Hvor skal grensene for ytringsfrihet gå?

Ytringsfrihet er viktig og riktig. Ytringsfrihet har kommet som en del av det moderne demokratiske samfunn og er en viktig del av et rettssamfunn.

I Norge har vi denne retten grunnlovsfestet og i disse lovene finnes det begrensninger. Begrensningene som er nedfelt i lovverket, går gjerne på ytringer som kan krenke en annen person eller gruppe.

Grunnloven § 100,
Den europeiske menneskerettskonvensjonens art. 10 og
FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter art. 19.

Diskusjoner rundt ytringsfriheten kommer opp en gang imellom og har særlig vært aktuell de senere år i spørsmål rundt rasisme. Hvor langt kan man ytre seg før det kan kalles rasisme? Skal rasistiske ytringer være straffbare?

Straffeloven §135a :

Straffeloven §135a ble revidert sommeren 2005 med det formål å gi utsatte grupper et bedre og mer omfattende vern mot grovt diskriminerende eller hatfulle ytringer. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en diskriminerende eller hatfull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Lik med offentlig fremsatt ytring, jf. §7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatfull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen pga. deres •hudfarge •religion eller livssyn •homofile legning, leveform eller orientering

Det er svært få personer som er dømt for brudd på straffeloven 135a og bare en sak gjelder diskriminerende eller hatfulle ytringer overfor lesbiske og homofile – den såkalte Bratterudsaken. Dommen er gjengitt i sin helhet i Rt. 1984.1359 (Llh)

Rt.1984.1359 Bratterudsaken
Kjennelse 6. desember 1984 i l.nr. 167/1984:
Publisert: Rt. 1984 s. 1359 [362-84]
Saksnummer: [362-84]
Parter: Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Nordhus).
Dommer Dolva: Ved tiltalebeslutning av 3. oktober 1983, rettet under hovedforhandlingen, satte statsadvokatene i Eidsivating A, født 1. september 1943, under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter
«straffelovens § 135 a, 2. pkt., jfr. 1. pkt.,
for ved uttalelse eller annen meddelelse som fremsettes offentlig eller på annen måte spres blant almenheten å ha truet, forhånet eller utsatt for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering, eller å ha medvirket hertil,
ved natt til 4. juli 1983 i Oslo Fullevangeliske Kirkes nærradiosending «Våkenatt» bl.a. å ha uttalt:

«Så vil vi gjerne oppfordre alle de kristne – de som virkelig tror på Gud å bryte denne djevelske makten som homofilien representerer i dette land. Og vi vil også be om at alle som representerer denne åndsretning blir fjernet fra ledende stillinger i landet vårt. . .», og senere i samme sending: «Himmelske far vi ber i Kristi navn at vi skal bryte denne djevelske makt i Norges land som homofilien representerer . . . og vi ber også konkret at alle de mennesker som er involvert i dette, som selv også oppfordrer andre til å gjøre som dem og som også er i ledende stillinger at du skal fjerne dem i fra deres ledende stillinger – både i det politiske liv og ellers i samfunnet vårt. . .», og i P2’s sending «Her og nå» den 5. juli 1983 på programlederens spørsmål om Gud skulle fjerne f.eks. en rektor som er homofil, men som lever enslig fra sin stilling, å ha svart «Ja, hvis han åpent går ut og forfekter denne mening», som sett i sammenheng og i sammenheng med programmet for øvrig innebærer en forhånelse av homofile og eller utsetter dem for hat og/eller ringeakt».

Pastor Hans Bratterud ble frifunnet av Oslo Byrett, men frifinnelsen ble opphevet av Høyesterett i desember 1984.

(http://ips.idium.no/llh.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4364)

I november 2005 ble Jan Aage Torp anmeldt av LLH fordi han mente det var riktig å kalle homofili en kreftsvulst på samfunnet.

– Slike uttalelser er utrolig krenkende. Det norske lovverket er diffust, og vi ønsker en prinsippavgjørelse om hvor grensene går, sa LLHs leder Jon Reidar Øyan den gangen

Anmeldelsen ble senere trukket.

