Bjørn Eidsvåg
http://nrk.no/musikk/artistar/3852771.html
Publisert 10.06.2004 12:35. Oppdatert 10.06.2004 12:41.
Ble tidlig kjent for sine heftige angrep mot den etablerte kirke og klassestaten Norge. Hans radikale syn er noe mildnet med årene, men engasjementet er like sterkt. Han er en artist hvis drivkraft er ønsket om å kommunisere med andre gjennom tekst og musikk.
Debutplaten Inn for landing ble utgitt under navnet Bjørn Eidsvåg og frender. Den solgte i underkant av 5000 eksemplarer. De to neste platene ble innspilt i Bergen under ledelse av produsent Trygve Thue.
Endelig voksen markerte første steg i en mer iørefallende og utadvendt retning, og gjennombruddet kom med Passe gal i 1983 hvor hans mest kjente komposisjon er med – Eg ser. Denne, og en rekke andre sanger, viste for alvor Eidsvågs potensiale som formidler av sterke budskap på en enkel måte. Eg ser er blitt tolket av mange andre artister, og brukes daglig i sammenhenger hvor mennesker trenger trøst – eksempelvis begravelser.
Eidsvåg deltok i Melodi Grand Prix i 1985 med sangen Gammal drøm. Senere samme år var han involvert i Sammen for livet-aksjonen. Han laget en single til inntekt for AIDS-rammede – Utenfor – sammen med Jan Eggum, Sidsel Endresen og Silje Nergaard i 1988.
Det virkelig store gjennombruddet for artisten Bjørn Eidsvåg kom tidlig på 90-tallet med platene Alt du vil ha (samleplate) og Allemannsland (som inneholdt Shalala). Siden den gang er han å regne som en av landets ledende artister innen populærmusikk og visesang.
På turneen i 2000 ble det gjort opptak av noen konserter som senere ble utgitt på albumet Hittil og littil. Som tittelen antydet, fungerte platen både som et konsertopptak og en samling av artistens beste sanger.
Bjørn Eidsvåg har oppnådd det meste en norsk artist kan oppnå: Stort platesalg (ofte så stort som 100.000), Spellemannpriser, panegyriske anmeldelser og fullsatte konsertsaler over hele landet. I 2001 ble han hedret av Grethe Svensen som ga ut en hel CD med hans komposisjoner.
DISKOGRAFI
Album:
Inn for landing (Kirkelig kulturverksted 1976)
Bakerste benk (Kirkelig kulturverksted 1978)
Endelig voksen (Kirkelig kulturverksted 1980)
Live in Ny York (Kirkelig kulturverksted 1981)
Passe gal (Kirkelig kulturverksted 1983)
På leit (Kirkelig kulturverksted 1984)
Bjørns beste (Kirkelig kulturverksted 1985)
Dansere i natten (Kirkelig kulturverksted 1986)
Vertigo (Kirkelig kulturverksted 1988)
Tatt av vinden (Norsk plateproduksjon 1989)
Alt du vil ha (Norsk plateproduksjon 1990)
Til alle tider (Norsk plateproduksjon 1992)
Allemannsland (Norsk plateproduksjon 1993)
Landet lenger bak (Norsk plateproduksjon 1995)
På svai (BMG 1997)
Tapt uskyld (Metropol/Sony 1999)
Hittil og littil (Metropol/Sony 2000)
FLODEN
Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt
Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein
ref:
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass
Kjærleik e navnet å blikket blir klart ved det minste glass
å kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein
ref:
Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt
Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått
ref:
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
EG SER
Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg
Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg
Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg
Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg e død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg
BAKERSTE BENK
Klokka er over elleve, messa er i gang.
Jeg lurer: Skal jeg våge? - Inne er det sang.
Jeg lister meg inn - nei, nå gjør jeg noe galt!
Alle snur seg rundt og ser - deres blikk har talt:
Hva gjør en slik som meg her på dette sted?
Jeg smyger meg ned på bakerste benk.
Jeg prøver å se sur ut slik de andre gjør.
Organisten spiller beinhardt - du verden, for et kjør!
Stemningen er laber - dommedag er nær,
jeg hadde regna med ei alvorstund, men ikke dette her.
Ute skinner sola, det er så deilig vær.
Hva er det jeg gjør her - på bakerste benk?
Typen langt der framme - han med kjole på,
han ser opp i taket med ryggen til oss nå.
Så begynner han å synge og jeg tenker: Stakkars mann,
mulig har han peiling, men ikke på sang.
Meningheten trimmer lett - de spretter opp og ned,
det er syn å se fra bakerste benk.
Presten taler til oss trist og monotont,
menigheten svarer: Kyrre Eliasson.. ....
Fra sin talerstol der oppe med pent vokabular
taler presten om de unge og den moral de ikke har.
