voldsmennesker, ufred, respektløshet og ødelegger menneskeliv.

Kall meg gjerne gammeldags. Kall meg gjerne en dårlig venn. Jeg prøvde iallefall å lage en fest som var ment å være hyggelig for alle. Det var den også – det meste av den. Det er bare så synd at den moderne drikkekulturen ødela for helhetsinntrykket, selv om den moderne drikkekulturen gjorde seg kanskje bare mest gjeldende de siste to timene. Jeg har nå lært meg hva partydop er.

artikler om partydop:

Dagbladet

NRK – PULS

Oslo Kommune – Rusmiddeletatet

Om ungdom og klær, kleskoder, klestrender og oppførselstrender

Klær skaper folk.

Klær har i mange år vært en kjempestor industri som vi lett glemmer fordi klær jo er nødvendig. Klær er faktisk en viktig del av vårt primærbehov. Uten klær kan vi faktisk fryse i hel. Men klær har blitt så mye mer – og klær har blitt til en bekymring. Klesindustri har gått over til moteindustri. Klær i seg selv er stort sett bare til det gode, hvis vi ser bort i fra at klær kan skape allergier, for mye eller for lite klær kan gjøre oss syke. Mote er en helt annen ting. Mote skader på helt andre måter.

Jeg er for at folk skal få kle seg slik de vil. Klær sier en del om din identitet. Klærne er gjerne førsteinntrykket vi blir møtt med. Klær bestemmer gjerne hvem du vil ha kontakt med og hvem du vil kontakte. Klær er symboler og som gjerne sier en del om den som bærer klærne. Ikke nødvendigvis – men ofte. Det er lett å bedømme folk utifra klær de går i. Klær skiller nerden fra bimboen, klær skiller kulturer, religioner, yrker og status du har, om du er fattig eller rik, gutt eller jente.

Når vi før tenkte på mote tenkte vi mest på jenter. I dag er mote blitt minst like viktig for gutter. Mote er ikke lenger for de forfengelige eller de rike. Selv de mennesker som ikke bryr seg om klær er blitt moteskapere. Mote handler heller ikke bare om klær. Det handler også om hår, sminke, sko, vesker osv osv.. Det nye som er kommet i tillegg til dette er piercing, tatoveringer og «kroppsutsmykning».

Klær har blitt et problem. Klær har medvirket til at vi har fått andre større problemer. Slankehysteri, mobbing, utestengelse, voldtekter og forhåndsdømming. Klær er ikke et luksusproblem – men et stort alvorlig problem. Et problem som vi kanskje ikke så lett legger merke til. Og et problem som vi så lett umerkelig blir en del av selv.

Jeg skriver om dette i dag fordi jeg i helgen har jobbet på et stort ungdomsarrangement og sett hva klær ER for mennesker. Klær og kleskoder er jo spesiellt viktig for de yngre. Slik har det jo alltid vært, så DET er ikke noe nytt. Jeg vet jo ikke hvor bekymret jeg skal være heller. Jeg vil bare stille spørsmål ved det – fordi jeg hadde noen «kles-opplevelser» i helgen som gjorde inntrykk på meg. Disse opplevelsene handler utelukkende om jenter. Jenter helt ned i 12 års alder.

Jeg var dørvakt på en ungdomsklubb og da er det viktig å se på alder på de man slipper inn – og i og med at det var et rusfritt arrangement så var det også viktig å se etter at folk var edru. Det ser man gjerne på oppførsel. Jeg må innrømme – og her er jeg ærlig – jeg er SJOKKERT over «mange» jenter og hvordan mange går kledd og hvordan mange oppfører seg. Jeg så jenter som jeg tenkte måtte være kanskje 25 år som faktisk viste seg å være 12-14 år.. Jeg må være ærlig i det jeg skriver nå og jeg synes mange ungjenter var kledd veldig utfordrende og hadde veldig frekk oppførsel. Jeg tok meg i at jeg tenkte på gatejenter. Det som på mange måter avslørte dem var oppførselen som jeg nesten må si var nesten barnsligere enn hva alderen skulle tilsi. Dvs jeg blir litt forvirret for jeg må innrømme at en 13 åring SKAL jo være barnslig – men når denne 13 åringen er kledd så utfordrende og «sexy» så må jeg innrømme at bildet ble veldig forvirrende og VELDIG rart. Vi måtte faktisk jage bort «rånere» og berusede menn som forsøkte å plukke opp jenter, noe som fikk meg til å tenke – vet disse guttene egentlig at de de «siklet» etter faktisk var bare 12-14 år?

Jeg VIL bry meg om dette. Jeg er bekymret – enda jeg ikke selv har barn. Og jeg må få lov å si: Hvis jeg hadde hatt et barn i denne alderen ville jeg ALDRI tillatt henne å gå så utfordrende. Hvor er foreldrene? HVEM er foreldrene til disse jentene?

