Bjørn Eidsvåg

Bjørn Eidsvåg

Bjørn Eidsvåg, født 1954. Sanger, gitarist, tekstforfatter og komponist. Født og oppvokst i Sauda. Mer: Bjørn Eidsvåg Bjørn Eidsvåg om seg selv

http://nrk.no/musikk/artistar/3852771.html
Publisert 10.06.2004 12:35. Oppdatert 10.06.2004 12:41.

Avsluttet teologiske studier ved Menighetsfakultetet i 1980, og kombinerte artistlivet på 80-tallet med stillingen som sykehusprest ved Lier sykehus.

Ble tidlig kjent for sine heftige angrep mot den etablerte kirke og klassestaten Norge. Hans radikale syn er noe mildnet med årene, men engasjementet er like sterkt. Han er en artist hvis drivkraft er ønsket om å kommunisere med andre gjennom tekst og musikk.

Debutplaten Inn for landing ble utgitt under navnet Bjørn Eidsvåg og frender. Den solgte i underkant av 5000 eksemplarer. De to neste platene ble innspilt i Bergen under ledelse av produsent Trygve Thue.

Endelig voksen markerte første steg i en mer iørefallende og utadvendt retning, og gjennombruddet kom med Passe gal i 1983 hvor hans mest kjente komposisjon er med – Eg ser. Denne, og en rekke andre sanger, viste for alvor Eidsvågs potensiale som formidler av sterke budskap på en enkel måte. Eg ser er blitt tolket av mange andre artister, og brukes daglig i sammenhenger hvor mennesker trenger trøst – eksempelvis begravelser.

Eidsvåg deltok i Melodi Grand Prix i 1985 med sangen Gammal drøm. Senere samme år var han involvert i Sammen for livet-aksjonen. Han laget en single til inntekt for AIDS-rammede – Utenfor – sammen med Jan Eggum, Sidsel Endresen og Silje Nergaard i 1988.

Det virkelig store gjennombruddet for artisten Bjørn Eidsvåg kom tidlig på 90-tallet med platene Alt du vil ha (samleplate) og Allemannsland (som inneholdt Shalala). Siden den gang er han å regne som en av landets ledende artister innen populærmusikk og visesang.

På turneen i 2000 ble det gjort opptak av noen konserter som senere ble utgitt på albumet Hittil og littil. Som tittelen antydet, fungerte platen både som et konsertopptak og en samling av artistens beste sanger.

Bjørn Eidsvåg har oppnådd det meste en norsk artist kan oppnå: Stort platesalg (ofte så stort som 100.000), Spellemannpriser, panegyriske anmeldelser og fullsatte konsertsaler over hele landet. I 2001 ble han hedret av Grethe Svensen som ga ut en hel CD med hans komposisjoner.

DISKOGRAFI

Album:
Inn for landing (Kirkelig kulturverksted 1976)
Bakerste benk (Kirkelig kulturverksted 1978)
Endelig voksen (Kirkelig kulturverksted 1980)
Live in Ny York (Kirkelig kulturverksted 1981)
Passe gal (Kirkelig kulturverksted 1983)
På leit (Kirkelig kulturverksted 1984)
Bjørns beste (Kirkelig kulturverksted 1985)
Dansere i natten (Kirkelig kulturverksted 1986)
Vertigo (Kirkelig kulturverksted 1988)
Tatt av vinden (Norsk plateproduksjon 1989)
Alt du vil ha (Norsk plateproduksjon 1990)
Til alle tider (Norsk plateproduksjon 1992)
Allemannsland (Norsk plateproduksjon 1993)
Landet lenger bak (Norsk plateproduksjon 1995)
På svai (BMG 1997)
Tapt uskyld (Metropol/Sony 1999)
Hittil og littil (Metropol/Sony 2000)

FLODEN 

Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt

Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt

Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein

Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein  

ref:

Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det

Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg

Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det

Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg

Forunderleg, forunderleg  

Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass

Kjærleik e navnet å blikket blir klart ved det minste glass

å kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein

Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein  

ref:

Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det

Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg

Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det

Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg

Forunderleg, forunderleg   

Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt

Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått  

ref:

Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det

Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg

Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det

Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg

Forunderleg, forunderleg

EG SER

Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg
 
Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg
 
Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg
 
Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg e død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg
 
BAKERSTE BENK
Klokka er over elleve, messa er i gang.
Jeg lurer: Skal jeg våge? - Inne er det sang.
Jeg lister meg inn - nei, nå gjør jeg noe galt!
Alle snur seg rundt og ser - deres blikk har talt:
Hva gjør en slik som meg her på dette sted?
Jeg smyger meg ned på bakerste benk.
 
