Har Satan tatt bolig i Arnfinn?


Over natten gikk Arnfinn Nordbø (24) fra Randaberg fra å være en gild kristen til fullstendig utstøtelse. Det skjedde da han valgte å fortelle om sin homofile legning.

Det hadde vært bedre om du var død, var budskapet fra gamle venner. Også familien tar avstand fra sønnen og broren, og ber ham søke omvendelse og behandling. Samboeren hans vil de verken se eller treffe.

Les resten av denne horrible historien i Stavanger Aftenblad

Jeg har mange ganger skrevet om slike historier fra virkeligheten. Om familier og nettverk rundt som støter mennesker bort pga at de står frem som homse, lesbisk, bifil eller transeksuell (HLBT) Jeg har selv venner som har opplevd det samme. Med bibelen i hånden slår de hånden av sin sønn eller datter, menighetsmedlem eller venn…

Kjære Arnfinn Nordbø: Vi er MANGE som vil kjempe sammen med deg og som står bak deg eller leier deg gjennom alt dette. Ikke gi opp! Du er tøff som står frem og forteller din historie – med dette setter du fokus på et alvorlig problem for veldig mange. Mange står ikke frem som du gjør og velger heller selvmord. 1 av 4 unge homofile forsøker å ta sitt eget liv. Stolt av deg og glad for at du finnes og tør!       Vennlig hilsen Kjellemann

NÅ MÅ DETTE TA SLUTT!!!

68 Svar til “Har Satan tatt bolig i Arnfinn?

  1. Mennesker er syke.

    En kamerat av meg og min samboer fortalte sine foreldre i går at han var homofil, noe hans mor absolutt ikke aksepterte. Faren hans har lenge ‘visst’ det, og godtatt det, mens hun nå nekter å ha kontakt med ham. Det er helt utrolig hvordan enkelte mennesker kan ha et slikt sykt og forvridd menneskesyn.

  2. Det er alltid galt når hensynet til Gud går foran hensynet til det enkelte mennesket.

    Forferdelig trist historie. Men dessverre ikke overraskende.

    Heldigvis finnes det også eksempler på gode mennesker i disse miljøene som klarer å sette dogmene sine til side og la enkeltmennesket få forrang.

    Jeg kjenner noen slike ganske godt, og jeg beundrer integriteten og motet deres.

  3. Her er svaret fra faren til stakkars Arnfinn…

    http://www.aftenbladet.no/livssyn/article642464.ece

    blant annet sier han:

    Dette er ting som tilhører familien. Vår kjærlighet til sønnen vår står fast, men det gjør også vårt syn på Guds ord. Kall oss gjerne fundamentalister, men Bibelen er klar på dette punktet, sier Nordbø.

    – Jeg kjenner hundrevis av folk som ber for ham, det er voksne mannfolk som har våknet opp midt på natten og sett ham i et syn og bedt om at han blir løst fra dette. Ser han ikke at dette er omsorg? Og jeg spør bare; hva sier Bibelen?

  4. Omsorg? Det er ikke omsorg. Det er overgrep og krenkelser. Til å grine av.

    Jeg foreslår at når de voksne mannfolka våkner midt på natten, kan de gå inn på Erotikkblogg.no i stedet og få utløp for sitt på den måten.

  5. Det er nok helt sikkert ikke lett for folk som står midt oppe i det, men jeg lurer på hvorfor homofile bryr seg med å være kristne overhodet. Det blir bare for dumt for meg.

    Så på en bakvendt måte, slik jeg ser det kan utstøtingen fra familien i lengden bli noe positivt, fordi folk som har vært sperret inne i religionens fengsel endelig får sjansen til, blir tvunget til å se på seg selv og verden med nye øyne.

  6. Grenseløs, jeg synes du bør være varsom med å stemple menneskers livssyn som «dumt».

    For meg er det heller slik at kristne homofile – som holder fast ved sin tro pog insisterer på en rettmessig plass på tross av utstøtelse, forakt og hat – faktisk er det beste argumentet for at en tro på Jesus Kristus har noe for seg.

    Det siste de trenger når de kjemper denne kampen, er bedrevitere på utsiden som mener det er «dumt».

  7. Dette er bare så sjokkerende trist. Jeg har selv vokst opp i NLM, og nevnte Arnfinn er en bekjent av folk jeg er i familie med. Plutselig føles det som om jeg bærer rundt på en kaklende demon i ryggsekken min jeg også.

    Jeg er full av beundring for Arnfinn som har holdt seg oppreist i denne stormen.

  8. Jeg kjenner jeg blir så sint at jeg blir kvalm når jeg hører historier som dette.

    Hva vet egentlig folk som hevder at homofili skyldes Satan om kjærlighet?

    Jeg bare spør.

    *brum*

  9. Ganske grovt av Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen å kjøre en så kynisk torpedo mot en familie med sterke følelsesmessige interne spenninger. Hvordan kan de impliserte på noen som helst måte representere sine innerste følelser og vurderinger på en offentlig scene?

  10. Arnfinn er da et voksent menneske som selv bestemmer over sitt liv.

    Det er ufattelig grovt av en far å bruke slike ord om sin sønn og ta avstand fra han.

    Hvis Arnfinn hadde behov for å gå til avisen med saken så støtter jeg han i det. Jeg ville støttet han uansett hvilke valg han tok og som han mente var best for seg selv. Er familien og vennene hans så egoistiske så har da Arnfinn også lov å være egoistisk.

