Jeg er så glad hver julekveld

Peder Knudsen har satt melodi til denne nydelige julesangen. Peder Knudsen, komponist og organist, var født i min hjembygd Vågå i 1819 – død i Ålesund 1863. Teksten er skrevet av Marie Wexelsen (1832–1911)

1. Jeg er så glad hver julekveld,
   for da ble Jesus født;
   da lyste stjernen som en sol,
   og engler sang så søtt.

2. Det lille barn i Betlehem,
   han var en konge stor
   som kom fra himlens høye slott
   ned til vår arme jord.

3. Nu bor han høyt i himmelrik,
   han er Guds egen sønn,
   men husker alltid på de små
   og hører deres bønn.

4. Jeg er så glad hver julekveld,
   da synger vi hans pris;
   da åpner han for alle små
   sitt søte paradis.

5. Da tenner moder alle lys,
   så ingen krok er mørk.
   Hun sier stjernen lyste så
   i hele verdens ørk.

6. Hun sier at den lyser enn
   og slokner aldri ut,
   og hvis den skinner på min vei,
   da kommer jeg til Gud.

7. Hun sier at de engler små,
   de synger og i dag
   om fred og fryd på jorderik
   og om Guds velbehag.

8. Å gid jeg kunne synge så,
   da ble visst Jesus glad;
   ti jeg jo også ble Guds barn
   engang i dåpens bad.

9. Jeg holder av vår julekveld
   og av den Herre Krist,
   og at han elsker meg igjen,
   det vet jeg ganske visst.

Julepresangen av Alf Prøysen

0pynteark_blaa_butikk.jpg

 

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på
Så er de to for lange og de andre to for små
Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel
Da er det bare lokket som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli
Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her
Men etterpå så må han høvle venstre siden der
Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå
Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

God Jul til alle lesere av bloggen

Jeg er et julemenneske. Jeg elsker jul og jeg elsker alle forberedelser, pynting, mat, musikken – ALT som har med jul å gjøre. Ja til og med snøen er helt ok – i julen!

I år blir det en annerledes jul. Jeg skal jobbe mye og feirer julen helt alene. Det vil vel egentlig si at det ikke blir så mye feiring 😉 Men noen dager blir det fri for meg også. HELT fri! Det gleder jeg meg til. Huset er pyntet, selv om jeg ikke har tatt meg bryderi med juletre i år.

Jeg har jo Oscar 😉 Oscar er katten min. Han er blitt nesten stor – og som regel snill. Han er nok fryktelig glad i pappan sin, for han har jo ikke så mange andre han heller. Oscar venter på meg hver dag og møter meg i døren. Han bryr seg om MEG – og MAT. Jeg tror Oscar har som mål å bli størst i gata så har får tatt igjen litt av «julingen» han allerede har fått av nabokattene. Oscar er nok kanskje litt lei seg for at det ikke er juletre her. Det kunne sikkert vært helt greit å klatre i!

Bloggen har slått alle rekorder i adventstiden. Over 1 000 besøkende hver dag i snitt. Jeg har ikke hatt overskudd til å skrive så mye selv på bloggen i år, men mine gamle skriblerier er fortsatt godt besøkt. Min «julesamling» av masse variert YouTube-julemusikk med tekster, gamle julehistorier og eventyr og dikt har hatt enormt med treff. Det gleder iallefall meg. Det ser sikkert enkelt ut – men jammen har det vært en del jobb med det også.

Jeg innrømmer glatt jeg at jeg er ensom i julen. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Jeg tror det er helt naturlig.

Men når disse tankene om ensomhet kommer så tenker jeg over hvor heldig jeg egentlig er. Jeg har jobb, jeg har venner og jeg har en familie som bryr seg om meg. Jeg får adskillig mer vondt inni meg når jeg tenker på alle barna som ikke har det godt i julen og som gruer seg til fyll, fest og bråk. Jeg tenker også på mødre og fedre som kjenner på fattigdommen og at de ikke har råd til å gi barna sine det de så gjerne skulle ønske de kunne gi. En jul uten at pengeproblemer overskygger alt. Jeg tenker også på de som har mistet sine kjære i løpet av året. Julen er særlig tung å gå gjennom i savnet etter en kjær som har gått bort.

Jul er bare jul. Man ønsker jo at alle skal ha det bra og problemfritt HELE året.

Men jul ER jul. Følelser blir forsterket. Minner forsterket. Skillene blir forsterket.

