Artikkel i Fjuken – Mi heimbygd si lokalavis


Blir ordinert som prest

– Ei stor ære, seier Kjell Morten Bråten. Vågåguten som bur i Skien, er innstilt til presteordinasjon i Den Norske Unitarkyrkja. Trussamfunnet sin andre prest.

Dato: 25.02.09 Skrevet av: Arve Danielsen Publisert av: Terje Randen http://www.fjuken.no/art/view/845

Blir prest:

I september reiser Kjell Morten Bråten til Ungarn for å bli ordinert til prest i Den Norske Unitarkyrkja. – Ei stor ære, seier han. – Det er med stor ære eg har teke på meg denne oppgåva og gjerninga. Eg kjenner meg audmjuk for å bli spurd, seier Kjell Morten Bråten. Han fortel at han vart spurd om å bli prest i Den Norske Unitarkyrkja før jul, og brukte ikkje lang tid å tenkje seg om før han svara ja.

Open kyrkje

Den Norske Unitarkyrkja vart registrert som trussamfunn her i landet i 2005. Per i dag har kyrkja berre ein prest, men når Kjell Morten Bråten blir ordinert til prest i Bela Bartok unitarkyrkje i Budapest i Ungarn i september, blir dei to. Unitarkyrkja ønskjer å vere ei open kyrkje, der alle skal vere velkomne til å dele av sine erfaringar, tankar og meiningar. – Her er ein velkomen anten ein er homofil, heterofil, ung, gamal, tjukk eller tynn, seier Kjell Morten.

Han fortel at han i fleire år har skrive ein blogg på nettet. – Unitarkyrkja har fanga opp det eg har skrive og har likt meiningane eg har stått for. Desse tankane meiner dei er gode nok til å kvalifisere til å vere prest, seier Kjell Morten. Han fortel at han ikkje er personleg kristen, men at han har barndomstrua i behald.

Homofil

Kjell Morten er open på at han er homofil. Dette har gjort at han har møtt mange stengde dører, særleg hjå konservative kristne. – Det har aldri vore noko problem i Vågå når eg har stilt opp som fadder under dåp. Det er mest gjennom bloggen eg har møtt kristne som ber om at eg skal bli som dei. Eg kan gjerne vere homofil, men ikkje leve i homofil praksis. Homofil praksis er ikkje annleis enn at ein som menneske kan bli glad i ein annan person. Unitarkyrkja spør ikkje om eit menneske er godt eller ikkje. Her skal ein vere mot andre slik ein vil at andre skal vere mot deg. Homofil legning er ikkje noko eg har valt, det er noko eg er, seier Kjell Morten.

Flykta

Sjølv om han i dag går med rak hovud, var det ikkje like lett å stå fram som homofil i 1991. – Eg har opplevd heimbygda både på godt og vondt, seier Kjell Morten. Han legg ikkje skjul på at rykta og vondskapen om at han var homofil var grunn til at han nærast flykta frå bygda. – Det var kanskje ei frykt og redsel for det ukjende, seier Kjell Morten og fortel at dei fleste av dei som oppførde seg ille mot han den gongen, i ettertid har kome og bede om orsaking. – Dei er tilgitt, seier han raust.

Same guten

Kjell Morten som i dag bur i Skien er klar for utfordringa med å bli prest. Fram til ordinasjonen i september skal han gå «i lære» hjå den hittil einaste presten i Unitarkyrkja. Den næraste kyrkja ligg i København, og kyrkjesamfunnet har i dag ein kvart million medlemmer i Europa. Når Kjell Morten er ordinert til prest, får ein myndigheit frå fylkesmannen til å vie både homofile og heterofile. – Om eg blir sett på som homofil eller prest i folk sine augo, eg er den same guten som eg støtt har vore, seier Kjell Morten Bråten.

7 Svar til “Artikkel i Fjuken – Mi heimbygd si lokalavis

  1. Gratulerer! Oppslag i Fjuken til og med! Kanskje eg skal spørja deg om å vera prest når eg gifter meg …?🙂

  2. Hei Zeugma😉 Å få lov å være den som gifter deg ville være en stor ære – uten at du må føle at du må det. Har allerede fått spørsmål om å gifte, og det er så flott å tenke på!

