La oss holde hender rundt Grønland

(Dagbladet.no) Når muslimske Aslam Shaid (50) som bor nær Grønlandsleiret i Oslo, får se bildet av to homofile menn i Dagbladet, sier han:

– Jeg blir sint når jeg ser bildet av at de holder hender. Jeg liker det ikke, for det strider mot vår kultur.

– Synd å se
Aslam er opprinnelig fra Pakistan, men har bodd i Norge i ti år. Han mener nordmenn bør innrette seg på Grønland og la være å vise offentlig at de er homofile eller lesbiske.

Denne hendelsen på Grønland i Oslo hvor to homofile ble angrepet for å ha holdt hender, har skapt enormt sterke reaksjoner blant veldig mange. Heldigvis har det også kommet reaksjoner fra muslimene selv.

Jeg forstår sinne så utrolig godt. Selv kjenner jeg at jeg blir kjempesint! Det er sterkt å håpe at dette var en tilfeldighet, men som vi kan sa av uttalelsene til Aslam Shaid så tror han at de fleste muslimer på Grønland er enige med ham.

Norge er et land for alle – og her er det plass for alle. Jeg synes det kan være fint med Ghettoer – feks på Grønland hvor hovedvekten av innbyggerne er innvandrere. Jeg har selv bodd i området og det er spennende å bo i et slikt område med så mange blandinger av nasjonaliteter, kulturer og religioner. Men en Ghetto kan være farlig hvis det begynner å vokse fundamentalisme blant innbyggerne. Jeg ville vært like redd og bekymret om det utviklet seg egne kristenfundamentalistiske ghettoer.

Og jeg forstår de mange rasende mennesker som mener at «pakket får heller dra hjem» – hvis de ikke tåler og respekterer andres kultur og religion og særlig da de lover og regler som gjelder i det landet de har valgt å bosette seg i. Ja, da får de faktisk heller dra til sitt hjemland hvis de ikke kan akseptere at mennesker er forskjellige.

Verre er det jo med de helnorske kristenfundamentalistiske og konservative vi har her i landet – som sikkert på mange måter er enig med muslimene. Hvor skulle vi sendt dem?

Når skal mennesker lære å leve sammen side ved side med hverandres ulikheter og respektere hverandre? Når skal mennesker slutte å peke ut hele grupper mennesker og kalle dem mindre verdige?

Tante Pose – og kneppkakene. Filmen og oppskriften

Tante Poses Kneppkaker

4 egg
2 1/4 dl sukker
5 ss sirup
6 ss helmelk
1 1/2 ts natron
ca. 300 g hvetemel

Pisk egg og sukker til en lett og lys eggedosis. Tilsett sirup – litt etter litt. Bland godt. Løs natron opp i litt melk og tilsett dette og resten av melken. Bland inn melet til slutt.

Smør eller papirkle stekeovnsplater og sett deigen med en dessertskje på platen. Ikke for tett – husk de skal flyte ut.

Stekes midt i ovnen på 200°C. Steketiden er 10 – 15 minutter. Pass på!

1109367922_tantepose

Filmen: Tante Pose

Tante Pose er en norsk film fra 1940. Den bygger på en fortelling av Gabriel Scott regissert av Leif Sinding og hadde premiere 27 aug. 1940. 

Det blir stor ståhei når søsteren til sorenskriver Bals kommer for å feire jul med familien. Den gamle jomfruen gjør livet surt både for den ene og den andre i familien. Det blir mange forviklinger. Forelskelsen blomstrer opp mellom sorenskriver Pals to vakre døtre og to unge studenter på julebesøk. Husdragen, Tante Pose, er mistenksom og forarget over de unges oppførsel, og lager et fryktelig oppstyr. Men Tante Pose ønsker selv å bli gift, og kaster seg over den blyge sakfører Plum…

Tante Pose eller Blanca Bals som hun egentlig heter i filmen er spillt av Henny Skjønberg (Hennika) (1886-1973) var en norsk skuespiller. Hun var med i et tyvetalls filmer, hvorav flere er norske klassikere, og Tante Pose, hvor hun spilte tittelrollen, er den mest kjente.