Mitt ønske er at flest mulig får gleden ved julen forsterket. Samhold med venner og familie. Vennskap. Og få kjenne på kjærligheten som faktisk eksiterer rundt oss og som faktisk ikke kan måles i penger. Alt dette er helt gratis å få og også å gi. Vi er nok mange i dag som lever med dårlig samvittighet fordi vi ikke har hatt tid til å bry oss nok. Samfunnet gjør oss egoistiske. Jeg tror ikke egentlig at vi enkeltvis er egoistiske. Vi har bare ofte en litt lettvint måte å løse det på – kanskje har vi gjort det ved å kjøpe dyr gave som et plaster på såret? Jeg anbefaler i slike tilfeller å la være å ta av prislappen. Eventuellt kan man møte vedkommende og si det med egne ord; – Du betyr mye for meg. Du i deg selv er kostbar for meg. Jeg beklager at jeg ikke alltid har tid til å vise det.

Vi må løse dette på den måten som er mest riktig for oss selv. Men det ER faktisk bedre å bry seg i julen bare enn å aldri bry seg.

Jeg ønsker alle en best mulig god jul

Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender
mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens Frelsar
som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by
den evige himmelsongen,
som alltid er ung og ny.

Dizzie Tunes – jul

Musevisa

1. Når nettene blir lange
og kulda setter inn,
så sier vesle musemor
til ungeflokken sin:
“Hvis ingen går i fella,
men passer set for den,
skal allesammen snart
få feire jul igjen!”

Refrain
Heisan og hopsan og fallerallera!
Om julkvelden da
skal allesammen være glad!
Heisen og hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da
skal allesammen være glad!

2. Ja, musemor er flittig,
hun tar et stykke kull
og sverter tak og vegger
i sitt lille musehull,
mens barna feier golvet
og danser som en vind
og soper borti krokene
med halem sin.

3. Omsider kommer kvelden
som alle venter på,
og musefar, han trekker fram
en støvel uten tå.
Den pynter de med spindelvev
og småspiker og sånn,
så putter de en flaskekork
i hempa på’n.

4. Og musefaren sier:
“Nå skal vi danne ring,
la støvlen stå i midten,
så går vi rundt omkring.
Vi gir hverandre halen
som vi kan leie i,
og en og to og tre,
og så begynner vi!”

5. Og julematen deres,
det er ei lita nøtt,
og så et stykke dropspapir
for den some liker søtt.
Og musemor har stillet opp
en fleskebit på skrå,
og den får allesammen
lov å lukte på.

6. Ja, musebestemora
er også kommet inn,
nå sitter hun og koser seg
i gyngestolen sin.
Det æ’kke or’ntli’ gyngestol,
d’er no’ som alle vet,
hun sitter der og gynger
på en stor potet.

7. Og bestemora gjesper
og sier slik som så:
“D’er morosamt med jula
for dessa som er små.
Hvis ingen går i fella,
men passer set for den,
skal alle om et år
få feire jul igjen!”

Sledeturen

Musefest i kjelleren

julepresangen

Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli?
Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men bena er det verste, for når han har satt dem på
Så er de to for lange og de andre to for små
Han sager av, og sager av, til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan gjemme strikketøyet sitt

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel
Da er det bare lokket som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler, ser han klart at det vil bli
Et skrin der mor kan legge fra seg saks og broderi

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Men så skal skrinet høvles fint og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner, er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme brevark og papir

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her
Men etterpå så må han høvle venstre siden der
Og plutselig er esken blitt et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu’ sitt med havregryn og fett

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Og så er gaven ferdig, selv om langemann er blå
Og tommeltott har plasterlapp, så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn, og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Carola – jul

I DENNA NATT BLIR VÄRLDEN NY


Betlehem ligger så ödslig och grå
Änglar och herdar de samlas ändå
Åter vill lamm och små barn hinna gå
till stallet där undret skall ske
Murar som byggs runt en stad och ett land
Dörrar som stängs när en värld står i brand
Hjärtan som hårdnar där hoppet försvann
De hindrar ej människor att se:

I denna natt blir världen ny
Det händer in en avstängd by
och åter ser vi mörkret fly
när himlen öppnar sig

Barnet vi firar är blod av vårt blod
Stallet är frihetens ödmjuka bo
Stunden är helig och sången är god
Den klingar av kärlek och tro
Paradis doftar av jord nu i natt

Jorden tar himlen i famn likt en skatt
Stjärnorna blinkar till änglarnas skratt
Från stenar skall lovsången gro:

I denna natt blir världen ny
Det händer i en avstängd by
och åter ser vi mörkret fly
när himlen öppnar sig
I natt skall markens herdar le
sen böjer sig de vise tre
I Betlehem skall alla se
att himlen öppnar sig

Från berg till berg
sprids sången i natt
Från by till by
skall världen bli ny
Dörrar sprängs upp
och murar rivs ner
när Kristus, vår vän
föds i var och en

Betlehem ligger så ödslig och grå
Änglar och herdar de samlas ändå
Åter vill lamm och små barn hinna gå
till stallet där undret skall ske

Himlen i min famn

Mitt hjerte alltid vanker

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme
velsignet julenatt!

Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palemgrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn.

Jul på Reiret – en julefortelling skrevet av meg.

JUL PÅ ”REIRET” – I GAMLE DAGER

Jeg skriver best om natta jeg. Når nattefreden har senket seg og et stille men levende stearinlys står ved siden av meg og gir meg ro og gode tanker. Da får fantasien fritt leke seg og i kveld vil jeg fortelle en historie om hvordan julaften måtte være før i tiden – tror jeg.

”Reiret” er egentlig barndomshjemmet til min bestemor og det eksisterer den dag i dag og er en fantastisk plass du kommer til når du kjører opp ”Skårsbrekka” og skal til ”Flatningen” i Vågå. Reiret bærer navnet sitt med rette. Det er et fantastisk vakkert sted og må ha vært et godt sted å vokse opp i og et sted med mange minner for oss i familien. Min bestemor het Marit og søstrene hennes het Inga og Maria. De omtaler jeg i denne historien. Personene i fortellingen er virkelige men alle er borte nå – med unntak av Kjellemann. Historien tilegner jeg menneskene i historien og som jeg har så mange gode minner om

Her er julefortellingen:

Det var veldig kaldt på Reiret denne julemorgenen. Tyve kuldegrader beit i nesen når jeg skyndte meg ut på dørhella. Jeg var så spent på at bestemor og bestefar skulle komme og feire jul sammen med oss! At dem kom var like sikkert som at det var snø og bitende kuldegrader på Reiret Julaften det.

–          ” Åhhh! Kommer de ikke snart?”

–          ” Er du helt tullerusk du gutten min”, sa far litt strengt. ”Du kan da ikke stå her nå i denne kulden! Gå inn å få på deg klær!”

Jeg sto på trappa i bare pysjen. Jo far hadde rett. Det var kaldt. Men far må da forstå at jeg er spent når det både er julaften og bestemor og bestefar kommer!

Jeg tror egentlig at far var like spent som meg. Han holdt på å måke snøen og lage plass til T-Forden til bestefar. Han anså nok sjansen til å få prøvekjøre bilen som ganske stor, og det tror jeg var på en måte julaften god nok det for far.

Trærne sto rundt Reiret som store hvite kjemper og grenene holdt nesten på å brekke av all tyngden av snøen. De sto tett i tett og sto der akkurat som at de skulle passe på Reiret vårt. Noen steder kunne man se spor etter både elg og hjort, hare og rev. Det var så vakkert på Reiret om vinteren og aldri var det så vakkert der som på julaften. Det kunne til og med en liten gutt på 5 år se.

Reiret bar navnet sitt med rette. Det var et reir og det huset meg og søskene mine og han far og mor. Jeg var minst da selvfølgelig og så var det storesøstrene mine, Inga, Maria og Marit. De tre sov visst enda dem.

Det ble seint i går kveld når vi venta på at han far pynta juletreet i finstuen. Det er mest i høytidene vi sitter der i finstuen. Ja, og så når det kommer fint besøk til gards. Inga var nå så tullete hun at hun smugkikket i nøkkelhullet for å kanskje få sett juletreet før oss andre. Men han far har pynta juletre før om årene også han, så den muligheten hadde han sørget for å avverge. Imens far pyntet juletre satt vi ved storbordet på kjøkkenet vi andre og vi lagde lenker av farget papir som vi skulle henge opp og pynte med. Jeg likte egentlig best å lage dyr av kongler jeg da. Julestallen ble lagd i fjor av en gammel skoeske og nå manglet det noen dyr som gjeterne skulle ha ved siden av seg. Mor kom med noe gammel bomull som jeg dekket konglene med og så fikk jeg lov å bruke noen utbrente fyrstikker til bein. Det ble fine sauer det.

Endelig kom far ut av storstuen!

