Tanker rundt det nye året – jeg må si jeg ikke er optimist..


Som mange lesere av bloggen vet var jeg ferdig med høyskolen og kulturstudie nå i juni. Dvs – at fordi jeg valgte å bruke så mye tid på bacheloroppgaven min, utsatte jeg det ene faget sosialpsykologi på 10 stp som jeg tar over NKI med det resultat at jeg har ikke mottatt noe endelig vitnemål fra skolen. Min bacheloroppgave fikk jeg beste karakter på så slik sett var det verdt det. Jeg var litt for optimistisk og trodde at jeg kunne ta faget jeg manglet når jeg kom ut i jobb.

Men fast jobb har jeg altså enda ikke fått til tross for utallige søknader. I stedet jobber jeg for 4 ulike firmaer, 3 vikarbyråer og som ringevakt på en institusjon. Jeg står opp om morgenen klokka 6 og setter meg ned og venter på telefoner fra disse. Noen dager ringer alle, andre dager ringer ingen. Noen dager får jeg kanskje en 4 timers jobb og andre dager igjen får jeg fulle dager. Flere dager er jeg kanskje på tre – fire ulike steder.  Det hele er ganske så uholdbart. Jeg sliter med nerver og dette forsterkes ytterligere med tanke på usikkerheten jeg lever under. Både den økonomiske og også dette å konstant komme i nye arbeidsmiljøer hvor du skal steppe inn som ukjent og samtidig gjøre en bra jobb. Gjør du ikke en bra jobb så får du jo ikke være vikar der igjen. Når jeg jobber i kommunale skoler og institusjoner må jeg jobbe inn en måned for hvert nye sted jeg jobber på. Dvs at jeg får lite kontroll på hva jeg får i lønn og når jeg får lønn. Noen måneder får jeg nesten ikke lønn i det hele tatt.

Jeg har ingen krav på arbeidsledighetstrygd før det har gått 6 måneder. Og når jeg får denne trygden kan jeg altså bare jobbe 2 dager i uken. Jobber jeg feks 3 dager mister jeg trygd for de siste to dagene i uken. Eneste alternativ for meg er sosialtrygd – og for meg er ikke det aktuellt. Jeg blir faktisk syk ved tanken på å ha noe som helst med Nav å gjøre. I tiden jeg har vært tilknyttet Nav har jeg stått og tatt imot så mye dritt og blitt nedverdiget så mye at jeg orker ikke å ha noe med dem å gjøre. JEG VIL KLARE MEG SELV.

Nå er jo sannheten den at det er litt enklere å si enn å klare å leve etter dette. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer tynnslitt i nerver etterhvert som regningsbunken hoper seg opp og brevbunken med jobbavslagene vokser. Til de som evt tenker at jeg bør ta hva som helst av jobber så skal dere vite at jeg gjør nettopp det. Jeg tar alt fra kassejobber til 110 kr timen til lærerjobber til 200 kr. I julen har jeg gått nesten 14 dager uten jobb. Alt er stengt der jeg kan jobbe. Ingen har trengt vikar. Jeg må si jeg er en ettertraktet vikar, men hva hjelper det når man ikke får mer enn korte oppdrag – et par timer nå og da i skolene, 3.4 timer på Sfo og noen timer bak kassen på Rimi.

I hele julen har jeg hatt 93 kroner på bankkonto. Og det starter jeg også det nye året med. Neste lønn kommer 15 januar. Jeg kjenner at jeg må hånle av Nav som så bastant har avslått alle mine søknader om støtte eller tid til å få avsluttet endelig min utdannelse. Gå på sosialkontoret er beskjeden. Og på mitt spørsmål om jeg så måtte selge det jeg har før jeg får støtte der så svarer de bare at det vet de ikke for DE jobber i Nav. Dere burde spare penger til slike situasjoner – sa damen fra Nav på jobbsøkerkurset. Lett for henne å si som har høy fast stilling i Nav. Vi fikk tre måneder til å skaffe oss jobb på. Selv brukte Nav 5 måneder til å gi meg svar på en jobbsøknad hos dem.

Jeg kjenner jeg blir kvalm når folk ber meg være optimistisk. Tro meg – jeg har gjort alt jeg kan. Jeg jobber livet av meg. Faren er at jeg skal bli syk igjen. Faren er at jeg er tilbake igjen der jeg en gang var. Jeg har gått i denne uvissheten siden juli i år. Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer dette.

9 Svar til “Tanker rundt det nye året – jeg må si jeg ikke er optimist..

  1. Usj, skulle ønske jeg kunne trylle litt for deg nå.

    Skjønner godt at du sliter. Dette stresset skulle du vært foruten.

    Håper inderlig det snur kjapt for deg i det nye året. Det har du fortjent.

    Takk for det gamle året. Ønsker deg massevis av hell og lykke i det nye🙂 (aller helst fra 1. januar)
    Klem!