    Det er viktig for meg at også bygdefolket får høre dette fra meg selv. Dette også med tanke på at jeg har en mor og familien min der oppe. Jeg håper dette ikke skal bli en belastning for dem. Derfor kan jeg like godt gå ut og fortelle om det selv.

  3. Heisann, Kjellemann

    Et gjennombrudd for unitarismen i Norge, får man vel si!

    Og stilig gjort av en lokalavis å lage en slik sak. På meg virker det som de møter både deg og unitarismen på en åpen, fordomsfri og spørrende måte. Fint, rett og slett.

  4. Hei Teo&Tao
    Jeg er veldig takknemmelig for at lokalavisen ville skrive om meg. Og ikke minst for reaksjonene fra bygdefolket som er utrolig viktig for meg. Det er jo kanskje dem som kjenner meg best, tross alt. Sikkert mange som også synes det er rart. Det får stå sin prøve alt så lenge jeg er blitt spurt og funnet bra nok. Dere må huske at dette er ganske rart for meg også. Rart, men utrolig spennende og utfordrende. Det er en oppgave jeg føler meg utrolig ydmyk overfor. Det er mye å lære – men mangt må jeg si at jeg allerede har lært og det er det å tro på at mennesket er grunnleggende godt. Ved å lære av hverandre, respektere hverandre, tolerere hverandre og gi hverandre den frihet til å leve som vi vil, så lenge vi ikke skader andre med vår tro eller overbevisning – eller fungere som fasitmennesker overfor hverandre, tror jeg er den beste løsning for fred og vennskap mennesker imellom. Klart vi utfordres på dette daglig, og ingen må mene det alltid er lett. Men vi må forsøke å huske det – og vi må starte med oss selv. Vi er våre egne forbilder. Slik vi vil at andre skal være mot oss. slik må vi også forsøke å være mot andre. Tror man må ha fokus her på de større tingene og ikke bry oss om smådetaljene. Ingen er perfekte, men ingen er heller uten feil. Og feil er det lov å gjøre. Jeg kommer til å gjøre masse feil – men så er det også det man lærer av. Lære gjør vi hele livet faktisk, jeg tror det er mye av meningen med å leve.

    Husk bare at jeg aldri har ment at dette jeg sier er lett. Men man må forsøke sitt beste. Da kan man ha god samvittighet. Noen vil kanskje si at da vil man også ha fred med det man selv kaller sin Gud.

  5. Jeg må også få si deg det Teo&Tao at du er kanskje det mennesket som har fulgt meg lengst på veien til dit jeg er kommet i denne bloggverden. Jeg synes du selv sier det så fint på din egen blogg. Du er underveis.. Vi er alle underveis. Vi har på humoristisk vis kalt det at vi har befunnet oss i skyttergraven sammen og jammen har vi sammen og hver for oss måttet tåle mye kjeft og dritt. Noen ganger skulle man tro de trodde vi var en og samme person eller at det er du som «står bak» meg – ja negativt da selvfølgelig… 😉 Vi har vel snakket sammen to ganger kanskje, aldri møtt hverandre og kommunikasjonen har stort sett skjedd mellom bloggene. Vi har vel så ulike bakgrunner som noen kan ha – og jeg er slettes ikke sikker på om vi er enig om alt. Men respekten har alltid vært der og den har vært stor. Det er utrolig at jeg sitter med en følelse av at folk har hatet vårt sære men moderne internettvennskap. Dem om det…😉

    Det har vært flott å ha deg med underveis!

  6. Flott at det blir litt blest om ordinasjonen! Syns de skriver fint om det og! 🙂

  7. Ja Fjuken er ikke til å kimse av ;-))) Kommer faktisk intervju på Telemarkssendingen også (Nrk) men vet ikke helt når det blir. Nå må dere komme nedover snart altså!! ;-))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s