Som sagt innledningsvis så synes jeg folk skal få kle seg som de vil og være den de vil. Dette gjelder jenter selvfølgelig også. Jenter skal også få kle seg sexy og det er ikke dermed sagt at mannfolk skal få ta seg «friheter». Her blir det forskjell på hva slags rettigheter mennesker har og hva som faktisk er virkelighet. Jeg er bekymret fordi kanskje ikke en jente på 12-14 år kjenner konsekvensene – virkeligheten – en slik utfordrende klesstil og oppførsel KAN føre med seg. Kanskje ikke foreldrene en gang har fortalt dem det?

 Når alt dette er sagt så må jeg bare få presisert hvor utrolig mye fantastisk ungdom som finnes. Jeg synes også mange av disse jentene er fantastiske når du kommer i snakk med dem og du lærer dem å kjenne. Som ungdomsarbeider er jo det en av oppgavene – å komme inn på ungdommene, snakke med de og bry seg om de. Dog synes jeg ikke det er ungdomsarbeiderens oppgave å være bekymret for barnet når det går hjem om kvelden etter at arrangementet er slutt.

Er det jeg som er gammeldags? Er det jeg som bekymrer meg uten grunn?

 

Små giverbeløp fra helvete – store beløp fra himmelen

– Du får to beløp. Et lite et. Det er fra helvete. Et stort. Det er fra himmelen. Dette er Jan Hanevold i den «kristne» Tv-kanalen Visjon Norge sine ord.

Han kaller de 175 millioner kroner (!), godtroende mennesker har gitt kanalen i løpet av de 9 siste årene for «hellige gaver». Nå vil lotteri og stiftelsestilsynet undersøke ha svar på hva pengene har gått til. De har bedt om svar og dokumentasjon og fristen ble satt til 3 mars. De har fortsatt ikke hørt noe fra Visjon Norge.

Stiftelsens formål er å drive nødhjelp og evangelisering, men det fremgår ikke klart av hverken årsregnskap, års-beretning eller revisorrapport hvor mye av inntektene som har gått til dette formålet.

Nå risikerer Hanevold og resten av styret å bli «kastet».

Jeg skal ikke dømme noen før de er dømt, men jeg kjenner at jeg blir kvalm av denne saken. Jeg har dessverre hatt tilgang til denne kanalen noen uker nå og hver gang jeg svitsjer innom så snakkes det om penger, penger og penger. Og folk gir! Beløpene varierer fra 300 til 10 000 +/-, og det virker ikke som at dette er engangsaffærer. Folk som er alvorlig syke eller har problemer av ulike slag sender penger for å bli bedt for, og mange hevder at de er blitt hjulpet.. Jo mer du gir – jo mer høyner du sjansene for å bli frisk eller få det bedre, virker det som. Dette er grov utnyttelse av godtroende mennesker og burde rett og slett forbys.

I dagens Magazinet sutres det over at homobevegelsen får penger fra staten, samtidig som Nordisk nettverk for ekteskapet driver på sparebluss og ikke får støtte.

Jeg foreslår at de henvender seg til den 3 ganger skilte Hanevold og ber om støtte av han. Han taler jo så varmt om ekteskapet – og pengene har han jo.

OG HUSK HANEVOLD – små giverbeløp kommer fra helvete – store giverbeløp kommer fra himmelen…!

les også http://www.vl.no/kristenliv/article3497824.ece , http://www.vl.no/kristenliv/article3495600.ece , http://www.vl.no/kristenliv/article3492585.ece , http://www.dagenmagazinet.no/artikkel.asp?Artid=26700

Om overgrep og lommemenn

 Mange følelser blir satt i sving i slike saker som dette. Vi blir sinna fordi det oppleves så urettferdig for de som er ofre – og særlig når ofrene er forsvarsløse barn. Jeg tenker bare at vi må prøve å forstå at overgriperen også er et menneske og som selv kan ha vært et offer. Vi kjenner ikke alltid HELE historien. Dessuten er det er mange «lommemenn» der ute og mange typer overgrep. Overgripere mangler ofte det vi kaller anstendighet – Det gjelder også ofte oss som dømmer…

Jeg har som alle andre fulgt med i debatten om lommemannen og den opphausingen og «hatet» til denne mannen som i 30 år har overgrepet seg mot barn. Jeg synes det er et alvorlig overgrep fordi det er rettet mot forsvarsløse barn som ikke har samme evne eller mulighet til å forsvare seg og «ta igjen» slik vi voksne kan. Å gradere overgrep ER egentlig ikke diskuterbart fordi «lommemenner» ikke vet på forhånd hva slags skade han eventuellt påfører barnet med de handlingene han gjør. Seksuallivet til barn er deres eget og voksne har ingenting med det å gjøre. Jeg merker når jeg skriver at det er veldig vanskelig å skrive om dette. Det er så lett å misforstå. Jeg gjør meg noen tanker bare og ønsker å dele det jeg tenker.

Jeg kallte det innledningsvis for […] «den opphausingen og «hatet» til denne mannen […] Jeg forsvarer ikke det denne mannen har gjort. Men det ER ting ved denne saken som jeg synes det er grunn til å tenke over. I dag hørte jeg på tv dette ordet ANSTENDIGHET brukt igjen. Vi må beholde og ha anstendighet og ikke uten forbehold dømme en sak eller en person som ikke er dømt eller som vi kjenner historien til. Vet at mange vil svare: det er han (lommemannen) som burde ha anstendighet å ikke tukle med forsvarsløse barn. Jeg er enig – men da må ikke vi synke ned på hans nivå.