Jeg hører ingen domsord til de kvinner og de menn
som sitter trygt på sine benker og tenker: Ja, så men!
Han sier: Kirken er for alle. Men de han taler til
er ikke å se fra bakerste benk.
Endelig Amen!
Jeg tror jeg rusler hjem,
fra bakerste benk.
TEDDYBJØRNENS VISE
Jeg er en gammel teddybjørn
så snill som bare det
og hver gang jeg skal brumme litt
begynner jeg å le
Det har jeg lært av Marian
d’er hun som eier meg
og ingne kan vel tøyse slik
som Marian og jeg
Når Marian har lagt meg
og jeg vet at det er kveld
så brummer jeg ei vise
jeg har diktet om meg selv
og visa kan jeg synge
på en gammal melodi
fra den gang jeg var storgevinst
Det var et veldig tivoli
med lamper og musikk og jeg var syk av lengsel
hver gang karusellen gikk
jeg tenkte jeg vil håpe
den som vinner meg i kveld
har penger nok t’å ta meg med
og kjøre karusell
Så kom ei lita jente bort
og det var Marian
med fullt av blanke penger
i ei brun og lita hand
hun kjøpte mange lodder
og jeg tenkte: nei, å nei
så moro det skal bli
å kjøre karusell med deg
Men plutselig kvakk jeg i
for vet du hva hun sa
nå har jeg ingen penger mer
men jeg er like glad
jeg brummet da jeg hørte det
og tenkte: isj av meg
da vil jeg heller vinnes
av en rikere enn deg
For mange kjøpte lodd på meg
til slutt en gammel mann
og aldri har jeg sett
så mange penger som hos han
men enda var’n sparsom
og jeg tenkte: for et hell
har sparer slik at han og jeg
skal kjøre karusell
Og da jeg skulle trekkes
vet du hvem som vant meg da
jo det var han med pengene
og spør om jeg var glad
nå får jeg kjøre karusell
men vet du hva jeg fikk
et gråpapir rundt magen
før han tok meg med og gikk
Jeg ble’kke pakket opp engang
han la meg på et kott
og jeg som trodde rike bamser
hadde det så godt
da hadde det vært bedre
å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger
men som elsket en igjen
Slik lå jeg lange tier
men en dag tok han meg ned
og la meg i bilen sin
og kjørte til et sted
ja, det er nesten underlig
at såntno’ hende kan
for den som pakket op meg
det var lille Marian
Og han var hennes bestefar
og tok henne på fang
nå skal du få en teddybjørn
i fødselsdagspresang
og Marian var ellevill
hun danset og hun sang
og jeg fikk snurret rundt og rundt
for aller første gang
Og siden har jeg snurra
nesten mer enn jeg vil
for Marian er ikke den
som lar meg ligge still
og sløyfa mi har tassen spist
og håra skreller a’
men det gjør ingen verdens ting
jeg brummer og er gla
For hvis jeg mister større ting
som hue eller ben
tar Marian en hyssingstump
og syr dem op igjen
og det er mye bedre
enn å legges vekk et sted
med silkebånd om halsen sin
og aldri være med
VINTERLAND
Det e vakkert i vinterland
det e sårt for ein ensom mann
detta sko dei ha sett og nytt i lag
-årets første, vakre vinterdag
det va’kkje sånn det sko bli
det va’kkje sånn det va tenkt – han e aleina
han knuges av savn
og av lengt – dette va’kkje beregna
Nå e det ein – det e bare han -der dei før va to
sorgen e et monster med så tunge sko
alt e halvt – det e så tomt – det va alltid dei
det e fullmåne i kveld – han ser ein aen vei
det va jo nå det va tid
for å elska og dansa – det sko’kje bli sånn
nå e’ det stilt, alt har
stoppa og stansa – har sorgen ein bånn
Det e vakkert i vinterland
det e sårt for ein ensom mann
at det lysa og kvita – vikre grått i dag
– årets første, vakre. vonde vinterdag
men han trur på ein vår
i et land uten navn – han synes å minnas
der ein igjen tar
kvarandre i favn – Gud det må finnas
SKYFRI HIMMEL
Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go’e venners lag
Nykter, men svimmel
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e’kje for møkje å ønska seg det
Men du vett, det ska noke te
Det e for ti’a ikkje sånn livet e
Det va ikkje sånn det sko vær
Det va ikkje sånn det sko bli
Hu drømte som lita om ei møkje bere ti’
Hu drømte om det go’a hu alldri fekk
Alt sko bli bra bare ho kom seg vekk
Det blei aldri slik
Ein blir såra for om det e svik
Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go’e venners lag
Nykter, men svimmel
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e’kje for møkje å ønska seg det
Men du vett, det ska noke te
Det e for ti’a ikkje sånn livet e
Dagen gjør vondt, og lyset e ingen venn
Det e tryggast i mørke med skoddene igjen
Det e ikkje alt i alt det e lika kjekt å se
Det kan vær greit å sleppa lys på det ein drive’ me
Det va ikkje sånn det sko vær
Men mørke har et grådig begjær
Det e tungt å ta te’bake ein barndom som e tapt
For kvart mislykka forsøk blir ein bare meir forlatt
Og det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go’e venners lag
Nykter, men svimmel
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e’kje for møkje å ønska seg det
Men du vett, det ska noke te
Det e for ti’a ikkje sånn livet
Hei Kjellemann!
