Julepresangen av Alf Prøysen

0pynteark_blaa_butikk.jpg

 

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på
Så er de to for lange og de andre to for små
Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel
Da er det bare lokket som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli
Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her
Men etterpå så må han høvle venstre siden der
Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå
Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Carola – jul

I DENNA NATT BLIR VÄRLDEN NY


Betlehem ligger så ödslig och grå
Änglar och herdar de samlas ändå
Åter vill lamm och små barn hinna gå
till stallet där undret skall ske
Murar som byggs runt en stad och ett land
Dörrar som stängs när en värld står i brand
Hjärtan som hårdnar där hoppet försvann
De hindrar ej människor att se:

I denna natt blir världen ny
Det händer in en avstängd by
och åter ser vi mörkret fly
när himlen öppnar sig

Barnet vi firar är blod av vårt blod
Stallet är frihetens ödmjuka bo
Stunden är helig och sången är god
Den klingar av kärlek och tro
Paradis doftar av jord nu i natt

Jorden tar himlen i famn likt en skatt
Stjärnorna blinkar till änglarnas skratt
Från stenar skall lovsången gro:

I denna natt blir världen ny
Det händer i en avstängd by
och åter ser vi mörkret fly
när himlen öppnar sig
I natt skall markens herdar le
sen böjer sig de vise tre
I Betlehem skall alla se
att himlen öppnar sig

Från berg till berg
sprids sången i natt
Från by till by
skall världen bli ny
Dörrar sprängs upp
och murar rivs ner
när Kristus, vår vän
föds i var och en

Betlehem ligger så ödslig och grå
Änglar och herdar de samlas ändå
Åter vill lamm och små barn hinna gå
till stallet där undret skall ske

Himlen i min famn

Mitt hjerte alltid vanker

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme
velsignet julenatt!

Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palemgrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn.

Norsk jul

Julefeiringen har lange tradisjoner her i Norge. Allerede på 1500 tallet begynte man å spise «spesiell» mat til jul.

Julen i Norge er fortsatt slik at vi har egen mat som vi spiser stort sett bare til jul så som ribbe, pinnekjøtt og lutefisk.

De «berømte» 7 kakeslagene stammer fra en gammel tradisjon hvor man skulle lage tørre kaker som holdt seg og lenge og som man kunne ta frem gang etter gang. Det ble benyttet bedre godsaker i all mat til julen. Man sparte på fettet og sparte de beste kjøttstykkene fra slakting. Det var vanlig å salte maten for at den skulle holde seg, eller røyke eller grave maten. Stabburene ble fyllt opp i lang tid i forveien.

I dag får vi kjøpt det meste av den tradisjonelle julematen i butikkene, ferdig for tilberedning. Men noen, særlig på bygdene har fortsatt tradisjon med å tenke julemat i lang tid i forveien og lagre den røkt, saltet eller gravet. Også å brygge øl selv er ganske vanlig.

Hva man spiser til julemiddag er litt områdebestemt her i Norge. På vestlandet er det vanlig med pinnekjøtt eller smalahovud, på østlandet er det mer vanlig med ribbe eller lutefisk og i nordnorge går det mye i torsk, kveite og lutefisk.

Et gammelt nordnorsk utsagn sier at mannen i huset må sitte på nausttaket og skjemmes hvis han ikke får tak i kveite til jul.

Av julepålegg er sylte veldig vanlig. Sylte lages gjerne av kjøtt fra buklist eller hodekjøtt eller griselabbene på grisen. Dette kjøttet kokes, legges i form kledt med spekk over og under for deretter å kokes igjen. Sylten legges så i press til den blir kald. Det er også vanlig med kokt okestunge, lammerull, leverpostei og ulike sursild. (sildebiter lagt i eddik og løk og smaksatt med sennep eller tomat)

Hjemmebrygget øl er kanskje mer uvanlig i disse dager, men feks i Gudbrandsdalen er dette og særlig snarøl veldig vanlig til jul. Oppskrift på snarøl kan være:

6 l vann,
400 – 500 g kandissukker,
1 hel flaske vørterøl,
gjær (en klump som en hasselnøtt)

Tomtebrygg (fåes kjøpt på butikken) er også fint å bruke til smaksetting her.