  11. Hei, Jan: Vi kan godt diskutere hvorvidt Aftenbladet/Fevennen driver godt journalistisk arbeid her. Det er ingen tvil om at journalisten har valgt side og er alt annet en objektiv; her oser det følelser av hvert eneste avsnitt, og det gjøres ikke mye for å komme Arnfinns far i møte på hans versjon av saken. Det kan vi like eller ikke like. Jeg for min del blir litt pinlig berørt av hvordan foreldre/barn-relasjonen gjøres til en såpass viktig del av oppslaget; jeg tenker at det som allerede tydeligvis er en såpass sår og vond sak neppe blir noe bedre av et slikt avisoppslag. Veien mot forsoning synes i så måte uendelig kronglete, og det gjør meg bare nedtrykt.

    Men når alt det er sagt: Disse observasjonene tar ikke bort det mest sjokkerende i saken. Det Arnfinn har blitt møtt med fra mennesker i mer eller mindre perifer omgangskrets er rett og slett ikke annet enn utilslørt hat. De meldingene som blir gjengitt, og som presenteres som meldinger fra mennesker som har stått Arnfinn nær, er så grove at jeg mangler ord. Når ble forresten ord som «homokuk» og «rævpuler» en del av bedehusjargongen?

    Vi som kjenner det erkekonservative bedehusnorge fra innsida kan legge all godvilje til og tolke noen av de ytre sett ganske harde ordene så positivt som mulig. Jeg vet av egen erfaring at det er en slags indre logikk i «elske synderen/hate synden»-diktomien (selv om jeg ikke lenger følger den slags logikk), og jeg kan til en viss grad også forstå at det – paradoksalt nok – ligger en slags fortvilet (om enn i mine øyne forvrengt og hjelpeløst utilstrekkelig) form for omsorg i slike utsagn som dem far til Arnfinn kommer med («Vi elsker ham og ønsker ham velkommen hjem, men det ville vært et svik mot ham og Guds ord om vi skulle si at det livet han lever, er OK.» og «Jeg kan ikke akseptere det Gud forbanner – nei, det kan jeg ikke.»). Jeg for min del tenker at det er 1000 ganger mer omsorg i å ta livet på alvor akkurat slik det er enn å insistere på at akkurat min lesning av Bibelen skal være utgangspunkt for all livstolkning – også når det gjelder relasjonen til mitt eget kjøtt og blod – men det er vel en annen skål.

    Det jeg derimot verken kan eller vil sette meg inn i eller ønsker å gå i noen som helst form for dialog med er slike utsagn som de (delvis anonyme) meldingene som er sitert i artikkelen. Homohat kan komme til overflaten i mange sammenhenger – noe av det groveste har jeg hørt på idrettsbaner og i gymbygg-garderober – men det er «bare» de kristne som truer med helvete. Og den slags er rett og slett bare opprørende.

    Uansett hva man måtte mene om de (altfor?) generelle utsagnene som rettes mot bedehusland i artikkelen ellers: Den type grums fortjener å bli avslørt. Jeg håper de berørte miljøene har guts nok til å ta et oppgjør med slik hets. Jeg vet ikke helt om de tør, fordi et slikt oppgjør kanskje ville medføre at man måtte rive noen av de høyeste barrikadene mot homobevegelsen, men det er lov å håpe.

  12. Man skal være forsiktig med å tolke andres handlinger, men jeg tror at i denne saken så er faktisk det eneste håpet om forsoning mellom foreldre og barn at foreldrene skifter mening og da må den boblen foreldrene og deres likesinnede lever i sprekkes og da kan det å uttale seg om en privat sak offentlig være en av måtene å få det til på.

    Denne saken er heller ikke bare en familiesak, det handler om et trossamfunn og hvilke konsekvenser livssynet til dette trossamfunnet får for de som bryter med dette samfunnets regler. Ved å gå ut i media på denne måten setter Arnfinn fokus på noe som ikke gjelder bare ham. Denne saken er i høyeste grad allmenngyldig og jeg synes ikke man kan klandre verken Arnfinn eller Aftenbladet for å ta saken offentlig.

    Man kan selvsagt forstå at familien føler denne saken belastende, men om man skal holde tyst av hensyn til de som fordømmer vil man jo aldri komme noen veg.

  13. Undre: Jeg er enig i det med grunnlaget for forsoning. Jeg er bittelitt (okei, litt mer enn bare bittelitt) skeptisk til om det å bli «driti ut» i avisa er den beste måten å framprovosere en slik boblesprekk på, men jeg sier ikke at det ikke kan være forsøket verdt. Avisoppslaget er for øvrig Arnfinns eget valg, og det er ingen som skal komme her og si at det er han selv som har konstruert den håpløse situasjonen han befinner seg i. Det er ikke han som har tatt avstand fra noen som helst, etter det jeg kan lese meg til i hvert fall.

    Konklusjon: Go, Arnfinn!

    En liten rettelse, dog: NLM er ikke noe eget trossamfunn. Ikke formelt, i hvert fall, selv om det nok på mange måter opptrer slik i praksis. NLM er en interesseorganisasjon med en ganske sterk organisasjonsidentitet/-kultur. De mest hatefulle meldingene som er gjengitt i Aftenbladets reportasje er ikke representative for hva organisasjonens folk står for sånn generelt, i hvert fall ikke ut fra mitt kjennskap til organisasjonen. Og den er ganske god.