Henny Skjønberg var gift med kollega Eugen Skjønberg – mor til skuespillerne Pål og Espen Skjønberg.

Gratulerer med 70 års fødselsdag Liv Ullmann!

_ullmann_lap2_jpg_611833f foto: Jan Kåre Næss

«Jeg skjønner ikke hvorfor mange kvinner synes det er så ille å bli et år eldre. Å ikke bli et år eldre ville jo virkelig være en katastrofe.»

Sitat Liv Ullmann

I både hennes fremste Bergman-filmer og i sine egne filmer er det samliv og kjærlighetens utfordringer det handler om.

– Det er jo så sterkt å elske. Derfor vil det å gå fra hverandre sette i gang prosesser basert på følelser som må være de dypeste vi har. Det å bli sveket eller å svike er noe som gjør oss til barn igjen, rammene forsvinner og vi mister likevekten.

Liv Ullmann i intervju med Klassekampen i anledning sin 70 årsdag.

Gratulerer med dagen store, sterke kvinne!

Det eneste jeg vil er å jobbe.

Jeg synes jeg har det for tøfft om dagen. Jeg synes livet er veldig vanskelig. OG urettferdig. Nå om dagen..

Jeg vil ikke ha det sånn! Men min vilje teller ikke. Jeg er maktesløs. Jeg har enda ikke fått jobb – tross at jeg sikkert har levert 40 søknader over en periode på 4-5 måneder.

Mange av søknadene får jeg ikke engang svar på. Jeg synes det er ille at ikke arbeidsgivere forstår hvor mye tid man bruker på å skrive søknader og hvor mye man engasjerer seg i hver enkelt søknad, hvor mye man går og venter, og håper på svar. Helst et positivt svar.

Mange forsøker å trøste meg. – Klart du får deg jobb! – Du får deg nok en jobb – snart! Jeg er selvfølgelig glad for velmenende trøst og oppmuntring. Jeg har vært «heldig» å få lov å jobbe to uker nå med 5 timers dager. Jeg setter heldig i hermetegn – fordi det jo er bedre å få jobbe noe i det hele tatt. Men på en kantinelønn blir ikke akkurat dette til gull og grønne skoger. Nå forventer jeg heller ikke gull og grønne skoger, men jeg ser at jeg begynner å få store problemer med å få betalt regninger og lån. Jeg har aldri hatt en anmerkning når det gjelder de jeg skylder penger. Jeg vil håpe at jeg også skal slippe dette fremover. Dette igjen fører til at jeg må si fra meg alt sosialt liv. Jeg sitter hjemme dag etter dag – med ullpledd rundt meg for å spare strøm. Det blir på mange måter bare en eksistens ikke et levende liv. Svartmaler jeg? Ja – nok gjør jeg det. Men saken er at jeg ikke vet hvor lenge jeg må leve på denne måten. Vil det ta dager, uker eller måneder før jeg får meg jobb? Jeg vet ikke.

Mitt intrykk er at det er flere med meg som sliter med å få seg jobb om dagen. Hvis du da ikke er ungdom og er billig arbeidskraft. Det er vel noe av dette som er problemet mitt. Jeg er FOR kompetent til mange stillinger, men ikke NOK kompetent til andre igjen. Mange sier til meg at jeg bør søke på alt! Jeg gjør også det. Stillinger som er ansett som å være på det laveste trinn og stillinger som er perfekte for meg og stillinger som er «over the head».

Jeg tror arbeidsgivere i de «lavt ansette yrkene» med rette tenker når de mottar min søknad, at Kjellemann er en som ikke vil være lenge i denne stillingen og dessuten vil han koste oss for mye. At jeg har mangeårig erfaring fra dagligvarebransjen er ikke viktig lenger. Butikker vil ikke ha kompetanse – de vil ha billig arbeidskraft.

