Dette skjedde i 2008

2008 (MMVIII) i den gregorianske kalenderen er et skuddår som begynner på en tirsdag. I kinesisk astrologi er 2008 rottas år (fra 7. februar).

FN valgte 2008 til Planeten Jordens År og Internasjonalt år for poteten.

Byene Liverpool i England og Stavanger/Sandnes/Rogaland i Norge er valgt til Europas kulturhovedsteder for 2008.

I Norge

Januar:

Siste nyttårsfeiring med raketter i Norge

  • Direktoratet for forvaltning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi etableres.
  • Nordic Battlegroup etableres, bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland.
  • Norge.no avvikles som egen etat
  • Tvisteloven trer i kraft
  • Det nye selskapet Ruter overtar virksomheten til Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s og AS Oslo Sporveier.
  • Stavanger og Sandnes er europeisk kulturhovedstad.
  • Kristiansund og Frei slåes sammen til en kommune
  • Kvikksølv forbys i Norge, dette omfatter bl.a amalgam og måleinstrumenter
  • 5. januar – En snøstorm rammer Agder-fylkene

    11. januar – Politiet pågrep mannen de mente var den fryktede serieforbryteren «Lommemannen»

    • Syv branner ble påtent i Oslo i løpet av minutter, bl.a ble Postgirobygget rammet. Den antatte gjerningsmannen ble tatt.

    12. januarStavanger 2008 åpnes.

    13. januarKjenn skole på Lørenskog ble stengt etter trusler om en skolemassakre på nettstedet YouTube. En 15-årig elev ble pågrepet for å ha lagt   ut truslene.

    14. januar– Carsten Thomassen,død – norsk journalist (f. 1969)

    16. januar – Den offisielle åpningen av broen Ypsilon i Drammen.

    17. januar – Den norske regjeringen og tre opposisjonspartier (H, V og Krf) signerer et bredt klimaforlik.

    21. januar – Hovedindeksen på Oslo Børs falt med 6,4% til 378,91 poeng, det største fallet i det norske aksjemarkedet siden august 1991.

    • 140 år siden Den Norske Turistforening ble etablert.

    23. januar – Stein Rønning, død – norsk verdensmester i karate (f. 1965)

    25. januarEkstremværet Sondre rammer Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

    31. januarEkstremværet Tuva rammer Sørlandet

     

    FEBRUAR

    5.februar – Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpner sak for å vurdere om tre høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett for sin handlemåte i Fritz Moen-saken

    9. februar – Nils Retterstøl, død – norsk psykiatriprofessor (f. 1924)

    14. februarManuela Ramin-Osmundsen trakk seg som barne- og likestillingsminister og Ida Hjort Kraby trekker seg fra sin nyutnevnte stilling som Barneombud som en følge av Barneombudsaken.

    21.februar – Et jordskjelv med styrke 6,2Richters skala rammer 100 km sør for LongyearbyenSvalbard.

    23. februar – Offisiell åpning av Eiksundsambandet. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete står for åpningen.

    25. februarPlan Norges kontorer i Manshera nord i Pakistan ble angrepet av bevæpnede menn som stormet kontorene og skjøt vilt rundt seg og utløste sprengladninger. Minst tre personer ble drept.

    26. februar – Offisiell åpning av Svalbard globale frøhvelv

    28. februar – Tre personer ble pågrepet i Oslo, siktet for å ha vært med på finansiering av terrorhandlinger i utlandet.

    29. februarAnniken Huitfeldt blir utnevnt til ny barne- og likestillingsminister.

    MARS

    7.mars – Julius Paltiel, død – nordmann som overlevde Auschwitz

    10. mars –Dødsboet til Fritz Moen ble tilkjent til sammen 16 millioner kroner i erstatning fra staten.