    Og for at jeg ikke skal bli misforstått, legger jeg til en gang til: Den slags hatytringer er noe svineri og kan selvsagt ikke aksepteres.

  14. Jeg tror ikke, bare for å presisere det, at Arnfinns familie velger å fordømme sønnen sin ut fra vondskap. Jeg skjønner at det det i første rekke her handler om en samvittighetssak. I såmåte tror jeg det for de aller fleste er et svært smertefullt valg å ta å ikke vedkjenne seg sitt barns liv og legning.

    Situasjonen Arnfinn befinner seg i er jo dessverre ikke unik. Jeg kan skjønne at det for foreldrene sikkert kan oppleves som om de blir «driti ut», men når dette er en sak som bunner i noe annet enn en familiekonflikt så kan jeg forstå et eventuelt behov for å være synlig – også tatt i betraktning at Arnfinn har vært en offentlig person og dermed har opplevd dertil større fokus og hets. Om dette vil føre til forsoning med familien er vel en nokså usikker sak.

    Jeg var egentlig klar over at NLM ikke er et eget trossamfunn, men som du sier er de jo organisert og de har en sentral administrasjon, og det er vel liten sjans for at NLM som organisasjon vil gå inn for en liberal linje i forhold til homofili i nærmeste framtid. For den ungdommen som befinner seg innenfor miljøet og som vet med seg selv at de ikke passer i den heterofile normen så tenker jeg at det kan være viktig å se et menneske som har funnet et liv utenfor. På en annen side vil jeg tro at avisoppslag som dette også skremmer enkelte lengst inn i skapet.

    Til syvende og sist handler dette om en samvittighetssak. Og det handler om vilje til å akseptere. Om man får inn et lite frø av tvil om det er riktig å fordømme homofili så vil mest sannsynlig samvittigheten styre folk dit at de finner en måte å akseptere homofili og homofilt samliv på. Da trengs det nok en del press utenfra, det trengs dialog og det trengs kunnskap.

  15. Til syvende og sist handler dette om en samvittighetssak. Og det handler om vilje til å akseptere. Om man får inn et lite frø av tvil om det er riktig å fordømme homofili så vil mest sannsynlig samvittigheten styre folk dit at de finner en måte å akseptere homofili og homofilt samliv på. Da trengs det nok en del press utenfra, det trengs dialog og det trengs kunnskap.

    Enig. Det fungerte i hvert fall slik for meg.

  16. Selvfølgelig har ikke satan tatt bolig i ham. Jeg vil heller si at satan har forført ham. Det kan jeg tåle mye kritikk for å ha sagt.
    For noen år siden var det en leder i en menighet som fikk sitt livs sjokk da sønnen kom hjem og fortalte at han var homofil, og at han levde sammen med en mann. De fordømte ikke sønnen for det valg han hadde tatt, men de aksepterte ikke homofili for det. Foreldrene var meget fortvilet over situasjonen. Men de gjorde en avtale med sønnen om at han alltid var velkommen hjem, men han måtte komme alene, for han fikk ikke lov til å ta med seg den mann han enn måtte leve sammen med. Det godtok sønnen. Den avtalen gjelder fortsatt, og de lever helt greit med det. Foreldrene er fortsatt ikke for homofili.
    Det synes jeg hadde vært den beste løsningen for denne familien også. Det er tross alt deres sønn.
    Forresten så har den første CD-en de to guttene ga ut. Den er ikke så aller verst. Har ingen planer om å kvitte meg CD-en heller.

  17. Teo&Tao: På et gitt tidspunkt burde de på et gitt punkt sagt at nok er nok, og at selve grunnlaget for deres tro er direkte livsfiendtlig. Så, nei, jeg synes ikke ordet dumt er galt å bruke her.

  18. For Jan og alle andre som insisterer på å henge seg opp i form så kan jeg jo anbefale Vårt Lands oppslag om saken. Det er noe mer sobert og pløyer en anelse dypere men etterlater likevel et like rystende inntrykk som Aftenbladet.

  19. For en kynisk og stygg «avtale» Birgir presenterer som en «løsning». Den vitner om dobbeltmoral, fortielse og ingenting annet.

    Men i Birgirs hode virker det sikkert både kjærlig og kristelig.

  20. Grenseløs:

    «Grunnlaget for deres tro» er verken de kristne eller et bestemt bibelsyn.

    Spørsmålet er om du ville foreskrevet den samme løsningen dersom det gjaldt andre arenaer hvor homofobien råder. For eksempel i idretten eller i forsvaret?

    Hvorfor skal de på død og liv spille fotball når det er på den måten der? Er det så vanskelig å bli akseptert, kan de ikke bare finne på noe annet å gjøre? Bli frisører eller noe?

    Men du trenger egentlig ikke forstå «grunnlaget» for kristne homofiles tro. Du trenger bare å akseptere det. Det ville vært en solidarisk holdning i forhold til mennesker som tenker og tror annerledes enn deg.

  21. Jeg har alltid sagt om det å «komme ut av skapet»:
    Jeg brukte sikkert 10 -15 år selv på å godta meg selv – jeg kunne ikke forvente at min familie og venner skulle si «OH YESS» over natta heller..

    Men, jeg begynte å «kjenne på dette» på barneskolen – jeg visste ikke engang hva homofili var. Det var på 70- tallet og det var ikke slik den gangen at vi hadde om homofili på skolen og sånn. Dette har heldigvis endret seg.

