Jobb/trygd

image00111

 

 

 

 

 

 

 

I kø på NAV- kontoret

Gaute fikk betalt for å gjøre ingenting

Pengene satt ikke like løst da han ville i arbeid. Les den utrolige historien.

 

– Attføringstilbudet er ikke godt nok. Det ser ikke mennesket i den situasjonen det er, sier Gaute Volden (33) til Nettavisen.

Til neste vår er han omskolert til vernepleier. NAV har gitt han attføringspenger til livsopphold i tre år, men i sommer ble kranen stengt. Det siste året av utdanningen må Gaute Volden dekke selv.

Gaute er født på gård og hadde jobbet som agronom, i oppdrettsnæringen, lagerarbeider og blikkenslager da ryggen sviktet ham sommeren 2004. Da ble han sykemeldt for ett år.

– Jeg fikk prolaps i tre ryggvirvler. Det gjør fryktelig vondt – så vondt at du ikke kan røre deg. Legen ga meg klar beskjed om at jeg måtte skifte jobb, forteller Volden til Nettavisen.

Sendt på «hvileplass»
Volden bodde da på Skarnes i Odalen og hans kamp for komme tilbake i jobb startet på det lokale trygdekontoret.

– På den tiden bodde jeg fire kilometer fra en voksenopplæring hvor jeg kunne ha tatt videregående skole for å få studiekompetanse. Jeg hadde ikke lyst til å bare sitte hjemme. Men jeg fikk ikke lov til å starte med det. I stedet måtte jeg gå på et studieverksted på Kongsvinger. Det var rett og slett en hvileplass for rusmisbrukere og andre med sosiale problemer. Du aner ikke! Der brukte man tre måneder på å lære folk å skru på en PC. Å sitte stille og ta diktat var en annen øvelse som kunne ta hele dagen, sier Volden.

 

Det var rett og slett en hvileplass for rusmisbrukere og andre med sosiale problemer. Du aner ikke!

 

I desember 2004 fikk han innvilget yrkesrettet attføring. Det offentlige betalte for flytting til Oslo, samt cirka 100.000 kroner i skolepenger til Bjørknes Privatskole. Etter et helt år med «studieverksted» og unødvendig hjemmesitting kunne Volden endelig begynne på skolen høsten 2005. Han kom seg igjennom tre års pensum og fikk generell studiekompetanse på ett år.

Deretter begynte han på tre års vernepleierutdanning ved Høgskolen i Akershus på Kjeller.

12 000 i måneden
Gaute Volden har hus, kone og tre barn. I attføringspenger mottok han litt over 12.000 kroner i måneden, samt litt støtte til barnehage- og SFO-utgifter. Videre kunne han få dekket inntil 6000 kroner i skolemateriell i året.

– Å komme inn i NAV-systemet betyr at man må leve på et eksistensminimum, konstaterer Volden.

Da Volden startet på attføringen var alle klar over at det var vernepleier at han skulle omskolere seg til, og at dette ville ta ham totalt fire år. Han forteller at han fikk ett og ett år godkjent av gangen. Men like etter at han begynte på Høgskolen i Akershus – i oktober 2006, blir han forelagt en handlingsplan der han måtte skrive under på at han må finansiere det siste utdanningsåret på egen hånd.

 

Å komme inn i NAV-systemet betyr at man må leve på et eksistensminimum.

 

– Jeg fikk inntrykk av at jeg måtte skrive under på det, om jeg skulle få fortsette utdanningen min, sier Volden.

Like etter fikk han et brev der det fremgår at han må betale siste året av egen lomme. Volden klaget på vedtaket.

Fikk sjokkbeskjed
I mai 2007 fikk Volden en gladmelding fra NAV, trodde han. I brevet fra NAV (les det her!) sto det nå at han skulle få attføringspenger til og med juli 2009 – når utdanningen skal være ferdig. Volden pustet lettet ut – han var overbevist om at alt var i orden med penger å leve for det siste skoleåret. Men da han kom hjem fra ferie i juli i sommer, lå det et nytt brev fra NAV i postkassen. I dette brevet fikk Volden beskjed om at han fra nå av måtte klare seg selv.

– Det var ikke langt unna at jeg klikket da jeg fikk det brevet, sier han.