    • Marianne Gullestad, død – norsk professor i sosialantropologi

    14.mars – Ingvald Ulveseth, død – norsk politiker

    16.mars – Victor Sparre, død – norsk billedkunstner

    20.mars – John Willem Gran, død – katolsk biskop

    22.mars – Arne Skarpsno, død – gatebarnas far

    26. marsÅlesund-raset: En seks etasjers høy boligblokk i Ålesund sentrum kollapser etter at en fjellside glir ut og treffer bygget. Seks er savnet og mere enn 20 skadd.

    28. marsNorge anerkjenner Kosovo som en uavhengig stat.

    31. mars – Den norske basen i Meymaneh i Afghanistan ble angrepet med raketter. Ingen ble skadd.

    • Vekter-ranet 2008: To vektere tvinges av væpnede ranere til å hjelpe de med å rane et titalls banker natten til 1. april. Ransutbyttet var på over 10 millioner kr.

    APRIL

    1.april -Sammenslåing av Norsk Filminstitutt, Norsk Filmfond og Norsk Filmutvikling til én felles administrativ enhet.

  • Glostrup-ranet: Ranere kommer seg unna med 67 millioner norske kroner.
  • 2. aprilSerbia bryter de diplomatiske forbindelser med Norge grunnet den norsk anerkjennelsen av Kosovo, og ambassadør Vladislav Mladenovic, reiste hjem.

    10. april – Samtlige partier på Stortinget ble enige om et forlik på grunnlovsendring som betyr at kirken selv (fra 2012) vil overta ansvaret med å utnevne biskoper, samt at Grunnlovens paragraf 2, 4 og 16 om kirken oppheves og erstattes med nye paragrafer.

    • Mordechai Vanunu innvilges opphold (ikke asyl) i Norge av regjeringen.

    12. april – Åpning av det nye operahuset i Oslo.

    17. aprilGruvebrann i Barentsburg.

    23. april – Haagen Ringnes, død – norsk journalist (f. 1928)

    28.april – Norske soldater i ISAF-styrken i Afghanistan var i harde kamper med opprørere. Ingen nordmenn ble skadd.

    30. april – Julie Ege, død – norsk skuespillerinne

    MAI

    8.mai – Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken.

    15. maiIngeborg Synnøve Midtømme ble utnevnt til biskop i Møre bispedømme.

    19. mai – Kjell Kristian Rike, død – NRK-kommentator

    JUNI

    9. juniSkogbrannen i Froland starter.

    11.juni – Felles ekteskapslov er et forslag til en norsk lov framlagt av Jens Stoltenbergs andre regjering, som likestiller likekjønnede og ulikekjønnede pars rett til å inngå ekteskap, med alle rettigheter som medfølger. Loven ble vedtatt av Odelstinget 11. juni 2008 med 84 mot 41 stemmer[1], og bifalt av Lagtinget 17. juni 2008 med 23 mot 17 stemmer[2].

    15. juni – Ole-Jørgen Nilsen, død – skuespiller (72)’

    22. juni– Hans Haga, død – bondelagsleder (født 1924)

    JULI

    3. juli– Harald Heide-Steen jr., død – Norsk komiker og skuespiller (f. 1939)

    14. juli – Henki Kolstad, død – norsk skuespiller (f. 1915

    19. juli – Hovedindeksen på Oslo Børs får sin toppnotering på 525,75 poeng.

    21.juli – Knut Boye, død – norsk førsteamanuensis (f. 1937)

    AUGUST

    1.4. augustMåløy er hovedhavn for Tall Ships’ Race.

    2. augustKlatreulykken på K2 der Rolf Bae ble tatt av isras.

    6.14. augustVerdenskonferansen 33IGC i Oslo i anledning Planeten Jordens år og Polaråret.

    SEPTEMBER

    2. september – Andreas Cappelen, død – norsk politiker og jurist (f. 1915)

    5. septemberMagnus Carlsen troner øverst på sjakkens Live Top List for første gang, som den yngste gjennom tidene.