Jeg prøver å se sur ut slik de andre gjør.
Organisten spiller beinhardt - du verden, for et kjør!
Stemningen er laber - dommedag er nær, 
jeg hadde regna med ei alvorstund, men ikke dette her.
Ute skinner sola, det er så deilig vær.
Hva er det jeg gjør her - på bakerste benk?
 
Typen langt der framme - han med kjole på, 
han ser opp i taket med ryggen til oss nå.
Så begynner han å synge og jeg tenker: Stakkars mann, 
mulig har han peiling, men ikke på sang.
Meningheten trimmer lett - de spretter opp og ned, 
det er syn å se fra bakerste benk.
 
Presten taler til oss trist og monotont, 
menigheten svarer: Kyrre Eliasson.. ....
 
Fra sin talerstol der oppe med pent vokabular 
taler presten om de unge og den moral de ikke har.
Jeg hører ingen domsord til de kvinner og de menn 
som sitter trygt på sine benker og tenker: Ja, så men!
Han sier: Kirken er for alle. Men de han taler til 
er ikke å se fra bakerste benk.
 
Endelig Amen!
Jeg tror jeg rusler hjem, 
fra bakerste benk. 

TEDDYBJØRNENS VISE

Jeg er en gammel teddybjørn

så snill som bare det

og hver gang jeg skal brumme litt

begynner jeg å le

Det har jeg lært av Marian

d’er hun som eier meg

og ingne kan vel tøyse slik

som Marian og jeg

Når Marian har lagt meg

og jeg vet at det er kveld

så brummer jeg ei vise

jeg har diktet om meg selv

og visa kan jeg synge

på en gammal melodi

fra den gang jeg var storgevinst

Det var et veldig tivoli

med lamper og musikk og jeg var syk av lengsel

hver gang karusellen gikk

jeg tenkte jeg vil håpe

den som vinner meg i kveld

har penger nok t’å ta meg med

og kjøre karusell

Så kom ei lita jente bort

og det var Marian

med fullt av blanke penger

i ei brun og lita hand

hun kjøpte mange lodder

og jeg tenkte: nei, å nei

så moro det skal bli

å kjøre karusell med deg

Men plutselig kvakk jeg i

for vet du hva hun sa

nå har jeg ingen penger mer

men jeg er like glad

jeg brummet da jeg hørte det

og tenkte: isj av meg

da vil jeg heller vinnes

av en rikere enn deg

For mange kjøpte lodd på meg

til slutt en gammel mann

og aldri har jeg sett

så mange penger som hos han

men enda var’n sparsom

og jeg tenkte: for et hell

har sparer slik at han og jeg

skal kjøre karusell

Og da jeg skulle trekkes

vet du hvem som vant meg da

jo det var han med pengene

og spør om jeg var glad

nå får jeg kjøre karusell

men vet du hva jeg fikk

et gråpapir rundt magen

før han tok meg med og gikk

Jeg ble’kke pakket opp engang

han la meg på et kott

og jeg som trodde rike bamser

hadde det så godt

da hadde det vært bedre

å bli vunnet av en venn

som ikke eide penger

men som elsket en igjen

Slik lå jeg lange tier

men en dag tok han meg ned

og la meg i bilen sin

og kjørte til et sted

ja, det er nesten underlig

at såntno’ hende kan

for den som pakket op meg

det var lille Marian

Og han var hennes bestefar

og tok henne på fang

nå skal du få en teddybjørn

i fødselsdagspresang

og Marian var ellevill

hun danset og hun sang

og jeg fikk snurret rundt og rundt

for aller første gang

Og siden har jeg snurra

nesten mer enn jeg vil

for Marian er ikke den

som lar meg ligge still

og sløyfa mi har tassen spist

og håra skreller a’