Det var så høytidelig det å få komme inn å se juletreet som jeg og far hadde vært og hogd oppe i Reirebakkene. Det sto der midt på gulvet på en strieduk som mor hadde laget med grønne kantebånd. Treet rakk helt opp til taket og stjerna rørte så vidt takbjelkene. Jeg kjente igjen mye av julepynten søstrene mine hadde laget på skolen. Noe var nytt også. Men jeg husket alle tingene der. Far hadde kjøpt nye lysholdere. Han var så redd at det skulle begynne å brenne han. Levende lys sto og blafret og det blinket i de få, men veldig fine julekulene. Men det manglet ikke ellers av julepynt! Det var glansbilder av engler øverst i treet og nederst var det julekurver fulle av smørbukkarameller og kamferdrops. Vi fikk lov å ta hvert vårt kamferdrops før vi la oss.

Før jeg la meg måtte jeg se enda en gang på julepakkene jeg hadde laget i hemmelighet. Jentene skulle få hvert sitt navneskilt som jeg selv hadde høvlet med mye hjelp av far. Onkel hadde hjulpet meg å brenne inn navnene. Mor skulle få en ny skjærefjøl som jeg til og med hadde malt med noe gammel maling som sto igjen. Han far skulle få et askebeger til pipa si som jeg hadde hamret ut av en gammel sinkplate jeg fant. Men stoltest var jeg av fuglebrettet til bestemor og bestefar..

Det luktet så godt i huset på Reiret. Mor hadde strødd einer på gulvet. Det luktet mat og det luktet liksom glede! Jeg hørte mor på kjøkkenet gikk og tuslet med sitt. Han far satt i gyngestolen sin som vanlig og leste avisen og banka pipa si i askebegeret nå og da. Alt var som vanlig, men det var liksom noe uvanlig i kveld allikevel. Jeg lå og vrei meg i senga lenge. Det var så mye å tenke på – i hvert fall for en femåring.

Til og med havregrøten smakte liksom bedre denne julemorgenen. Det var spekepølse og spekeskinke på bordet og gammelost og gomme i tillegg til flatbrød og lefse. Var ikke akkurat hverdagsmat alt dette. Jeg spiste men fant altså ikke roen.

 –          ”Hvis det er bestefar og besemor du sitter og venter på og er så urolig for så kommer ikke de før ved høgst dag”, sa mor. Jeg så på kjøkkenklokka og den var bare 9 om morgenen.

–          ”Jeg og bestefar skal ake ned reirebakkene skjønner du mor.

Rattkjelken var prøvd allerede den, men det var jo liksom noe eget med det at bestefar satt bakpå. Han skulle liksom tulle så fælt og gjøre seg til han da vet du. Noen ganger kjørte han rett inn i snøfonner med vilje og da lo både jeg og bestefar så godt at..

–          ”Du får ta fuglebandet og sette det opp på stauren ute du nå”, sa far. ”Jeg har gjort alt i orden til deg og alt står i eldhuset. Og vi må finne det beste høyet til sauene og grisene også” ”Dyrene på Reiret feirer også jul”, lo far.

Alle levde med forventning og var i så godt humør i dag det var julaften. Ja til og med far. Jeg gikk og fant nøkkelen til eldhuset bak de nystrøkne håndkledene til mor. Han far var nøye med at dyrene også skulle ha det ekstra godt i jula.

Det var mens jeg holdt på med å gi dyrene julematen at jeg hørte en rusten tutelyd fra T-Forden til bestefar. Jeg måtte le høyt av glede, men også fordi det hørtes nesten ut som ei gammel ku som rauta. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene og løp det beste jeg kunne i møte med dem.

Jeg fikk verdens beste klem av begge to, både bestemor og bestefar. Vi fikk en Riegelsjokolade hver av oss vi ungene. Det var også slik det alltid pleide å være og som forventet. Så ble det kaffeslabberas, som ho mor alltid kallte det og nå kom alle julekakene frem. Det var i alle fall 7 slag jeg klarte å telle, men jeg klarte meg lenge med fattigmann og ”avlette”. Mor klagde på at hun ikke hadde helt fått til ”avlettene” i år, men bestemor skrøt så fælt av dem atte. Jo da, alt var som før i år også!

Det var liksom dette som var jul, Alle de faste tingene som ble sagt og gjort hvert år. Jeg og bestefar akte rattkjelke og jeg tror aldri jeg har hylt verre enn da bestefar datt av kjelken midt oppe i Reirebakkene og liksom rulla rundt mange ganger. Vi så ut som snømenn når vi kom oss inn igjen i varmen. Det var store snøballer nederst på buksa mi. Vi var røde i kinnene både jeg og bestefar.