    23. september – Arne Haugestad, død – norsk høyesterettsadvokat (f. 1935)

    29. septemberEmma Tallulah Behn født. Foreldre Martha og Ari Behn

    30. septemberDet norske Veritas legger frem sin rapport om Tromsøs OL-søknad. Rapporten viser at OL vil bli 9,5 milliarder dyrere enn Tromsø 2018 hadde beregnet.

    OKTOBER

    2. oktoberOslo Børs faller 5,88% og ligger for første gang siden september 2005 under 300 poeng. Siden toppen 19. juli 2008 har børsen falt 235,35 poeng, eller cirka 45%

  • 6. oktober – Styret i Norges Idrettsforbund vedtar at man ikke skal søke om OL i Tromsø i 2018.
    • Oslo Børs faller 9,71% – et av de største fallene i børsens historie. New York-børsens Dow Jones-indeks faller under 10 000 poeng for første gang siden 2004.
  • 7. oktober – Regjeringen legger frem Statsbudsjettet for 2009.
  • 9. oktober –Banken Kaupthing blir tatt over av islandske myndigheter. Kristin Halvorsen garanterer for innskudd i den norske avdelingen for de som har mindre enn minstegarantien til Bankenes sikringsfond.

    • Bankenes sikringsfond gir banken Glitnir garantier for 5 milliarder.
    • Dow Jones-indeksen faller 7,3% og er under 9 000 poeng for første gang siden 2003.

    NOVEMBER

    19. novemberOslo Børs faller 7,59% og endte på 196,65 poeng. Børsen har ikke vært under 200 poeng siden 18. august 2004.

    DESEMBER

    3. desember – Internasjonal avtale som forbyr produksjon, lagring og bruk av klasevåpen ble undertegnet av 125 stater i Oslo rådhus

    14.desember – Norge vinner EM i kvinnehåndball 34-21 mot Spania

    15.desember – Anne-Cath Vestly død¨

    I LØPET AV ÅRET DØDE 256 MENNESKER I BILULYKKER – 2008 blir kjent for det året da veldig mange unge led trafikkdøden.

    FINANSKRISEN 2007–2008 er en omfattende krise i verdens finansielle system. Særlig er banker og andre finansforetak rammet. Krisen er kjennetegnet ved at prisen på mange gjeldspapirer hadde blitt for høy, og at investorene hadde tatt seg for lite betalt for å ta risiko. Mange av investorene var forretnings- og investeringsbanker. Dette viste seg først ved gjeldspapirer relatert til amerikanske boliglån, aller først de såkalte subprime-lånene. Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet sammen, ved at forretningsbankene ikke ville låne hverandre penger lenger. Mange kaller krisen den største i verdensøkonomien siden Den store depresjonen1930-tallet.

    7. september – Amerikanske myndigheter nasjonaliserer huslånsbankene Fannie Mae og Freddie Mac.

    15. september – Den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers begjærer seg konkurs, og setter fart på den internasjonale finanskrisen.

    17. september – Amerikanske myndigheter låner ut 85 milliarder dollar til forsikringsselskapet AIG for å hindre konkurs.

    29. september – Islandske myndigheter tar over 75% av aksjene i banken Glitnir, mens Benelux-landene kjøper 49% av aksjene i banken Fortis. Den britiske lånebanken Bradford & Bingley blir delvis nasjonalisert, mens restene blir solgt.

    • Representantenes hus stemmer ned forslaget om å støtte finansnæringen med 700 milliarder dollar.
    • New York-børsens Dow Jones-indeks faller 777,68 poeng (6,98%) mens S&P 500-indeksen faller 106,85 poeng (8,81%) – de største fallene i poeng noensinne.

    3. oktoberDen amerikanske Kongressen vedtar en pakke på 850 milliarder dollar for å hjelpe amerikanske finansinstitusjoner mot finanskrisen

    7.oktober – Islandske styresmakter tar full kontroll over den nest største banken på Island, Landsbanki.

