Hvor skal grensene for ytringsfrihet gå?


Ytringsfrihet er viktig og riktig. Ytringsfrihet har kommet som en del av det moderne demokratiske samfunn og er en viktig del av et rettssamfunn.

I Norge har vi denne retten grunnlovsfestet og i disse lovene finnes det begrensninger. Begrensningene som er nedfelt i lovverket, går gjerne på ytringer som kan krenke en annen person eller gruppe.

Grunnloven § 100,
Den europeiske menneskerettskonvensjonens art. 10 og
FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter art. 19.

Diskusjoner rundt ytringsfriheten kommer opp en gang imellom og har særlig vært aktuell de senere år i spørsmål rundt rasisme. Hvor langt kan man ytre seg før det kan kalles rasisme? Skal rasistiske ytringer være straffbare?

Straffeloven §135a :

Straffeloven §135a ble revidert sommeren 2005 med det formål å gi utsatte grupper et bedre og mer omfattende vern mot grovt diskriminerende eller hatfulle ytringer. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en diskriminerende eller hatfull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Lik med offentlig fremsatt ytring, jf. §7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatfull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen pga. deres hudfarge religion eller livssyn homofile legning, leveform eller orientering

Det er svært få personer som er dømt for brudd på straffeloven 135a og bare en sak gjelder diskriminerende eller hatfulle ytringer overfor lesbiske og homofile – den såkalte Bratterudsaken. Dommen er gjengitt i sin helhet i Rt. 1984.1359 (Llh)

Rt.1984.1359 Bratterudsaken
Kjennelse 6. desember 1984 i l.nr. 167/1984:
Publisert: Rt. 1984 s. 1359 [362-84]
Saksnummer: [362-84]
Parter: Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Nordhus).
Dommer Dolva: Ved tiltalebeslutning av 3. oktober 1983, rettet under hovedforhandlingen, satte statsadvokatene i Eidsivating A, født 1. september 1943, under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter
«straffelovens § 135 a, 2. pkt., jfr. 1. pkt.,
for ved uttalelse eller annen meddelelse som fremsettes offentlig eller på annen måte spres blant almenheten å ha truet, forhånet eller utsatt for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering, eller å ha medvirket hertil,
ved natt til 4. juli 1983 i Oslo Fullevangeliske Kirkes nærradiosending «Våkenatt» bl.a. å ha uttalt:

«Så vil vi gjerne oppfordre alle de kristne – de som virkelig tror på Gud å bryte denne djevelske makten som homofilien representerer i dette land. Og vi vil også be om at alle som representerer denne åndsretning blir fjernet fra ledende stillinger i landet vårt. . .», og senere i samme sending: «Himmelske far vi ber i Kristi navn at vi skal bryte denne djevelske makt i Norges land som homofilien representerer . . . og vi ber også konkret at alle de mennesker som er involvert i dette, som selv også oppfordrer andre til å gjøre som dem og som også er i ledende stillinger at du skal fjerne dem i fra deres ledende stillinger – både i det politiske liv og ellers i samfunnet vårt. . .», og i P2’s sending «Her og nå» den 5. juli 1983 på programlederens spørsmål om Gud skulle fjerne f.eks. en rektor som er homofil, men som lever enslig fra sin stilling, å ha svart «Ja, hvis han åpent går ut og forfekter denne mening», som sett i sammenheng og i sammenheng med programmet for øvrig innebærer en forhånelse av homofile og eller utsetter dem for hat og/eller ringeakt».

Pastor Hans Bratterud ble frifunnet av Oslo Byrett, men frifinnelsen ble opphevet av Høyesterett i desember 1984.

(http://ips.idium.no/llh.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4364)

I november 2005 ble Jan Aage Torp anmeldt av LLH fordi han mente det var riktig å kalle homofili en kreftsvulst på samfunnet.

– Slike uttalelser er utrolig krenkende. Det norske lovverket er diffust, og vi ønsker en prinsippavgjørelse om hvor grensene går, sa LLHs leder Jon Reidar Øyan den gangen

Anmeldelsen ble senere trukket.

Like etter dette (januar 06) kom Jan Aage Torp med enda en grov uttalelse etter at homonettstedet Gaysir hadde en kåring av de mektigste og innflytelsesrike homsene og lesbene i Norge: «Avsett lesber og homser på maktoppen i Norge ved bønn»

«Dette er en bønneliste som bør løftes jevnlig frem for Gud. Noen av disse vil bli forvandlet ved Guds nåde. Andre vil i henhold til Romerne 1 gå lengre og lengre i sin perversitet. Men la oss ikke misforstå bønneoppdraget: De må fjernes fra sine maktstillinger, eller de må miste det homoseksuelle fokuset. For Guds navns skyld. For Norges fremtids skyld.»