Det blir ikke jul uten god lefse og flatbrød! Det er ikke så mange år siden det var vanlig med bakstekjerringer. Det var damer i bygda som bakte lefser og flatbrød på bestilling. Min bestemor var en sådan og lefsene og flatbrødet hennes er det mange som savner!

Julefeiringen i Norge starter for veldig mange på Lille Juleaften. Dette er dagen det er vanligst å pynte juletreet. Før i tiden var det gjerne far og mor som pyntet juletreet og når det var ferdigpyntet fikk barna komme inn å se. Nå er det mer vanlig at hele familien er med å pynte det.

«Veed Du hvad et Juletræ ær? – Vi træda ind gjennem et Par Kabinetter i den store spisesal, der staare Juletræet, en amerikansk Gran. Den hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se nu veed Du hvad et Juletræ ær!» (Biskop Jørgen Moe i 1842)
 
Juletreet har vært både en hedensk skikk og en kristen skikk. Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter, er en gammel tradisjon. Det måtte nødvendigvis ikke brukes et helt tre. Fra et kristent ståsted symboliserte juletreet livets tre i paradisets hage. I følge den bibelske fortelling i 1. Mos 3 ble adgangen til livets tre stengt pga. Adams fall, og mennesket ble vist ut av paradisets hage. Men gjennom frelserens fødsel, som den kristne jul feires som, er adgangen på nytt åpnet til livets tre. Derfor er dette et meningsfylt symbol i den kristne julefeiringen.
Juletreet i dag er ofte den siste «julepynten» vi setter opp i hjemmene våre. I dag pyntes det mest med ferdigpynt kjøpt i butikkene, men før i tiden var juletreet mest pyntet med kaker og julekurver fyllt med godsaker. Julepynten ble laget av farget papir og sølvpapir. Julestjernen ble feks laget ofte av sølvpapir. Ikke mange i dag tenker så mye på de opprinnelige meningene bak julepynten, feks at kulene skulle symbolisere jordkloden, girlanderne solidaritet og samhold, julekurvene symboliserer julekrybben, og flaggene som viser at vi er en selvstendig nasjon.
Under juletreet samles julegavene. Også julegavene ble mest hjemmelaget før i tiden. Nå i dag er kjøpepresset stort og det er mange delte meninger om julegavekjøp er blitt vel overdrevet. I dag er det mer og mer vanlig å kjøpe opplevelsesgaver, gaver som hele familien kan ha glede av sammen, eller man lager regler om at gaver bare skal kjøpes til barn i familien osv.
Tv har fått en stor betydning på lille julaften og julaften. På lille julaften har det blitt tradisjon med egne «vente på julen» programmer og i disse programmene er det skapt egne tv-tradisjoner. Den mest kjente av dem er nok «Grevinnen og hovmesteren» på Nrk. På julaften benker små og store seg foran tv for å se Disney-tegnefilmer, Reisen til julestjernen og Tre nøtter til Askepott bl.a. Når julen ringes inn synger Sølvguttene.
I Norge har vi tradisjoner både med fjøsnisse og julenisse og rollene dem imellom er blitt litt blandet opp gjennom årene. Fjøsnissen var gjerne den man GA gaver til feks julegrøt, mens julenissen var den som kom med gaver. Fra riktig gammelt av hadde ikke nissen noe med julegaveutdeling å gjøre i det hele tatt. Folk på gårdene ofret gjerne litt mat og øl til nissen så det skulle bringe gode avlinger og gå godt med buskapen på gårdene.
I dag har mange den tradisjonen at julenissen kommer med bare noen av gavene, mens resten ligger under juletreet. Julenissen skal være stor og tjukk og så skal han brumme litt når han snakker og selvfølgelig skal han spørre om – «Er det noen snille barn her?»
Selv i ett av verdens rikeste land finnes det mennesker som gruer stort til julaften. Jul koster penger – MYE penger hvis man skal følge tradisjonene både når det gjelder mat, julepynt og gaver. Mange har ikke råd til dette og gruer seg for hvordan de skal komme gjennom julen. Mange organisasjoner arrangerer derfor alternativ jul for enslige og fattige. Frelsesarmeen er en av disse organisasjonene. Fattighuset i Oslo en annen. Mange organisasjoner deler ut matposer og gaver til de som trenger det – gitt av firmaer og privatpersoner. Det er en kraftig økning på antall mennesker som oppsøker disse organisasjonene.
En annen grunn til at mange gruer seg til jul er alkohol og rus. Julen er en tid hvor særlig mange barn gruer seg fordi foreldre drikker eller ruser seg. Kontrasten til at man leser og hører om andres julehygge og familiesamhold kan være stor til de som opplever at jul betyr ekstra mye fyll og spetakkel. Kristelefoner opplever ekstra stor pågang i julen.
Ensomhet er et stort problem for mange i julen. Mange, både unge og gamle, enslige, syke og fattige ser på ensomheten som en av de største problemene med julen. Jul er ofte også en veldig sår tid for de som har mistet sine kjære. Minner vekkes og savnet blir ekstra stort i julehøytiden.
I en tid hvor vi blir stadig mer egoistiske og materialistiske er det viktig at vi ser rundt oss og ser om alle har det bra. Det er kanskje ikke nok å bare se men også snakke med folk rundt oss om de faktisk har det bra. For veldig mange er det skam å innrømme at man sliter – særlig i julehøytiden.