Nå har han lånt 150.000 kroner av sin far og 50.000 kroner av banken for å komme seg igjennom det siste skoleåret. Han syns det er meningsløst at NAV kutter støtten noen måneder før han er ferdig omskolert.

– Jeg klaget inn saken fra juli, men da jeg fikk beskjed om at NAV ikke hadde mottatt klagen så ga jeg opp og kontaktet advokat. Jeg har til sammen hatt sju forskjellige saksbehandlere på saken min i løpet av disse fire årene. Jeg orket ikke mer, sier Volden.

– Firkantet holdning
Advokat Bent Luther, som nå representerer Volden overfor NAV, sier at han har sendt inn klage og krever at NAV også dekker Voldens siste år med utdanning.

– Om man kommer skjevt ut i forhold til NAV, så kan man få det ganske vanskelig. I denne saken syns jeg NAV har en ganske firkantet holdning. Det synes som om de har saksbehandlere som mer ser etter muligheter til å begrense utbetalingene, i stedet for å velge positive muligheter for den som trenger støtte. Volden har måttet ta supplerende videregående utdanning før han begynte på et treårig utdanningsløp. Dermed avviker hans utdanningssituasjon vesentlig fra andres, slik unntaksbestemmelsen i loven krever, sier Luther.

 

Om man kommer skjevt ut i forhold til NAV, så kan man få det ganske vanskelig.

 

Han stusser over at NAV i denne saken på forhånd har reservert seg fra å dekke hele attføringsløpet.

– Slik har de bundet opp forvaltningen på forhånd. Jeg stiller spørsmål ved om det er lovlig, sier Luther til Nettavisen.

– Får informasjon
Seniorrådgiver Vibeke Larsen ved avdeling for kvalitet og læring i NAV Oslo sier til Nettavisen at hovedregelen er at det gis attføringspenger til utdanning i tre år. Hun vil ikke kommentere Voldens sak spesielt.

– Alle som får yrkesrettet attføring får informasjon om dette, sier Larsen.

– Loven åpner for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen. Hvor utbredt er det at det gjøres unntak?

– Jeg vet ikke hvor utbredt det er, sier Larsen.

9 Svar til “Jobb/trygd

  1. Nettavisen: «- Dette er Ola Nordmann og molbo»

    – Det er for mange Roy Narvestad-er i NAV, raser Frp-topp og tar behandlingen av Gaute Volden til Stortinget.

    Tirsdag fortalte Nettavisen historien om hvordan Gaute Volden (33) må kjempe mot NAV for å komme tilbake til arbeidslivet.

    Det er for mange Roy Narvestader i NAV, og jeg sikter til vaktmesteren fra TV-serien Borettslaget

    Stortingsrepresentant Robert Eriksson, sosialpolitisk talsmann i Frp, sier at det Gaute Volden har opplevd grenser til det skandale.

    – Men han er dessverre ikke alene om å oppleve sånt som dette hos NAV. Flere har kontaktet meg med lignende historier. Folk som tar eget initiativ for å komme seg raskt tilbake i arbeid, blir nærmest straffet av NAV. Dette er Ola Normann og molboaktig på sitt aller verste. Arbeids- og sosialkomiteen har vært helt klar på at NAV skal finne fleksible løsninger på individuelt grunnlag, men erfaringen er at alle skjæres over en kam, sier Eriksson.

    Han varsler at han vil konfrontere arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) med Gaute Voldens erfaringer i Stortingets skriftlige spørretime.

    les mer her: http://www.nettavisen.no/jobb/article2265374.ece

  2. Dagsavisen: «Arbeidsledigheten øker»

    Men arbeidsledigheten i Norge er fortsatt lav, viser nye tall fra NAV.
    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article371845.ece

    2 oktober -08

    Arbeidsledigheten økte med 1.000 personer i september, korrigert for vanlige sesongvariasjoner, viser tall som Arbeids- og velferdsetaten Nav offentliggjorde i dag.

    Færre enn to prosent ledige
    Tallene viser også at ledigheten i Norge fortsatt er på det samme lave nivå som den har vært siden i fjor høst, det vil si mindre enn 2 prosent helt ledige.

    Ved utgangen av september hadde Nav registrert 42.000 personer helt uten arbeid. Det er en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme måned i fjor og tilsvarer 1,7 prosent av arbeidsstyrken.

