Om sommerfest, drikkekultur og partydopet


Hver sommer har jeg hatt en tradisjon å arrangere sommerfest for skeive i Grenland. Jeg har en svær terrasse og en stor hage og jeg har alltid synes det har vært hyggelig å arrangere et sommerarrangement når det ellers ikke skjer så mye for homser og lesber i lille Grenland. Som regel kommer det en 30 – 40 stk på disse festene og vi har mang en morsom hendelse eller sitat å referere til fra disse festene som vi har tatt frem igjen ellers i året, og ledd av det, og hatt det gøy med. Det har alltid gått rolig for seg og har vært veldig hyggelig. Selvfølgelig har folk vært fulle – men aldri har det vært noe stort problem. Det er mye jobb med en slik fest – men det synes jeg har vært bare hyggelig. Selv det å rydde etter en slik fest har jeg gjort med glede så lenge jeg vet at folk har hatt det bra og kost seg. Heller har det aldri blitt ødelagt mye – selv om litt svinn må man jo selvfølgelig regne med.

Det er kanskje en feil dag å sitte å reflektere rundt en fest når man sitter litt halvt fyllesyk og smådeppa og med nerver, dagen etter. Det har vel skjedd før at man har sagt at: Aldri mer fest – aldri mer alkohol!

Jeg drikker ikke mye. Jeg vil vel gå inn under normalbåsen på dette feltet – kanskje dirkker jeg mindre enn det «normale» også. Det har jo noe med alder å gjøre selvfølgelig. Jeg drakk nok mer før når jeg var yngre – og før drakk jeg mer for å bli full. Nå drikker jeg mer for å komme i god stemning.

Jeg skal ikke romantisere alkoholdrikking – for veldig mange er dette et alvorlig problem, og dessverre er det for veldig mange et problem selv om de ikke selv drikker. Dette problemet er vel mest der når alkoholen er blitt en avhengighet. Jeg er av dem som har et «naturlig» forhold til alkohol. Jeg kan vel si at jeg har respekt for alkoholen. Jeg føler at jeg har alkoholdrikking under kontroll. Dvs at jeg drikker meg sjelden eller aldri sanseløs og jeg tror ikke jeg er av dem som skifter personlighet eller drikker for å glemme et problem eller for å bli mer utadvendt.

Jeg kommer fra bygda og er vant med at alkohol er en naturlig del av en fest. Jeg er også vant med at man ofte må dra langt av sted for å komme til en pub eller et diskotek. Da har det alltid vært en selvfølge å ha en sjåfør som har kjørt oss. Taxi er ikke alltid et alternativ når man bor på bygda. Jeg har også sett mang en gang at alkohol kan føre til slagsmål og uvennskap. Men jeg er ikke vant med å leve opp med at alkohol er et problem rundt meg. Heller ikke dop. Joda jeg har prøvd hasj selv. Jeg syntes til og med at det «ikke gjorde så mye» å prøve det. Det var til og med en bra rus og man slapp jo å være fyllesyk for eksempel. Allikevel tar jeg ikke hasj. For meg er det nok med alkohol. Kanskje vil mange kalle mitt forhold til alkohol for gammeldags. Man drikker – noen ganger blir det for mye – man kan gjøre dumme ting – men man har ikke gjort dummere ting enn at man saktens kan le litt av det etterpå.

Tilbake til sommerfesten som var i går.

Homser er nydelige mennesker. Jeg kjenner særlig homser som fredelige «ufarlige» mennesker som har en stor evne til å le av seg selv og som hjertelig kan le av andre. Når skrullefaktoren er stor og de særegne personlighetene – alt fra traktorlesba til lærhomsen til homsedesigneren – til homsen som synes selv han er helt «normal» og egentlig ikke er det😉 – samles. Da storkoser jeg meg! Det er rom for alle og det er som regel kjempehøyt under taket og det er et fellesskap og en glede over å få lov å være den man er. Det er ikke bare lesber og homser som kommer på homsefestene – men de heterofile som kommer er mennesker som gleder seg sammen med oss, de er der på våre vilkår. Er du redd for å bli sjekket opp og blir lett agressiv av «innpåslitne» lesber og homser – så ikke gå på en homsefest. Det er dessverre ikke slik i dag at vi kan være oss selv i alle situasjoner. Heterogutten som bruker kvelden til å prøve seg på dame etter dame, ikke alltid like høflig og respektfullt, og som til stadighet får nei – er gjerne den som selv ikke takler å bli sjekket opp av andre. I stedet for å si nei når han blir sjekket opp av en av samme kjønn, så slår han kanskje heller. Vel, dere ser vel tegningen..