    FINANSKRISEN I KINA

    En redningspakke for det kinesiske finanssystemet ble foreslått av kinesiske myndigheter etter at det ble klart at det kinesiske kabinettet har godkjent en plan om å investere milliarder av dollar i infrastruktur og velferdstjenester innen 2010. Kinesisiske myndigheter skal skyte inn hele 586 millarder dollar i sin egen økonomi. Dette gjøres for å stimulere til økt produksjon og økonomisk vekst.Nasjonalbudsjettet øker dermed med fire billioner kinesiske yuan. En andel av pengene skal også komme fra privat sektor. Man vet foreløpig ikke noe om hvor mye som skal investeres i nye prosjekter, og hvor mye som skal brukes til å få fullført allerede igangsatte prosjekter raskere.

    Kinas eksporttunge industri har altså begynt å merke ringvirkningene av den økonomiske krisen i USA og Europa på realøkonomien, og myndighetene har allerede kuttet styringsrenten tre ganger på under to måneder for å få fart på økonomien. For den økonomiske veksten i Kina falt til «bare» ni prosent i tredje kvartal, det laveste nivået på fem år og en skarp nedgang fra fjorårets 11,9 prosent. Myndighetene anser dette som dramatisk, da de behøver å skape jobber for millioner av nye arbeidere som kommer i arbeidsfør alder hvert eneste år.

    TERRORANGREP

    Det har skjedd 64 alvorlige terrorangrep rundt om i verden dette året

  • Terrorangrepet i Abu Minasir 14. mai 2008
  • Terrorangrepet i Adayaa 3. april 2008
  • Terrorangrepene i Ahmedabad 26. juli 2008
  • Terrorangrepet i Ampara 9. mai 2008
  • Attentatet mot Ahmed mai 2008
  • Attentatet mot Karzai april 2008
  • Attentatet mot Ramos-Horta februar 2008
  • Terrorangrepene i Bagdad 1. februar 2008
  • Terrorangrepet i Bagdad 6. mars 2008
  • Terrorangrepet i Bagdad 1. mai 2008
  • Terrorangrepet i Bagdad 17. juni 2008
  • Terrorangrepet i Bagdad 28. juli 2008
  • Terrorangrepet i Balad 10. februar 2008
  • Terrorangrepene i Baladrouz 1. mai 2008
  • Terrorangrepene i Bangalore 25. juli 2008
  • Terrorangrepet i Baquba 15. april 2008
  • Terrorangrepet i Bara 1. mai 2008
  • Terrorangrepet i Bilbao 17. april 2008
  • Terrorangrepet i Bosaso 5. februar 2008
  • Terrorangrepet i Bu Mohammed 17. april 2008
  • Terrorangrepet i Buttala 16. januar 2008
    • Terrorangrepet i Charsadda 9. februar 2008
    • Terrorangrepet i Colombo 2. februar 2008
    • Terrorangrepet i Colombo 6. april 2008
    • Terrorangrepet i Colombo 16. mai 2008
    • Terrorangrepet i Colombo 6. juni 2008
    • Terrorangrepet i Dimona 2008
    • Terrorangrepet i Elgoibar 20. april 2008
    • Terrorangrepet i Farah 15. mai 2008
    • Terrorangrepet i Garma 26. juni
    • Terrorangrepet på turister i Hadramut 2008
    • Terrorangrepene i Al-Hajaj 21. januar 2008
    • Terrorangrepet i Helmand 26. mars 2008
    • Terrorangrepet i Islamabad 15. mars 2008
    • Terrorangrepet i Islamabad 2. juni 2008
    • Terrorangrepet i Istanbul 27. juli 2008
    • Terrorangrepet i Jaipur 13. mai 2008
    • Terrorangrepet i Jerusalem 6. mars 2008
    • Terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell
    • Terrorangrepet i Kandahar 17. februar 2008
    • Terrorangrepet i Kandahar 10. april 2008
    • Terrorangrepet i Kandy 6. juni 2008
    • Terrorangrepet i Karbala 17. mars 2008
    • Terrorangrepet i Kirkuk 28. juli 2008
    • Terrorangrepet i Lahore 10. januar 2008
    • Terrorangrepene i Lahore 11. mars 2008
    • Terrorangrepet i Legutiano 14. mai 2008
    • Terrorangrepet på en skolebuss i Madhu 29. januar 2008
    • Terrorangrepet i Morelia den 15. september 2008
    • Terrorangrepet i Mosul 23. januar 2008
    • Terrorangrepet i Mosul 26. februar 2008
    • Terrorangrepet i Mosul 23. mars 2008
    • Terrorangrepene i Mosul 27. april 2008
    • Terrorangrepet i Mosul 26. juni 2008
    • Terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008
    • Terrorangrepet i Parachinar 16. februar 2008
    • Terrorangrepet i Piliyandala 25. april 2008  
    • Terrorangrepet i Islamabad 20. september 2008
    • Terrorangrepet i Peshawar 2008
    • Terrorangrepet i Swat 23. august 2008