    – Arbeidsledigheten øker særlig blant bygg- og anleggsarbeidere, men også blant industriarbeidere ser vi nå en liten økning. Arbeidsledigheten er likevel lavere nå enn på samme tid i fjor, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

    Øker mest for unge menn
    Arbeidsledigheten sett i årsperspektiv går aller mest ned innen undervisning og blant ledere, der nedgangen i ledigheten er på henholdsvis 27 og 19 prosent.

    Ledigheten øker mest for unge menn under 30 år. Økningen var 10 prosent fra september i fjor til samme måned i år.

    I Oslo var 7.117 personer eller 2,3 prosent av arbeidsstyrken helt uten arbeid ved utgangen av september. Dette er en nedgang på 4 prosent sammenlignet med september i fjor.

  3. Aftenbladet: «Rådgiver advarer mot stress. – Kutt ekstrajobben!»

    Rådgiver Karen Nordgård ved Sandnes videregående skole mener elever som sliter, bør vurdere å kutte ut jobbene de har ved siden av skolen.

    http://www.aftenbladet.no/lokalt/920971/Raadgiver_advarer_mot_stress_%26ndash%3B_Kutt_ekstrajobben.html

    Stressproblemer blant elever er et voksende problem ved skolen, spesielt på andre og tredje trinn. Rådgiver Karin Nordgård anslår at det i hver klasse på de to øverste trinnene er flere elever som sliter med stress.

    – Som lærer ser man det hver dag. Elevene kommer trøtte på skolen om mandagen fordi de har jobbet mye i helgene. De ønsker å prestere godt på skolen, men har ikke energien. De er deprimerte, har vonde nakker, sover lite og er fortvilet over skoleresultatene, sier Nordgård.

    Ambisjoner

    Felles for disse elevene er at de har høye ambisjoner om hva de skal få til. Flest jenter kommer til rådgiverne med stressproblemer, jenter som er flinke og skal klare alt.

    Rådgiver Nordgård mener problemet med stressede elever har vokst betydelig de siste 5-6 årene, og tror det henger sammen med de gode tidene i arbeidsmarkedet. Det har vært lett å få ekstrajobb ved siden av skolen.

    – Samtidig føler jeg at arbeidslivet krever mye av dem. Vi får noen ganger høre fra elevene at vi ikke må ha prøver da og da, fordi de har det så travelt på jobb. Jeg prøver å gi foreldrene råd om å ikke la ungdommene jobbe ved siden av skolen, hvis det stresser elevene, sier han.

    Samtidig understreker Nordgård at ekstrajobb for mange er en god erfaring. Problemene oppstår når elevene ikke klarer å finne balansen mellom jobb og skole.

    – Hva med foreldre som ikke har råd til å dekke ungdommenes behov?

    – Kanskje må elevene minske forbruket. Det blir et spørsmål om inntekt kontra prioriteringer. Elevene har selv ansvar for at de tar ekstrajobber ved siden av skolen. I et større perspektiv er det samfunnets kjøpepress gjør at mange av dem begynner å jobbe.

    Hver femte ville på kurs

    Ved påsketider i år hadde helsesøster Hilde Egenæs stressmestringskurs på skolen sammen med en psykolog. De hadde sett for seg 30 kursdeltakere, men interessen var enda større. Hele 40 av de 200 avgangselevene som fikk tilbudet, meldte seg på. Egenæs anslår at det endelige oppmøtet var et sted mellom 30 og 40.

    På det to timer lange kurset fikk elevene vite hva som skjer med kroppen når vi stresser, før de selv skulle fylle hverdagen sin inn i et skjema. De aller fleste syntes de sov for lite.

    – Vi ga dem gode tips om mat og søvn, og ba elevene «rydde» i hverdagen sin, sier Egenæs.

    Etter de to timene var det flere som tok kontakt for å fortelle om sin spesielle hverdag. Evalueringen fra elevene viste at de ville ha enda mer konkrete råd. Til våren er det klart for nytt stressmestringskurs på skolen.

    – Hva var det vanligste spørsmålet du fikk?

    – Mange spør «ka ska’ me gjør, då?», og ønsker at ting skal fikse seg selv uten at de trenger å gjøre noe. De blir litt «snøtne» når vi ikke har alle svarene.

    Egenæs tror elever på Sandnes videregående er mer utsatt for stress enn elever ved yrkesfaglige skoler, fordi det blir et sterkt karakterpress for videre studier.