Jeg har mye på hjertet i dag kjenner jeg – jeg har enda ikke kommet helt til den berømte sommerfesten…

Dop. Rus. Piller. Alkohol. Hver for seg eller i verste fall i en blanding, er et stadig økende problem. Jeg er kanskje ikke den rette til å snakke om å ruse seg så lenge jeg selv drikker meg full på alkohol. Som sagt før så kan alkohol være like ille som mye annet man ruser seg på. Det er vel ikke helt vanlig å bruke begrepet «ruse seg» om alkohol. Å ruse seg er likesom myntet på den narkomane, tiggeren på gata, den knebøyde skikkelsen du ser i parken. Like fullt er det det er snakk om når man drikker alkohol også. Man ruser seg. Man fjerner seg fra virkeligheten. Man går inn i et rom som er annerledes enn dagligdagsrommet. Man blir en annen – gladere, tristere, voldeligere, snillere, kåt, mindre kåt, osv osv.. Rus kan forresten være så mangt. Jeg kjenner jo til – meget godt – mennesker som ruser seg på en Jesus, snakker i tungetale og som «lever i sin egen lille Gudeverden». Det er nok også en rus. Selv datamaskinen, spilleautomatene, bingoen, trening og kosthold, kroppsfiksering er moderne «ruser» som fjerner folk fra virkeligheter. Vel, man kan si at dette er ruser som er blitt nye virkeligheter, men ofte en virkelighet som blir et økende problem. Som vokser over hodet på deg og som gjør at du fungerer dårlig i den virkelighet som er den «brutale virkelighet». Det som heter jobb, økonomi, familie, venner, fritid.

I går kveld på sommerfesten ble det delt ut piller. Sobril eller noe lignende. Det ble kalt rester av et mennske – en av mine beste venner forøvrig – som tidligere «hadde» dette som et problem. Han blandet piller med alkohol – før. Men han hadde «rester» igjen. Og dette tok han med fordi han ville gi det som gave til noen han visste trengte det. En annen en som han visste hadde litt problemer. Altså gjort i en slags medlidenhet. Han lekte doktor, vil jeg kalle det. Ja, for jeg ville anta at vi alle andre ville gå til en doktor hvis vi hadde problemer så store at vi ville tro medikamenter ville løse noe av problemet vårt.

Jeg overhørte samtalen over hvor fantastisk pillene virket. Vi fikk senere se hvor fantastiske de var.

Alkohol og bilkjøring har aldri hørt sammen. Ofte når du drikker eller ruser deg så fjerner du deg fra virkeligheten, du skifter gjerne personlighet og du blir ofte verdensmester. Når du blander alkohol med piller så blir denne virkeligheten bare enda fjernere. Jeg vil gå så langt som å si at de som ser det som nødvendig å blande alkohol med piller er så tapere. De er så ynkelige. De er så redde. De er så små.

De tør bare ikke vise det. Så redde er de. De er så redde å vise hvor små de er. Når de så blander piller og alkohol så blir de kjempestore. Kanskje kjempehøye er et bedre uttrykk. De blir uovervinnelige. De er verdensmestere. Det er de du hører best stemmen til. De roper om oppmerksomhet. De er de rikeste. De har best biler. De har mest venner.

Og de kjører mye bedre bil når de har blandet piller og alkohol.

