Julefeiringen har lange tradisjoner her i Norge. Allerede på 1500 tallet begynte man å spise «spesiell» mat til jul.
Julen i Norge er fortsatt slik at vi har egen mat som vi spiser stort sett bare til jul så som ribbe, pinnekjøtt og lutefisk.
De «berømte» 7 kakeslagene stammer fra en gammel tradisjon hvor man skulle lage tørre kaker som holdt seg og lenge og som man kunne ta frem gang etter gang. Det ble benyttet bedre godsaker i all mat til julen. Man sparte på fettet og sparte de beste kjøttstykkene fra slakting. Det var vanlig å salte maten for at den skulle holde seg, eller røyke eller grave maten. Stabburene ble fyllt opp i lang tid i forveien.
I dag får vi kjøpt det meste av den tradisjonelle julematen i butikkene, ferdig for tilberedning. Men noen, særlig på bygdene har fortsatt tradisjon med å tenke julemat i lang tid i forveien og lagre den røkt, saltet eller gravet. Også å brygge øl selv er ganske vanlig.
Hva man spiser til julemiddag er litt områdebestemt her i Norge. På vestlandet er det vanlig med pinnekjøtt eller smalahovud, på østlandet er det mer vanlig med ribbe eller lutefisk og i nordnorge går det mye i torsk, kveite og lutefisk.
Et gammelt nordnorsk utsagn sier at mannen i huset må sitte på nausttaket og skjemmes hvis han ikke får tak i kveite til jul.
Av julepålegg er sylte veldig vanlig. Sylte lages gjerne av kjøtt fra buklist eller hodekjøtt eller griselabbene på grisen. Dette kjøttet kokes, legges i form kledt med spekk over og under for deretter å kokes igjen. Sylten legges så i press til den blir kald. Det er også vanlig med kokt okestunge, lammerull, leverpostei og ulike sursild. (sildebiter lagt i eddik og løk og smaksatt med sennep eller tomat)
Hjemmebrygget øl er kanskje mer uvanlig i disse dager, men feks i Gudbrandsdalen er dette og særlig snarøl veldig vanlig til jul. Oppskrift på snarøl kan være:
6 l vann,
400 – 500 g kandissukker,
1 hel flaske vørterøl,
gjær (en klump som en hasselnøtt)
Tomtebrygg (fåes kjøpt på butikken) er også fint å bruke til smaksetting her.
Det blir ikke jul uten god lefse og flatbrød! Det er ikke så mange år siden det var vanlig med bakstekjerringer. Det var damer i bygda som bakte lefser og flatbrød på bestilling. Min bestemor var en sådan og lefsene og flatbrødet hennes er det mange som savner!
Julefeiringen i Norge starter for veldig mange på Lille Juleaften. Dette er dagen det er vanligst å pynte juletreet. Før i tiden var det gjerne far og mor som pyntet juletreet og når det var ferdigpyntet fikk barna komme inn å se. Nå er det mer vanlig at hele familien er med å pynte det.
«Veed Du hvad et Juletræ ær? – Vi træda ind gjennem et Par Kabinetter i den store spisesal, der staare Juletræet, en amerikansk Gran. Den hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se nu veed Du hvad et Juletræ ær!» (Biskop Jørgen Moe i 1842)
Juletreet har vært både en hedensk skikk og en kristen skikk. Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter, er en gammel tradisjon. Det måtte nødvendigvis ikke brukes et helt tre. Fra et kristent ståsted symboliserte juletreet livets tre i paradisets hage. I følge den bibelske fortelling i 1. Mos 3 ble adgangen til livets tre stengt pga. Adams fall, og mennesket ble vist ut av paradisets hage. Men gjennom frelserens fødsel, som den kristne jul feires som, er adgangen på nytt åpnet til livets tre. Derfor er dette et meningsfylt symbol i den kristne julefeiringen.