(den observante leser vil se at denne uttalelsen ligner Hans Bratterud sin)

Llh valgte å overse denne uttalelsen; – Det er åpenbart at Jan-Aage Torp vil ha oppmerksomhet, og vi ønsker ikke å bidra til dette, sa Jon Reidar Øyan

I går fikk Nina Karin Monsen sin Fritt Ord-pris. Prisen har skapt en ny debatt om ytringsfrihet og hvor grensen for denne egentlig skal gå. Homofile har gitt uttrykk for at det ikke er ytringene Monsen kommer med de reagerer mot, men det at hun får en høythengene pris for å komme med ytringer som oppleves sterkt krenkende. Det har også blitt fremhevet at om disse ytringene hadde blitt uttalt mot raser eller religion så ville de nok sannsynlig aldri blitt godtatt. Reaksjonene til homofile er blitt kalt sutrete. Monsen hevder hun snakker på vegne av flertallet av vanligfolk. På Tabloid i kveld sammenlignet Monsen homofile i samme ordelag som psykisk utviklingshemmede og hun har tidligere uttalt at homofile kan regnes som medfødte uføre og kan ha krav på trygderettigheter på lik linje med handikappede og utviklingshemmede.

Nina Karin Monsen er såvisst “fri i ordet”. Så fritt bruker hun ordene at hun stiller i en helt egen klasse hva angår stempling og stigmatisering av sine meningsmotstandere. Hennes sammenstilling og bruk av ord sammenstiller begreper og invektiver på en slik måte at det skal godt gjøres for motstanderne å se argumentene hennes i skogen av skjellsord. (liberaleren)

Jeg har deltatt i mange debatter i konservative-fundamentalistiske kristne blogger og forum. Det slår meg ofte hvor hårsåre de er når en homofil forsvarer seg mot uttalelser de kommer med som ofte føles krenkende og diskriminerende. Flere steder er jeg blitt utestengt. Flere ganger har jeg mottatt trusler på blogg, mail og telefon. Jeg opplever sjelden at homofile går ut og krenker kristendom eller islam bevisst. Men klart homofile vil forsvare seg når det kommer så sterke uttalelser som angår dem selv og sine liv slik man ofte opplever både i blogger og i media. Det virker også forunderlig at homofilisaken overskygger så mange andre viktige saker som man skulle tro var langt viktigere i en urolig verden i dag. Man kan ikke se i en kristen avis EN dag uten at homofili er nevnt. Dette er en oppmerksomhet som for oss homofile virker uforståelig.

Jeg opplever at begrepet «folkeskikk» er kommet inn som et moment i debatten rundt ytringsfrihet de siste ukene. Eller jeg burde heller si «mangel på folkeskikk». Jeg tror det går meget godt an å ytre seg og allikevel vise respekt og ha en viss grad av god gammeldags folkeskikk. Og kanskje er det jeg som er gammeldags når jeg forundres over at det jeg opplever ofte at det er de kristne konservative som mangler denne folkeskikken.

9 Svar til “Hvor skal grensene for ytringsfrihet gå?

  1. Min opplevelse er at den manglende folkeskikk kommer fra så mange kanter, og nå og da fra fullstendig uventet hold. Sammenlignet med den famøse prisvinnende filosof har jeg sett at noen fremhever biskop Kvarme som et godt eksempel på god debattkultur. Og han regnes jo som konservativ kristen. Jeg tror forskjellen i debattform og graden av mangel på folkeskikk egentlig ligger i det man ønsker å oppnå med sine argumenter. Det er noen som dessverre på død og liv ønsker konfrontasjon og konflikt. Filosofen med sin Fritt Ord-pris er en konfliktsøkende person, og debatten hun fremmer blir deretter. Biskopen søker på sin side ikke konflikt, og debatten blir noe mer sympatisk og gjenstand for argumenter.

    Det er alltid slik at forholdet til ytringer er personavhengig. Og en ting er sikkert: er det noe konfliktsøkende personer hater mest av all verden, da er det ikke å komme i rampelyset med sin konflikt. Taushet er det beste våpen. Og jeg har nå i ettertid fundert litt på hva som ville skjedd hvis vi alle hadde møtt filosofen med taushet. Totalt oversett vedkommende. Jeg tror det hadde plaget henne svært mye, og ikke som nå, for nå har hun fått den konfrontasjon hun ønsket og lever for.

    Tenk om alle de som demonstrerte (fikk dessverre ikke anledning til å møte) hadde møtt opp omkring Operahuset og ganske enkelt snudd ryggen til det. Bare stått der med ryggen til. Det var slik man gjorde et sted i landet (husker ikke hvor) da en bygd demonstrerte mot noen nynazister som skulle holde møte på torget. Bygda møtte opp på torget og snudde ryggen til taleren. Det var en meget effektiv demonstrasjon. Siden har det ikke vært noe problem med nynazismen der.

