På Morsdagen

Her i landet feires morsdagen den andre søndagen i februar. Meningen med dagen er å feire og hedre Mor. Mor skal ha fokus og alle oss rundt henne skal på ulike vis fortelle henne hvor mye hun betyr for oss i sin rolle som mor. Det betyr gjerne kaffe og kake på sengen, blomster eller gave, gjerne noe barna har laget i barnehage eller skole. Det er på denne dagen at Mor skal få hvile og vi andre skal ta over oppgavene hennes. Nå tror jeg gjerne at det ofte kan være langt mellom «den gode tanke» og virkeligheten – iallefall er min erfaring at det er mor som fortsatt står og lager hyggen for barn som er kommet på besøk denne dagen. Men så er det jo derfor også Mor er så fantastisk. En Mor er mor 365 dager i året.

Den første norske morsdagen ble feiret i Bergen 9. februar 1919, og det er dermed en 90 år gammel tradisjon. Men som så mye annet stammer Morsdagen fra Amerika, nærmere bestemt Nord-Amerika i 1858. Opphavskvinnen het Anna Maria Reeves Jarvis. Hun var en hjemmeværende kvinne som arbeidet med kvinner for å bedre de sanitære forholdene for alle parter i den amerikanske borgerkrigen, og i 1868 begynte hun å jobbe for å forsone partene. En annen kvinne Julia Ward Howe var inspirert av hennes arbeid prøvde å få innført «Mors dag for fred» som en offisiell helligdag, men klarte det ikke. Hennes datter igjen, Anna Marie klarte først ett år etter hennes mors død, å få startet en minnedag for mødre

Etterhvert har fokuset på Morsdagen også blitt ganske så kommersiell. Men når jeg nå har jobbet som lærer så har jeg fått sett den ekte gleden fra barna når vi forteller at vi må lage noe til Morsdagen. Mor blir hedret med flotte hjemmelagde kort, skjærefjøl, og graverte skilt. Det er rørende å se bekymringen til barna: «Er det godt nok for mamma?»

Selv har jeg en mamma som alltid har stilt opp for meg. Hun er den trygge pålen i mitt liv – som jo alltid har vært der. Jeg levde mange år hvor jeg følte at jeg løy for min mor. Jeg skjermet meg fra henne og fryktet for hemmeligheten min – at jeg var homofil. Man er livredd for å skuffe. Dette medførte at mitt forhold ikke ble så nært som det sikkert kunne vært. Når denne børen ble fjernet fra skuldrene mine og jeg kunne få være meg selv og jeg så at selvfølgelig var mamma glad i meg uansett – så har forholdet mellom oss blitt veldig mye bedre. Nå kan jeg endelig fortelle om alt i livet mitt.

Mange lever i dag uten moren sin. Både voksne og barn. Jeg tror det er viktig å ha en dag hvor man hedrer mor og mors rolle, selv om hun ikke er blant oss. Det er godt å ha en dag å minnes mor – uansett.

Vi må heller ikke glemme våre bestemødre. Når jeg fortalte barna dette i Sfo så strålte de opp og iveren ble om mulig enda større. Klart bestemor er en mor!

Jeg tenker på mamma hver dag, men søndag skal jeg tenne lys og hedre mamma og mine bestemødre. Kjenne på hvor glad jeg er i dem og hva de har betydd for meg.

«Det er fedrene våre som lærer oss hva vi bør bli; mødrene lærer oss hva vi  er.» sa Peter Davison.

Kloke ord.

Gratulerer med dagen alle mammaer og bestemødre!