Når bilnøklene blir tatt fra de så blir de agressive. Vi tar fra dem deres eiendom. Det har vi ingen rett til. At vi egentlig hindrer dem i å ta sitt eget liv er ikke et argument. Så stort er egentlig det EGENTLIGE problemet. Grunnen til at de blander alkohol og piller. Om de selv dør så ville kanskje dette bare løse problemet? Vel, jeg kan heller ikke hindre at noen tar sitt eget liv, eller ødelegger sitt eget liv. Jeg ville vel forsøkt å hindre det – men jeg kunne neppe avverget akkurat det. Det som verre er, er at de også kan ødelegge andres liv. De kan bli mordere overfor helt ukjente mennesker som er på veien akkurat da når de kjører på veien og leker verdensmestere.

At man truer med å ringe politi hvis de førsøker å kjøre i ruspåvirket tilstand, viser hvor dårlig venn man er. Ok. Da vil jeg heller ha det ryktet på meg at jeg er en dårlig venn.

Det endte med at «en dårlig venn» ble lagt i bakken og tatt kvelertak på. Denne dårlige vennen var også en x og «bestevenn». Men blandingen piller og alkohol tar ikke slike hensyn.

Det hører med noe til historien her. Han som tok fra fyllekjøreren bilnøklene var samme person som ga bort pillene til vedkommende. Jeg har respekt for at vedkommende klarer å skille rus fra bilkjøring. Men jeg har overhode ikke respekt for pilleutdelingen. Jeg har 0-null-zero toleranse for blanding av piller og alkohol.

Jeg har stor toleranse for at alkohol og fest hører sammen. Jeg tolerer at folk blir fulle, morsomme og rare. Jeg skal med glede arrangere fester der det er rom for både å le og gråte av for mye alkohol. Jeg vet det kanskje er umulig å styre. Man kan vel egentlig bare styre det når man kjenner motivene til sine gjesters alkoholvaner.

Dette var min siste sommerfest hvor det er åpent for alle skeive å komme. Jeg vil poengtere at dette ikke har noe med homser og lesber å gjøre. Rusproblematikk er like stort overalt, enten man er homo eller hetero, rik eller fattig, norsk eller utlending.

Men jeg kan jo si til slutt at jeg blir oppriktig lei meg og bekymret over å se hva «den moderne drikkekulturen» gjør – også i det homofile miljøet. Som sagt har jeg vært vant med at homofile er fredelige mennesker. Jeg er kjent med at alkoholbruk er et større problem i homofile miljøer enn i andre miljøer. Det har vel kanskje noe med at homofile står friere, har ikke det samme familieansvaret som gjerne heterofile voksne har. Det kan jo hende at det har noe med min alder å gjøre også. Jeg er ikke vokst opp med at det er morsomt å ødelegge en hagebenk med vilje fordi man er full. Jeg er vokst opp med at alkohol skal være en medvirkning til å ha det gøy sammen – uten å ødelegge, uten å skade ting eller personer.

Dopbruken gjør ikke forskjell på heterofil eller homofil. Den skaper voldsmennesker, ufred, respektløshet og ødelegger menneskeliv.

Kall meg gjerne gammeldags. Kall meg gjerne en dårlig venn. Jeg prøvde iallefall å lage en fest som var ment å være hyggelig for alle. Det var den også – det meste av den. Det er bare så synd at den moderne drikkekulturen ødela for helhetsinntrykket, selv om den moderne drikkekulturen gjorde seg kanskje bare mest gjeldende de siste to timene. Jeg har nå lært meg hva partydop er.

artikler om partydop:

Dagbladet

NRK – PULS

Oslo Kommune – Rusmiddeletatet

10 Svar til “Om sommerfest, drikkekultur og partydopet

  1. Du er overhodet ikke gammelsdags. Man får mange morsomme opplevelser av rus. men desto mange jævlige.
    Det evrste er ikke den lange perioden man går i rus, men marreritene man må takle i ettertid.

  2. Trist lesning, dette.

    Den rusen som ikke kan oppnås med pils og gode venner, får heller være uprøvd, spør du meg. Men jeg har alltid vært litt gammeldags sånn.

    Du referer til bygdemiljøet du kommer fra som en kontrast til «moderne drikkekultur», Kjellemann. Men jeg spør meg om ikke mange bygdemiljøer har utviklet seg i samme retning siden «din tid».