– kanskje bør vi tenke på hva denne mannen selv har opplevd i sitt liv. Hva er grunnen til at han er blitt en «overgriper»? Kan det hende at han selv har vært utsatt for lignende i sin barndom? En sexolog (husker ikke navnet), sa på tv at mange overgripere selv har vært utsatt for overgrep i barndommen.

– hvor mange andre lommemenn finnes det der ute? Nå sitter mennesker og hater denne personen og ønsker han MINST 21 år straff – samtidig er det sikkert 1000vis av andre lommemenner, incestovergripere, voldsovergripere, mobbere, rusede foreldre, religiøse overgrep, foreldre med psykiske probemer osv osv, som også overgriper seg på barn.

Jeg mener hvor er fokuset vårt ellers i året når vi ikke har konkrete saker/personer å henge hatet vårt på?

Jeg vil bare stille spørsmål også ved hvor går grensen for hva som er overgrep? Hva er et overgrep og er overgrep-begrepet bare knyttet til det seksuelle?

Jeg vil si at overgrep er når noen utsetter deg for ting mot din vilje. Den som blir overgrepet opplever dette som en slags tvang, uforskyldt, urettferdig og det k a n skade oss mentalt. Fra overgriperens side tenker jeg at det er først og fremst en veldig egoistisk handling, en selvtilfredsstillelse (ikke nødvendigvis seksuellt), enten det nå behager seksuellt eller det fører til en forfremmelse for deg selv i jobben.

Det finnes mange typer overgrep mener jeg. Det finnes mange «lommemenn» der ute. Ikke alle overgrep kan knyttes til det seksuelle. Drap er også overgrep. Forskjellsbehandlinger kan være overgrep. Mobbing er overgrep. Makt er overgrep. Vold er overgrep. Sjalusi kan være overgrep.

– På skolen finnes det lærere og medelever som mobber

– På jobben finnes det kollegaer og sjefer som mobber eller forskjellsbehandler eller «tråkker over andre» for å komme opp og frem.

Hvordan overgrep oppleves og skader mennesker varierer sikkert individuellt. Det kan være skader som ikke vises med det samme men som kan komme i senere perioder i livet. ALLE overgrep er alvorlige – eller må taes alvorlig. Når noen føler seg misbrukt eller «overgrepet» så må vi lytte til vedkommende, være der for dem, lytte og foreta oss noe. I verste fall hjelpe å anmelde i minste fall tilby oss å hjelpe.

Jeg har selv en barndom/ungdom hvor jeg har vært utsatt for en rekke overgrep – dog ikke seksuelle. Men voldelig mobbing, sjikane, løgner og sladder. Ikke minst utestengelse. Jeg kaller det at jeg ble «kjeppjaget» ut av hjembygda fordi jeg var homofil. Jeg kunne ikke bo der lenger pga mobbing og sjikane. Veldig mange homofile opplever overgrep til og med fra egen familie. Jeg mener at når en far, mor, søsken eller nær familie eller venner støter vekk et menneske fordi det har en annen legning er et overgrep. Noen skades for livet – noen orker ikke å leve og tar sitt eget liv.

Jeg vil ogå si at mye av den kristne fordømmingen av homofili, er rene overgrep. I det hele tatt er kristendommen godt kjent for sine overgrep i Gudsnavnet. Ikke bare overfor homofile men mange «svake» har oppsøkt kirken og følt overgrep med trusler om helvete hvis de ikke omvender seg osv. Det alvorlige når det gjelder slike overgrep er at vi vet det skjer veldig mange – hele tiden – men det vi gjør da er å riste på hodet og tenker » disse forferdelige kristne». Ingen snakker om 21 års straffer da – selv om skadene og antallet ofre kan være hundre ganger flere enn skadene lommemannen har påført andre. Jeg har mange ganger spurt meg selv hva kristne fundamentalister har opplevd i livet sitt som kan gå rundt å kalle andres liv for kreftsvulster, djevelens verk osv osv. De «tukler» med livet mitt med slike uttalelser – det har skadet meg og det skader sikkert tusenvis av andre.

Jeg vet jeg setter meg selv til «hugg» nå. Jeg kjenner at jeg er livredd for å bli misforstått. Jeg håper dere forstår meg riktig. Jeg er imot ALLE overgrep. Jeg støtter overhode ikke lommemannen. Jeg tror jeg kan si at jeg forstår Staff litt i det han sier. Jeg er bare ikke enig i at overgrep – og uansett ikke mot barn – er en filleting. Om det er straff eller hjelp denne «lommemannen» trenger skal ikke jeg uttale meg om. Jeg prøver bare å si at vi kanskje skal være forsiktige med å dømme – iallefall før han har fått en mulighet til å forsvare seg og har blitt dømt den riktige veien.