Like etter dette (januar 06) kom Jan Aage Torp med enda en grov uttalelse etter at homonettstedet Gaysir hadde en kåring av de mektigste og innflytelsesrike homsene og lesbene i Norge: «Avsett lesber og homser på maktoppen i Norge ved bønn»

«Dette er en bønneliste som bør løftes jevnlig frem for Gud. Noen av disse vil bli forvandlet ved Guds nåde. Andre vil i henhold til Romerne 1 gå lengre og lengre i sin perversitet. Men la oss ikke misforstå bønneoppdraget: De må fjernes fra sine maktstillinger, eller de må miste det homoseksuelle fokuset. For Guds navns skyld. For Norges fremtids skyld.»

(den observante leser vil se at denne uttalelsen ligner Hans Bratterud sin)

Llh valgte å overse denne uttalelsen; – Det er åpenbart at Jan-Aage Torp vil ha oppmerksomhet, og vi ønsker ikke å bidra til dette, sa Jon Reidar Øyan

I går fikk Nina Karin Monsen sin Fritt Ord-pris. Prisen har skapt en ny debatt om ytringsfrihet og hvor grensen for denne egentlig skal gå. Homofile har gitt uttrykk for at det ikke er ytringene Monsen kommer med de reagerer mot, men det at hun får en høythengene pris for å komme med ytringer som oppleves sterkt krenkende. Det har også blitt fremhevet at om disse ytringene hadde blitt uttalt mot raser eller religion så ville de nok sannsynlig aldri blitt godtatt. Reaksjonene til homofile er blitt kalt sutrete. Monsen hevder hun snakker på vegne av flertallet av vanligfolk. På Tabloid i kveld sammenlignet Monsen homofile i samme ordelag som psykisk utviklingshemmede og hun har tidligere uttalt at homofile kan regnes som medfødte uføre og kan ha krav på trygderettigheter på lik linje med handikappede og utviklingshemmede.

Nina Karin Monsen er såvisst “fri i ordet”. Så fritt bruker hun ordene at hun stiller i en helt egen klasse hva angår stempling og stigmatisering av sine meningsmotstandere. Hennes sammenstilling og bruk av ord sammenstiller begreper og invektiver på en slik måte at det skal godt gjøres for motstanderne å se argumentene hennes i skogen av skjellsord. (liberaleren)

Jeg har deltatt i mange debatter i konservative-fundamentalistiske kristne blogger og forum. Det slår meg ofte hvor hårsåre de er når en homofil forsvarer seg mot uttalelser de kommer med som ofte føles krenkende og diskriminerende. Flere steder er jeg blitt utestengt. Flere ganger har jeg mottatt trusler på blogg, mail og telefon. Jeg opplever sjelden at homofile går ut og krenker kristendom eller islam bevisst. Men klart homofile vil forsvare seg når det kommer så sterke uttalelser som angår dem selv og sine liv slik man ofte opplever både i blogger og i media. Det virker også forunderlig at homofilisaken overskygger så mange andre viktige saker som man skulle tro var langt viktigere i en urolig verden i dag. Man kan ikke se i en kristen avis EN dag uten at homofili er nevnt. Dette er en oppmerksomhet som for oss homofile virker uforståelig.

Jeg opplever at begrepet «folkeskikk» er kommet inn som et moment i debatten rundt ytringsfrihet de siste ukene. Eller jeg burde heller si «mangel på folkeskikk». Jeg tror det går meget godt an å ytre seg og allikevel vise respekt og ha en viss grad av god gammeldags folkeskikk. Og kanskje er det jeg som er gammeldags når jeg forundres over at det jeg opplever ofte at det er de kristne konservative som mangler denne folkeskikken.

Homofil føler seg uønsket i Filadelfia

Se om denne saken også i TV2 nyhetene i kveld kl 21.00 og støtt gjerne FACEBOOK gruppen som er opprettet for å støtte Dan-Elias

DT.no: Da homofile Dan-Elias Brevig (18) sa at han ikke vil leve i sølibat, var han ikke lenger velkommen som sanger i Filadelfias band.

Kristine G. Kjelsrud http://dt.no/article/20090310/NYHET/365957437/1063/NYHET

LIER: Det er en rolig og reflektert 18-åring som møter Drammens Tidende på St. Hallvard videregående skole i Lier, der han er elev ved musikklinjen.

18-åringen fra Veggli har lenge vært åpen homofil, samtidig som han er aktiv i pinsemenigheten Filadelfia i Drammen.

Sluttet

Inntil søndag kveld var han blant annet sanger i lovsangbandet Halleluja Desperados. For en drøy måned siden snakket han med en av ungdomspastorene i menigheten om egne holdninger rundt homofili.