Jeg har jo heller ikke tatt 3 år på høgskole for å sitte bak kassen på Rimi eller vaske gulv – eller stå på en produksjonslinje. Jobber innen kulturfaget kan det se ut som at det bare er å glemme. Nedskjæringer i kommunene har rammet særlig kultursektoren. Her i Skien har det rammet ekstra hardt.

Utdannelsen min hander om mer enn kultur slik folk tenker om kultur. Kulturbegrepet er vidt! Jeg ønsker å bruke denne utdannelsen til å få jobbe med særlig barn og unge, eller eldre. Jeg ønsker å kunne jobbe med mennesker, menneskerelasjoner, menneskekulturer og bruke kultur som et helsefrembringende aspekt. Jeg ønsker å jobbe med ungdom som er mindre sterke, bygge opp selvtillit og gjøre hverdagen dems bedre – bruke kultur som et alternativ til generell ungdomsproblematikk – familieproblemer, skoleproblemer, mobbing, psykiske problemer, rus og gjengmentaliteter feks.

Å skape en bedre og mer meningsfull hverdag for våre kjære eldre er også noe jeg brenner for. Jeg har sett og vært så heldig å få oppleve hva dans og musikk, teater og revy og tilpasset idrett har å si for å glede de eldre. Særlig de eldre som sitter på institusjoner. Demente. Ensomme og slitne. De er gamle men de lever enda!

Jeg har masse «inni» meg som jeg tror jeg kan bidra med for å hjelpe andre mennesker. Særlig de som kanskje befinner seg litt på utsiden, mennesker som sliter med hverdagen, mennesker som har psykiske problemer eller som har fysiske utfordringer. Jeg har større respekt for disse menneskene enn de som har helt andre verdier i livet sitt – som tror penger og karriære er selve lykken. Jeg har selv en forhistorie hvor jeg har vært mindre sterk. Jeg har opplevd fordommer. Jeg har opplevd å bli mobbet. Jeg har ofte slitt med psykiske problemer – og fysiske problemer. Jeg har 40 års erfaring som menneske. Jeg har mange års erfaring hvor jeg har stått på de mindre sterkes side. Jeg har tatt meg av mennesker gjennom livet som ikke har hatt det så godt som meg selv.

Jeg håper at noen meget snart vil «kjøpe» denne kompetansen jeg har. Det eneste jeg vil er å få lov til å jobbe. Jobbe med mennesker.

Neste uke har jeg ingen jobboppdrag igjen. Kanksje jeg får – kanskje jeg ikke får. Å leve slik går snart på helsen løs. Men syk kan jeg iallefall ikke bli.

Hvis noen vet om en arbeidsplass hvor de tror jeg kan passe inn og hvor det er en ledig stilling, så håper jeg at dere kan gi meg et hint.

Gratulerer Dronning Madonna – med de 50 år!

Kjære Madonna: GRATULERER MED DINE 50 UNGE ÅR.

Jeg simpelthen elsker deg!

Madonna gjennom 26 år 1982 – 2008

Madonnas offisielle fanside

Madonna Louise Veronica Ciccone (født 16. august 1958 i Bay City, Michigan, USA), kjent under kunstnernavnet Madonna, er en amerikansk popartist som har vært et popikon i flere tiår. Hennes mangeårige karriere har vært preget av både strid og kommersiell suksess: hun har markedsført seg selv innledningsvis som et kontroversiell sexikon og er samtidig den nest mestselgende kvinnelige musiker i USA med 63 millioner bekreftete album. Hun har sitt eget platemerke, Maverick Entertainment siden april 1992 og som har utgitt en rekke andre musikere, blant andre Alanis Morrissette, Prodigy og Muse.