    Mine søsken kom hjem og presenterte sine kjærester. De fortalte ikke først at de var heterofile. Slik har jeg også tenkt. Den dagen jeg fikk en «alvorlig» kjæreste skulle jeg ta han med hjem og si: Dette er min kjæreste.

    Min familie er fantastisk og jeg har en mor som elsker sine barn – UTEN vilkår. Hun har alltid behandlet oss likt. Da jeg giftet meg med en mann insisterte hun på å bidra med å betale brylllupet slik hun hadde gjort for sine andre barn.

    Jeg tror nok hun også har hatt tanker om at hun har en homofil sønn – men det tror jeg er mer en redsel for at jeg ikke skal ha det bra som homofil. Altså er hun fullstendig klar over hvordan ANDRE har meninger om homofile.

    Mine venner har aldri vist meg ryggen. De er opptatt av at jeg skal ha det bra. Derfor er de EKTE venner. Jeg selv har alltid tenkt at hvis noen snudde ryggen til meg så er de heller ikke mine ordentlige venner.

    Jeg forstår så inderlig godt at det er vanskelig å forstå homofili. Men jeg tror at det denne familien til Arnfinn trenger er TID.
    Jeg tror familien etterhvert vil se at homofili ikke ER så ille. Sønnen Arnfinn er den samme – han har bare valgt en kjæreste av samme kjønn. Det viktigste må jo være at sønnen har det bra. Han lever! Han er i et forhold. Og han har det bra. Det er hans valg å gå ut i media. Det har han sine grunner til og det må vi andre akkseptere. Vi må støtte HAN i de valg han tar. Det er viktig fordi han har ikke en familie som støtter han.

    Jeg tror støtten fra dem vil komme etterhvert.

    Stå på Arnfinn! Jeg tenker masse på deg.

  22. Jeg vil takke Birgir for at han bidrar i debatten med på en seriøs måte.

    Jeg er overhode ikke enig i «løsningen» – men Birgir har lov til å bidra med sine tanker, på lik linje med andre. Dette er mye bedre enn å angripe personer som deltar i debatten.

    Takk Birgir.

  23. Nei, satan har nok ikke tatt bolig i Arnfinn. Dette til tross for at jeg noterer meg at han har flyttet ut av Undre.😀

    Den type kommentarer og hat beskjeder som Arnfinn får er ingen god frukt, ergo er det flere som tydeligvis får trøbbel på dommedag.

    Jeg tar fullstendig avstand fra denne type hat beskjeder.

    Guds ord sier noe om homofili. Greit.
    Den sier også noe om hvordan vi skal behandle hverandre.

    Enkelte kristne syntes å glemme den siste biten.

  24. Det der er etter mitt skjønn for enkelt, Olec. Hatet er ikke generert av noen skakkjørte individer som har misforstått. Det henter næring fra de mest sentrale ideene innenfor fundamentalistisk religiøsitet – gudsbilde og menneskesyn.

  25. Jeg sier ikke at dere skal være enige i det jeg sa. men det eksemplet jeg visre til, var det beste de kunne få til. Det må uansett være en bedre løsning enn å slå hånden av gutten sin. Foreldrene jeg viste til har aldri fordømt sin sønn. Det kan det virke som om foreldrene til Arnfinn har gjort.
    Ellers er ikke Ivar den rette til å snakke om kynisme og dobbeltmoral.

  26. Forstår virkelig ikke hvordan man kan gjøre egne barn så mye vondt. Egoismen må være stor her – for egen del må jeg vel si at om mitt barn hadde gjort noe som gjorde at jeg måtte snu ryggen til dette barnet eller snu ryggen til Gud ville jeg uten tvil snudd ryggen til Gud.

    Hva barnets forbrytelse måtte ha vært er uten betydning, men når denne forbrytelsen er kjærlighet til ett annet menneske blir problemstillinga bare trist.

    I en slik situasjon trenger dette barnet all den støtten den kan få fra sine kjære – og venter fortapelsen for meg fordi jeg viser min kjærlighet og omsorg for mitt barn, så får det bli sånn. God, er vel kanskje ikke rette ordet på en slik gud…?

    Men, det er nok klart lettere å sitte som ikke-religiøs med slike tanker.

  27. Arnfinn har med dette – tror og håper jeg – åpnet øynene til mange kristne. Det har helt sikkert kostet han en del, men jeg håper han føler at han får masse tilbake. Det er de som har vist han ryggen som sitter med problemet og skammen.

    Snakk med barna – ha tid til dem – og la de kjenne at de er elsket uten vilkår. Det er mitt råd. Jeg har ikke selv barn – men jeg har vært barn selv.

  28. Conrad #31: Jeg må si meg enig med deg: En slik Gud er ikke god, og fortjener ingen tillit. Også religiøse kan tenke slik.

  29. Olec: Hvordan reagerer du som kristen når du leser utsagn som dette:

    «Noe sier meg at homsene og lesbene er bortskjemte drittunger som har vokst opp i en familie med alt for stor frihet – uten noen rammer. Da er det ikke så rart at de ender opp med de holdningene de har.»

    Sier du fra at dette ikke er akseptabelt?

  30. Øyvind Benestad har lekt Jesus på den gamle skolen til Arnfinn og synes synd på enkeltpersoner og familien rundt Arnfinn. Han mener avisen aftenbladet har OVERKJØRT familien. Arnfinn nevner han ikke annet enn at han synes «de som føler de har gjort han noe galt» skal si unnskyld. Jeg kjenner at jeg blir så sint!!!