Som du sikkert skjønner betyr tekstene til Bamsepresten Eidsvåg utrolig mye for meg. Uten dem hadde jeg vel ikke våget å kalle meg en såkalt kristen… 😉
FABEL (- grei fortsettelse på Bakerste benk)
Det var langt på dag – jeg våknet av min rus.
Jeg sto opp og gikk ut til en folketom by
med søndagskledte hus
Det var sol og stjerner og fuglesang,
det var vonde minner og klokkeklang,
det var tømmermenn, jeg var lei av alt,
det var dagen etter og alt var galt,
min verden lå i grus
Jeg lot dagen gå, men fra et ukjent sted
hørtes plutselig latter og dansemusikk,
det var visst like ved.
Jeg var ør og svimmel fra kvelden før,
jeg var lite innstilt på mere kjør,
jeg var faktisk nær ved å gå min vei,
men da så jeg noe som stanset meg,
jeg måtte nesten le.
Midt i gaten sprang en flokk med sangog spill.
Det var menighetsfolket i byen som kom,
ja, tro det den som vil,
jeg så kristne danse til felelåt
og jeg hørte latter og gledesgråt.
Jeg så frelste sjeler å mørkemenn.
de kom bort og ba meg:Bli med oss,venn,
du hører Herren til!
Jeg forlot min sorg og glemte nattens kjør.
Jeg ble med dem i dansen og fulgte dem frem
til bedehusets dør.
Vi gikk inn og danset til Herrens pris,
jeg tror sangen hørtes i Paradis.
Det ble sagt vi feiret en bryllupsfest,
jeg fikk brød og vin,
jeg var hedersgjest
og glad som aldri før!
Det ble kveld og natt, vi ga hverandre ly.
Vi satt skulder ved skulder i ring rundt et lys
og kjente dagen gry.
Det var smerte, omsorg og gledesrus,
det var håp og vanvidd og vingesus,
det var vakre sanger om himmelen
og jeg følte meg som et barn igjen,
jeg var blitt født på ny.
EIN FÅR ELSKA MENS EIN KAN
(- For størst av alt er kjærligheten!)
Det va ‘kje akkurat sånn
han hadde tenkt det då
men det va nå sånn det blei
då tenårå kom
og hormonene sprengte på
gjekk lysten hans en aen vei
han stritta i mot – heilt desperat
men han va og blei forelska i ein god kamerat
Ein får elska mens ein kan
mann og kvinne, mann og mann
kjærligheten ramme hardt
det e fint sjøl om det e rart
Det va pinligt og flaut
han holdt seg møkje inne då
han konne nesten like gjerna dø
det va opprør og redsel
og veldig møkje sinne då
han trodde han sko tørna sprø
te slutt ga han opp og sa det som det va
og verden blei ‘kje ødelagt –
det gjekk faktisk ganske bra
Ein får elska mens ein kan
mann og kvinne, mann og mann
kjærligheten ramme hardt
det e fint sjøl om det e rart
Livet byr ‘kje på altfor møkje kjærlighet og gode dar’
ein får elska mens ein kan og den ein vil
den korta tida ein har
Ein får elska mens ein kan…
Tusen takk for bidragene Piri ;-)) Skjønner godt hva du mener… Kom gjerne med fler! Bjørn Eidsvågs tekster er faktisk en av de mest besøkte her på bloggen 😉
Det er farlig å trigge meg til å legge ut tekster av Eidsvåg.
Jeg er ikke tungbedt i så måte.
Det finnes en Bjørn Eidsvåg-tekst for det meste ; denne kan stå som en kommentar til styret rundt NAV på denne bloggen. Det handler vel om å bli sett.
ETTER STENGETID
«Arbeidsløshet er et problem, det er noe vi vet.
Det kommer som regel av latskap og udugelighet.»
Kafeteriaen skal stenges, folket siver ut
i en kald og stille natt.
Servitøren tørker svetten, rydder ølglass, vasker bord,
– scenen er satt.
Det hele er så vakkert, så malerisk talende
– som i Bergmanns regi.
Hun ser en mann som sitter ensom
han stirrer uttrykksløst i bordet,
hun forstår hva det vil si.