    Ivar

  3. Trond: Ja det er vel marerittene i ettertid som gjør at noen også blir avhengige. Problemene virker ikke akkurat mindre når man endelig blir edru igjen – og hva er da ofte beste løsningen? Jo, ruse seg mer.
    Jeg tror at for å bli kvitt rusproblemet for seg selv så må man først finne grunnen til hvorfor man ruser seg og forsøke løse det – eller innfinne seg med det. Jeg sier «innfinne seg med det» – for noen problemer går ikke å få løst, feks en barndom som er skjedd, familieforhold som har vært og er, osv.. Det går ikke å innfinne seg med ting bare ved å godta – men man må bearbeide og sette ord på tingene. Høres enkelt ut, men jeg vet det ikke er det. Det store problemet med dette er at det er så mye lettere å ruse seg for å «glemme» eller fjerne seg fra virkeligheten. Da utsetter man egentlig bare problemet.

    Ingen andre enn oss selv kan egentlig klare å redde oss selv – dette til tross for at det ikke alltid er vi som er «skyld» i problemene.

    Ivar: Jeg vet at «bygdemiljøene» har forandret seg og utviklet seg i samme retning. Narkotikaen er kommet til Vågå også. Og enda nærmere føles problemet sant, fordi det er mindre forhold og alle kjenner alle. Og jeg tror også bygdesladder gjør det verre for rusmisbrukeren og de rundt han. Det er ikke bare rusmisbrukeren som rammes men hele familien – kanskje enda verre enn i byene.

    Jeg vil være forsiktig med å «dømme» en rusmisbruker. Jeg tror det er en grunn til at noen føler behov for å ruse seg vekk fra virkeligheten. Hvem som helst kan bli rusmisbruker. Alle med problemer de ikke kan klare å løse selv – umiddelbart. Samfunnet kan være dette problemet. Andre avhengigheter kan være problemet. Økonomiske vanskeligheter eller mangel på jobb – mangel på andre spenninger i hverdagen. Ensomhet. Familieforhold – familieendringer. Uforskyldt og selvforskyldte ting man rammes av. Jeg tenker også på de som kanskje oppdager de har en annen legning enn det aksepterte. Skamfølelser – til og med i kristne miljøer – i tilfeller der man kanskje ikke føler at man strekker til i de krav som stilles der.

    En rusmisbruker trenger ofte å bli sett, tror jeg. Ofte tror jeg det er et rop om hjelp. Det er en typ selvskading. Og hvorfor skader man seg selv? Jo det er fordi man vil flytte smertene, for det gjør for vondt der smertene er.

    Joakim: Jeg tror det er for enkelt å si at man ikke skal blande seg bort i dop.

    Mennesker ruser seg som sagt i så mye. Hele livet er jo egentlig en eneste stor rus😉 Men det er mye rus vi utsetter oss som er veldig skadelig for oss selv og andre. Selv noe så tilsynelatende ufarlig som en forelskelse er jo en rus, som meget godt kan utvikle seg til et problemrus. Å slukke sorgene er et godt uttrykk…

    Det er ingen mennesker som begynner avhengigheten direkte på heroin. Når heroinen begynner er problemet blitt så stort at det nærmest er uløselig. På veien før heroinen har det kanskje vært – nettopp så banalt som en dårlig forelskelse – så alkohol – så piller – så setter man første sprøyten…

    I tilfelle som denne sommerfesten så tror jeg – som flere av oss har snakket om i ettertid – at det er viktig at man som en god venn SER vedkommende som ruser seg. Den som har gått videre fra alkoholen og som for eksempel ikke lenger bryr seg om at han kjører bil i «fylla» eller slår ned kameraten sin. Med å SE så mener jeg at man viser vedkommende at vi tar avstand fra den veien har synes å ha valgt – men at man bryr seg om vedkommende som menneske og venn. Altfor ofte fortsetter vi bare livene våre og vi rister på hodet av vedkommende. VI MÅ BRY OSS MER! Vi må bli bedre på å si til vedkommende – jeg ser deg: Trenger du hjelp? En av oss kan kanskje ikke hjelpe så mye men i grupper, vennegjenger, kan man få gjort utrolig mye. Det er det som er venner. Støtte hverandre og bygge opp hverandre. Det er lov å si til andre at; Jeg tillater ikke å se på at du ødelegger deg selv.