LES OGSÅ: – Imot homoinfo til barn

– De ville at jeg skulle leve i sølibat for å kunne fortsette. For meg var ikke det aktuelt i det hele tatt. Jeg sa jeg ønsker å finne meg en kjæreste, sier 18-åringen.

Dan-Elias mener selv det var en fin samtale, og trodde ikke han kom til å høre noe mer før temaet blusset opp igjen for rundt to uker siden. Da var det et nytt møte med menigheten.

Fordi han ønsker å være åpen homofil og leve ut sin legning, er han ikke velkommen som sanger i bandet eller ha noen andre former for lederverv i pinsemenigheten.

– De mener at man ikke kan være leder i Filadelfia samtidig som man lever ut sin homofili. Som leder er man et forbilde, og da kan man ikke være skeiv, fortsetter han.

Kjærlighet

Både ungdomspastorene og Brevig sto på sitt. Det gjorde at 18-åringen søndag kveld bestemte seg for å sette sitt eget kjærlighetsliv foran det å være aktiv leder i pinsemenigheten.

– Dette er helt feil behandling av mennesker. Kjærligheten er sterkere enn alle prinsipper, sier han.

På Filadelfias hjemmeside heter det at menigheten skal blant annet elske og ære Gud, og tjene mennesker i kjærlighet. Videre er visjonen å bevare hver enkelt i et omsorgsfullt og ansvarsbevisst menighetsfellesskap.

LES OGSÅ: Trygt å være homo

– Jeg er lei av at skeive ungdommer er redde for å stå fram og ikke kan gjøre det de har lyst til, sier han.

18-åringen har både ungdommer i Filadelfia, andre venner og familie i ryggen. Vennene har også opprettet en gruppe på Facebook
. Alt dette er viktig støtte.

– Jeg har hatt en veldig god oppvekst. Det er nok derfor jeg er så trygg nå, sier han.

Beholder troen

Episoden har ikke rokket ved hans kristne livssyn. Dan Elias mener snarer tvert imot at den har blitt styrket

– Det er de som gjør feilen, ikke Gud, mener han.

Pastor Jan Egil Hovland i Filadelfia i Drammen ønsker ikke kommentere saken.

– Dette ville jeg vært veldig forsiktig med å skrive om. Dette er et tema som hører hjemme i en sjelesorgsamtale, sier Hovland.

Han ønsker heller ikke si noe om pinsemenighetens generelle holdninger til homofile i roller som ledere og forbilder.

Det er diskrimineringen som er problemet.

Jeg låner ordene til Leder Gard Realf H. Sandaker-Nielsen i Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile.

Det er diskrimineringen som er problemet – ikke statsstøtten.

Det handler om statstøtte til Frelsesarmeens barn og unge. En organisasjon som gjør veldig mye bra ungdomsarbeid. Det de ikke gjør så bra er diskriminering mot minoriteter som homofilie. Ungdomsarbeidet utelukker en gruppe mennesker som er likeverdig alle andre mennesker – MEN det er homofil sex de ikke kan akseptere. Godtar man diskriminering er jo ikke dette lenger en demokratisk organisasjon. Det er det som er problemet – ikke statstøtten. Statstøtte får de jo hvis de slutter å diskriminere.

Det forundrer meg at når de selv stilles spørsmål om sex så blir det reagert og kalt trakassering, mens de selv altså mener de sitter med en rett til å spørre andre hva slags sex de har. Er det ikke trakassering da når Frelsesarmeen stiller spørsmålene? 

Skal staten støtte en slik diskriminering?

Hva så med andre som vil diskriminere når det gjelder tro, kjønn og rase?

Høybråten snakker om at regjeringen fungerer som et statlig meningspoliti hvis de ikke gir støtte. Jeg lurer på hva vi skulle kalt Krf hvis de kom i regjering og prøvde å få igjennom noen av sine saker. Ville det da blitt statlig meningspoliti? Jeg spør.

Hvor viktige er ikke ordene: Respekt, toleranse og frihet?

Vi lever – og har levd i en verden full av terror og kriger. De aller fleste av disse krigene er religionskriger.

Det har handlet om hver sine sannheter som kolliderer med hverandre. Den muslimske sannhet mot den kristne sannhet. Jødiske sannheter og palestinske sannheter. Til og med nazistene mente de satt med en sannhet.

