Et minneord jeg skrev en gang..


Jeg vet om et tre

Et stort, traust og solid ett

med røttene godt plantet i jorda.

Treet har opplevd mang en høst og vår,

stått der til glede for alle som gikk forbi.

Latt sine grener med mange fine blad

breie seg utover som beskyttende vinger –

Aller mest for de mindre, yngre treene som sto rundt.

Flere stormer har det nok vært

men treet var robust og seigt og sto like godt

– men den siste stormen var hard

Treet sto bøyd i vinden

ville ikke la seg knekke

Det kjempet lenge men måtte tape.

En vårdag veltet treet.

Etter stormen kom et stille regn

De andre treene sto rundt med regntunge blad

dråper falt ned på marken

akkurat som tårer.

Plassen der det store treet sto står tom

Små vakre blomster har begynt å vokse frem

strekker seg mot sola

som skinner ekstra godt på den åpne tomme plassen.

Treet kan vi si var (det mennesket som gikk bort)

Han som var der til glede for oss alle

Treene rundt er alle oss som var så heldige å kjenne han

De små blomstene er minner

Minnene vil komme og de skal vi glede oss over.

De vil varme oss alle i mange år fremover

Akkurat som sola

Den vil tørke bort tårene våre.

 

(Kjell Morten Bråten, Skien)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s