    Jeg lure rett og slett på hva som ville ha skjedd hvis filosofen ikke fikk reaksjoner på sitt behov for konfrontasjon. Lurer …

  2. Hei Unitarknut😉

    Det var i Brumundal bygda vendte ryggen til nynazistene – og som du sier, det var veldig effektivt.

    Jeg tror det er oppmerksomhet Monsen vil ha, på samme måte som Jan Aage Torp også en gang imellom – når det er litt stille rundt ham, kommer med kraftsalvene sine.

    Dessverre klarer de å få denne oppmerksomheten gjennom å bruke disse sterke ordene. Og det er ikke å vente at folk skal klare å overse dem. Så grove er de.

    Jeg synes de ligner realityserie-deltagere. I god BigBrother stil eller Paradisehotel-stil er det om å gjøre å være verst for å vinne og få oppmerksomhet. De svakeste angripes og skal stemmes ut, koste hva det koste vil.

    De mediehungrige kristne er de samme som snakker om Jesuslikhet og Jesus som forbilde. Her er noe som ikke stemmer. Jesus var vel neppe en realitystjerne? Jeg synes det ligner blasfemi.

    Det er effektivt å snu ryggen til disse menneskene, men hva hjelper dette når det faktisk finnes mennesker som synes oppførselen og mangel på folkeskikk er helt ok og til og med hyller dem?

    Det viktigste mener jeg er å prøve å unngå å falle ned på deres nivå. Selv det er vanskelig. Man blir rett og slett så sint og oppgitt i sitt forsvar.

    Så handler det også om å være en stemme for de som blir angrepet. Tenåringsjenta på bygda som fortsatt sitter i skapet og er livredd for å bli avslørt og utestengt eller barna til homofile som ikke ser hva som er galt med å vokse opp blant kjærlige foreldre og familie. De stemmeløse får høre at de er født med et handicap, at de «mangler noe» og er oppvokst blant foreldre som er kreftsvulster på samfunnet og som sammenlignes med psykisk utviklingshemmede som burde være trygdet fra fødselen av.

  3. Og så i neste runde begynner man å klage over «følelsenes tyranni», i betydningen at folk mener noe så uhørt som at krenkede følelser skal bety noe.

    Men som Thomas Hylland Eriksen påpekte i dagens Vårt Land: Følelser kommer i kok fordi Monsen selv argumenterer så gjennomført følelsesladd. Å si at «ingen ønsker seg homofile barn» er så langt jeg kan tolke utsagnet, verken empirisk fundert eller kjølig rasjonelt. Det er emosjonell, manipulerende retorikk og fint lite annet.

    Som man reder så ligger man.

    PS: Det finnes en gøyal facebook-gruppe som heter «vi som ønsker oss homofile barn». Både jeg og kona har meldt oss inn. Ikke fordi det nødvendigvis er et aktivt ønske å få homofile barn, men for å markere at legning ikke er omfavnet av ambisjoner vi måtte ha på vegne av kidsa.

  4. Nå var ikke fru Frieles personkarkteristikk av fru Monsen akkurat preget av folkeskikk heller. Fy for fru!!

  5. Riktig. Friele hadde tjent på å dempe seg. Men jeg skjønner jo at hun er forbanna.

  6. Ytringsfrihet fungerer sånn at heldigvis har man også lov å forsvare seg og jeg forstår godt at det er lett å gi igjen med sammen mynt. Jeg har vært der mange ganger selv.
    Men nå tror jeg når sant skal sies, at Friele har langt mer å gå på i å gjengjelde Monsen i ordbruken. Dessuten har Friele gått litt tilbake i sin kritikk. Det har ikke Monsen gjort. Tvert imot.

    Det beste måtte jo vært at alle viste hverandre respekt og hadde en dialog med respekt og toleranse for hverandre. Dette har jo Monsen på mange måter avvist når hun mener at det er såre hverandre er «sunt».

  7. Javisst har man lov til å ta igjen. Jeg mener at det aller, aller meste må være lov – i juridisk forstand.

    Det sitter i det hele tatt VELDIG LANGT INNE for meg å skulle gå inn for å bruke lovverket mot ytringer, selv om jeg innser at det finnes ekstreme tilfeller hvor det kan diskuteres.

    I pressen skal – ideelt – etikken være mye strengere enn lovverket, slik etikken er formulert i Vær Varsom-plakaten.

    Men dette misforstås ofte, når fellelser i Pressens Faglige Utvalg blir utlagt som at en ytring er «ulovlig». I virkeligheten er den vurdert å være i strid med etikken.

    Et viktig etisk prinsipp er at man innrømmer andre den samme rett som man forbeholder seg selv.

  8. Ønsker man ytringsfrihet aksepterer man samtidig at dumme mennesker bruker den til å fremme dumme holdninger.

    Uten sammenligning forøvrig.

  9. Joda, olec, uten sammenligning forøvrig aksepterer vi i ytringsfrihetens navn, dumhet. Men at dumhet premieres, det har aldri krav på vår aksept.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s