Alle kjemper de hver for seg for de sanne landområdene, den sanne troen og den sanne rasen.

Det er en evig runddans med sannheter som sloss mot hverandre. Hver og en sitter de med sin sannhet. Landområdet er vårt fordi.., troen vår er best fordi…, og rasen vår er viktigst fordi…

Ville verden sett annerledes ut hvis alle mennesker var ateister? Jeg vet ikke. Jeg spør.

Hva er sannheten?

Jeg kan iallefall ikke sitte å hevde at jeg sitter med noen sannhet. Det eneste jeg kan si er sannhet er de ting jeg har gjort i livet mitt og som er uforanderlige. Og det er sant at jeg er gutt. At jeg er norsk, og at jeg lever i Norge som er ett av verdens rikeste land.

Hva jeg tror – er ikke sant. Det er en tro jeg selv forsøker å leve etter. Først når jeg har levd etter det jeg tror på kan jeg kalle det en sannhet. Dvs at hvis jeg med min tro mener at det er synd å drepe så er det sant for meg så lenge jeg ikke har drept noen selv. Hvis jeg går ut og krever og vil helst se at andre skal tro det samme som meg, så kan jeg ikke lenger styre sannheten. Jeg vet bare hva jeg selv tror. Jeg vet bare hva jeg selv gjør. Jeg kan ikke stå for konsekvensen min tro har for andre. Dessuten vil det alltid være forskjell på troen. Gudsbildet vil alltid være annerledes fra menneske til menneske. Betydningen av Gud vil også være forskjellig. Dette er fordi vi alle er ulike mennesker, med ulike tradisjoner og historier.

Hva er respekt og toleranse?

Jeg vil si at respekt er å vise sine medmennesker at man ikke sitter med sannheten. At medmenneskers liv er like mye sannhet som sitt eget.

Toleranse er å åpne opp for og godta og ikke minst VISE forståelsen av at vi alle er skapt ulike, med ulike bakgrunner, kulturer, raser, legninger, språk – at man kan godt leve side ved side av hverandre og respektere hverandres ulikheter. For min sannhet er ikke nødvendigvis naboens sannhet. Det er når sannhetene settes opp mot hverandre at det utvikles nabokrangler.

Nå må ikke leseren forstå meg slik at jeg mener dette alltid er enkelt. Jeg synes mange ganger det er vanskelig. Vi møter mye som er fremmed og rart og vanskelig å forstå. Men kan vi dømme dette når det ikke går utover noen?

Jeg synes å få lov å leve sitt liv slik man vil – så lenge man ikke skader andre er det som kalles FRIHET.  Altså en frihet under ansvar. For man skal aldri føle seg så fri at denne friheten skader andre. Da er vi tilbake til runddansen igjen og dermed forsvinner også respekten og toleransen.

Om kristen forfølgelse

Jeg blir ofte beskyldt for å «forfølge» kristne. Jeg blir til stadighet minnet om at jeg bør la kristne bloggere få være i fred med sin tro. De har en rett til å mene det de vil.

1. Jeg er ikke imot kristne og jeg forfølger ikke kristen tro. Jeg har noen av mine største forbilder blant de kristne. Jeg er selv medlem og skal bli prest i en kristen menighet.

2. Jeg tror ikke noen kan si at jeg forfølger mer enn jeg selv blir forfulgt – de kristne fundamentalister. Fundamentalisme handler nettopp om denne sannheten som jeg har vanskeligheter med å forstå. De har ikke nok med sitt eget liv og sin egen sannhet, men må påføre helst alle andre også med det de mener er sannheten. Så er jeg kanskje urettferdig og snakker for mye om den kristne fundamentalismen. Jeg tar avstand fra ALL fundamentalisme. Men faktum er at det er den kristne fundamentalismen som rammer meg hardest her i Norge. Kanskje er jeg egoistisk som ikke ser lengre ut i verden og tar for meg det som rammer meg selv- men jeg mener at man gjerne må begynne et sted som er seg selv nærmest. Jeg kan ikke redde verden, men jeg kan forsøke å redde meg selv og de rettigheter jeg har som menneske.