    SOMMER-OL, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Folkerepublikken Kina fra 8. august til 24. august 2008. Noen øvelser ble gjennomført i andre byer; som fotball i Qinhuangdao, Shanghai, Shenyang og Tianjin, ridning (i Hongkong) og seiling utenfor kystbyen Qingdao i provinsen Shandong.

    Beijing ble valgt til vertsby 31. juli 2001 i konkurranse med Istanbul, Osaka, Paris og Toronto.

    OL i Beijing var tidenes dyreste og ble anslått å skulle koste 210 milliarder kroner.[1]

    Norske medaljevinnere individuelle øvelser

    Plassering Utøver Idrett Øvelse
    Med 1.png Olaf Tufte Roing Singelsculler
    Med 1.png Andreas Thorkildsen Friidrett Spydkast
    Med 2.png Alexander Dale Oen Svømming 100m brystsvømming
    Med 2.png Eirik Verås Larsen Padling K1 1000m
    Med 2.png Tore Brovold Skyting Skeet
    Med 2.png Kjersti Tysse Plätzer Kappgang 20km
    Med 2.png Nina Solheim Taekwondo +67kg
    Med 3.png Sara Nordenstam Svømming 200m brystsvømming

    Norske medaljevinnere lagøvelser

    Plassering Utøver Idrett Øvelse
    Med 1.png Norges kvinnelandslag i håndball Håndball Kvinner
    Med 3.png Morten Djupvik Casino, Stein Endresen Geir Gulliksen Tony André Hansen Hestesport Sprangridning

    Den 80. Oscar-utdelingen fant sted søndag 24. februar 2008, for å hedre de beste prestasjonene innen film fra 2007. Seremonien ble holdt i Kodak Theatre i Hollywood. Oscar, eller Academy Awards, blir delt ut av Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Komikeren Jon Stewart var programleder for prisutdelingen for andre gang. Nominasjonene ble kunngjort tirsdag 22. januar 2007 i Samuel Goldwyn Theater. Gilbert Cates var produsent for seremonien for 14. gang.

    Beste film – No Country for Old Men

    Beste reg iJoel og Ethan CoenNo Country for Old Men

    Beste mannlige hovedrolle – Daniel Day-LewisThere Will Be Blood

    Beste kvinnelige hovedrolle – Marion CotillardLa Vie en Rose (La môme)