Nå tennes tusen julelys

«Nå tennes tusen julelys» er en svensk julesang skrevet av Emmy Köhler i 1898

Teksten handler om hvordan julen blir opplyst, dels av de levende lys som vi tenner i hjemmene våre, dels av stjernene på himmelen, og fortsetter med en bønn om at Betlehemsstjernen også må lyse for menneskene i denne jula.

 

Nå tennes tusen julelys, det stråler rundt var jord
og himlens stjerner blinker ned til liten og til stor

Og over by og land i kveld går julens glade bud
om han som fødtes i en stall, vår Frelser og vår Gud

Du stjerne over Betlehem, send dine stråler ned,
og minn oss om at julens bud er kjærlighet og fred

Til hvert et fattig hjerte send et lysstreif ifra sky
så finner det den rette vei, og det blir jul på ny

Julehilsen i Årsbladet for Unitarforbundet for medlemmer og venner av Unitarforbundet

Jeg har fått det ærefulle oppdrag å skrive en hilsen i Årsbladet for Unitarforbundet i år.

Link til Årsbladet finner du her

 Året 2009 har vært et veldig spesielt år for meg. I løpet av dette året har jeg blitt medlem i en ny familie. Jeg har ikke erstattet min gamle, men jeg har fått en i tillegg. Som i min vanlige familie møter jeg varme og her møter jeg samhold. Slik det bør være i en familie. Man står sammen, bryr seg om hverandre og man er blant mennesker som tenker noenlunde likt. Det er som man har arvet egenskaper fra forfedre som man ønsker å bringe videre. Og man er stolt av forfedrene sine.

 Unitarforbundet var helt ukjent for meg.

 Jeg har i mange år vært på søken etter ”noe”. Dette ”noe” var ikke nødvendigvis søken etter andre mennesker, eller en ny familie – men det var en søken etter å finne noen svar på alle spørsmål som har hopet seg opp i løpet av et liv. Spørsmål man stiller seg og som man forsøker å finne svar på. Det blir naturlig å lete etter svar hos andre kristne, gjennom å lese historie eller også studere sin familiebakgrunn. Hvem er jeg? – og hvorfor er jeg?