3. Alle har en rett til å mene det de tror. Den samme rett har også jeg. Men det er en ganske stor forskjell på det å forsvare seg og det å angripe. Jeg må noen ganger angripe for å forsvare meg. Og det er dette som blir så feil. Hvis jeg så jeg ble respektert og godtatt for det mennesket jeg er så ville jeg aldri angrepet. Hva skulle jeg så angrepet? Jo, selvfølgelig må jeg jo angripe for å forsvare også andre enn meg selv. For fundamentalister hevder ikke at de bare sitter med sannheten om homofili. De hevder de sitter med sannheter om det meste og de fleste.

Det er slik kriger oppstår. Og med kriger oppstår sult, nød og fattigdom. Så kommer misjonærene og redder stumpene.  Kanskje urettferdig sagt av meg fordi de gjør nettopp så mye bra. Men misjonærene er der også for en annen grunn. De vil gjerne at de de redder skal bli som dem selv. Det mener jeg er galt. Hvorfor kan ikke folk få lov å være slik de er  og tro det de vil – og allikevel få hjelp?

HEVN

Ingenting i verden er vel så ondt som hevn. Og ingenting er vel egentlig mer vanlig her i verden enn hevn. Jeg ser det jo hver dag til og med i barnehagen. Han slo meg og derfor har jeg rett til å slå tilbake.

Ingenting er vel heller så vanskelig å unngå som hevn. Jeg hevner jo noen ganger selv. Det er en slags forsvarsmekanisme.

Når hevn blir så alvorlig at uskyldige menneskeliv går tapt, da må vi alle reagere. Å reagere mot meningsløse kriger handler ikke alltid om å ta partier med den ene eller den andre part. Og meningsløse kriger er det mange av. Jeg ville tro at det i alles gudsbøker står at det er feil å drepe. Allikevel drepes det over en lav sko. Og så står mennesker ved siden av og roper hurra. Slik det feks ble gjort av israelelsvennene i gazakrigen. Ja og de var vel ikke bedre kanskje palestinervennene heller.

Og tross at mange menneskeliv går tapt så blir ingen problemer løst. Det hevnes hver dag. Det synes som det aldri tar aldri slutt.

Kanskje ikke før man nettopp respekterer, tolererer og gir hverandre frihet under ansvar – og ikke minst lar vær å slå hverandre i hodene med egne sannheter.

Jeg ser at jeg høres naiv ut.

Om endetid og homoantikrist og Gud i bokseringen.

Når ting i livet ikke går oss så vel liker vi å ha noen å skylde på, andre enn oss selv. Slik er det bare. Når finanskriser rammer, når ekteskap rakner og til og med forståelsen av det tradisjonelle ekteskapet forandres! – DA MÅ det jo være noen vi kan skylde på. Ellers overlever vi ikke?

Iallefall tror noen mennesker at endetiden er nær. Og den vi kan skylde på er ANTIKRIST!

Helt fra tidenes morgen, og siden menneskene trodde at jorden var flat, på bibelsk tid og endatil i dag – har mennesker vært opptatt av at dette livet må være for utrolig til å være sant. EN DAG tar det slutt! Datoene for dette har blitt satt, gått forbi, gang etter gang. Ingenting skjer. Når SKJER det??

Jeg vet ikke. Jeg vet simpelthen ikke når dette tar slutt. Jeg vet ikke engang når mitt eget liv tar slutt.

Jeg kan forsåvidt ikke forstå at andre vet det heller. Og om noen nå skulle ha sterke beviser for å hevde at de vet – så vær så snill og holdt tett om det. Jeg vil heller leve hver dag som om neste dag VAR den siste. Prøve iallefall… Ja, for jeg mener livet blir jo ganske meningsløst hvis man skulle gå konstant å tenke på sånne ting – og det ville jo overskygge alt. Selv ting man ville forsøke å gjøre som var fint eller morsomt.

Endetid og antikrist må defineres. Jeg synes det må være like vanskelig å definere som å definere Gud og meningen med livet. Det blir litt sånn det onde mot det gode. Endetid er jo ikke bra. Og jeg har forstått at han antikrist heller ikke kan være helt god.

Det jeg kan forstå er at denne antikrist må være som en Gud – bare med motsatt fortegn. Antikrist er motstanderen til Gud i bokseringen.

Jeg selv tror ikke på antikrist eller djevel eller hva nå «dette» alt dette onde heter. Men jeg ser jo at han mange ganger får vel så mye oppmerksomhet som Gud. Gud har mange mennesker som er tilhengere som sitter på sidelinjen og heier på han. I taktfaste trampeklapp hører vi også innimellom ropene djevel, djevel, djevel! Djevelen i kampens hete får vel så mye oppmerksomhet som Gud.