Som forfatter har hun utgitt flere illustrerte bøker for barn. Ved siden av sin musikalske karriere har hun deltatt i 22 filmer i ulike roller, men de fleste av disse har vært mislykket både kunstnerisk og kommersielt, untatt hennes hovedrolle i musikalfilmen Evita fra 1996. Etter at hun ble skilt fra skuespilleren Sean Penn ble hun gift med filmregissøren Guy Ritchie. Hun har to biologiske barn, og greide å adopterte en gutt fra Malawi i 2008 til tross for anklager om å ha overtrådt adopsjonslovene (WIKIPEDIA)

En presentasjon av Madonna er vel strengt tatt overflødig. Som en av de største pop artistene noensinne. 12 førsteplasser i U.S.A. og 13 førsteplasser i Storbritannia har hun oppnådd de siste 20 årene (7 førsteplasser i Norge). Hun har vært en av de toneangivende navnene både pga. musikken og for sin framtoning. Og når hun nå er kommet midtveis i livet, er hun fortsatt et forbilde for dagens unge, og en trendsetter i motebransjen. Låter som «Like a Virgin», «Papa don`t preach», «Like a Prayer», «Vogue», «Frozen» og «Hung up» har med årene blitt for popklassikere å regne.

Les mer om Madonna her

 

ALBUMUTGIVELSER:

Høyeste norske listeplassering i parentes.

  • 1983 Madonna
  • 1984 Like A Virgin (6)
  • 1986 True Blue (2)
  • 1987 You Can Dance (Samlealbum) (5)
  • 1987 Who’s That Girl (Filmmusikk) (2)
  • 1989 Like A Prayer (1)
  • 1990 I’m Breathless (4)
  • 1990 The Immaculate Collection (samlealbum) (14)
  • 1992 Erotica (11)
  • 1994 Bedtime Stories
  • 1995 Something To Remember (samlealbum) (6)
  • 1996 Evita (Filmmusikk) (3)
  • 1998 Ray Of Light (1)
  • 2000 Music (1)
  • 2001 GHV2 (Samlealbum) (5)
  • 2003 American Life (1)
  • 2003 Remixed & Revisited (Samlealbum)
  • 2005 Confessions On A Dance Floor (1)
  • 2006 I’m Going To Tell You a Secret (Livealbum)
  • 2007 The Confessions Tour: Live From London (Livealbum) (15)
  • 2008 Hard Candy, 29. april

Madonna 2008

ABBA-feber på kino1 i Skien

I går var det første «Syng med Abba»-forestilling på Kino1 i Skien. Folk kledde seg ut som Abba, eller iallefall 70-80 talls klær og var med på allsang og morro under kinoforestillingen Mamma Mia. Kjempegøy!

De neste to mandagene – på 1915 forestillingen ved Kino1 i Skien, har enda flere i Skien mulighet til å være med på showet, gleden og allsangen.

FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

– De fleste filmene begynner med et høyt besøkstall og så faller de utover. Men, med denne filmen, så skjedde det noen annet. Noe begynte noe å skje. Ryktene om at dette var en morsom film med mye god musikk fra glanstiden til ABBA gjorde at denne filmen ikke falt i besøkstall utover sommeren. Etter en idé fra kinoene i Bergen så satte vi i gang med «Syng med» i Skien og. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at dette er morsomt, sier kinosjef Espen Råstad i SF Kino Skien.

I går kveld gikk filmen i to stor saler samtidig.
– Normalt sett skulle filmen nå gå på en av de små salene. Dette er kjempebra, synes kinosjefen som sier at 350 mennesker ser filmen i kveld.
– Det er mye mer enn hva jeg drømte om, sier Råstad.
Og kanskje blir filmen «Mamma Mia!» årets best besøkte på kinoen i Skien i år. Så langt har 6.500 mennesker sett filmen som er årets beste så langt. Ut ifra responsen å dømme, så ser det ut til å gå greit. For allerede neste mandag blir det «Syng med» forestilling kvart over syv. Og mandagen etter der igjen og.

Jeg anbefaler ALLE å gå å se MAMMA MIA på kino – og særlig vil jeg anbefale «Syng med»-forestillingene i Skien. Kle dere ut – ha det gøy. Her er det lov å synge av full hals og kanskje til og med ta en dans i kinosalen!

Les mer i Varden

Jeg søker jobb!

Jeg går en spennende tid i møte. Jeg søker jobber igjen etter å ha vært mer eller mindre fraværende fra arbeidslivet siden 2002. Jeg innrømmer glatt at det er med litt skrekkblandet fryd.