    Det er ingen som ruser seg i dag som gjør det fordi de er overstadig lykkelige og vil feire det enda mer med dop.

    Noen som ruser seg har et alvorlig problem. Det er vår plikt som medmennesker og i hans eller hennes nærmiljø å bry oss og forsøke å hjelpe. Da må vi sikkert legge fra oss noe av vår egen egoisme.

  4. Hei, uff det var leit å høre at det gikk denne veien for festen.

    Jeg forstår at du er skuffet, men er dette den rette måten å bry seg på?Alle som leser dette forstår jo hvem dette gjelder…..hva med å kontakte personen(e) på forhånd?

    Med kjærlig hilsen og beklagelse om jeg har oppført meg dumt på festen din.

    Andrè

  5. Hei Luckyboy – og takk for sist😉

    Alle som leser dette forstår ikke hvem dette gjelder. Hvis det er mennesker som leser bloggen som var på festen, så skjønner de det nok, men de vet jo allerede hvem det er.

    Jeg har null toleranse for blanding av alkohol og piller og bilkjøring i påvirket tilstand. Det er ganske godt kjent at jeg har den meningen og holdningen.

    Når mine gjester trosser min nulltoleranse for dette og allikevel kommer ruset på piller og alkohol og åpenlyst proklamerer at de er verdensmestere i å kjøre bil i fylla – og gjør det – så tror jeg vedkommende bør tåle å bli skrevet om også. Jeg beskytter meg selv og alle andre som kan bli drept i trafikken av slike mennesker – ikke de som dreper.

    Det er viktig å huske på at jeg også er glad i vedkommende det gjelder og jeg vil han godt. Jeg vil han ikke godt hvis jeg godtar pillemisbruk og bilkjøring i påvirket tilstand.

    Alle er velkommen hit. Jeg liker å kunne arrangere en fest for at mennesker skal ha det morro og hygge seg sammen. Når pillemisbruk og blanding med alkohol, fyllekjøring og slossing blir en del av en slik fest – så er det deres skyld at festene ikke blir holdt igjen. Ikke min.

    Jeg vil gjerne holde fester uten at jeg først må rydde medisinskapet for piller, fordi de ellers vil bli stjålet av mine venner. Jeg vil gjerne holde fester uten at jeg risikerer at møbler og inventar blir ødelagt og gir meg ekstra utgifter for å kjøpe nytt. Jeg vil gjerne holde fester uten å måtte engste meg for at mine venner kan risikere å drepe et menneske fordi de synes det er helt greit å sette seg bak rattet betydelig ruset.

    At ting blir ødelagt under en fest er selvfølgelig en risk jeg må ta – og som jeg tar. Det er bare ting tross alt. Men det er forskjell på å ødelegge noe ufrivillig og å bevisst gå inn for å ødelegge. Og når man ikke en gang får en beklagelse for at man ødelegger – vel, da har jeg iallefall lov å være skuffet.

    Jeg tror du vet hvor høyt det er under taket her hos meg. Slik liker jeg å ha det. Når dette blir utnyttet og misbrukt så blir det konsekvenser. Jeg tror dette er ganske elementært.

    Har man ikke respekt for en verts husregler – så får man ha fest der man får lov å gjøre hva man vil. Eventuellt holde fest hjemme hos seg selv.

    Du spør om dette er riktig måte å bry seg på

    Vedkommende det gjelder ble tatt fra bilnøklene så han måtte ta taxi hjem. Vi tilbydde å betale taxi. På den måten sparte vi kanskje flere liv – kanskje hans eget også og han som var villig til å sitte på med han. Jeg beklager at vi ikke ringte politi og jeg beklager at ikke vedkommende blir tatt fra bilen – inntil han er blitt voksen nok til å ha ansvar for en bil.

