Det eneste jeg vil er å jobbe.


Jeg synes jeg har det for tøfft om dagen. Jeg synes livet er veldig vanskelig. OG urettferdig. Nå om dagen..

Jeg vil ikke ha det sånn! Men min vilje teller ikke. Jeg er maktesløs. Jeg har enda ikke fått jobb – tross at jeg sikkert har levert 40 søknader over en periode på 4-5 måneder.

Mange av søknadene får jeg ikke engang svar på. Jeg synes det er ille at ikke arbeidsgivere forstår hvor mye tid man bruker på å skrive søknader og hvor mye man engasjerer seg i hver enkelt søknad, hvor mye man går og venter, og håper på svar. Helst et positivt svar.

Mange forsøker å trøste meg. – Klart du får deg jobb! – Du får deg nok en jobb – snart! Jeg er selvfølgelig glad for velmenende trøst og oppmuntring. Jeg har vært «heldig» å få lov å jobbe to uker nå med 5 timers dager. Jeg setter heldig i hermetegn – fordi det jo er bedre å få jobbe noe i det hele tatt. Men på en kantinelønn blir ikke akkurat dette til gull og grønne skoger. Nå forventer jeg heller ikke gull og grønne skoger, men jeg ser at jeg begynner å få store problemer med å få betalt regninger og lån. Jeg har aldri hatt en anmerkning når det gjelder de jeg skylder penger. Jeg vil håpe at jeg også skal slippe dette fremover. Dette igjen fører til at jeg må si fra meg alt sosialt liv. Jeg sitter hjemme dag etter dag – med ullpledd rundt meg for å spare strøm. Det blir på mange måter bare en eksistens ikke et levende liv. Svartmaler jeg? Ja – nok gjør jeg det. Men saken er at jeg ikke vet hvor lenge jeg må leve på denne måten. Vil det ta dager, uker eller måneder før jeg får meg jobb? Jeg vet ikke.

Mitt intrykk er at det er flere med meg som sliter med å få seg jobb om dagen. Hvis du da ikke er ungdom og er billig arbeidskraft. Det er vel noe av dette som er problemet mitt. Jeg er FOR kompetent til mange stillinger, men ikke NOK kompetent til andre igjen. Mange sier til meg at jeg bør søke på alt! Jeg gjør også det. Stillinger som er ansett som å være på det laveste trinn og stillinger som er perfekte for meg og stillinger som er «over the head».

Jeg tror arbeidsgivere i de «lavt ansette yrkene» med rette tenker når de mottar min søknad, at Kjellemann er en som ikke vil være lenge i denne stillingen og dessuten vil han koste oss for mye. At jeg har mangeårig erfaring fra dagligvarebransjen er ikke viktig lenger. Butikker vil ikke ha kompetanse – de vil ha billig arbeidskraft.

Jeg har jo heller ikke tatt 3 år på høgskole for å sitte bak kassen på Rimi eller vaske gulv – eller stå på en produksjonslinje. Jobber innen kulturfaget kan det se ut som at det bare er å glemme. Nedskjæringer i kommunene har rammet særlig kultursektoren. Her i Skien har det rammet ekstra hardt.

Utdannelsen min hander om mer enn kultur slik folk tenker om kultur. Kulturbegrepet er vidt! Jeg ønsker å bruke denne utdannelsen til å få jobbe med særlig barn og unge, eller eldre. Jeg ønsker å kunne jobbe med mennesker, menneskerelasjoner, menneskekulturer og bruke kultur som et helsefrembringende aspekt. Jeg ønsker å jobbe med ungdom som er mindre sterke, bygge opp selvtillit og gjøre hverdagen dems bedre – bruke kultur som et alternativ til generell ungdomsproblematikk – familieproblemer, skoleproblemer, mobbing, psykiske problemer, rus og gjengmentaliteter feks.

Å skape en bedre og mer meningsfull hverdag for våre kjære eldre er også noe jeg brenner for. Jeg har sett og vært så heldig å få oppleve hva dans og musikk, teater og revy og tilpasset idrett har å si for å glede de eldre. Særlig de eldre som sitter på institusjoner. Demente. Ensomme og slitne. De er gamle men de lever enda!