Det gikk mot kveld og vi ble mer og mer andakte og høytidelige. Klokka 5 så ringte jula inn og vi satt stille ved bordet alle sammen. Ja utenom mor da, som gikk frem og tilbake og satte frem ribba og potetene, surkål og tyttebær. Hjemmebakt flatbrød og svisker, julepølse og medisterkaker. Alt var selvfølgelig hjemmelaget og hjemmeslaktet. Var liksom litt rart for meg dette med ribba da, for jeg visste hvem som lå der. Grisen. Jeg var jo med og slaktet den sammen med far. Nå lå han på bordet og kunne knapt gjenkjennes og skulle bli julemiddag for oss sultne. Men slik var det nå på en gard, sa han far og sukka liksom tungt. Jeg fikk smake på hjemmebryggølet også. Han bestefar tullet med at jeg kom til å bli full..

Åh, som vi spiste! Jeg var så mett at jeg klarte nesten ikke å sitte rolig. Han bestefar satt med kniven og liksom målte avstanden fra magen og inn til bordkanten. Det pleide han alltid å gjøre for å vise hvor mett han var. Inga som var eldst av jentene skulle få lese juleevangeliet for første gang i år.  Ellers hadde nå det liksom vært oppgaven til far det da. Jeg satt med store øyne og hørte på. Kunne det være sant alt dette da? Jeg tenkte på stjerna over stallen og så opp på stjerna på juletreet. Under juletreet lå alle gavene. Det var liksom to-tre gaver til alle. Ja Jesus fikk visst gaver han også, så det er vel han å takke for at vi fikk gaver på julaften, tenkte jeg med et smil om munnen. Gaveåpningen var liksom høydepunktet det da. Når riskremen var spist opp så var det så vidt vi fikk gått og satt oss i godstolene.

Jeg lurte så fælt på hvor nissen egentlig bodde. Tror ikke de var helt enige de voksne heller hvor han egentlig kom fra. Skagsnebbnissen var egentlig den jeg trodde mest på. Men så har jeg nå hørt at han kunne komme fra Nordpolen også. Det er nå det samme det da, bare han vet hvor jeg bor og om han kunne tilgodese meg med ett og annet, tenkte jeg i mitt stille sinn.

Julegrøten var liksom beviset på at han allerede hadde vært innom. Jeg hadde jo sjekket det da, opptil flere ganger. Da jeg var innom i fjøset før middagen var det jammen tatt en stor skje av trebollen med julegrøt i. Jeg skyndte meg å gi resten til grisene så ikke mor ble sinna for at nissen ikke hadde spist opp alt. Hun ble nå så sint på meg mange ganger fordi jeg ikke ville spise opp alt at. Det var med håp at nissen så at jeg hjalp han fra kjeftesmella til mor. Det var ei god gjerning jeg gjorde som kanskje til og med fortjente ei ekstra gave fra nissen, skulle man tro.

Han far var den som skulle gå ut og sette frem stearinlyset på dørhella som nissen fant frem til huset vårt. Han far kunne ikke vite at jeg allerede hadde observert at nissen hadde vært i fjøset og spist av grøten. Jeg rakk ikke fortelle det heller, før far var ute av huset.

Det var ikke lenge han var borte heller, før vi hørte et fryktelig leven ute i svalgangen. Jeg kjente jeg ble så redd så jeg krøp enda nærmere bestemor og holdt henne hardt i armen. Hun satt der og lo høyt og sa som hun pleide å si: – ”Nei så trivelig at Skagsnebbnissen kom til oss i år også!” Jeg hørte det trampet hardt på kjøkkengulvet og inn i finstua kom julenissen! Jeg syntes liksom han ble mer og mer krokete i ryggen for hvert år. ”Er det noen snille barn her? Han liksom brumma det i skjegget når han sa det. Jeg fikk ikke frem et ord. Men jeg rakk så vidt å tenke at; -” han far gikk nå glipp av alt dette han nå, og det kunne jo vært en trygghet om han var her akkurat nå…” Men alle satt og lo og mor fant fram vetlkrakken. –” Du får sitte her du da Skagsnebbnisse for du er vel fryktelig sliten av å reise så langt!”

Nissen fikk etter mye omstendigheter flytta rompa si ned på krakken. Han var så tjukk og hadde så stor mage at det bare var så vidt han fikk bøyd seg. – ”Men hvor i all verden ble det av far da, lo liksom mor og slo seg på knærne. Jeg syntes liksom at hun tok det vel bra at han far gikk glipp av all oppstandelsen og ikke minst gikk glipp av julegaveutdelingen.

