Blåbærturen av Alf Prøysen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari
Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær
Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari
For det er nok å ta av, det er mange tuer der
Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor
Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor
Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus
og Mari fikk en melkekopp og Kjell et kremmerhus
Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk
Og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk

 

Så kom de opp i skauen og så kom de til ei slette
Der var det bare blått i blått så langt du kunne se
Sa satte de seg ende ned så spiste de seg mette
Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det
Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi gang
Og over hele sletta sa det; kling og pling og plang
Først sang det i et melkespann så klang det i et krus
Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus
Men fra den minste tua sa det, plingeling i flokk
For oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk

Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne
Jeg tror det er en bjørn, sa Kari, jeg vil hjem, uhu
Det er nok kanskje bjørn, sa Kjell, ja okse er det gjerne
I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku
Det beste er, sa Pelle og så seg listig om
At vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom
Først gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krus
Og Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhus
Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok
Der ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk

Så kom det no’bak Lillebror det braket så i kvisten
Så spratt det fram et loddent dyr fra blåbærlyng og bar
Og tenk, så var det Passop du som ville leke sisten
Han hadde luktet sporet, så han visste hvor de var
Så lekte de en stund og spiste hele koppen tom
Og siden gikk de hjem og trommet; trommelommelom
Ja’ Pelle på et melkespann og Kari på et krus
Og Mari på en kaffekopp og Kjell et kremmerhus
Slik gikk de hele vegen hjem i rekke og i flokk
Og aller sist gikk Lillebror og trommet på et lokk»

-Alf Prøysen

Dagens refleksjoner: Årstidene

Hvis jeg skulle gradere årstidene etter hva jeg liker best og dårligst så ville min liste sett sånn ut:

Våren: Den absolutt deiligste årstiden da ting våkner, gror, smelter, lysner og vokser. Noen ganger har jeg opplevd at våren har kommet allerede i februar/mars. Påsken er en nydelig tid som jeg forbinder med snøsmelting, snøklokker og små krokuser og tulipaner som baner seg vei opp gjennom iskald, men smeltende is. Vår handler også om forberedelser. For oss som er hageelskere så handler det om å legge grunnlaget for blomstringen om sommeren. Såing, planting, raking, fjerne dødt gress og slippe til ynkelige små spirer. Jeg står ofte og smiler for meg selv når jeg ser en plante fra året før kommer opp igjen – «jeg ønsker velkommen tilbake og er glad for å se deg igjen!». Luktene om våren er fantastisk! Du kjenner den friske lukten av jord blant en eim av råtten kvist og råtne blader. Vel, du må kanskje være hageelsker for å skjønne den…. 😉

Foto: Lukasz Gumowsk

Høsten: Høsten deler på mange måter 1. plassen i min årstidskåring. Det er en fantastisk tid med en veldig – for meg – behagelig temperatur. Ikke kaldt og ikke altfor varmt. Høsten er koselig! Koselig er ordet.. Det er da man kryper inn i husene igjen om kveldene, finner en god bok og leser foran peisvarmen igjen med et godt glass rødvin. Tullete meg sier farvel til blomster og alt som gror. Dekker dem til og sørger for at «barna mine» ikke skal fryse. Det er som naturen er enig med meg i at de ikke må fryse og hjelper meg med å dekke dem til med blader i alle slags farger. Fargene ja! Høsten er alle fargenes årstid. Hvert enkelt blad på trærne er som små kunstverk. Og det er umulig å ikke legge merke til dem. De er som takksigelser over en fantastisk sommer. En takk for meg fra naturens side. Det eneste triste med høsten er årstiden som kommer etterpå… men først:

Sommeren: Mange er kanskje forundret over at ikke årstiden sommer kommer høyere oppe på min rankingliste ;-). Sommer er fantastisk – og deler nesten førsteplassen den også. Men jeg blir mindre og mindre glad for denne svettende varmen. Sommer for meg handler mye om nytelse av «fruktene». Sommer er da man ser blomstringen av alle plantene man har jobbet for, stellt med og elsket. Jo bedre forarbeid man har gjort om våren – jo bedre resultat blir det om sommeren. Sommer er lukter, grill og øl. Det er shorts, svette og lyse netter. Det er gress, utefrokost og parasoller. Det er regn, sol, skygge og hvite skyer.

Vinteren: Tja, hva skal man si. Det blir verre og verre jo eldre du blir? ;-)) Vinter har masse fordeler og den kan være utrolig vakker. Og så er det jo en viktig høytid på vinteren som jeg nok elsker, julen. Vinter er helt greit – ikke mer enn det. Januar og februar er definitivt mine verste måneder. Snø er greit – men kulden er horribel… Jeg får lyst å gå i dvale om vinteren. Bjørnen er lur han! Alt sover – også menneskene. Det er ensomhetens tid. Det er alltid verre å være enslig om vinteren.

Det som er bra med årstidene er jo at de henger sammen. Man har alltid noe å glede seg til! Og imellom vår, sommer, høst og vinter er det mange fine mellomårstider. Da det verken er fugl eller fisk nær sagt. Eller altså hvor det hverken er sommer eller høst. Vi er vel nettopp inne i en slik periode nå.

Jeg koser meg vel stort sett uansett.

I mine bestrebelser etter jobb blir det allikevel en rar tid for meg dette. I forgårs skrev jeg vel ikke akkurat positivt om daglivarebransjen som arbeidsplass. I går ringte Adecco og kunne tilby meg jobb nettopp i denne bransjen… Det får meg til å tenke at det går «troll i ord». Jeg har lenge spøkt med at jeg kommer til å ende bak en kjøttdisk igjen. Men da er det min dårlige selvtillit som snakker igjen. Det kan godt hende at det er bak kjøttdisken jeg må begynne jobbkarriæren igjen – men jeg skal ikke bli der lenge!

Slik forsøker jeg iallefall å tenke…. 😉 Ha en nydelig midt-mellom-sommer-og-høst-dag! 😉