    NOBELS FREDSPRIS ble utdelt 10 desember TIL MARTTI AHTISAARI – fra Finland

    Tidligere mottagere

    År Mottager Land
    2008 Martti Ahtisaari Finland Finland
    2007 FNs klimapanel
    Albert Arnold Gore jr.
    FN Genève, Sveits
    USA USA
    2006 Muhammad Yunus
    Grameen Bank
    Bangladesh Bangladesh
    Bangladesh Bangladesh
    2005 Mohamed ElBaradei
    Det internasjonale atomenergibyrået,IAEA
    Egypt Egypt
    Wien, Østerrike
    2004 Wangari Maathai Kenya Kenya
    2003 Shirin Ebadi Iran Iran
    2002 Jimmy Carter USA USA
    2001 Kofi A. Annan
    De forente nasjoner
    Ghana Ghana
    FN FN
    2000 Kim Dae-jung Sør-Korea Sør-Korea
    1999 Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières) Genève, Sveits
    1998 John Hume
    David Trimble,
    Nord-Irland Nord-Irland
    Storbritannia Storbritannia
    1997 Den internasjonale kampanjen mot landminer
    Jody Williams
    USA USA
    1996 Carlos Filipe Ximenes Belo
    José Ramos-Horta
    Øst-Timor Øst-Timor
    Øst-Timor Øst-Timor
    1995 Joseph Rotblat, Pugwash-bevegelsen Storbritannia Storbritannia
    1994 Yasir Arafat
    Shimon Peres
    Yitzhak Rabin
    Palestina Palestina
    Israel Israel
    Israel Israel
    1993 Nelson Mandela
    Frederik Willem de Klerk
    Sør-Afrika Sør-Afrika
    Sør-Afrika Sør-Afrika
    1992 Rigoberta Menchu Tum Guatemala Guatemala
    1991 Aung San Suu Kyi Myanmar Myanmar (Burma)
    1990 Mikhail Gorbatsjov Sovjetunionen Sovjetunionen
    1989 14.Dalai Lama Tenzin Gyatso Tibet Tibet
    1988 FNs fredsbevarende styrker FN
    1987 Oscar Arias Sanchez Costa Rica Costa Rica
    1986 Elie Wiesel USA USA
    1985 Den internasjonale legeforening mot atomkrig (IPPNW) Genève, Sveits
    1984 Desmond Tutu Sør-Afrika 1994 Sør-Afrika
    1983 Lech Walesa Polen Polen
    1982 Alva Myrdal
    Alfonso Garcia Robles
    Sverige Sverige
    Mexico Mexico
    1981 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) FN
    1980 Adolfo Perez Esquivel Argentina Argentina
    1979 Moder Teresa India India
    1978 Anwar Sadat
    Menachem Begin
    Egypt Egypt
    Israel Israel
    1977 Amnesty International London, Storbritannia
    1976 Betty Williams
    Mairead Corrigan
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1977)
    Nord-Irland Nord-Irland
    Storbritannia Storbritannia
    1975 Andrej Sakharov Sovjetunionen Sovjetunionen
    1974 Sean MacBride
    Eisaku Sato
    Irland Irland
    Japan Japan
    1973 Henry Kissinger
    Le Duc Tho
    (Le Duc Tho sa nei til prisen)
    USA USA
    Vietnam Vietnam
    1972 Ingen pris  
    1971 Willy Brandt Vest-Tyskland Vest-Tyskland
    1970 Norman Ernest Borlaug USA USA
    1969 Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)  
    1968 Rene Cassin Frankrike Frankrike
    1967 Ingen pris  
    1966 Ingen pris  
    1965 FNs barnefond (UNICEF) FN
    1964 Martin Luther King jr. USA USA
    1963 Det internasjonale Røde Kors
    Røde Kors Ligaen
    1962 Carl Linus Pauling
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1963)
    USA USA
    1961 Dag Hammarskjöld
    (post mortem)
    Sverige Sverige
    1960 Albert Lutuli
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1961)
    Sør-Afrika 1994 Sør-Afrika
    1959 Philip John Noel-Baker Storbritannia Storbritannia
    1958 Georges Pire Belgia Belgia
    1957 Lester Bowles Pearson Canada 1957 Canada
    1956 Ingen pris  
    1955 Ingen pris  
    1954 FNs høykommissær for flyktninger UNHCR
    (prisen ble tildelt og utdelt i |1955)
    FN
    1953 George Catlett Marshall USA USA
    1952 Albert Schweitzer
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1953)
    Frankrike Frankrike
    1951 Léon Jouhaux Frankrike Frankrike
    1950 Ralph Bunche USA USA
    1949 Baron John Boyd Orr of Brechin Storbritannia Storbritannia
    1948 Ingen pris[1]  
    1947 Vennenes Samfunns Råd
    Vennenes samfunn (Kvekerne)
     