    Å skrive om hendelsen her på en blogg så flere kan se og kanskje lære er en selvfølge for meg. Nå skrev jeg ikke navnet hans, men det burde jeg kanskje gjort? En mann som ikke bryr seg mer om eget og andres liv bryr seg neppe om å bli omtalt som fyllekjører heller.

    Dessverre skjønner ofte ikke slike mennesker selv hva de gjør før de rammes av sine egne feil. Hadde det bare vært hans eget liv han er villig til å ødelegge eller drepe så er vel skaden størst for hans nærmeste. Dreper han en eller flere med sin fyllekjøring så er det straks en helt annen sorg han må slite med – resten av sitt liv.

    Vedkommende det gjelder burde ta en runde rundt å takke de mennesker som tok fra han bilnøklene. Dessverre er jeg redd han allerede er i gang med å kjøre i fylla igjen. Ser jeg det en gang til så ringer jeg politi – og jeg vil skrive om det her igjen, gjerne med navn. Fyllekjørere er det all grunn til å advare mot. Det er ikke egoistisk å være redd å bli kjørt i hel av slike mennesker.

    Til slutt. Ikke glem at jeg er veldig glad i denne personen. Jeg er glad i alle vennene mine. Derfor bryr jeg meg.

  6. Ja, det var trist at dette skjedde hjemme hos deg, du er jo bare så snill og god.Et stort hjerte har du også, og jeg koste meg så der oppe.
    Men vi kan vel være uenige,å blogge om et menneskes problemer har aldri løst dem fra det de trenger hjelp med.

    At du tok fra vedkommende bilnøklene var jo fantastisk, og enhver god venn burde gjøre dette…..

    Takk for sommerfesten kjære deg, og over og ut i bloggen.

  7. Vil bare tilføye: Jeg har skrevet om denne personen som et eksempel på det veldig mange gjør – nemmelig å kjøre ruset i bil.

    Leser vedkommende dette er han når som helst velkommen til å komme hit og snakke om det eller andre problemer han evt måtte ha. Det gjelder alle mine venner. Jeg sitter ikke med fasit og jeg er ikke alltid en engel selv, men jeg synes det er grader av dumheter. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe dummere og mer ansvarsløst enn å kjøre i fylla.

  8. Hei Kjellemann….

    Jeg kan si meg enig i hele innleggets innhold. Det er en skamhet når mennesker benytter seg av disse ruseffektene som du beskriver ovenfor, og i mange av tilfellene hvor rus er i bildet, finnes det en årsak til det, men det vil ikke si at det skal være en unnskylding for å kjøre beruset på veiene, og være en fare for seg selv og andre. Det er heller ikke en unnskyldning at rusaggresiviteten skal tre frem og ødelegge en annen venns følelser, eller at man tilbyr en venn rus, for å døyve vennens indre smerte og tankebølger. Det finnes ingen unnskyldning for at jeg ødela benken din, og det finnes ingen god unnskyldning som kan reparere et brukket vennskap- som kan ha skjedd under sommerfesten! Jeg er glad i deg, og jeg stoler på deg, og det er vel derfor jeg kommer til deg når jeg har behov for et vennskapelig prat og omsorg. Kanskje fordi jeg ser opp til deg og dine livserfaringer som du har gjort i livet, fordi du er en av mine bestevenner. Jeg er glad i deg Kjellemann!

  9. Kjære bestevennen. Dette kan vi snakke om når vi er sammen. Men jeg kan forsikre deg om at det skal mer til enn en hagebenk for å ødelegge et vennskap – og særlig et vennskap som vårt. En hagebenk er en ting men den som eier den er et menneske. Dette mennesket som eier denne benken har ikke så god råd ;-)) til å kjøpe ny. Og ja – jeg synes det er barnslig og teit å ødegge ting med vilje. Det viktigste var en unnskyldning og det har jeg fått. Resten får vi snakke om når vi er sammen.

    Takk ellers for godord – du er et viktig menneske for meg.
    Masse, masse glad i deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s