Jeg har masse «inni» meg som jeg tror jeg kan bidra med for å hjelpe andre mennesker. Særlig de som kanskje befinner seg litt på utsiden, mennesker som sliter med hverdagen, mennesker som har psykiske problemer eller som har fysiske utfordringer. Jeg har større respekt for disse menneskene enn de som har helt andre verdier i livet sitt – som tror penger og karriære er selve lykken. Jeg har selv en forhistorie hvor jeg har vært mindre sterk. Jeg har opplevd fordommer. Jeg har opplevd å bli mobbet. Jeg har ofte slitt med psykiske problemer – og fysiske problemer. Jeg har 40 års erfaring som menneske. Jeg har mange års erfaring hvor jeg har stått på de mindre sterkes side. Jeg har tatt meg av mennesker gjennom livet som ikke har hatt det så godt som meg selv.

Jeg håper at noen meget snart vil «kjøpe» denne kompetansen jeg har. Det eneste jeg vil er å få lov til å jobbe. Jobbe med mennesker.

Neste uke har jeg ingen jobboppdrag igjen. Kanksje jeg får – kanskje jeg ikke får. Å leve slik går snart på helsen løs. Men syk kan jeg iallefall ikke bli.

Hvis noen vet om en arbeidsplass hvor de tror jeg kan passe inn og hvor det er en ledig stilling, så håper jeg at dere kan gi meg et hint.

11 Svar til “Det eneste jeg vil er å jobbe.

  1. Har ingen tips om jobb til deg, men vil bare ønske deg lykketil videre i letingen. Ikke gi opp. En dag så er det din tur.🙂

  2. Har du vært i kontakt med Uloba? De driver med personlig assistanse for funksjonshemmede. Kanskje det er lettere å få det til å bli en 100%stilling hvis man får jobben gjennom dem, enn dersom man får jobben direkte fra bruker eller via kommunen?

  3. Uloba syns jeg var et kjempebra tips.

    Med den bakgrunnen du har kan du passe mange steder i kommunen. Kan hende du allerede har gjort det, men jeg ville tatt kontakt med kommunen og fortalt hva du har å bidra med, hva utdannelsen din har rommet, og hvilken erfaring du har. Får du et bein innenfor er det lettere å få en fast jobb der også. Min erfaring som kommuneansatt var at det stadig var bruk for engasjerte folk til ulike prosjekt og oppdrag, og i vikariat av ulik lengde. Vi satte stor pris på å få åpne søknader, eller at folk ba om et møte med oss for å presentere seg. Kanskje er det slik i din kommune også? Kanskje vet de om felt du ikke har tenkt på enda?

    Får du ingen drahjelp av NAV lenger? Kanskje de vet om en arbeidsgiver de kan forsøke å «selge» deg til?

    Jeg skal fortsette å krysse fingrene for deg.

  4. Takk for kjempefine tips😉 Har allerede tatt kontakt med Uloba og lagt inn annonse der.

    Her i Skien har vi et ressurssenter hvor man kan melde seg som vikar som lærer eller også innen pleie og omsorg. Der er jeg registrert, som vikar men jeg har også søkt jobb der som den som ringer og skaffer vikarer.

    Ringevaktjobber virker det ikke som er så vanskelig å få – men når dette er det eneste man har så blir det veldig ustabilt og tilfeldig.

    Jeg gir ikke opp – sier bare dette er veldig tøfft å leve sånn fra dag til dag uten å vite noen ting om hvor du skal være eller hvem du skal jobbe for, eller kanskje ikke få jobbe i det hele tatt.

    NAV får jeg ingen hjelp fra nå lenger og hva jeg har forstått har jeg ikke engang krav på arbeidsledighetstrygd de dagene jeg ikke har jobb. Sosialtjenesten er ikke et alternativ for meg. Heller selger jeg huset og flytter dit i landet jeg får en jobb.

  5. Hei Kjellemann

    Har lest gjennom en del av historien din. Jeg kan bare føye meg inn i rekken med alle de som skjønner hva du har vært gjennom og er gjennom.