Vi burde kanskje alle heie på Gud, siden alle mennesker stort sett er opptatt av det gode og Gud er ment å representere godheten og kjærligheten. Jeg synes ikke det er veldig egoistisk. Vi trenger faktisk all den godhet vi kan få.

Men så ser vi da at han derre antikrist, satan og djevel får mange ganger vel så mye oppmerksomhet. Det er visst tegn i tiden som tyder på at han fortsatt befinner seg oppegående i bokseringen. Ja og det ville kanskje være meningsløst at en Gud ikke hadde noen å kjempe mot? Ja kanskje direkte latterlig å se en Gud kjempe og lange ut slag mot noe intet?

Når jeg heier på en vinner og er stor fan av en, liker jeg ikke så godt å snakke om motstanderne. Han jeg er fan av er i mitt hode uovervinnelig. Ja det er jo en grunn til at han er en mitt store forbilde. Jeg liker ikke å tenke på at mostanderen nok en gang i blant vinner over helten min.

Når en Gud er overvinnelig – hvordan kan da en antikrist være verd å snakke om?

Antikrist er visst homo. Joda, noen tror det. Jeg håper nesten det. Jeg kan bare se for meg denne djevelen slå rundt seg med håndvesken sin, mot Gud den almektige. Det er nyttesløst det vet du..

Når kampen tar slutt vet dog ingen. Ingen kan vite og ingen kan spå.

Jeg synes vi kan nyte dette alt så lenge det varer. Jeg ser at mange flytter kampene ut i sølepyttene og kaster dritt på alle andre som ikke mener det samme som dem selv. Det beste er å gå på grønt gress og iallefall ikke la seg synke ned i gjørma. Det handler jo stort sett om valg.

Å velge det gode og ha fokus på det og å unngå og gå omveier for dritten.

Den nye ekteskapsloven – Ikke alle forunt..

Først vil jeg få gratulere alle i Norge med den nye ekteskapsloven! Jeg tror den nye loven vil bli til glede både for homofile og lesbiske, deres barn og familier og alle rundt dem som er glade i dem. Det betyr veldig mye for homofile og lesbiske å få denne loven. Det betyr veldig mye for dem som vil ha en fast god ramme rundt sin familie og den de elsker.

Jeg synes ekteskap er en veldig vakker og flott «oppfinnelse» fordi den er ment å forplikte og den er en bindende avtale mellom to personer som elsker hverandre og som ønsker å leve livet sitt sammen, dele alt og gå gjennom livet både gjennom godt og ondt.

Jeg beundrer mennesker som har vært gift 20 – 40 og 60 år med hverandre. Mennesker som på mange måter blir ett, de deler kanskje navn og de driver et slags familieselskap sammen – et slag AS hvor begge må legge inn aksjer for å få hjulene til å gå rundt. Den viktigste aksjeposten er kjærlighet, omtanke og trofasthet. Jeg kunne aldri tenke meg å IKKE UNNE noen å få gifte seg med det menneske de elsker.

Derfor blir jeg så trist og lei meg når jeg feks leser om ekteparet Astrid Hagen Pedersen og Jan Pedersen, som det står om i Dagen Magazinet i dag og som altså ikke unner alle å få oppleve det samme som dem selv, nemmelig å få være gift med den man elsker i 50 år. Jeg leste denne artikkelen først og så fnyste jeg, men så har jeg gått og tenkt på dette i dag og kjent at jeg blir fryktelig trist rett og slett.

Hva slags egoisme er det mennesker innehar når de sitter der i sitt trygge «jeg» og ikke unner andre å få en slik trygghet. Å få oppleve en så stor kjærlighet til et menneske og ikke unne andre å få samme mulighet?

– Vi føler oss krenket av den norske stat, det vil si stortingsflertallet som vedtok loven. Dessuten blir vi diskriminert. Et lite mindretall i Norge som har valgt partnerskapsloven, skal få beholde den, mens vi som har vært gift fra 1957 ikke skal få beholde den gamle ekteskapsloven.

Det sier Jan Pedersen til DagenMagazinet.

Krenket?? Diskriminert? Får ikke beholde den gamle ekteskapsloven??

