Om NAV og jobb/trygd enda en gang..


Som tidligere nevn og kjent fra flere av leserne av bloggen her så har jeg gjennom en attføringsperiode tatt kulturutdanning gjennom Høgskolen i Bø som jeg ble ferdig med i juni i fjor. Dvs jeg mangler 10 stp for å få fullført endelig.

Reglene er slik i NAV at når man har vært gjennom et slikt attføringsprogram så får man bare attføringspenger i 3 mndr etterpå. På denne tiden må man da finne seg en jobb eller egen inntekt. I seks måneder etterpå har man ingen krav på NOE støtte. For min del har dette betydd at jeg først kan få evt ny støtte (arbeidsledighetstrygd) i april i år. Arbeidsledighetstrygden er ca 60% av dokumentert lønnet beløp etter Nav`s regler for beregning av arbeidsledighetstrygd. Jobber man over 50 % over en 14 dagersperiode mister man arbeidsledighetstrygd for de resterende dagene.

Det er veldig vanskelig å få seg jobb. Kommunen har ansettelsesstopp og skal legge ned flere skoler og må omplassere de ansatte der. Finanskrisen har for lenge siden satt sitt preg på jobbsituasjonen. Jeg har søkt nærmere 50 jobber og har fortsatt ikke fått noen. Jeg tror at med en høgskoleutdannelse faller jeg ofte mellom to stoler. For kompetent – for lite kompetent.

Alternativet er ofte da å henvende seg til vikarbyråer. Jeg har jobbet for 3 ulike vikarbyråer innen kantine, butikk, skole, sfo og barnehage. I tillegg har jeg hatt en ringevakt-helgejobb som har kunnet dekke opp jobber som er vanskelig å få i helger gjennom vikarbyråene. Jeg står opp om morgenen og setter meg ned og venter på telefon. Noen ganger ringer ingen. Noen ganger ringer noen som tilbyr meg 3 timers jobb som jeg må si ja til – og ofte skjer det at jeg like etterpå får tilbud om en fulldagsjobb, men som jeg må si nei til fordi jeg for sikkerhets skyld sa ja til den første. Noen uker og i perioder har jeg vært heldig. Men feks denne uken, har ingen ringt meg. Kravet i disse jobbene er at jeg har bil og kan bevege meg raskt mellom jobbene. Noen dager har jeg vært på 4 ulike steder mellom Skien og Porsgrunn. Avlønningen på disse jobbene varierer sterkt. På kommunale jobber må man jobbe inn en måned for hvert nye sted (feks hver nye skole) jeg er vikar på. Noen av vikarbyråene har lønn hver 14 dag. Det sier seg selv at det blir vanskelig å planlegge betaling av regninger med et slikt system. Jeg kan IKKE bli syk. Hvis jeg skulle bli syk har jeg ingen rettigheter.

Dette er en løsning som helt klart kan gå bra over en periode. Og jeg ser at det sikkert går bra når man kanskje har en samboer eller en ektefelle som tjener ved siden av. Men når man er alene om inntekten og har hus – og MÅ ha bil pg har alle de andre like regningene som andre har så er det jammen en prestasjon å få endene til å møtes. I tillegg går jo dette livet utover mulighetene til å få gått på intervjuer og å skrive søknader. De fleste som søker jobber vet hvor lang tid og hvor mye krefter det tar å søke jobber. Ofte får man ikke svar – og hvis man får svar har det ofte gått 3 måneder. I går fikk jeg svar fra Politihuset i Skien på en kantinejobb jeg søkte der tidlig i fjor høst. Et annet stort problem man møter på er at mange stillinger som utlyses i dag ikke er heltidsstillinger. Man må trikse og mikse for å få jobbene til å klaffe sammen.

Den aller største utfordringen i dette i tillegg til det økonomiske er faktisk det psykiske. Stadig nye jobber, stadig nye kollegaer, og stadig nye utfordringer som man hele tiden må gjøre et bra inntrykk på. Tenk om de skulle like meg så godt at de tilbyr en jobb?-! Ventingen på jobb hver morgen og skuffelsene og redselen man må leve med når jeg feks denne uken ser at det har gått tredje dagen uten at noen kontakter meg er en hard og tøff påkjenning.