men det gjør ingen verdens ting

jeg brummer og er gla

For hvis jeg mister større ting

som hue eller ben

tar Marian en hyssingstump

og syr dem op igjen

og det er mye bedre

enn å legges vekk et sted

med silkebånd om halsen sin

og aldri være med

VINTERLAND

Det e vakkert i vinterland

det e sårt for ein ensom mann

detta sko dei ha sett og nytt i lag

-årets første, vakre vinterdag

det va’kkje sånn det sko bli

det va’kkje sånn det va tenkt – han e aleina

han knuges av savn

og av lengt – dette va’kkje beregna

Nå e det ein – det e bare han  -der dei før va to

sorgen e et monster med så tunge sko

alt e halvt – det e så tomt – det va alltid dei

det e fullmåne i kveld – han ser ein aen vei

det va jo nå det va tid

for å elska og dansa – det sko’kje bli sånn

nå e’ det stilt, alt har

stoppa og stansa – har sorgen ein bånn

Det e vakkert i vinterland

det e sårt for ein ensom mann

at det lysa og kvita – vikre grått i dag

– årets første, vakre. vonde vinterdag

men han trur på ein vår

i et land uten navn – han synes å minnas

der ein igjen tar

kvarandre i favn – Gud det må finnas

SKYFRI HIMMEL

Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag

Skyfri himmel

En problemfri time i go’e venners lag

Nykter, men svimmel

Svimmel av glede, så glad for litt fred

Det e’kje for møkje å ønska seg det

Men du vett, det ska noke te

Det e for ti’a ikkje sånn livet e

Det va ikkje sånn det sko vær

Det va ikkje sånn det sko bli

Hu drømte som lita om ei møkje bere ti’

Hu drømte om det go’a hu alldri fekk

Alt sko bli bra bare ho kom seg vekk

Det blei aldri slik

Ein blir såra for om det e svik

Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag

Skyfri himmel

En problemfri time i go’e venners lag

Nykter, men svimmel

Svimmel av glede, så glad for litt fred

Det e’kje for møkje å ønska seg det

Men du vett, det ska noke te

Det e for ti’a ikkje sånn livet e

Dagen gjør vondt, og lyset e ingen venn

Det e tryggast i mørke med skoddene igjen

Det e ikkje alt i alt det e lika kjekt å se

Det kan vær greit å sleppa lys på det ein drive’ me

Det va ikkje sånn det sko vær

Men mørke har et grådig begjær

Det e tungt å ta te’bake ein barndom som e tapt

For kvart mislykka forsøk blir ein bare meir forlatt

Og det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag

Skyfri himmel

En problemfri time i go’e venners lag

Nykter, men svimmel

Svimmel av glede, så glad for litt fred

Det e’kje for møkje å ønska seg det

Men du vett, det ska noke te

Det e for ti’a ikkje sånn livet

 
Advertisements

4 Svar til “Bjørn Eidsvåg

  1. Hei Kjellemann!
    Som du sikkert skjønner betyr tekstene til Bamsepresten Eidsvåg utrolig mye for meg. Uten dem hadde jeg vel ikke våget å kalle meg en såkalt kristen… 😉

    FABEL (- grei fortsettelse på Bakerste benk)

    Det var langt på dag – jeg våknet av min rus.
    Jeg sto opp og gikk ut til en folketom by
    med søndagskledte hus
    Det var sol og stjerner og fuglesang,
    det var vonde minner og klokkeklang,
    det var tømmermenn, jeg var lei av alt,
    det var dagen etter og alt var galt,
    min verden lå i grus

    Jeg lot dagen gå, men fra et ukjent sted
    hørtes plutselig latter og dansemusikk,
    det var visst like ved.
    Jeg var ør og svimmel fra kvelden før,
    jeg var lite innstilt på mere kjør,
    jeg var faktisk nær ved å gå min vei,
    men da så jeg noe som stanset meg,
    jeg måtte nesten le.