    For Benestad virker det viktigere å fortelle om sin egen kampsak og at han ble møtt av trampeklapp. Og hans kampsak understreker bare at det er helt ok å ta avstand fra homofili.

    Jeg tror han mener at Arnfinn ødelegger for hans sak og det er tydelig at han har meningen at kristne bør stå sammen – nesten uansett…

    http://www.vl.no/kristenliv/article3559767.ece

  31. Buster siterer:

    “Noe sier meg at homsene og lesbene er bortskjemte drittunger som har vokst opp i en familie med alt for stor frihet – uten noen rammer. Da er det ikke så rart at de ender opp med de holdningene de har.”

    Men Olec ser ikke ut til å svare.

    Hehe. Jeg kjenner igjen det sitatet. Det stammer fra Kristenblogg-grunnlegger Andreas Hesselberg, som på denne måten sender sin vennlige, kristelige hilsen til Arnfinns foreldre.

    Amen.

  32. Det er urovekkende mange kristenfundamentaliser som er veldig sexfiskerte, f.eks. opptatt av om prester har innovertiss eller utovertiss, eller om to personer under samme dyne har hhv utovertiss og innovertiss.

  33. Beklager seint svar Konrad..

    Vel, det er så mange i dag som er sexfikserte. Synes ikke det er så galt heller å være det jeg så lenge sex er en god ting for begge parter og er frivillig.

    Men jeg skjønner hva du mener når du spesiellt nevner kristenfundamentalister. De skriver som om de IKKE er sexfikserte, men samtidig skriver de OFTE om alle andre som er det – og «som ikke kan sammenlignes» med dem. Men så er det nå engang sånn at sexlivet fortsatt er ganske privat…😉 Vi er ikke mus på veggen hos dem…
    Det blir litt merksnodig når kristenfundamentalister beskriver sexlivet til homofile og VET – og uttaler seg likt om en hel menneskegruppe – at homofil sex er mer utesvende, uansvarlig og at sex er viktigere for oss enn det er for heterofile.

    Toppen for meg har vært onanidebatten – om det er syndig eller ikke å onanere. Derom strides nemmelig de lærde (de kristne, som er opptatt av dette) Jeg mener – Hesselbergs artikkel om emnet på kristenblogg (jeg tror den er slettet nå – men den HAR vært der) med tanker om at onani ikke er synd så lenge man ikke fantaserer – ble liksom toppen av kransekaken..

    Det er ikke så mange som offentlig beskriver hvordan man runker og hva man tenker på og IKKE tenker på. Onanidebatter er liksom mange tiår siden – FØR man fant ut at onani bare er sunt. At det ikke var sant at det vokste hår i hendene eller at man kunne bli syk av det. For de aller, aller fleste er dette et ikke-tema eller så er det et helt åpent tema uten å dra inn momenter av skam inn i det – men altså ikke for kristenfundamentalistene. De klarte faktisk å få til debatt om dette på kristenblogg og Hesselberg ble rost for at han tok opp emnet…..

  34. Som kjent er sex (onani inkludert) 90 % fantasi og 10 % friksjon. Så da blir det vel lite runking i Hesselbergs omgangskrets. Jeg vet ikke, men det er lov å fantasere… 😉

    Det er en utbredt misforståelse at folk med annerledes seksualitet er vandrende sexdyr som er klare til å kaste seg over det første egnede objektet og som i det hele tatt ikke driver med annet enn sex (utsvevende sådann).

  35. Nytelse gjøres «forbudt» – det samme gjøres kjærlighet i enkelte former, gjenne annen type kjærlighet enn deres egen.

    Men sende hatmailer, trusler, og «slå andre folk i hodene» i Guds navn, er helt ok.

    Merkelig tankegang…

  36. Jeg vet ikke hvor satan har tatt bolig, jeg. Hos Arnfinn eller hos alle de fordømmende trangsynte menneskene han har omgitt seg med?

    Gud er en romslig kar, og han har nok plass til både Arnfinn og andre, men de som bekjenner seg til Gud burde kanskje lære litt av at Gud er kjærlighet. Men Gud er litt skumlere i det mørkeste misjonssambandet enn i resten av befolkningen.

    Behandlingen familien og vennene har gitt Arnfinn er sjokkerende og slem. de hater ham, faktisk. Å være så lite romslig og tolerant?! Ikke rart veldig mange homofile heller tar livet av seg enn å komme ut når de ser hvilken behandling Arnfinn og andre får.

  37. Heidi-Peidi: Det du skriver er dessverre sant og må taes alvorlig. Selv om flere kristenfundamentalister har beskrevet meg og homofile som perverse svin, så må de ikke glemme at det er mennesker de omtaler.

    «Styggordene og styggbeskrivelsene» er en ting – men at de faktisk mener det er veldig alvorlig. Hva om deres eget homofile barn faktisk tar livet av seg – er det fortsatt Gudsordet de tror på som gjelder?

  38. Tilbaketråkk: du skal ikke tåle så inderlig vel « carys the aries

  39. Alle mennesker har krav på å bli møtt med kjærlighet, og ikke minst å bli vist sann kjærlighet i både ord og gjerning. Dette er selve kjernen i det krsitne livet, for Jesus er kjærlighet, og den som tror på Ham skylder Ham å vandre som Ham. Som kristen forteller Bibeln oss at ved å ta imot Jesus, så gir du livet ditt til Ham, og derfor er det vår plikt å stille våre liv til hans rådighet.