Det er så stor påkjenning at jeg ser at jeg knapt klarer å leve med dette så mye lenger. For selv om april kommer og jeg har mulighet til å få noe støtte igjen er økonomien  – OG helsen allerede så skakkjørt og i ulage at det skal mye til for å rette opp igjen «skadene».  Det er altså også da slik at jeg da ikke kan jobbe så mye jeg vil. Jobber jeg for mye straffes jeg ved at de fjerner støtte. Og uansett 60 % lønn av en allerede dårlig lønn er ikke akkurat noe jeg kan overleve godt på. I tillegg er man fratatt all rett til ferie med lønn. Ferie er det ikke behov for når man lever slik jeg gjør… vel, jeg ber jo også bare om å få sjangs til å overleve uten å havne i kategorien syk og fattig.

I går ringte jeg NAV. Jeg sa til dem at dette er et nødrop. Jeg har gjort alt jeg kan – men nå merker jeg at det ikke er så lenge jeg klarer å leve på denne måten og med denne frykten lenger. Damen lovte å sjekke og ringe tilbake med en gang. Det gjorde hun selvfølgelig ikke.

Jeg ringer i dag igjen. En ny dame. Jeg forklarer situasjonen min enda litt bedre. At jeg har fått beskjed om at jeg ikke har krav på noe før i april. Hun nevner som de har nevnt så mange ganger før; Sosialen. Når jeg da spør om sosialen ikke bare vil be meg selge bilen så bekrefter hun dette. – jo du må selge bilen. Først når jeg forteller om min avhengighet av bilen for i det hele tatt kunne ta jobber, så sier hun at hun skal sjekke litt og ringe tilbake. Hun ringer faktisk tilbake. Jeg kan få kurs – hun vet bare ikke helt hva slags kurs.. Så hadde jeg krav på noe da allikevel..

Jeg spør om det ikke kunne være en mulighet heller at jeg kan få gjort ferdig 10stp-kurset i sosialpsykologi som de har vært med på å betale, samtidig som jeg søker jobber. Svaret da er nei. Det må jeg fikse selv. Når jeg gjør et poeng av at det ikke er så lett å både konse om jobb og overlevelse og ta et slikt kurs samtidig, så får jeg til svar at det er mitt problem. Jobb kan hun selvfølgelig ikke skaffe meg.

Jeg må klare meg selv. Det har jeg forlengst godtatt og forstått.

La meg bare spørre dere. For jeg blir veldig i tvil.

Er det jeg som spør og ber om alt for mye? Hvordan ville dere taklet dette hvis dere var i samme situasjon selv? Er det noen som har noen gode råd?

Jeg vet nemmelig snart ikke hva jeg skal tenke eller gjøre. Jeg er låst.

6 Svar til “Om NAV og jobb/trygd enda en gang..

  1. Jeg sier det igjen: Jeg hadde takla det der inmari dårlig. Jeg føler med deg!

    Takk for sist forresten! Gleder meg til neste gang vi treffes!

    Klem

  2. NAVs regelverk er et komplisert felt. Er ikke sikker på de skjønner det selv engang de som jobber der. Da jeg gikk på attføring fikk jeg ganske motstridende beskjeder om hva som kunne dekkes av kurs.

    Og det er heller ikke alltid beløpet det står på. Folk har jo fått dekket svindyre utdannelser når de heller kunne valgt noe billigere. Så det 10 stp-kurset står vel bare ikke i oversikten deres da?

    Nei jeg synes ikke du ber om for mye, men at du føler det sånn er ikke mye rart.

    Håper det ordner seg med noe. Klem!

  3. Ellen: Jeg HAR taklet det bra – men det skal ikke så mange dagene til uten jobb før jeg kjenner at jeg takler det veldig dårlig. Jeg er redd for å miste det jeg har klart å skaffe meg. Jeg er redd at dette skal bli kostende meg så dyrt at når jeg endelig har kommet i fast jobb skal bruke år på å komme meg på fote igjen. Jeg vil gjerne klare meg selv. Hadde jeg vært en som hadde sittet hjemme og ikke vist interesse av å jobbe så skulle jeg forstått, men jeg har da visserligen gjort mitt for å takle denne situasjonen at jeg en gang ble syk og ikke kunne jobbe. Klart jeg kunne bare satt meg ned og overlatt til Sosialen å styre alt – men jeg vil jo ikke det. Det eneste jeg vil er få litt hjelp til å overleve og kanskje få litt støtte i en vanskelig periode. Ikke liksom bare slippe meg ned i en ørken med beskjed om å finne resten av veien hjem selv. Det heter seg at jeg fikk gratis skole – men nå tror jeg snart jeg har betalt denne skolen selv.