Jeg måtte slutte å jobbe for ca 5 år siden, rett og slett fordi jeg møtte den kjente veggen. Den veggen som bare gir deg en bråstopp i livet – den som gir deg et varsel om at nå er det på tide å stoppe opp litt. Jeg stoppet. – kikket meg rundt og på meg selv – og gjorde noe med livet mitt. Jeg forandret fokus og prøvde å rette opp det som hadde vært problem. Ett av problemene var at jeg ikke hadde begrensninger for meg selv når det gjaldt nettopp jobbing. Jeg slet meg rett og slett ut. Når man bor alene er det lett å påta seg oppgaver og ekstra jobbing. Det er ingen som venter hjemme og du har ingen forpliktelser. Dette vet som regel sjefen din om også, og utnytter dette. I tillegg hadde sjefen min en ansatt som sjelden eller aldri klarte å si nei, så når det var noe ekstra eller noen var syk, var jeg den første han ringte til. Selvfølgelig.

Jeg tror alle som har møtt den berømte veggen er redd for å støte på den igjen. Slik er det med meg nå også. Jeg kjenner at det hemmer meg litt. Jeg kjenner at jeg gruer meg til kravene og forpliktelsene og jeg kjenner etter om jeg fortsatt er et – ikkeklareåsineimenneske, eller om jeg har lært litt av feilene jeg gjorde. I 5 år har jeg hatt full kontroll på dagene mine. Nå skal jeg inn i jobbmaskineriet igjen. Turnuser, vaktlister, frihelger, ferier, lønn, lønningsdager, forskudd, kolleagaer, tvister, medarbeidersamtaler og u name it! Jeg har vært syk. Nå er jeg frisk. Det er på tide å gå videre. Det må allikevel være lov å kalle det – med skrekkblandet fryd…

Jeg har fullført 3 år på høgskole og gikk ut med beste karakter på selveste bacheloroppgaven. Det burde gi meg selvtillit – men jeg kjenner at også den mangler litt. Noen ganger tenker jeg at så behagelig det ville vært å stått bak kjøttdisken igjen – det er DET jeg klarer best.. Samtidig vet jeg at jeg i løpet av tre år har lært mye og kvalifisert meg masse til å jobbe med kultur, både for barn, voksne og gamle.

Jeg funderer masse på hva jeg kunne tenke meg å jobbe med. Jeg tenker at jeg MÅ jobbe med mennesker. Jeg tenker at jeg IKKE er et kontormenneske. Jeg er ikke så veldig glad i byråkrati.. Jeg er en problemløser. Jeg er tolerant og openminded. Og JA, jeg er fleksibel…. Jeg er idèrik og elsker å få utfordringer. Jeg vil gjerne hjelpe de mindre sterke i samfunnet. Jeg elsker å være vert – eller lage det hyggelig for andre mennesker. Jeg elsker mennesker av alle slag, men særlig barn, unge og gamle. Jeg er engasjert og medlidende – det er kanskje noen ganger en dårlig egenskap…

Nå spør jeg dere – og særlig kanskje dere som kjenner meg litt gjennom bloggen her – men også ukjente;

Hva slags jobber synes dere jeg bør søke? Hva slags stilling passer jeg til?

se gjerne min CV her

Er spent på svar… ;-))

Stakkars de kristne – nå er de forfulgt..

Jeg leser stadig vekk rundt omkring i kristne blogger og kristne medier at mange kristne i Norge føler seg forfulgte. Deres tusenårige kristne tradisjon er i fare og verden går videre. Det er rart med det når ting skjer som ikke er helt etter eget ønske – man blir lett snurt og gamle vaner er som kjent vonde å vende. Når det vante går imot de kristne så er det selvfølgelig et tegn på endetid. Da er det jammen snart slutten på alt.

Min bestemor sa også det når det var skjedd noe stort og uvanlig i bygda hun hadde hørt om -«nå tror jeg det er slutten på alt», men jeg tror aldri hun mente det. De kristne mener det virkelig.

