Den annsamme – dikt av Jan Magnus Bruheim


Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

9 Svar til “Den annsamme – dikt av Jan Magnus Bruheim

  1. Tragisk. En vakker måte å speile en side av det moderne mennesket.

    Jeg har en litt slem kortform av dette:
    «Der døde en helt forleden.
    Før hadde han aldri tid, nå har han evigheten.»

  2. hm.. vakkert og tragisk og en sannhet vi moderne mennesker burde tenke på.

    Mitt favorittprogram på tv heter «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Jeg drømmer meg noen gang helt bort i hvordan mange velger å leve. Vi tror de velger bort – men egentlig så tilfører de livene sine masse vi andre «mer moderne» mennesker ikke har. Natur, samhold, dugnad, fellesskap – ro.

    Vi kaller det kanskje romantikk – men for disse som lever slik er det virkelighet. En virkelighet som ikke vi rekker engang å kjenne på i vår travelhet.

    Hvis dere skjønner hva jeg mener.

  3. Første gang jeg leste diktet Den annsamme, ble jeg bergtatt, teksten grep meg voldsomt. Åndskraften virket, merk deg dette !

    På dødsleiet til min far, lærte han meg følgende læresetning: Kjærlighet er omsorg og tilrettelegging for hverandre.

    Av dette har jeg fått anledning til å tenke tanker, om at kvalitet oppstår, når vi legger omsorg og omtanke til grunn for det vi utfører. Dette gjelder i alle livets forhold.

    Oppskriften er enkel. Sannheten er tydelig, den er enkel.

  4. -takk for vakkert bidrag til dette fantastiske diktet Kim Øistein. Det er så sant når du sier at oppskriften er enkel. Sannheten er tydelig, den er enkel.

    Tusen takk..

  5. Kjære Kjellemann,

    takk for din reaksjon. Det er så mye vi kunne snakket om, men at vi er et samfunn i krise,………………er det liten tvil om.

    Verdi-kaos !

    Fordummingsprosessen har kommet langt .

    fredelig hilsen fra Kim

  6. Jeg var sammen med denne mannen en vinter på Havnåsleiren. En kveld ba vi han lese sine egne dikt.
    Jeg vil aldri glemme det. Han hadde pytet seg som til fest og leste så intenst at svetten rant av hans vakre ansikt.
    Under et opprdag i Lom ble jeg spurt om det var noe jeg gjerne ville se. Jeg svarte; Jan-Magnus Bruheims hjem. Det fikk jeg! Alle hans nærmeste hadde pytet og laget kveldsmat. De var lykkelige over at noen husket ham. Jeg svarte at hans dikt hadde gjort ham udødelig. Ten bare på «Den annsame» Nordnorsk Lederutvikling har laget småkort med dette diktet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s