Hun retter litt på forklet, går bort til hans bord,
sånn liksom tilfeldig og uten et ord,
hun tørker noen smuler og setter seg ned,
han sier utydelig: La meg få være i fred!
La meg få være i fred!
«Ofte begynner det hele med øldrikk og svir,
og skofting og skulking jo mere drikking det blir.»
Men hun kjenner ham og vet hva han har opplevd,
hun forstår
han ikkevil at hun skal gå.
Hun vil gjerne være snill mot ham,
hun henter et glass øl og sier:
Dette skal du få,
du skal slippe å betale, vi går nok ikke konk om vi
spanderer det på deg.
Men han er såret når han svarer: Selv om jeg er arbeidsløs, betaler jeg for meg.
Uten jobb går jeg bare omkring i en døs,
jeg er nedfor, snart går det på nervene løs.
Jeg går rundt og er gretten fra morgen til kveld,
og jeg vet det er mange som tror jeg er skyld i det selv.
Som tror jeg er skyld i det selv.
«Når oppsigelsen kommer, er det bare straff som fortjent,
så at staten gir dem penger, det er galt,
det har vi alltid ment.»
Første uka uten arbeid var i grunnen ganske fin,
det var godt å få seg fri,
og sjefen på fabrikken sa at snart vil alt bli bra,
– la oss bare få litt tid.
Siden ble det verre, jeg ble rastløs, jeg forsto
at sjefen bare løy.
Fabrikken vår ble stengt for godt, og for
en arbeidskar på seksti år
er kursen ikke høy.
Nei, her sitter jeg og klager og opptar din tid.
Han reiser seg fra bordet, – må gjøre seg litt flid,
han betaler for sin øl og er klar til å dra,
og han sier før han går: Det var hyggelig, takk skal du ha!
Det var hyggelig, takk skal du ha!
«Arbeidsløshet er et problem, det er noe vi vet.
Det kommer som regel av latskap og udugelighet.»
PUST -av Bjørn Eidsvåg
nrk.no av Jørn Gjersøe http://img.nrk.no/musikk/1.6195076
Albumet har fått tittelen «Pust» og slippes 20. oktober. Den første singelen heter «E Du Den Du E» og er allerede ute.
Den tredje i en triologi
Eidsvåg sier han ser på plata som den tredje i en trilogi som fra før inneholder «Tålt» og «Nåde».
– På «Tålt» prøver jeg å komme til rette med mitt forhold til kjærligheten i voksen alder. På «Nåde» er det forholdet til døden jeg prøver å finne ut av og på «Pust» ønsker jeg altså å heie på livets gode krefter, skriver han i en pressemelding.
Spilt inn i Ny-Hellesund
Albumet er spilt inn i Ny-Hellesund utenfor Kristiansand i sommer med musikerne David Wallumrød, Nikolai Eiliertsen, Erland Dahlen, Geir Sundstøl, Georg Riedel, Børge P. Øverleir og Paolo Vinaccia.
Det er produsert av Anders Engen og mikset av George Tanderø.
I samme måned som plata slippes på markedet starter høstens turné med åpning på Logen Teater i Bergen.
Her spiller Bjørn Eidsvåg i høst (2008):
29. oktober – Logen Teater, Bergen
30. oktober – Logen Teater, Bergen
31. oktober – Logen Teater, Bergen
01. november – Logen Teater, Bergen
02. november – Logen Teater, Bergen
03. november – Logen Teater, Bergen
04. november – Stord Kulturhus
05. november – Kulturhuset Husnes
06. november – Festiviteten, Haugesund
07. november – Stavanger Konserthus
08. november – Stavanger Konserthus
09. november – Sandnes Kulturhus
11. november – Ski, Rådhusteater
12. november – Parkteatret, Moss
13. november – Hjertnes Kulturhus, Sandefjord
14. november – Ringerike Kultursenter, Hønefoss
15. november – Oslo Konsethus
19. november – Dampsaga Kulturhus, Steinkjer
20. november – Olavshallen, Trondheim
21. november – KulturHuset, Tromsø
22. november – Harstad Kulturhus
23. november – Bodø Kulturhus
26. november – Ibsenhuset, Skien
27. november – Oseberg Kulturhus, Tønsberg
28. november – Arendal Kulturhus
29. november – Bærum Kulturhus, Sandvika
30. november – Bærum Kulturhus, Sandvika
03. desember – Drammens Teater
04. desember – Bjørnsonhuset, Molde
05. desember – Parken Kulturhus, Ålesund
06. desember – Parken Kulturhus, Ålesund
10. desember – Folkets Hus, Sarpsborg
11. desember – Hamar Kulturhus
12. desember – Maihaugsalen, Lillehammer
14. desember – Lillestrøm Kultursenter (Stjernesalen)