Det er vel knapt noe som er så trist som når folk blir forfulgt. Historien er full av mennesker som har blitt forfulgte. Alt fra hekser, Jøder, sigøynere, tatere, svarte, homofile og også religiøse.

Jeg tenker; Siden vi nå har hatt en tusenårig kristen historie her i Norge så vil det jo da si at det er kristne som har stått for disse forfølgelsene. Det er prestegårdene og kirkene som ofte ble lagt på det høyeste punktet i bygda – for at de kunne se ned på sine sognebarn, som har stått for veldig mye av forfølgelsene, iallefall av de som er skjedd i Norge. Jeg kan ikke huske at noen av de forfulgte har ropt om endetid..

Jeg vil sitere en artikkel skrevet av Jens Brun-Pedersen i en kronikk skrevet i 2004:

KRISTENDOMMEN – problematisk og oppskrytt kulturarv

Politikere, lærere og journalister godtar det ukritisk. Kirkens folk utnytter det. Arbeiderpartiet bruker det for å bevare den såkalte folkekirken. Carl I Hagen benytter seg av det for å demme opp mot muslimsk innflytelse i Norge.

Det nye mantra´et i norsk samfunnsliv er Den kristne kulturarven. Det er trylleformelen som rettferdiggjør at vi har en religiøs stat og at halvparten av statsrådene i enhver regjering må tilhøre statens eget trossamfunn. Hver gang ikke-kristne forsøker å dempe misjonsiveren til gode kristne i offentlige institusjoner som barnehager og skoler, så kommer mantra´et så sikkert som amen i kjerka.

For vi har jo en «tusenårig kristen tradisjon», «den kristne tradisjon bærer vår felleskultur» og «kristendommen er vårt kollektive kulturgrunnlag», ikke sant? Underforstått, alle de gode verdier og normer som vårt samfunn er preget av i dag kan vi takke den kristne religionen for. Dette kjøpes av de fleste. Hva med å kreve noen detaljer på hva som ligger i denne arven?
Uten å pretendere og skulle gi det komplette bildet, her er noen markante lavpunkter fra vår sivilisasjonsutvikling:

«Vår» religion startet med drap og tvang. Kristningskongene ga folket valget mellom vann på hodet, altså dåp, eller miste det. Deretter følger en lystelig periode med brenning av kvinner og menn som ble utpekt som hekser og trollmenn av presteskap og en vettskremt befolkning. Det er en del av vår stolte kristne kulturarv.

Det var også tradisjonen med å stå med lua i handa over for geistlig og verdslig makt. Takknemlighet og ydmyket har vært Bibelens lære. Videre, i 1863 kom slaveriet (i USA) på bordet til Det teologiske fakultetet i hovedstaden. Pussig nok voldte problemstillingen stort besvær for de høye teologherrer. Mange norske prester i USA hadde nemlig et par år tidligere slått fast følgende i en uttalelse at: «.det efter Guds Ord i og for sig ikke er synd at holde slaver». Noe standpunkt mot slaveri kom ikke før borgerkrigen var over.

Litt seinere i samme århundret: Samtlige biskoper og en rekke kristne ledere advarte på det sterkeste i «Oppraabet til Kristendommens venner» mot innføringen av parlamentarismen! I samme tidsperiode forsvarer Kirken dødsstraff. Andre stygge arr i vår historie har vi etter behandlingen av og forsøket på kristning/fornorsking av samer og reisende (tatere). Som arvinger av den kristne tradisjonen skammer vi oss i dag over trollet i Grunnloven, jødeparagrafen – som det tok så mange år å bli kvitt. Da den like ekle jesuitt- og sigøynerparagrafen ble fjernet så seint som i 1956, stemte den kristne arvens fremste forvaltere, KrFs stortingsgruppe, samlet imot.

Kirkens langvarige og bastante motstand mot kvinners deltakelse i samfunnslivet kjenner vi alle. Det er faktisk ikke så mange år siden at multiprisvinneren, biskop Gunnar Stålsett var i mot kvinnelige prester.