    Det er derfor trist å se at så få mennesker forstår Kristi formaning om kjærlighet til hverandre! At kristne kan la hatet og den ondes tunge få lov til å besmitte dem i så stor grad som vi så ofte ser er trist. Spesielt fordi vår Herre har gitt oss nøkkelen til mer forstand og kunnskap om livet, og vandre på vissdommens vei. Å si at menensker er demonbesatt fordi de forteller at de er homofile, gjøre en fortjent til titelen dåre!

    Jeg er som dere skjønner selv kristen, til å med pinsevenn. Jeg har i grunnen gitt opp å si noe i forhold til dette temaet, da det i stor grad hersker en «riktig vei» hos så mange mennesker for tiden. Jeg tror på en Gud som har skapt universet, ja til å med oss som mennesker, på underfult vis som Han selv sier i Bibelen. Jeg tror Bibelen og det den forteller oss i dag er like gjeldene som den alltid har vært da Bibeln ikke bare er ord, men levende ord som Den Hellige Ånd åpenbarer og underygger til den enkelte i den enkeltes situasjon. Bibelen gir oss et innblikk i hvem Gud er, Hans personlighet. Når han min mester sier at en mann ikke skal ha kjønnslig omgang med en annen mann, fordi dette er en vederstyggelighet for Herren, da kan jeg ikke annet enn å følge det som er sagt.

    Dette er mitt syn, at homofili fra et kristent ståsted er synd. Og at en om en som kristen lever ut slike lyster, lever i synd. En ukristen lever i synd uansett, da han ikke har fått sine synder tilgitt gjennom tro på Jesus død og oppstandelse. I følge Guds ord (Bibelen) kommer alle til helvete om de ikke vedkjenner seg sin synd, bekjenner den for vår Far, og søker tilgivelse for den.

    Bibelen sier faktisk at det å ikke stå for sannheten selv om det eventuelt skulle bety døden er å synde mot Gud. Jeg elsket ikke Jesus først, men Jesus elsket meg først, derfor skylder også jeg å gi mitt liv for andres liv, slik Han gav sitt liv for meg.

    Men som jeg sa tidligere som krsisten sakl en møte mennesker med kjærlighet. Jesus vandret selv sammen med syndere og viste dem kjærlighet og ikke minst viste dem værdighet. Jeg ønsker ikke å gjøre mindre enn Ham.

    Men desverre er det i dag mindre å mindre gehør i det norske samfunn for at slike som meg skal få love til å tro å praktisere det som står i Bibelen. Jeg skal i steden forstå at jeg ikke forstår Bibelen rett, at jeg må se bort ifra visse sitater fordi de ikke passer inn i dagens norske samfunn.
    men øsnker jeg å tro på det Bibelen forteller, da er jeg en funfamentalist, et mennekse som ikke respekterer andre mennesker, et menneske som er sneversynt og lite inteligent.

    Jaja så får jeg være alt dette da. For meg virker slike holdninger som svært lite opplyste og forståelsesfulle. Jeg kan heldigvis trøste meg med at mennesker som mener at jeg må forandre meg, at en må tilpasse Bibelen til tiden vi lever i nå. At religion bør ha en mindre og mindre plass i dagens virkelighet, og det er best på den måten. Representerer en liten promille i vår nåværende verden.

    Jeg sier som jeg tror i mitt hjerte at homofili er synd, dette vil jeg aldri legge skjul på. Men heller ikke at mennesker som betgener seg som homofile er mennesker likesom jeg er et menneske. Skapt av samme skaper, og derfor har samme Far, og er like mye elsket. Dette er en kjærlighet ikke mennesker forstår eller kan forstå, men den er like konstant uansett hva en skulle finne på å gjøre. En kan værken gjøre noe for at den skal bli større eller mindre. Så når Gud elsker alle mennesker, sine skapninger, så må jeg også gjøre det.

    Jesus sier «heller ikke jeg fordømmer deg, gå nå å synd ikke mer».

  40. Takk for innlegg og tanker Kim😉

    Homofili er synd sier du. Men er det lik all annen synd eller er homofili noe av det verste? Jeg er veldig usikker på dette og jeg må spørre fordi debatten rundt homofili virker til at det vekker en harme blant kristne som får frem sider ved dem som jeg så absoulutt skulle mene gjør dem til syndere selv. Jeg mener å true og dømme og å sette seg selv som et fasitmenneske over andre er vel i seg selv en synd? Jeg lurer på hvorfor dette ekstreme engasjementet for homofili som de kristne selv elsker å hevde gjelder 1 % av verdens befolkning? Og så snakkes det som om at homofilien har skyld i endetid og jeg vet ikke hva..

    Hva ekteskap angår synes jeg det er trist at to mennesker som elsker hverandre ikke skal få gifte seg overfor en Gud og vitner, hvis det er det de vil – og om en som har myrdet vil gifte seg så stilles han ikke spørsmål en gang. Er kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn en større synd enn det å myrde? Kanskje jeg tenker enkelt her – men er det ikke riktig å tenke sånn? Det samme gjelder jo skilte mennesker. I dag stilles det ikke spørsmål om noen er skilt fra før. Alle får stort sett gifte seg om og om igjen. Hanevold er jo et eksempel på det. Men synder ikke han? Og er homofili en verre synd enn å skille seg fra sin kone eller mann?

    Og når jeg først er inne på Hanevold: Hvordan kan mennesker klare å ha respekt for et menneske som selv er skilt flere ganger og dermed en synder, når den samme mannen står og snakker varmt om ekteskapet??