  4. Jeg vil skryte av Skien kommune som arbeidsgiver!

    Når du søker stillinger i Skien kommune på deres hjemmesider blir du møtt med denne teksten:

    «Skien kommune ønsker å være representativ for mangfoldet i befolkningen, og vil derfor oppfordre alle kvalifiserte kandidater til å søke hos oss uansett til alder, kjønn, seksuell orientering, funksjonshemning, nasjonal eller etnisk bakgrunn.»

    Selvfølgelig kunne man ønske at en slik tekst var unødvendig, men dessverre er den nok fortsatt nødvendig. Jeg tror kommunen er veldig godt tjent med å understreke dette at de ønsker å være representative for mangfoldet i befolkningen. Man føler seg velkommen og man føler seg ivaretatt. Jeg tror kommunen vil tjene på en slik holdning og de burde være et forbilde for andre arbeidsplasser. De jakter etter mennesker med kompetanse – ikke mennesker som er a4.

    Jeg sier det enda en gang: «Kom til Grenland!»
    Hurra for Skien Kommune!

  5. Nettavisen: «- De går kl 08 for at naboen ikke skal se»

    Av Arild J. Waagbø http://www.nettavisen.no/jobb/article2415020.ece

    Runar Heggen vet hvordan du skal takle alle arbeidstakeres mareritt. Runar Heggen har 13 års erfaring med å hjelpe folk å skaffe seg nytt arbeid.

    Skanska meldte tirsdag at de vil 800 personer mister jobben, og hvis en ny prognose fra OECD slår til, vil antallet arbeidsledige øke med åtte millioner i løpet av de neste to årene.

    – Det er tilfeldig hvem som rammes av arbeidsledighet, sier administrerende direktør Runar Heggen i Podium.

    Han har selv opplevd det å miste jobben en gang, så han vet hvordan det er. Siden 1995 har han kurset jobbsøkere. Selskapet Podium, som Heggen startet i 2002, holder kurs for langtidsledige på Østlandsområdet. I dag har selskapet 130 instruktører, 36 kurssentre på Østlandet og cirka 500 studenter daglig – rundt 2-3000 studenter på årsbasis.

    – Det er tøft å plutselig sitte der alene. Den ene dagen er man på jobben, den neste sitter man hjemme, sier Heggen, som fortsatt er kursleder for langtidsledige.

    Kom ut av skapet!
    Den største faren ved å bli ledig, advarer Heggen, er at strukturen på dagen din kan forsvinne. Og at nettverket dit og kontaktene dine forsvinner. Ikke forsvinn under dyna! Kom ut skapet og la omgivelsene dine få vite at du er arbeidsledig.

    – Det er viktig å forstå at det å få en ny jobb faktisk er din nye jobb for en periode. En vanlig søkerprosess tar ofte ta et halvt år. Det tar altså som regel tid, selv om det av og til kan gå fortere, sier Heggen.

    Han sier at det er naturlig å reagere med sinne, frustrasjon, fortvilelse, oppgitthet og resignasjon når man mister jobben. Tiden går og noen langtidsledige begynner å skyte på omgivelsene. Det er nå alle andres skyld at de ikke har eller får jobb. En slik spiral er negativ. Man må, selv om det høres klisjéfylt ut, tenke positivt. Man må søke opp folk som kan gi positiv og støttende feedback.

    – Man må passe på å ta vare på seg selv. Og man må være synlig og åpen på at man er arbeidsledig. Det fins de som går hjemmefra klokken åtte om morgenen, for at naboen ikke skal se at de har blitt arbeidsledige. Det er en helt feilslått strategi. Vær åpen om at du er ledig – på en ok måte. Da kan du si til naboen: «Du som jobber med sånn og sånn, vet du hva som skjer med det og det.» Da kan det bli en hyggelig samtale og du kan få nyttige tips om jobbmuligheter, sier Heggen.

    Finn deg selv!
    På Podium-kursene er det første man gjør å finne seg selv. Kall det gjerne Fase 1. Hva liker du? Hva slags kompetanse har du? Hvem er du som person? Hva slags arbeid ønsker du?

    – Du må kjenne deg selv om du skal klare å selge deg selv som arbeidstaker, sier Heggen.