Hvordan Kirken møtte den gryende arbeiderbevegelsen med å fordømme kravmentalitet, er kanskje mindre kjent. Kristne institusjoner er i dag flinke til å ta seg av de svakeste i samfunnet, men var ikke blant de første til å bry seg om de som gikk på fattigkassa i tidligere tider. Den kristne kulturarven har også fått litterære konsekvenser. Lutherdommens nærvær i norsk virkelighet er med på å forklare de pinlige dommene mot både Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Rent språklig, kristendommen skal riktignok ha æren av uttrykket «å vende det annet kinn til», men må også finne seg i å være røttene til det lite tiltalende og umenneskelige uttrykket «uekte» barn. Kristen moral- og sedelighetslære har historisk sett skapt mye lidelse, skyldfølelse og skam hos dem som ikke klarte de strenge kristne kravene til et «rent liv i forsakelse».

Og i dag? Homofile blir behandlet som annenrangs borgere. Det finnes knapt en menighet som vil ansette en åpen homofil i en ledende stilling. Heller ikke har homofile ennå mulighet til å inngå partnerskap innenfor noen vigslete vegger.

Nei, jeg har ikke glemt Hans Nilsen Hauge. Han representerte et opprør mot den geistlige øvrigheten som han ble straffet for. Det man så lett glemmer er at Hauge på mange måter samtidig grunnla pietismen her til lands. Som sosialisten Marcus Thrane fantes også kristne enkeltpersoner opp igjennom historien som ble pionerer og idealister – forkjempere for verdier vi i dag anser som demokratiske og siviliserte. Men de var langt fra representative for de kristne maktinstitusjonene som for alvor hadde innflytelse på den norske, historiske utviklingen – og dermed arven.

Professor Dr. Philos Erik O. Eriksen sier det slik i en kronikk i Dagbladet 7.1. i år: «Nå er det en drøy historieskriving å si at moderne menneskerettigheter springer ut av kristendommen. Selv om det finnes mange spor av allment etisk og humanistisk tankegods i kristendommen – som i andre religioner – er det nettopp i bekjempelsen av religionen, av kristendommen som den sentrale integrasjons- og maktfaktor, at ideen om menneskerettighetene oppsto. De kom ikke til uttrykk på grunn av kristendommen, men på tross av den».

Selvfølgelig har kristne lik rett som jeg i dag til å kalle demokrati, religionsfrihet, gjensidighet, likeverd, medmenneskelighet og solidaritet som sine verdier. Det er de kristnes og politikeres forsøk på å monopolisere disse verdiene det bør reageres på. For ikke å snakke om forsøkene på å tilsnike seg eiendomsretten til disse verdiers røtter. Det er en frekkhet – og historisk sett lite redelig å gi æren til den kristne kulturarven for de almene verdiene vi dag betrakter som positive. Det hadde vært å håpe at skoleelever i Norge kunne få drøfte slike betraktninger om vår arv i stedet for å bli tauet inn til ukritiske, forkynnende kirkelige fellesavslutninger i skoletida. Jeg er likevel redd for at de forblir like uvitende om dette som de er for eksempel om følgende om Norges kanskje største medmenneske: At Fridtjof Nansen var ateist.

Jens Brun-Pedersen
informasjonssjef Human-Etisk Forbund

Jeg er glad for at det er stadig færre i Norge som er forfulgte og at Norge er et land hvor forfulgte ute i verden har en mulighet til å komme til og få fred. Jeg tror kristne i Norge i dag har hatt det altfor godt. De har fått regjert som de har villet i tusen år og har gjennom makt trampet ned så mange på sin egoistiske ferd. Verden har gått videre. Ikke mot en endetid men forhåpentligvis mot en bedre tid hvor vi skal kjempe for fred og likeverd heller enn å tvinge på andre vår kultur og tro. Det er en glede å se at mange kristne selv har forstått dette. Det er trist å se at de fundamentalistiske kristne rakker ned på de såkalte liberale og mener de ikke er kristne nok. Jeg tror jeg kan si at om det er noen kristne forfulgte så må det faktisk være de liberale – og tradisjonen tro så er det fundamentalistene som står for forfølgelsen.