 Det er litt som å ha følelse av å ha gått seg litt vill og har et sterkt ønske om å finne hjem igjen.

 Man finner vel aldri helt hjem. Det vil alltid være spørsmål man aldri finner svar på. Jeg tror det er noe av livet. Hvorfor vi er her. Jeg tror mennesker er ment å søke. Ment å gjennom å søke, utvikle seg og bli til noe ”mer”.

Nå er det ikke slik at med en gang man melder seg inn i Unitarforbundet så får man automatisk de riktige svarene. Men for min del så kan jeg si at jeg har jeg funnet mennesker jeg kan ha ærlige dialoger med for å finne flere svar, enn jeg ville funnet alene – eller sammen med mange andre kristne menigheter jeg kjenner.

 Dialoger er helt umulig hvis man ikke har gjensidig respekt for hverandre. Dialoger er helt umulig hvis man ikke gir hverandre frihet til å tenke og være, og det er umulig hvis man ikke er villig til å tolerere at vi alle er annerledes i alder, i kjønn, i legning, i oppvekst og bakgrunner. Ja og ikke minst gjelder alt dette når vi kommer til troen på Gud. Det finnes flere veier til Gud. Og på veien må vi ta i bruk dialoger både med Gud og mennesker. Fasit ligger hos Gud, men jeg tror ikke vi får denne uten videre. Jeg tror heller ikke det handler alltid om å fortjene den. Men jeg tror det handler om at sannheten blir gitt oss når Gud mener det er riktig å gi den til oss. Det er ikke for meg som menneske å fundere på når det skjer. Ikke tro på mennesker som sier de har fått denne sannheten av Gud.

 Dialog handler også om å gå hånd i hånd. Følge hverandre gjennom livet. Holde fast når noen vi holder av holder på å gå seg bort. Dialog handler om å dele og oppleve ting sammen. Jeg synes nattverden er en god symbolhandling på dette.

 Vi trenger noen symbolske handlinger for å bli minnet på viktigheten av ting.

 Julehøytid er blitt mer og mer en symbolsk handling – mer enn det den kanskje er ment som. Jesus er erstattet med Julenissen. Og julenissen og hele julen er blitt enormt kommersiell. For mange har julen blitt et ork. Et ork mange av oss ikke har råd til. Et ork veldig mange gruer seg til. Ikke minst er det mange barn som faktisk gruer seg til julen. Noe er veldig feil. Ikke fordi Jesus er byttet ut med julenissen, men fordi julehøytiden jo skal være tiden man skal bry seg om hverandre ekstra mye. Kanskje er det nettopp dette som er feil. For man bør jo bry seg like mye hele året. Men i stresset for å gjøre det ekstra hyggelig for oss, så blir det kanskje feil og vi tror det handler om å bruke mest mulig penger og kjøpe dyrest mulig gaver. Vi tror, og er blitt vant med at det er det som skaper best hygge.

Familiehygge behøver ikke koste mye penger. Det koster bare at vi bryr oss og spør om alle har det bra. Og det koster kanskje litt å være annerledes enn naboen, kollegaen eller vennene hvis du ikke deltar i ete og gavegildet. Jeg tror at hvis vi våger å tenke og være annerledes kanskje gjør at vi får mangfoldig igjen -for en relativt liten pris.

 Omsorg er en flott gave å gi bort! At vi bryr oss – og er der for hverandre.

 Med disse ord ønsker jeg alle lesere av Årsbladet og venner av Unitarforbundet:

 En fin adventstid og en omsorgsfull god jul!

Hilsen

pastor og leder av Unitarforbundet i Grenland

Kjell Morten Bråten

Du kan besøke hjemmesiden til Unitarforbundet i Grenland her