Vel, jeg blir jo egentlig målløs. Målløs over noe jeg synes nesten ligner ondskap. Jeg vil ikke synke ned på deres nivå. Jeg unner dem så utrolig mye å få lov å ha hverandre slik de har hatt det i 50 år. Måtte de få mange gode år sammen. OG jeg kan bare gjenta som så ofte før: STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN.

Forskjellen ser dere. Det gamle ekteparet unner ikke meg eller andre homofile å oppleve det samme…

Det er ondt.

Les også: «Første par ut» på Gaysir.no

 Foto Scanpix

Jeg er blitt kontaktperson for Unitarkirken i Grenlandsområdet

Den Norske Unitarkirke v/Pastor Knut Heidelberg informerer:

Det er en glede å kunne meddele at Kjell Morten Bråten har takket ja til å være vår kontaktperson i Skien.  Kjell Morten er medlem og venn av Unitarforbundet og har lenge promotert vårt liberale syn på kristendom og religion og samliv generelt.  Vårt håp er å kunne etablere en unitarisk husmenighet eller gruppe i Skien neste år. Og faktisk har dette også en historisk linje tilbake til den første unitarkirken her i landet. På begynnelsen av 1900-tallet besøkte daværende unitarprest Herman Haugerud Skien, og der døpte han noen barn i håp om å etablere en unitarforsamling. Alt tyder på at forsøket den gang mislyktes, men nå – omtrent hundre år senere – gjør vi et nytt forsøk.

Jeg ser det som en stor ære å få lov å være en slik kontaktperson for Unitarkirken, som er en kirke som jeg føler meg mer enn velkommen inn i og som i likhet med meg setter høyest; Frihet, toleranse og respekt.

Alle er velkommen i denne Kirken og alle verdsettes for det menneske man er. Derfor er jeg venn og medlem av denne Kirken. Jeg har fått lov å være den jeg er uten å måtte leve med et krav om at jeg må forandre meg eller endre min legning. Jeg blir bedt for fordi jeg er et medmenneske, ikke for at jeg trenger større tilgivelse eller at jeg er en større synder enn andre. Jeg føler også at det ikke stilles spørsmål om troen min eller at troen min graderes. Min tro er like mye verd som andres tro.

Det er å håpe at vi er flere i Grenlandsområdet som kan tenke seg å møtes og snakke sammen – i respekt for hverandre og hverandres tro. Knut Heidelberg kan være med oss i møtene og fortelle mer om hva Unitarforbundet er for noe og hva de står for. Veien videre bygger vi sammen.

Kontakt meg gjerne på mail: kjemo@online.no eller bruk kontaktskjema på bloggen her: Kontakt meg

Krf må gjøre det som er rett: Feks skvise ut folk som ikke passer inn!

Gruppeleder for Kristelig Folkeparti i Sarpsborg bystyre, Ole Henrik Grønn sto tidligere i sommer frem som homofil. Det er ikke problem for Krf sies det – enn så lenge han er singel. Og singel bør han også forbli, hvis han vil fortsette å være leder for folkepartiet som hevder seg som kristent.

I stedet for å ta opp aktuelle saker så er det nok viktigere for Krf å ta opp sine vervede medlemmer og hva de gjør under dynen natterstid. Denne uken hadde styret og bystyregruppa i Sarpsborg KrF et møte der medieomtalen av Grønns legning og hans opptreden i homopolitiske saker var hovedtema.

Krf-lederen i Sarpsborg Inger Marit Sverresen – som nok har sitt privatliv i orden, gir nesten et uttrykk for å være storsinnet når Grønn får lov å fortsette for Krf.

– Ole Henrik Grønn lever alene. Da er det ikke noe problem at han har det vervet, selv om han har stått fram som homofil, sier Sverresen. Krf har bibelen som grunnlag for sin politikk og da må partiet gjøre det som er rett, hevder Sverresen videre.

Nå er jeg ikke videre sjokkert over at Sverresen svarer det hun svarer. Jeg forventer jo ikke noe overveldende nestekjærlighet fra en dette «folkepartiet» som hevder seg kristent. Verre synes jeg det er om Grønn velger å fortsette vervene sine for dette partiet, eller være medlem der overhode..

Det kan da umulig være veldig givende at sine partifeller letter på dynene hjemme for så å skvise deg ut når de ser det ligger en annen mann der!

les mer i SA.no

Indremisjon ber folk unngå liberale prester

Jens Terje Johnsen er den eneste presten på Sunnmøre som vil vie homofile og lesbiske. Nå oppfordrer to bedehusorganisasjoner folk om å boikotte presten og kirken han prediker i.

Generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Karl Johan Hallaråker, seier dette om liberale prestar:

– Vi tilrår at ein ikkje går til deira gudstenester, og at ein ikkje lar slike rettleie barn og unge. Det gjeld konfirmantundervisninga spesielt.

Hallaråker sier videre at han vil gi menigheten som har denne liberale presten alternativ hjelp

– ImF vil ikkje berre seie nei til noko, vi vil samstundes aktivt seie ja til alternativ hjelp. I bedehushandboka har vi mal og rettleiing for eit fullstendig alternativ både med gudstenester/samlingar, gravferd, konfirmasjon og dåp. Vi er klar til å kunne gje hjelp i samråd med det lokale kristenfolket og andre bedehusorganisasjonar, seier Hallaråker.

Det var da enda godt at Hallaråker viser slik storsinn å komme med alternativ hjelp, så ikke menigheten selv blir ført i villfarelse med en prest som er LIBERAL! Liberal er visst blitt det nye bannordet i den norske kirke det. Og menigheten er visst begynt å blitt sett på som så dumme at de ikke selv kan klare å velge hvilken prest de vil gå og høre på. Her opptrer Hallråker og indremisjonen som Gud selv. Det er DE som sitter med sannheten gjeldende for folket. Og her igjen: Dette må vel da gå inn under den moderne kristendom – å oppfordre folk å holde seg vekke fra Kirken. Kom til meg i stedet – høres det ut som. Ja, det er som om djevel og Gud sloss om bakkemannskapet sitt. Jeg bare lurer på hvem som tilhører djevelen i dette tilfelle.

Hadde det ikke vært for at denne presten var liberal til nettopp den nye ekteskapsloven og vielsen av homofile og lesbiske, så hadde vel Hallaråker knapt reagert. Feks med hensyn til gjengifte. Det er vel også en synd – like stor? Men nei. De homofile skal tråkkes ned og jages ut. De vil ikke engang høre snakk om det. Snakkes det om må de komme med alternativer og de som snakker må fryses ut…

Uhørt. Frekt. Maktmennesker. Og umenneskelig – og derfor anser jeg det også som ukristelig.

 

les mer her

Dødsstraff for homofile – eller ikke?

I november i fjor ba Islamsk Råd Norge det europeiske fatwarådet om hjelp til å avgjøre hvilke holdninger norske muslimer skal ha til homofile.

Fatwarådet, som behandler prinsipielle tros- og tolkningsspørsmål for muslimer i Europa, hadde sitt årlige møte for snart tre uker siden i Paris, men spørsmålet ble ikke tatt opp, skriver Dagsavisen.

les mer i Dagsavisen

Dagsavisen spør:

– Hvorfor kan ikke Islamsk Råd svare på om det er for eller imot dødsstraff for homofile uten hjelp fra fatwarådet?

– Det er veldig viktig at vi har det europeiske rådet for fatwa med oss i så vanskelige saker. Jeg er ikke for dødsstraff, men det finnes tekster i islam som enkelte tolker og forstår på forskjellige måter, så derfor trenger vi autoritetens beslutning for å ta et klart standpunkt, svarer Kobilica, leder for Islamsk Råd her i Norge.

[…] .. men det finnes tekster i islam som enkelte tolker og forstår på forskjellige måter… Det samme gjelder vel for de kristne skulle man tro. Iallefall de som kaller seg bibeltro. Ja for står det ikke også i bibelen at vi skal steines, drepes og at vi iallefall må dø – fordi handlingen (det de kristne kaller homofil praksis) er så avskyelig og pervers?

Jeg spør: Er det slik at bibeltro kristne heller ikke tør å vedkjenne at de egentlig er for dødstraff for homofile? Jeg har spurt en gang før om de mener at homofili fortsatt burde være forbudt, slik det var for bare 35 år siden – men jeg får aldri noe svar? Det er vel ikke tvil om hva som står i bibelen om dette. Kan noen oppklare dette for meg?

 

Sara Azmeh Rasmussen og Kaltham Alexander Lie synes det er uholdbart at Islamsk Råd ikke er mer engasjert i debatten om homofili, og mener de skyver problemene over på det europeiske fatwarådet. Foto: Luca Kleve-Ruud