Han far kom ikke tilbake heller han for alt var over og nissen hadde gått igjen. Det var nå så typisk at nissen hadde ikke før gått ut gjennom svalgangen før far kosta av seg snøen og kom inn. – ”At du aldri kan holde deg inne den ene gangen på året at nissen er her da”, sa mor. Hun var ikke sint men lo like mye. Hun er så rar mor på julaften. Hun ler av alt. Ja aller er så glade. Selv far som gikk glipp av hele seansen sitter der og ser ut som at alt er i skjønneste orden.

Jeg skulle nå fortalt han ett og annet jeg da. Til han far. Det var ikke verdt at han satt der og trodd alt var i skjønneste orden. Jeg sto i vinduet jeg når nissen var gått og tror dere ikke at nissen kyssa mor rett på munnen! Men jeg tenkte jeg skal ikke være den som lager det utrivelig på selveste julaften, så jeg fikk vente med å fortelle dette til senere.

Jeg ser rundt meg og alle sitter oppglødde med røde kinn, mette og gode. Pakkene er pakket opp og alle uffer og bærer seg for hvor snartenkte alle har vært med julegavene i år. De hjemmestrikkede sokkene måtte jeg bare ta på meg med en gang. De var så utrolig varme, myke og gode. Nissen visste det han, at det var gått hull på de gamle. Det samme med luen jeg fikk. En blå strikka lue med ørelapper. Jeg fikk ny hammer av far. Så slapp han å lete etter sin egen hammer hele tiden, sa han. Men fineste gaven fikk jeg av bestemor og bestefar. En rød lastebil. Ikke engang av tre. Nei, denne var så blank i lakken at det skinte av den. Med lasteplan! Å tror du ikke det var en gave fra selveste Skagsnebbnissen også. Jeg visste det! Han hadde sett at jeg berget han fra kjeftesmella til mor, når han ikke spiste opp grøten sin. En liten utskåret engel i tre… Den tok jeg med meg i sengen og holdt i hendene mine helt til jeg sovnet. Helt sikker på at jula var den beste tiden på året. Jeg merkte meg så vidt at bestefar sto i døråpningen og smilte til meg.

– ”God jul Kjellemann”, sa han stille. ” Du er nå så god du” sa han. Jeg sovnet med et smil om munn.

Skrevet av Kjell Morten Bråten (2006) og dedikert til de mennesker jeg har elsket over alt på jord og som ikke lenger er blant oss.

Julefortellingen finnes også på Vågådialekt her

Norsk jul

Julefeiringen har lange tradisjoner her i Norge. Allerede på 1500 tallet begynte man å spise «spesiell» mat til jul.

Julen i Norge er fortsatt slik at vi har egen mat som vi spiser stort sett bare til jul så som ribbe, pinnekjøtt og lutefisk.

De «berømte» 7 kakeslagene stammer fra en gammel tradisjon hvor man skulle lage tørre kaker som holdt seg og lenge og som man kunne ta frem gang etter gang. Det ble benyttet bedre godsaker i all mat til julen. Man sparte på fettet og sparte de beste kjøttstykkene fra slakting. Det var vanlig å salte maten for at den skulle holde seg, eller røyke eller grave maten. Stabburene ble fyllt opp i lang tid i forveien.

I dag får vi kjøpt det meste av den tradisjonelle julematen i butikkene, ferdig for tilberedning. Men noen, særlig på bygdene har fortsatt tradisjon med å tenke julemat i lang tid i forveien og lagre den røkt, saltet eller gravet. Også å brygge øl selv er ganske vanlig.

Hva man spiser til julemiddag er litt områdebestemt her i Norge. På vestlandet er det vanlig med pinnekjøtt eller smalahovud, på østlandet er det mer vanlig med ribbe eller lutefisk og i nordnorge går det mye i torsk, kveite og lutefisk.

Et gammelt nordnorsk utsagn sier at mannen i huset må sitte på nausttaket og skjemmes hvis han ikke får tak i kveite til jul.

Av julepålegg er sylte veldig vanlig. Sylte lages gjerne av kjøtt fra buklist eller hodekjøtt eller griselabbene på grisen. Dette kjøttet kokes, legges i form kledt med spekk over og under for deretter å kokes igjen. Sylten legges så i press til den blir kald. Det er også vanlig med kokt okestunge, lammerull, leverpostei og ulike sursild. (sildebiter lagt i eddik og løk og smaksatt med sennep eller tomat)

Hjemmebrygget øl er kanskje mer uvanlig i disse dager, men feks i Gudbrandsdalen er dette og særlig snarøl veldig vanlig til jul. Oppskrift på snarøl kan være:

6 l vann,
400 – 500 g kandissukker,
1 hel flaske vørterøl,
gjær (en klump som en hasselnøtt)

Tomtebrygg (fåes kjøpt på butikken) er også fint å bruke til smaksetting her.