    Det var fantastisk gøy å møte deg. Førr ei dame!! – og som ikke var så nordnorsk som jeg hadde sett for meg ;-))) Ikke at det hadde gjort noe da selvfølgelig. Tiden gikk fort som den gjør i godt selskap – og jeg gleder meg til å møte deg og dine snart! Håper alt ordner seg for dere slik at det ikke blir lenge til.😉

  4. Irini: Reglener er som du sier kompliserte – og de endres stadig vekk. Man skal være både frisk og oppegående for å ha kontakt med Nav. Jeg kjenner jeg fryser nedover ryggen bare ved beskjed om «å gå ned å snakke med dem». Og hva mener de? De har jo allerede gitt beskjed om at jeg ikke har krav på noenting før 1 april. Så er det andre løsninger allikevel – eller kommer jeg dit for bare å få understreket det enda en gang?

    Jeg forsøker mange ganger å forstå at de som jobber der faktisk gjør som de får beskjed om. Det er som med andre bedrifter som har et budsjett – det skal gå opp og de skal vise til resultater. Jeg skulle bare ønske at de kunne se hele meg og ikke bare fødsels og personnr og at jeg lå i bunken; FERDIG! Som jeg sa til Ellen. De slapp meg ned i ørkenen et sted. Jeg har klart meg bra – men nå er jeg veldig i villfarelse. Jeg ser ikke helt hjem. Og jeg ser at jeg kanskje ikke klarer så mye mer. Ingen skal kunne si at jeg ikke har prøvd iallefall. Jeg er utslitt. Og når man er det så kommer alt. Det er vanskelig å prøve å være positiv. Det er vanskelig å ha guts oppe hele tidne og selge seg selv som et produkt. Jeg blir sint og nervøs og jeg har lett for å gråte. Jeg takler lite motstand. Ikke de beste forutsetninger for å søke jobber…

    Hvis bare en NaV ansatt kunne sett dette også. Det hadde hjulpet om noen bare sa; jeg forstår deg og gitt meg litt guts – ikke bare peke på sosialen.

    Klemmer tilbake og takk for at dere bryr dere begge to😉

  5. Vondt å lese Kjell, og som tidligere håper jeg det beste for deg.

    Jeg har nå vært nødt til å permitere endel mennesker på jobben,og har hjulpet de med søknader om dagpenger, skjemaer osv osv osv. (Noen av de er ikke lynraske i norsk)

    Da fant jeg ut at man må ofte vente 8-10 uker før søknaden om dagpenger blir behandlet.

    sjuke greier….

  6. Takk for det Olec og så trist med permitteringer på jobben. Akkurat dette skjemavelde i seg selv er noe som jeg vet gjør mennesker syke av angst- ja bare det å ringe dem. Jeg har alltid ment at man må være frisk for å ha kontakt med NAV.

    Virkeligheten er vel at det tar enda lenger tid for behandling av søknader enn 8 – 10 uker også. Akkurat dette har jo akkurat vært oppe i media.

    I dag har jeg jobbet på en skole jeg ikke har vært på før. Lønnen får jeg først om 3 mndr. På hver ny kommunal institusjon jeg jobber på må jeg jobbe inn en måned og måneden går fra 5 – 5. Kommunens regler.

    Denne uken har jeg bare fått jobbet 20 timer totalt – men jeg får altså lønn i mars for bare 12 av dem.

    1 dag kunne jeg ikke få jobbet pga at jeg var på intervju på en jobb. De resterende dagene har jeg jobbet på Sfo. 2 av dagene i Sfo jobber jeg fra 730 – 830 for så å gå på samme jobb igjen fra klokka 1215 – 1500.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s