    Midt i gaten sprang en flokk med sangog spill.
    Det var menighetsfolket i byen som kom,
    ja, tro det den som vil,
    jeg så kristne danse til felelåt
    og jeg hørte latter og gledesgråt.
    Jeg så frelste sjeler å mørkemenn.
    de kom bort og ba meg:Bli med oss,venn,
    du hører Herren til!

    Jeg forlot min sorg og glemte nattens kjør.
    Jeg ble med dem i dansen og fulgte dem frem
    til bedehusets dør.
    Vi gikk inn og danset til Herrens pris,
    jeg tror sangen hørtes i Paradis.
    Det ble sagt vi feiret en bryllupsfest,
    jeg fikk brød og vin,
    jeg var hedersgjest
    og glad som aldri før!

    Det ble kveld og natt, vi ga hverandre ly.
    Vi satt skulder ved skulder i ring rundt et lys
    og kjente dagen gry.
    Det var smerte, omsorg og gledesrus,
    det var håp og vanvidd og vingesus,
    det var vakre sanger om himmelen
    og jeg følte meg som et barn igjen,
    jeg var blitt født på ny.

    EIN FÅR ELSKA MENS EIN KAN

    (- For størst av alt er kjærligheten!)

    Det va ‘kje akkurat sånn
    han hadde tenkt det då
    men det va nå sånn det blei
    då tenårå kom
    og hormonene sprengte på
    gjekk lysten hans en aen vei
    han stritta i mot – heilt desperat
    men han va og blei forelska i ein god kamerat

    Ein får elska mens ein kan
    mann og kvinne, mann og mann
    kjærligheten ramme hardt
    det e fint sjøl om det e rart

    Det va pinligt og flaut
    han holdt seg møkje inne då
    han konne nesten like gjerna dø
    det va opprør og redsel
    og veldig møkje sinne då
    han trodde han sko tørna sprø
    te slutt ga han opp og sa det som det va
    og verden blei ‘kje ødelagt –
    det gjekk faktisk ganske bra

    Ein får elska mens ein kan
    mann og kvinne, mann og mann
    kjærligheten ramme hardt
    det e fint sjøl om det e rart

    Livet byr ‘kje på altfor møkje kjærlighet og gode dar’
    ein får elska mens ein kan og den ein vil
    den korta tida ein har

    Ein får elska mens ein kan…

  2. Tusen takk for bidragene Piri ;-)) Skjønner godt hva du mener… Kom gjerne med fler! Bjørn Eidsvågs tekster er faktisk en av de mest besøkte her på bloggen 😉

  3. Det er farlig å trigge meg til å legge ut tekster av Eidsvåg.
    Jeg er ikke tungbedt i så måte.

    Det finnes en Bjørn Eidsvåg-tekst for det meste ; denne kan stå som en kommentar til styret rundt NAV på denne bloggen. Det handler vel om å bli sett.

    ETTER STENGETID

    «Arbeidsløshet er et problem, det er noe vi vet.
    Det kommer som regel av latskap og udugelighet.»

    Kafeteriaen skal stenges, folket siver ut
    i en kald og stille natt.
    Servitøren tørker svetten, rydder ølglass, vasker bord,
    – scenen er satt.
    Det hele er så vakkert, så malerisk talende
    – som i Bergmanns regi.
    Hun ser en mann som sitter ensom
    han stirrer uttrykksløst i bordet,
    hun forstår hva det vil si.

    Hun retter litt på forklet, går bort til hans bord,
    sånn liksom tilfeldig og uten et ord,
    hun tørker noen smuler og setter seg ned,
    han sier utydelig: La meg få være i fred!
    La meg få være i fred!

    «Ofte begynner det hele med øldrikk og svir,
    og skofting og skulking jo mere drikking det blir.»

    Men hun kjenner ham og vet hva han har opplevd,
    hun forstår
    han ikkevil at hun skal gå.
    Hun vil gjerne være snill mot ham,
    hun henter et glass øl og sier:
    Dette skal du få,
    du skal slippe å betale, vi går nok ikke konk om vi
    spanderer det på deg.
    Men han er såret når han svarer: Selv om jeg er arbeidsløs, betaler jeg for meg.