Det blir ikke jul uten god lefse og flatbrød! Det er ikke så mange år siden det var vanlig med bakstekjerringer. Det var damer i bygda som bakte lefser og flatbrød på bestilling. Min bestemor var en sådan og lefsene og flatbrødet hennes er det mange som savner!

Julefeiringen i Norge starter for veldig mange på Lille Juleaften. Dette er dagen det er vanligst å pynte juletreet. Før i tiden var det gjerne far og mor som pyntet juletreet og når det var ferdigpyntet fikk barna komme inn å se. Nå er det mer vanlig at hele familien er med å pynte det.

«Veed Du hvad et Juletræ ær? – Vi træda ind gjennem et Par Kabinetter i den store spisesal, der staare Juletræet, en amerikansk Gran. Den hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se nu veed Du hvad et Juletræ ær!» (Biskop Jørgen Moe i 1842)
 
Juletreet har vært både en hedensk skikk og en kristen skikk. Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter, er en gammel tradisjon. Det måtte nødvendigvis ikke brukes et helt tre. Fra et kristent ståsted symboliserte juletreet livets tre i paradisets hage. I følge den bibelske fortelling i 1. Mos 3 ble adgangen til livets tre stengt pga. Adams fall, og mennesket ble vist ut av paradisets hage. Men gjennom frelserens fødsel, som den kristne jul feires som, er adgangen på nytt åpnet til livets tre. Derfor er dette et meningsfylt symbol i den kristne julefeiringen.
Juletreet i dag er ofte den siste «julepynten» vi setter opp i hjemmene våre. I dag pyntes det mest med ferdigpynt kjøpt i butikkene, men før i tiden var juletreet mest pyntet med kaker og julekurver fyllt med godsaker. Julepynten ble laget av farget papir og sølvpapir. Julestjernen ble feks laget ofte av sølvpapir. Ikke mange i dag tenker så mye på de opprinnelige meningene bak julepynten, feks at kulene skulle symbolisere jordkloden, girlanderne solidaritet og samhold, julekurvene symboliserer julekrybben, og flaggene som viser at vi er en selvstendig nasjon.
Under juletreet samles julegavene. Også julegavene ble mest hjemmelaget før i tiden. Nå i dag er kjøpepresset stort og det er mange delte meninger om julegavekjøp er blitt vel overdrevet. I dag er det mer og mer vanlig å kjøpe opplevelsesgaver, gaver som hele familien kan ha glede av sammen, eller man lager regler om at gaver bare skal kjøpes til barn i familien osv.
Tv har fått en stor betydning på lille julaften og julaften. På lille julaften har det blitt tradisjon med egne «vente på julen» programmer og i disse programmene er det skapt egne tv-tradisjoner. Den mest kjente av dem er nok «Grevinnen og hovmesteren» på Nrk. På julaften benker små og store seg foran tv for å se Disney-tegnefilmer, Reisen til julestjernen og Tre nøtter til Askepott bl.a. Når julen ringes inn synger Sølvguttene.
I Norge har vi tradisjoner både med fjøsnisse og julenisse og rollene dem imellom er blitt litt blandet opp gjennom årene. Fjøsnissen var gjerne den man GA gaver til feks julegrøt, mens julenissen var den som kom med gaver. Fra riktig gammelt av hadde ikke nissen noe med julegaveutdeling å gjøre i det hele tatt. Folk på gårdene ofret gjerne litt mat og øl til nissen så det skulle bringe gode avlinger og gå godt med buskapen på gårdene.
I dag har mange den tradisjonen at julenissen kommer med bare noen av gavene, mens resten ligger under juletreet. Julenissen skal være stor og tjukk og så skal han brumme litt når han snakker og selvfølgelig skal han spørre om – «Er det noen snille barn her?»
Selv i ett av verdens rikeste land finnes det mennesker som gruer stort til julaften. Jul koster penger – MYE penger hvis man skal følge tradisjonene både når det gjelder mat, julepynt og gaver. Mange har ikke råd til dette og gruer seg for hvordan de skal komme gjennom julen. Mange organisasjoner arrangerer derfor alternativ jul for enslige og fattige. Frelsesarmeen er en av disse organisasjonene. Fattighuset i Oslo en annen. Mange organisasjoner deler ut matposer og gaver til de som trenger det – gitt av firmaer og privatpersoner. Det er en kraftig økning på antall mennesker som oppsøker disse organisasjonene.
En annen grunn til at mange gruer seg til jul er alkohol og rus. Julen er en tid hvor særlig mange barn gruer seg fordi foreldre drikker eller ruser seg. Kontrasten til at man leser og hører om andres julehygge og familiesamhold kan være stor til de som opplever at jul betyr ekstra mye fyll og spetakkel. Kristelefoner opplever ekstra stor pågang i julen.
Ensomhet er et stort problem for mange i julen. Mange, både unge og gamle, enslige, syke og fattige ser på ensomheten som en av de største problemene med julen. Jul er ofte også en veldig sår tid for de som har mistet sine kjære. Minner vekkes og savnet blir ekstra stort i julehøytiden.
I en tid hvor vi blir stadig mer egoistiske og materialistiske er det viktig at vi ser rundt oss og ser om alle har det bra. Det er kanskje ikke nok å bare se men også snakke med folk rundt oss om de faktisk har det bra. For veldig mange er det skam å innrømme at man sliter – særlig i julehøytiden.