Juletreet i dag er ofte den siste «julepynten» vi setter opp i hjemmene våre. I dag pyntes det mest med ferdigpynt kjøpt i butikkene, men før i tiden var juletreet mest pyntet med kaker og julekurver fyllt med godsaker. Julepynten ble laget av farget papir og sølvpapir. Julestjernen ble feks laget ofte av sølvpapir. Ikke mange i dag tenker så mye på de opprinnelige meningene bak julepynten, feks at kulene skulle symbolisere jordkloden, girlanderne solidaritet og samhold, julekurvene symboliserer julekrybben, og flaggene som viser at vi er en selvstendig nasjon.
Under juletreet samles julegavene. Også julegavene ble mest hjemmelaget før i tiden. Nå i dag er kjøpepresset stort og det er mange delte meninger om julegavekjøp er blitt vel overdrevet. I dag er det mer og mer vanlig å kjøpe opplevelsesgaver, gaver som hele familien kan ha glede av sammen, eller man lager regler om at gaver bare skal kjøpes til barn i familien osv.
Tv har fått en stor betydning på lille julaften og julaften. På lille julaften har det blitt tradisjon med egne «vente på julen» programmer og i disse programmene er det skapt egne tv-tradisjoner. Den mest kjente av dem er nok «Grevinnen og hovmesteren» på Nrk. På julaften benker små og store seg foran tv for å se Disney-tegnefilmer, Reisen til julestjernen og Tre nøtter til Askepott bl.a. Når julen ringes inn synger Sølvguttene.
I Norge har vi tradisjoner både med fjøsnisse og julenisse og rollene dem imellom er blitt litt blandet opp gjennom årene. Fjøsnissen var gjerne den man GA gaver til feks julegrøt, mens julenissen var den som kom med gaver. Fra riktig gammelt av hadde ikke nissen noe med julegaveutdeling å gjøre i det hele tatt. Folk på gårdene ofret gjerne litt mat og øl til nissen så det skulle bringe gode avlinger og gå godt med buskapen på gårdene.
I dag har mange den tradisjonen at julenissen kommer med bare noen av gavene, mens resten ligger under juletreet. Julenissen skal være stor og tjukk og så skal han brumme litt når han snakker og selvfølgelig skal han spørre om – «Er det noen snille barn her?»
Selv i ett av verdens rikeste land finnes det mennesker som gruer stort til julaften. Jul koster penger – MYE penger hvis man skal følge tradisjonene både når det gjelder mat, julepynt og gaver. Mange har ikke råd til dette og gruer seg for hvordan de skal komme gjennom julen. Mange organisasjoner arrangerer derfor alternativ jul for enslige og fattige. Frelsesarmeen er en av disse organisasjonene. Fattighuset i Oslo en annen. Mange organisasjoner deler ut matposer og gaver til de som trenger det – gitt av firmaer og privatpersoner. Det er en kraftig økning på antall mennesker som oppsøker disse organisasjonene.
En annen grunn til at mange gruer seg til jul er alkohol og rus. Julen er en tid hvor særlig mange barn gruer seg fordi foreldre drikker eller ruser seg. Kontrasten til at man leser og hører om andres julehygge og familiesamhold kan være stor til de som opplever at jul betyr ekstra mye fyll og spetakkel. Kristelefoner opplever ekstra stor pågang i julen.
Ensomhet er et stort problem for mange i julen. Mange, både unge og gamle, enslige, syke og fattige ser på ensomheten som en av de største problemene med julen. Jul er ofte også en veldig sår tid for de som har mistet sine kjære. Minner vekkes og savnet blir ekstra stort i julehøytiden.
I en tid hvor vi blir stadig mer egoistiske og materialistiske er det viktig at vi ser rundt oss og ser om alle har det bra. Det er kanskje ikke nok å bare se men også snakke med folk rundt oss om de faktisk har det bra. For veldig mange er det skam å innrømme at man sliter – særlig i julehøytiden.
STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN ! 