    1946 Emily Greene Balch
    John Raleigh Mott
    USA USA
    1945 Cordell Hull USA USA
    1944 Det internasjonale Røde Kors (prisen ble tildelt og utdelt i 1945)
    1943 Ingen pris  
    1942 Ingen pris  
    1941 Ingen pris  
    1940 Ingen pris  
    1939 Ingen pris  
    1938 Det internasjonale Nansenkontoret  
    1937 Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil Storbritannia Storbritannia
    1936 Carlos Saavedra Lamas Argentina Argentina
    1935 Carl von Ossietzky
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1936)
    Tyskland 1918 Tyskland
    1934 Arthur Henderson Storbritannia Storbritannia
    1933 Norman Angell
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1934)
    Storbritannia Storbritannia
    1932 Ingen pris  
    1931 Jane Addams
    Nicholas Murray Butler
    USA USA
    1930 Nathan Söderblom Sverige Sverige
    1929 Frank B. Kellogg
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1930)
    USA USA
    1928 Ingen pris  
    1927 Ferdinand Edouard Buisson
    Ludwig Quidde
    Frankrike Frankrike
    Tyskland 1918 Tyskland
    1926 Aristide Briand
    Gustav Stresemann
    Frankrike Frankrike
    Tyskland 1918 Tyskland
    1925 Austen Chamberlain
    Charles Gates Dawes
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1926)
    Storbritannia Storbritannia
    USA USA
    1924 Ingen pris  
    1923 Ingen pris  
    1922 Fridtjof Nansen Norge Norge
    1921 Karl Hjalmar Branting
    Christian Lous Lange
    Sverige Sverige
    Norge Norge
    1920 Léon Bourgeois Frankrike Frankrike
    1919 Thomas Woodrow Wilson
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1920).
    USA USA
    1918 Ingen pris  
    1917 Det internasjonale Røde Kors
    1916 Ingen pris  
    1915 Ingen pris  
    1914 Ingen pris  
    1913 Henri La Fontaine Belgia Belgia
    1912 Elihu Root
    (prisen ble tildelt og utdelt i 1913)
    USA USAUSA
    1911 Tobias Michael Carel Asser
    Alfred Hermann Fried
    Nederland Nederland
    Østerrike-Ungarn Østerrike
    1910 Det internasjonale fredsbyrå Genève, Sveits
    1909 Auguste M. F.Beernaert
    Baron D`Estournelles de C.R
    Belgia Belgia
    Frankrike Frankrike
    1908 Klas Pontus Arnoldson
    Fredrik Bajer
    Sverige Sverige
    Danmark Danmark
    1907 Ernesto Teodoro Moneta
    Louis Renault
    Italia 1946 Italia
    Frankrike Frankrike
    1906 Theodore Roosevelt USA USA
    1905 Berta von Suttner Østerrike-Ungarn Østerrike
    1904 Folkerettsinstituttet Gent, Belgia
    1903 William Randal Cremer Storbritannia Storbritannia
    1902 Elie Ducommun
    Charles Albert Gobat
    Sveits Sveits
    Sveits Sveits
    1901 Jean Henri Dunant
    Frederic Passy
    Sveits Sveits
    Frankrike Frankrike

     

    Stoff til artikkelen er hentet mest fra Wikipedia.no  Artikkelen, datoer hendelser og navn kan inneholde feil og inneholde mangler. Desember er bare delvis tatt med. Hvis dere har ytterligere hendelser å bidra med, vennligst legg dem til i kommentarfeltet under.