Josh Groban – jul

Thankful

My december

This is my December
This is my time of the year
This is my December
This is all so clear
This is my December
This is my snow covered home
This is my December
This is me alone
And I
Just wish that
I didn’t feel
Like there was
Something I missed
And I
Take back all
The things I said
To make you
Feel like that
And I
Just wish that
I didn’t feel
Like there was
Something I missed
And I
Take back all the
Things I said to you
And I give it all away
Just to have somewhere
To go to
Give it all away
To have someone
To come home to
This is my December
These are my snow covered dreams
This is me pretending
This is all I need
And I
Just wish that
I didn’t feel
Like there was
Something I missed
And I
Take back all
The things I said
To make you feel like that
And I
Just wish that
I didn’t feel
Like there was
Something I missed
And I
Take back all the things
I said to you
And I give it all away
Just to have
Somewhere to go to
Give it all away
To have someone
To come home to
This is my December
This is my time of the year
This is my December
This is all so clear
And I give it all away
Just to have somewhere
To go to
Give it all away
To have someone
To come home to

Believe

Children, sleeping.
Snow is softly falling.
Dreams are calling,
Like bells in the distance.
We were dreamers,
Not so long ago.
But one by one, we
All had to grow up.

When it seems the magic slipped away…
We find it all again on Christmas Day.

Believe in what your heart is saying,
Hear the melody that’s playing.
There’s no time to waste,
There so much to celebrate.
Believe in what you feel inside,
Give your dreams the wings to fly.
You have everything you need, if you just believe.

Trains move quickly
To their journey’s end.
Destinations…
Are where we begin again.
Ships go sailing,
Far across the sea.
Trusting starlight,
To get where they need to be.

When it seems that we have lost our way…
We find ourselves again on Christmas Day.

Believe in what your heart is saying,
Hear the melody that’s playing
There’s no time to waste,
There so much to celebrate.
Believe in what you feel inside,
And give your dreams the wings to fly.
You have everything you need, if you just Believe.

If you just believe.
If you just believe.
If you just believe…just believe…just believe.

O holy night

O Holy Night! The stars are brightly shining,
It is the night of the dear Saviour’s birth.
Long lay the world in sin and error pining.
Till He appeared and the Spirit felt its worth.
A thrill of hope the weary world rejoices,
For yonder breaks a new and glorious morn.
Fall on your knees! Oh, hear the angel voices!
O night divine, the night when Christ was born;
O night, O Holy Night , O night divine!
O night, O Holy Night , O night divine!

Led by the light of faith serenely beaming,
With glowing hearts by His cradle we stand.
O’er the world a star is sweetly gleaming,
Now come the wisemen from out of the Orient land.
The King of kings lay thus lowly manger;
In all our trials born to be our friends.
He knows our need, our weakness is no stranger,
Behold your King! Before him lowly bend!
Behold your King! Before him lowly bend!

Truly He taught us to love one another,
His law is love and His gospel is peace.
Chains he shall break, for the slave is our brother.
And in his name all oppression shall cease.
Sweet hymns of joy in grateful chorus raise we,
With all our hearts we praise His holy name.
Christ is the Lord! Then ever, ever praise we,
His power and glory ever more proclaim!
His power and glory ever more proclaim!