    Uten jobb går jeg bare omkring i en døs,
    jeg er nedfor, snart går det på nervene løs.
    Jeg går rundt og er gretten fra morgen til kveld,
    og jeg vet det er mange som tror jeg er skyld i det selv.
    Som tror jeg er skyld i det selv.

    «Når oppsigelsen kommer, er det bare straff som fortjent,
    så at staten gir dem penger, det er galt,
    det har vi alltid ment.»

    Første uka uten arbeid var i grunnen ganske fin,
    det var godt å få seg fri,
    og sjefen på fabrikken sa at snart vil alt bli bra,
    – la oss bare få litt tid.
    Siden ble det verre, jeg ble rastløs, jeg forsto
    at sjefen bare løy.
    Fabrikken vår ble stengt for godt, og for
    en arbeidskar på seksti år
    er kursen ikke høy.

    Nei, her sitter jeg og klager og opptar din tid.
    Han reiser seg fra bordet, – må gjøre seg litt flid,
    han betaler for sin øl og er klar til å dra,
    og han sier før han går: Det var hyggelig, takk skal du ha!
    Det var hyggelig, takk skal du ha!

    «Arbeidsløshet er et problem, det er noe vi vet.
    Det kommer som regel av latskap og udugelighet.»

  4. PUST -av Bjørn Eidsvåg

    nrk.no av Jørn Gjersøe http://img.nrk.no/musikk/1.6195076

    Albumet har fått tittelen «Pust» og slippes 20. oktober. Den første singelen heter «E Du Den Du E» og er allerede ute.

    Den tredje i en triologi
    Eidsvåg sier han ser på plata som den tredje i en trilogi som fra før inneholder «Tålt» og «Nåde».

    – På «Tålt» prøver jeg å komme til rette med mitt forhold til kjærligheten i voksen alder. På «Nåde» er det forholdet til døden jeg prøver å finne ut av og på «Pust» ønsker jeg altså å heie på livets gode krefter, skriver han i en pressemelding.

    Spilt inn i Ny-Hellesund
    Albumet er spilt inn i Ny-Hellesund utenfor Kristiansand i sommer med musikerne David Wallumrød, Nikolai Eiliertsen, Erland Dahlen, Geir Sundstøl, Georg Riedel, Børge P. Øverleir og Paolo Vinaccia.

    Det er produsert av Anders Engen og mikset av George Tanderø.

    I samme måned som plata slippes på markedet starter høstens turné med åpning på Logen Teater i Bergen.

    Her spiller Bjørn Eidsvåg i høst (2008):
    29. oktober – Logen Teater, Bergen
    30. oktober – Logen Teater, Bergen
    31. oktober – Logen Teater, Bergen
    01. november – Logen Teater, Bergen
    02. november – Logen Teater, Bergen
    03. november – Logen Teater, Bergen
    04. november – Stord Kulturhus
    05. november – Kulturhuset Husnes
    06. november – Festiviteten, Haugesund
    07. november – Stavanger Konserthus
    08. november – Stavanger Konserthus
    09. november – Sandnes Kulturhus
    11. november – Ski, Rådhusteater
    12. november – Parkteatret, Moss
    13. november – Hjertnes Kulturhus, Sandefjord
    14. november – Ringerike Kultursenter, Hønefoss
    15. november – Oslo Konsethus
    19. november – Dampsaga Kulturhus, Steinkjer
    20. november – Olavshallen, Trondheim
    21. november – KulturHuset, Tromsø
    22. november – Harstad Kulturhus
    23. november – Bodø Kulturhus
    26. november – Ibsenhuset, Skien
    27. november – Oseberg Kulturhus, Tønsberg
    28. november – Arendal Kulturhus
    29. november – Bærum Kulturhus, Sandvika
    30. november – Bærum Kulturhus, Sandvika
    03. desember – Drammens Teater
    04. desember – Bjørnsonhuset, Molde
    05. desember – Parken Kulturhus, Ålesund
    06. desember – Parken Kulturhus, Ålesund
    10. desember – Folkets Hus, Sarpsborg
    11. desember – Hamar Kulturhus
    12. desember – Maihaugsalen, Lillehammer
    14. desember – Lillestrøm Kultursenter (Stjernesalen)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s