    Jeg har 3 år selv med omskolering og er 41 år. Har akkurat avsluttet eksamen og skal ut i 3 mndr for å finne jobb. Jeg har vært såpass «heldig» at jeg er satt opp som ringevikar i hjemmesykepleien. Det som nå er nytt er at kommunen her skal spare penger og skal helst ikke leie inn vikarer og ikke ansette nye. Vel men man skal jo ikke gi opp håpet når man endelig kan begynne å arbeide eller….
    Det som nå har skjedd med meg, er at jeg under arbeid for en uke siden fikk en skade i ryggen som ikke ser ut til å bli bra med det første. (kun en vridning og en liten støttende hånd av en bruker førte til disse ryggsmerter). Dette er jo ikke noe bra i forhold til å få seg jobb. Ingen ønsker etter hvert å hyre inn meg når jeg i et arbeid med gamle og syke har en dårlig rygg.

    Det jeg lurer på er om du har noe erfaring med Nav i forhold til denne problemstillingen? Har de noe som helst interesse for at du blir syk i denne «ventetiden». Kan en få noen hjelp eller er alle broer brent??
    Jeg ble sykemeldt forrige uke, og svaret fra Nav var følgende: Nei du får ikke noe tillegg i ventetiden selv om du er sykemeldt…. Vel dette kan jeg i alle fall ikke forstå. 3 mndr er veldig kort tid til å skaffe seg egnet arbeid – og i tillegg når en blir syk, ja da blir det jo i realilteten ingen tid igjen.
    Håper du får jobben du passer til og drømmer om til slutt..

    Hilsen fra Porsgrunnsjente

  6. Hei Monika og takk for at du deler din historie.

    Det jeg er ganske sikker på – dessverre – er at etter de tre månedene så er man helt uten rettigheter. Det NAV i allefall sa til meg var at sosialen er eneste alternativ, hvis man ikke finner jobb. Du har ikke engang krav på arbeidsledighetstrygd.

    Jeg vet alt om hvor vanskelig det er å finne seg jobb på tre måneder. Jeg søkte faktisk en jobb i NAV i juli og fikk ikke svar før forrige uke. Så de burde vite litt om hvordan det er de også….

    Jeg vil gi deg et råd hvis du klarer å jobbe litt. Meld deg på ressurssenteret både i Skien og Porsgrunn. Da blir du ringt opp og du kan selv si når du vil og kan jobbe. Ellers er bemanningsbyråer ellers et godt alternativ. MEN når det også er sagt vet jeg alt om hvor vanskelig DET OGSÅ er. Man lever bare fra dag til dag og aner ikke om man har jobb eller ikke. Og regningene kommer – det er det eneste som er sikkert.

    Det er veldig lite jobber som blir annonsert nå. Man merker godt finanskrisen..

    Ikke la deg kue på sosialkontoret. De skal gi deg en tjeneste og gå dit med hevet hode.

    Ønsker deg all mulig lykke til ;-))

  7. hei igjen og takk for svaret fra deg.

    Har vært inne på tanken å melde meg inn i bemanningsbyråer osv., men har jo vært tilkallingsvikar siden jeg ble ferdig for vel 3 uker siden med fagbrevet så jeg har drøyet enn så lenge.

    Det som nå er et kjempeproblem er at jeg IKKE kan jobbe og er 100% arb ufør pga et lite løft under arbeid forrige søndag😦 i hjemmesykepleien.

    Det jeg nå må gjøre er å vente til jeg blir helt bra og jeg igjen kan oppta arbeidet. Men i og med at jeg mulig har et prolaps så kan jeg ikke belaste ryggen før jeg er helt restituert. Det er tragisk…
    Og det kan jo fort bli uker…. og så er tiden brukt opp for min del og jeg føler ikke at Nav er på min side nå. De legger ikke til noe tid i ventetiden på 3 mndr fordi om jeg nå er syk og ikke kan ta jobb. Dette er egentlig litt rart eller? Greit at 3 mndr i realiteten nå er lite pga gått ned fra 1 år til 6 mndr til nå 3 mndr som du nevnte tidligere, men da i tillegg er 100% sykemeldt i lengre periode… Rart man ikke da får litt drahjelp i alle fall slik at jeg får de 3 mndr til å søke.. Vel, vel jeg får høre med sosialen det har jo alle krav på, men er jo ikke det man hadde sett for seg etter å ha jobbet 15 år i fylkeskommunen og selv tatt initiativ til omskolering for å slippe sykemeldinger osv.

    Nei…. systemet er ikke retferdig😦

    Monica.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s