    I Fase 2 dissekerer du deg selv og setter bitene sammen til en verktøykasse for arbeidssøkere. Du skriver en CV der det kommer fram hva DU kan bidra med, søknader som får fram DITT bidrag og DIN motivasjon. Fase 3 er salgsfasen. Og du skal etter Fase 1 og Fase 2 være godt rustet til å selge deg selv.

    Slik skriver du en CV som gjør inntrykk

    Vær aktiv – og oppfinnsom!
    Heggen sier at man må forberede seg like godt til uformelle aktiviteter som til et jobbintervju. Bruk nettet – bli oppdatert på den aktuelle bransjen og bedriftene det gjelder.

    – Et eksempel på en smart aktivitet, dersom du er kvinne og vil jobbe i klesbutikk, kan være å ta på seg representative klær og besøke de aktuelle butikkene på Karl Johans gate før klokken 11 – når det er lite aktivitet der. Men du må altså være godt forberedt, sier Heggen.

    Ekstraservice? Det er ikke Shell, men det er DEG, det. Heggen sier at mange slår inn døra til en ny arbeidsgiver ved å se behovet til bedriften og formidle at de kan gjøre MER enn det stillingsannonsen krever. Her bruker Heggen som eksempel en kvinne som fikk jobb som barnepasser ved et treningssenter ved å foreslå aktivitetsdager for barna, samt stille seg til disposisjon for mangfoldige forfallende gjøremål på den lille arbeidsplassen. Det gjelder å være kreativ i innsalget.

    Ordlegg deg riktig!
    Heggen mener at det er viktig hvordan man ordlegger seg overfor kontakter i jobbsøket sitt. Man ønsker jo ikke å fremstå som man er desperat og trygler etter en jobb. Eksempel: «Jeg har ikke jobb, men har dere en jobb til meg?» Feil og kravfull formulering, mener Heggen. Han anbefaler å ordlegge seg slik: «Har du tips eller ideer til hvor det kan finnes jobbmuligheter? Har dere noen behov i bedriften som ikke blir oppfylt nå?»

    – Du vinner på å være behovsorientert i jobbsøkingen din. Markedet er proft og det skal være økonomisk forsvarlig å ansette deg. Både du og bedriften skal vinne på at du jobber der. Om du klarer å få et bein innenfor, f.eks. i form av et vikariat, så kan du utvikle et behov for dine tjenester. Også under jobbintervjuet er det lurt å være behovsorientert, lytte og stille spørsmål som «Hva er det dere har behov for?» sier Heggen.

    Heggen sier at det kan være døden for en langtidsledig å satse alt på å få «drømmejobben», mens det er liv laga i å få «et bein innenfor».

    Fortell en historie!
    I uformelle samtaler og på jobbintervjuet: Ikke kom med bare påstander om deg selv, men fortell historier om deg selv! Heggen sier at historier setter i gang mange flere assosiasjoner og refleksjoner hos andre enn det påstander gjør. Historier engasjerer og gjør at folk husker deg.

    – Altfor mange bruker altfor mye tid på å lage den «perfekte søknaden» og den «perfekte CV-en». Hva er egentlig den «perfekte søknaden»? Jo, det er den søknaden du kan stå for. Men det er et smart trekk å skrive søknader som skaper nysgjerrighet rundt deg selv. Derfor må du ikke finne på å skrive «alt» i søknaden, sier Heggen.

    Det er mye lettere å stå sammen med noen enn alene

    Og husk: Du kan læres opp! Heggen sier at det avgjørende for mange bedrifter er at du er motivert og har de rette holdningene. Da er de villige til å lære deg opp. Motivasjonen din og holdningene dine finner du selvsagt i verktøykassa, pent dissekert i Fase 2.

    Og til sist: Heggen sier at det er kjempeviktig at du har en positiv arena mens du er jobbsøker. Og det trenger ikke være et Podium-kurs eller en jobbsøkerklubb av noe slag. Det kan faktisk bare være deg og en god venn, for eksempel.

    – Dere trenger ikke å være flere enn to som møtes to ganger i uka. Når den ene gir opp, så får denne drahjelp av den andre – og motsatt. Det er mye lettere å stå sammen med noen enn alene, sier Heggen.