    Hvorfor får ikke Hanevold gjennomgå det samme fra kristne som jeg får gjerne gjennomgå fordi jeg er homofil? Jeg får høre at mitt liv er en kreftsvulst på samfunnet, perverst og avskyelig. Hanevold blir hedret og snakket varmt om av andre kristne.

    Hvis jeg hadde vært Andreas Hesselberg som hadde opprettet en erotikkside – eller dekket over at en annen gjorde det i mitt navn – så kan jeg garantere deg at jeg ville blitt kalt for sexfiksert homojævel. Når Andreas Hesselberg gjør det så er han forsvart og uskyldig til det motsatte er bevist – og alle forstår han når han sier at han ikke trenger å bevise noe…

    Hvorfor er det slik tror du? Er det fordi at når man er kristen og det er nok å kalle seg kristen og lever tilsynelatende som forventet av en kristen – så gjelder andre regler? Det er liksom nok å si unnskyld inn for Gud og så er alt greit?

  41. Kommentar til den siste artikkelen i Dagen Magazinet:

    Det Ottosen påpeker her i denne artikkelen viser hvor lite de har prøvd å sette seg inn i situasjonen til homofile. De forstår rett og slett ikke hvordan det er for homofile å oppdage at man er homofil. Dette fordi de selv er en del av «normalen». De har aldri selv behøvd å tenke slik en homofil «i skapet» ofte må tenke for å beskytte seg selv og sin familie.

    Jeg var selv homofob en periode når jeg var livredd at folk skulle finne ut at jeg var homofil.

    Hets og mobbing er ikke riktig uansett hvem det rammer. Er man kristen skal man heller ikke bli mobbet. Mobbing er ut – uansett!

    Vi homofile tror jeg forstår Nordbø. Vi har forlengst tilgitt Nordbø – hvis han før i tiden hetset og dømte homofile. De fleste av oss har selv vært der. Vi vet. Vi kan klare å sette oss inn i situasjonen til Nordbø. Ottosen kan aldri det fordi han aldri har trengt å skjule sitt egentlige jeg. Han er bare opptatt av å forsvare seg selv. Han er ikke villig til å vise empati eller forståelse. Han fortsetter bare som han alltid har gjort – å IKKE forstå homofili. Det er bare synd, synd, synd. Nå er han frekk nok til å legge enda mer på skuldrene til Nordbø. Ikke bare ved å påminne han om at Nordbø engang har vært som Ottosen, men også minne han på at Nordbø nå er med på også å hetse kristne.

    Har ikke hørt så mye om dette at kristne blir forfulgt og mobbet så mye før. Plutselig er dette blitt et tema. Det forundrer meg.. Jeg tror det dog så gjerne. Men her tror jeg de kristne må gå innad i sine egne rekker for å finne årsaken. Oppførselen deres den siste tiden – og det er ikke noen hemmelighet at jeg vil gi kristenfundamentalistene skylden – med trusselbrev og hatbrev, løgner og overdrivelser, kampanjer på kampanjer, imot homfile – vekker harme hos folk. Det vekker harme hos vanlige folk som ikke klarer å se at homfili er så enorm en synd. Dessuten er folk drit lei homofilidebatten. Men de kristne fortsetter å gjøre store nummer ut av at det finnes homofile. Ifølge dem selv er det bare 1 % av befolkningen. Man skulle tro det dreide seg om de fleste her på jord.

    Hadde håpet nå at de kristne tok for seg langt større problemer vi har i denne verden. Jeg tror det er å håpe for mye.

    Til Arnfinn vil jeg si: DU ER TILGITT – VI FORSTÅR – DU HAR VÅR STØTTE.

  42. åHHH… jeg kjenner at jeg blir så provosert av denne artikkelen. Må bare tilføye enda en ting.

    Dette utspillet fra Ottosen er enda en slik «du er ikke bedre du»- utspill som jeg kjenner igjen så mange ganger selv her på bloggen.

    Ottosen sier «Ottosen synes ikke det er overraskende at de Nordbø selv lærte opp til å forakte homofile, faktisk reagerte med sinne og fortvilelse da deres forbilde og læremester snudde trill rundt.»

    Her gir Ottosen faktisk sin støtte og forståelse til de som har mobbet Arnfinn. Her forsvarer han meldinger som sier «det er bedre om du hadde vært død».

    Han fortsetter «– Jeg har tatt vare på en e-post som jeg fikk for noen år siden, hvor Arnfinn gav meg klar beskjed om at NLM burde skjerpe seg fordi vi var for liberale. Jeg hadde også en prat med samme fokus ansikt til ansikt med han for noen år siden.»

    For noen år siden….. dvs at Arnfinn ikke kunne vært så veldig gammel. Men voksne Ottosen har tatt vare på e-posten, og trekker det frem nå, flere år etterpå og bruker det mot Arnfinn. En ung gutt som sikkert var livredd å stå frem i det miljøet han befant seg i – kanskje også mest pga at hans familie befant seg der og han var oppvokst der.

    Hvor er empatien? Hvor er tilgivelsen som de kristne er så opptatt av når det gjelder andre???

  43. Det burde egentlig ikke overraske noen som helst at fortrengning kan være en vanlig forsvarsmekanisme for unge homofile i sterkt konservative miljøer.

    At en voksen kristenleder velger å bruke en tidligere fortrengning mot en homofil som nylig har kommet ut av skapet… vel, det hever vel ikke akkurat nivået på samtalen.