Harald Heide Steen Jr til minne

Enda en av våre store komikere er død. Harald Heide Steen Jr døde i natt 3 juli etter lang tids sykdom.

Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 2008) var en norsk skuespiller og sanger som blant annet var kjent fra rollen som «Dynamitt-Harry» i de norske Olsenbanden-filmene. Han var også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet Wesensteen på slutten av 1960-tallet. Heide-Steen jr. var erfaren innen revy- og teatermiljøet, og i tillegg hadde han hatt flere soloopptredener hvor han var kjent for sine mange figurer, blant annet «Rikstyristsjef Ottmar Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax. I 2008 utga han jazzplaten Musikalske minner på Big Box Records.

Harald Heide-Steen jr. var sønn av skuespilleren Harald Heide Steen (1911-1980).

Filmroller

  • 2006 Wesensteen (Opptredener fra Wesensteen sammen med Rolv Wesenlund)
  • 2004 De utrolige (orig. The Incredibles)
  • 2003 Katteprinsen (orig. Neko no Ongaeshi / The Cat Returns)
  • 2001 Atlantis – en forsvunnet verden (orig. Atlantis, the Lost Empire)
  • 2001 Propp & Berta (orig. Prop og Berta) (stemme)
  • 2000 Dinosaur
  • 2000 Hundehotellet (orig. Hundhotellet)
  • 1999 Olsenbandens siste stikk, «Dynamitt-Harry»
  • 1998 Karl og Co, «Daniel Gasman Smestad»
  • 1997 Mot i brøstet, «Pierre/Ernst»(Bare krøll)
  • 1997 Og takk for det – Wesensteen
  • 1995 Amalies jul Nisse pappa
  • 1994 Fredrikssons fabrikk – The Movie, «Olaf»
  • 1994 Svaneprinsessen (orig. The Swan Princess)
  • 1992 Gulasj med Harald Heide-Steen jr.
  • 1990 Herman, «Tjukken», frisøren
  • 1990 Til en ukjent, «Sjåføren»
  • 1989 Bryllupsfesten, «Sverre Pedersen»
  • 1985 Deilig er fjorden
  • 1984 Men Olsenbanden var ikke død!
  • 1983 Kamera går – Norsk filmproduksjon gjennom 75 år
  • 1982 Olsenbandens aller siste kupp, «Fremmedarbeider som taxisjåfør»
  • 1979 Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder, «Dynamitt-Harry»
  • 1978 Olsenbanden + Data Harry sprenger verdensbanken, «Data-Harry»
  • 1977 Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet, «Dynamitt-Harry»
  • 1976 Reisen til Julestjernen, «Narren»
  • 1975 Flåklypa Grand Prix (stemmen til Emanuel Desperados)
  • 1975 Tut og kjør, «politimesteren»
  • 1974 Bør Børson jr., «fotografen»
  • 1974 Knutsen & Ludvigsen, «Knutsen»
  • 1973 Fem døgn i august
  • 1973 Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok, «Harry»
  • 1972 Olsenbanden tar gull, «Lillegutt»
  • 1971 Lucky Luke (stemme)
  • 1970 Balladen om mestertyven Ole Høiland, «Jacob Tengsereid»
  • 1970 Olsenbanden og Dynamitt-Harry, «Dynamitt-Harry»
  • 1968 Mannen som ikke kunne le
  • 1951 Storfolk og småfolk, «Ola», sønnen

TAKK HARALD FOR ALT DU HAR GLEDET OSS MED GJENNOM ÅRENE. DET ER GODT AT VI KAN TA FREM MINNENE OG LE – DET SKAL VI GJØRE MYE.

Harald Heide Steen jr – et liv med latter

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/347121

Norsk supperåd

Fartsgrense

Hos Tannlegen

Russisk ubåtkaptein med balalikaorkester

Helleristar

Karl & Co

Harald Heide Steen Jr`s beste