  6. Er Nav-reformen et feilgrep?

    Kronikk skrevet av STEINAR WESTIN
    Fastlege og professor i sosialmedisin, NTNU

    http://www.dagbladet.no/2009/02/21/kultur/debatt/innenriks/nav/4960769/

    Det er fare for at tilliten til velferdsstatens viktigste institusjon svekkes alvorlig når folk opplever at én dør blir til ingen dør. Var Nav-reformen et feilgrep, eller kan Nav bli «litt ditt»?I disse dager er det sikkert mange som skulle ønske seg tilbake til det gamle trygdekontoret, det lokale, det med damer bak skranken som kjente deg og ditt lokalsamfunn. Litt stive og regelstyrte var de kanskje, men de kunne sin trygdelov og de ville oss vel. I tallrike samarbeidsmøter gjennom åra har jeg møtt disse kyndige damene — ja oftest damer — når de har innkalt til møter med fastlegen sammen med pasienter med plager og sykdommer som ikke helt passet til regelverket.

    Stort sett har jeg vært imponert over den kyndigheten disse trygdekontorets fotsoldater la for dagen, hva de faktisk kunne om kriterier for det ene og andre. De måtte være oppdaterte om «Den gule flod», kallenavnet på seriene av forskrifter og rundskriv som Rikstrygdeverket sendte ut i strie strømmer på gult papir, for å presisere hvordan lover og retningslinjer skulle fortolkes.

    De måtte ha et nøytralt, men likevel empatisk forhold til pasienten — vi er her for å finne en god løsning, «for deg». Og de måtte ha evnen til å håndtere sånne som meg, fastlege med litt tilleggsutdannelse, som iblant hadde mer sans for mitt medisinske skjønn og det jeg mente var allmenn fornuft enn for strenge og byråkratiske regler.

    Stort sett har det gått bra, veldig bra. Omtrent alltid har jeg gått fra slike møter med en takknemlighet over at folketrygden finnes, og at disse damene passer på den. Strengt og rettferdig, men noen ganger med melding til meg om at det finnes noe med liten skrift som kan komme pasienten til nytte. Ikke slik som med forsikringsselskapene, der jeg som lege så ofte opplever at jeg har en motpart som skal spare penger, eller sikre utbytte for aksjonærene, eller hva det nå er som gjør at jeg så ofte opplever at liten skrift benyttes mot pasienten, ikke for.

    Slikt skaper tillit. Med åra lærte jeg at denne byråkratiske kyndigheten var grunnmuren i dette kompliserte systemet — folketrygden — som skulle sikre at folk flest fikk sine rettigheter under sykdom og ufrivillig arbeidsløshet. Nesten alltid ble det løsninger de kunne leve med.

    Det er da vi kommer til Nav-reformen. Om jeg umiddelbart skal bekjenne min største bekymring, er det at de svære omveltningene den krever, kan bidra til å undergrave dette elementet av tillit og lokal forankring. At den i sin babelske uryddighet kan bidra til et høyere konfliktnivå og svekke befolkningens tillit til at den — til at Nav — vil oss vel. Og at den dermed kan svekke oppslutningen om selve velferdsstaten som sosial orden.

    Min uro har sammenheng med at jeg ikke er så sikker på om vi har stilt den riktige diagnosen — at det problemet vi skulle løse med Nav-reformen egentlig ikke var mangelen på «en dør», eller for dårlig samarbeid mellom trygdekontorene, Aetat og sosialkontorene.

    Selvsagt er det praktisk at disse tre dørene ikke ligger langt fra hverandre, og at det kan være gevinster å hente ved å «slå ut veggene». Men i min virkelighetsforståelse som fastlege er det ganske andre årsaker enn mangelen på én dør som medfører at mer enn 700 000 nordmenn i arbeidsaktiv alder står utenfor arbeidslivet.

    Både den forrige regjeringen Bondevik, og den nåværende rødgrønne, ser ut til å ha stirret seg blinde på det siste leddet i disse kjedene av hendelser som øker risikoen for at folk jages ut av arbeidslivet og inn i køen av potensielle kandidater for attføring og omskolering, med eller uten sykmelding. Her gjaldt det å øke effektiviteten i attføringen, og derfor måtte velferdsetatene reformeres.

    Trygdeetaten måtte bli mer innrettet på arbeidslinja. Det har vært bred politisk konsensus rundt denne tenkningen, og det er liten grunn for Dagfinn Høybråten, som var reformens far i 2005, å beklage seg over at den nå avføder frustrasjon og forbannelse.