  2. Jeg har hatt en særlig tung dag i dag Irini. Jeg har vært langt nede i dag. Tårene bare renner og jeg klarer rett og slett ikke være optimistisk. Har faket denne optimismen lenge nok. Håper det bare er i dag alt føles så svart. Jeg føler jeg gir og gir. Allikevel føler jeg at jeg får så lite tilbake. Faktisk er uvissheten verst. Det og å stå opp om morgenen og ikke vite om man skal på jobb eller om man får noe inntekt den dagen.

    Jeg går hele tiden og skal være noe for andre. Akkurat i dag klarer jeg visst ikke det. Men jeg klarer å skrive det ned og det er godt å få støtte. Det takker jeg for. Jeg vet du sliter selv.

  3. Man kan ikke hele tiden være den sterke og støtte andre. Det er lov med en ego-dag innimellom for å samle seg.

    Om noen synes jeg svarer kort og rart, så kan jeg opplyse om at vi har mailet i dag også🙂

  4. Hadde det vært meg, hadde jeg, ja, jeg veit ikke, men jeg hadde IKKE takla det der. Jeg har pengeangst. Har ikke betalt en regning på 11 år. Ikke veit jeg hva jeg tjener heller. Alt det der tar gubben seg av. Jeg kan gjerne spinke og spare, bare jeg slipper å ta ansvar for familieøkonomien. Uææææh!!

    Jeg føler med deg. Håper 2009 byr på fast jobb og trygg økonomi. Og at du ikke blir nødt til å flytte fra Skien for å få det til…😉

    Klemmer fra nord!

  5. Hei Ellen,

    Når man lever alene som meg så MÅ man takle dette. ALT. Det er vel kanskje dette jeg er så fryktelig lei også og som til tider gjør meg så fryktelig sliten.

    Jeg har skaffet alt jeg har alene. Jeg har klart meg selv uten en eneste betalingsanmerking. Jeg har sloss og sloss for tilværelsen – tross sykdom. Tross at jeg har vært langt nede. Det er vel i tider som jul og nyttår at man kjenner maktesløsheten størst.

    Jeg ber ikke om unnskyldning for at jeg sutrer. Det finnes mennesker som har det langt bedre enn meg som sutrer. Det finnes også personer som har det langt verre enn meg som aldri sutrer. De beundrer jeg.

    Jeg har tunge dager nå. Men jeg klarer vel dette også.

    -takk for omtanken Ellen. Det er så godt å kjenne at jeg har mange venner. Jeg håper jeg får gitt deg tilbake en dag.

  6. Gitt tilbake????!!!!!

    Kjære Kjellemann! Du har gitt tilbake i massevis! Tenk på alt du skriver og gir av deg selv på denne bloggen! Åpne øya, mann, og se deg i speiliet: Du er en GIVER! Når du «sutrer» (dine egne ord!) på bloggen, så husk all den gjenkjennelsen du skaper i mange mennesker, inkludert meg. Livet er no’ dritt innimellom. Og det at noen tør å være så ærlig som deg, det er jeg sikker på at hjelper andre mennesker. I alle fall hjelper det meg. Visst er jeg godt gift og har fire unger og god økonomi. Men jeg lever med mange spøkelser innabords. Jeg tør ikke være så ærlig som deg på nettet, jeg blir redd av at for mange ukjente mennesker vet for mye om meg. Jeg beundrer mennesker som tør å vise sine svake og sterke sider slik du gjør!!

    TAKKTAKKTAKKTAKK for at du er den du er!!!!!!! 😀

  7. Hvis du har tid og lyst anbefales Jonas Gardell i Vinter på Sveriges Radio. Du finner adr til radioprogrammet på dagboka hans i dag.

  8. Jeg ønsker deg et stabilt og trygt 2009. Et år der du ikke trenger bekymre deg for jobb og økonomi. Med mye glede.
    Godt nytt år!
    Klem fra Glama

  9. Jeg håper alle skal få det bra i 2009. Arbeidsløshet er roten til alt ondt, sa min bestemor alltid. Det vil bli en del mennesker som får føle dette å bli sagt opp eller bli stående uten jobb i det nye året. Som alltid er det de sterkeste som overlever. De som allerede har en del fra før. Merkelig nok er det ofte de man også best hører stemmen til. Ofte er det de som klager mest. Hverdagsmannen har ikke like sterk stemme. Å oppleve urettferdighet er vondt. Å se ledere få kjempehøye lønninger mens vanlige arbeidere blir oppsagt eller permitterte må være utrolig frustrerende. Som følge av frustrasjon, følelse av urettferdighet, oppsigelser, dårlig råd osv – følger ofte andre store problemer. Oppløsning av familier, rusbruk, kriminalitet.

    Vi står overfor en del utfordringer. Noen vil vel hevde at vi har litt godt av dette også. Jeg tenkte på det i går kveld når jeg så rakettene (pengene) som ble skutt opp i lufta. Det ser ikke akkurat ut som at folk lider. Men så var det også fra de pengesterke vi så rakettene til. De som ikke har penger er ikke synlige. Det er de som sto å så på.

    Så vil jo noen si at; Kjell, så ille er det ikke! Jo – det er faktisk det, for veldig mange. Og stadig fler. Og som alltid rammer det de som allerede er svakest først og verst.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s