  44. Aftenposten.no: «I ti år ba jeg Gud om å ta bort min legning»

    Intervjue med Arnfinn Nordbø + nettprat i Aftenposten

    http://www.aftenposten.no/kul_und/article2489582.ece

    «- Det var veldig, veldig hardt. Når du er vokst opp i dette miljøet og har lært at homofili er den verste synd, vil nok mange ta selvmord eller velge å bli helbredet fra homofili. Selv har jeg prøvd å være heterofil, men klarte det ikke. I ti år ba jeg Gud om å ta bort min legning. Når Gud ikke gjorde det, tror jeg ikke han vil sende meg til helvete. Men i mange år var jeg innstilt på at min legning skulle være en hemmelighet mellom meg og Gud resten av livet mitt.»

  45. aftenbladet.no: » Sterk og rørende Gudstjeneste»

    http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article655320.ece

    «– Opp gjennom historien har mange grupper opplevd kollektiv fordømmelse. Spedalske. Mennesker med ulike handikap. Jøder og sigøynere. Innvandrere. Og fremdeles får mange homofile samme behandling. I flere land har man dødsstraff for homofile. I vårt eget land har mange tatt sitt eget liv, fordi det ble for vanskelig. For tungt å bære, sier Helgesen, som oppfordrer til dialog og gjensidig respekt.»

    Hør Arnfinn synge: «Gud samlar skattar»
    http://www.facebook.com/video/video.php?v=49692770467&oid=18970232994

    Gud samlar skattar på jorda,
    det vakraste Han veit er her.
    Han kjøper opp kostbare steinar
    Om aldri så høg prisen er.
    Gud samlar seg skattar i verda
    i kvar einaste avkrok Han dreg.
    Kor tongt Han ofte må bera,
    når Han salmar skattar til seg.

    Gud samlar skattar i verda,
    titusentals perler Han finn.
    Eit hav av gull og juvelar, er
    det Han kvar dag samlar inn.
    Men er det ei einaste perla
    Han ser men Han ikkje kan nå
    Han sørgjer,Han føler seg fattig
    Av perler Han har alt for få

    Gud samlar seg skatter på jorda.
    Det alt som Han ynsjer å få.
    Langt meir enn eit barn er for mora
    er vi i Hans auge å sjå.
    Gud samlar seg skattar på jorda,
    vi veit at det skal ikkje vi.
    Nei, vi samlar skattar til Himmlen
    Til Guds skattejakt er forbi.

  46. Det virker her som at Espen Ottosen har satt seg fore å ta igjen. Men det slår jo så inderlig hardt tilbake. Hva skal han si til den neste som insisterer på en hardere linje mot homofile? At de forventes å komme ut av skapet i neste runde?

    Ottosen slutter jo indirekte – og antakelig uten å tenke over det – opp om en fortolkning som sier at homofobi først og fremst handler om frykten for de tendensene man ikke tør vedkjenne seg I SEG SELV.

  47. Ottosen er trist…

    «Flere triste aspekt

    En måned etter at Nordbø stod frem med sin historie, sammenfatter Ottosen situasjonen i ett ord: «Trist».

    – Det er trist at han har forlatt troen på det som står i Bibelen i spørsmålet om homofilt samliv og blitt en aktivist for bibelkritikk. Det er trist at enkelte kristne gikk over streken da Nordbø snudde, mener Ottosen.

    Han er også trist fordi Nordbø i hele ti år slet med sin seksualitet uten at han våget å snakke med andre.

    – Det er også trist at hans egne oppleves brukes av mediene for å ramme hele bedehusland og fører til at harde ord går begge veier, skrev Ottosen i vår avis i går.»

    Dagen/Magazinet: «NLM vil møte Nordbø» http://www.dagenmagazinet.no/artikkel.asp?Artid=28624

  48. Det er trist at Ottosen har skjønt så ufattelig lite. Holdningene hans får meg til å tenke at religionen kristendom bør legges ned, rett og slett.

    Sorry, Jesus. Det gikk ikke.

  49. Var ikke det litt drastisk da Ivar ? ;-))

    Jeg tror nettopp ikke at det er kristendommen i seg selv sin skyld – men menneskene som tilber den og som har trangsyn og ikke vidsyn.

  50. «It’s not God I dislike, it’s his fanclub I can’t stand.»

    ….eller noe sånt….

    (Nåja, etter å ha lest litt i det gamle testamentet hvordan Gud kan finne på å oppføre seg når han er i det rette humøret er jeg vel ikke helt sikker….)

  51. Jeg heller stadig mer i retning av at vi må lære oss å skille mellom Jesus og den religionen som kalles kristendom – som antakelig har misforstått ham grovt.

    Ottosen synes det er «trist» at Nordbø er blitt «bibelkritisk». Det jeg synes er trist, er at Ottosen IKKE er blitt såkalt «bibelkritisk», men insisterer på en fortolkning som påfører andre mennesker lidelse og stigma.

    Ottosen synes å overse at det ikke er ham selv som betaler prisen for hans egen overbevisning, men derimot mennesker som Nordbø. Dermed er heller ikke overbevisningen verdt stort.

  52. Tilbaketråkk: Status quo “Størst av alt er kjærligheten” « STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN !

  53. Jeg tror heller det er de selv som satan har tatt bolig i, de som så ivrig vifter med den jævla pekefingeren sin. helt uakseptablet at kristne oppfører seg slik mot noen bare fordi de er anderledels enn dem selv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s