    Under forarbeidene til reformen, med det såkalte Rattsø-utvalget i 2004, var det påfallende at det ikke ble reist spørsmål om hvor alle disse kandidatene til attføring kom fra. Det er som i den gamle kinesiske legenden, at når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

    Problemet er at elva er så lang, for å holde oss til elvebildet. Det tar gjerne så lang tid fra arbeidstakere rammes av hendelser som vipper dem ut av arbeidslivet, til de gjenfinnes i statistikken over potensielle attføringsklienter eller uførepensjonister, at sammenhengen ikke er umiddelbart synlig. Selv vi som følger disse personene hele veien som fastleger, ser gjerne bare én og én — og mister lett blikket for helheten.

    Men etter hvert har vi nå god forskningsbasert dokumentasjon på at ufrivillig tap av jobb, enten det skyldes konjunkturer, en omorganisering, en nedbemanning, en outsourcing, en virksomhetsoverdragelse, eller en privatisering i effektivitetens navn, så har det sin forutsigbare pris ved at flere jages over i trygdekøen.

    Vi vet ikke med sikkerhet hvor stor andel av tilstrømningen til trygdene som kan tilskrives slike mekanismer. Men vi vet at tyngden av dem har økt betydelig siden 1990-tallet, i takt med tidens tanke om at det skal konkurreres på alle områder, at det skal dereguleres, konkurranseutsettes, slankes og privatiseres. Så sterk har troen vært på denne bedriftsøkonomiske måten å tenke på, også i offentlig sektor, at politikere nærmest har vært systematisk uinteressert i å bringe spørsmål om utilsiktede trygdekostnader inn i debatten om det framtidige Velferds-Norge.

    Vi kunne kort og godt spørre: Er det mulig at våre velferdsordninger nå lider under trykket av en økende amerikanisering av arbeidslivet, både i privat og offentlig sektor? Kan det hende at vi da kunne tenke annerledes enn bare å reformere velferdsordningene? Sant å si hadde jo regjeringen Stoltenberg en ambisjon om det, blant annet ved å stanse en del av de dereguleringene og privatiseringene som Bondevik-II-regjeringen hadde på tegnebrettet.

    Men det kom liksom ikke lenger enn til å dra forsiktig i markedsbremsen. Seinere har all oppmerksomhet vært ledet mot «arbeidslinja» og at Nav-reformen skal løse problemene. Nå ser vi at prisen for dette grepet kan bli høy. I regi av Norges forskningsråd pågår det en omfattende evaluering av Nav-reformen. Det er fare for at den unnlater å stille de store spørsmålene om reformens bakgrunn og berettigelse. Men kanskje er det like greit. Gjort er gjort og spist er spist. Reformen er her, og nå spørs det bare om den kan utvikles på en slik måte at Nav kan gjenvinne befolkningens tillit. Fortsatt går det an å tenke hva som skal til for at de Nav-ansatte ikke skal bombes med uhåndterlige rutiner.

    Og fortsatt kan det tenkes at fusjonen mellom etater og regelverk ikke behøver å gå til et babelsk nivå, der alle skal kunne alt. En viss trøst er det også å hente i at reformen muligens fungerer bedre i små kommuner. Men et godt råd kunne være å styre etter mottoet for den gamle samvirkebevegelsen: «…litt ditt». Det er slik vi vil ha det nye Nav — like mye preget av den kyndighet og omsorg som damene på trygdekontoret viste oss. Kort og godt: Nav må bli «litt vårt»!

  7. Ensliges Landsforbund: «Fra ensom til enestående»

    http://www.ensliges.no/index.asp?id=24449

    «Den faktor som ser ut til å slå sterkest ut på folks helse er om du bor alene eller i et parforhold. Uansett hvilke aldersgrupper og uansett hvilke av våre utvalgte helsemål vi ser på, kommer enslige dårligst ut. Forskjellen blir spesielt tydelig når vi undersøker psykiske lidelser».
    Sitatet er hentet fra en levekårsundersøkelse foretatt av Statistisk Sentralbyrå i 1995. Senere undersøkelser viser samme tendens, og statistikkene tyder på at ensomhetsfølelse nesten dobler sjansen for å pådra seg psykiske lidelser. Psykolog Gjermund Tveito vil likevel advare mot at vi setter likhetstegn mellom ensligrollen og dårlig psykisk helse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s