Om halloweenfeiring – og om Allehelgensdag


Skikker og tradisjoner fra mange land

Halloween er blitt populært i Norge

Halloween er en feiring med røtter både i kristnedommen, i før-kristne tradisjoner men det er en moderne fest.

Halloweenfeiringen er svært populær i USA, hvor det hersker den rene karnevalsstemning på denne tiden av året.

I løpet av de siste årene har Halloween kommet som en farsott til Norge.

På norsk heter det «Knask eller Knep»
Norske barn har begynt å løpe rundt i skremmende kostymer og banke på dører, og ungdom og voksne kler seg ut som hekser og spøkelser og danser på skumle fester. I USA heter skikken Trick or Treat på norsk har det etter hvert blitt bestemt at du skal si «Knask eller knep. Undertegnede var i en diskusjon om dette hos Kanal 24 i fjor, og selv om andre varianter som «Godteri eller fanteri» også er blitt hørt var det almen enighet om «Knask eller knep» er best på norsk.

En del mennesker liker ikke at Halloween er kommet til Norge, men de fleste synes det er gøy. Og en ting er sikkert Halloween har nok kommet for å bli en stund her hjemme på berget.

På denne siden for de vite alt du trenger om Halloween, om historien, tradisjoner, matoppskrifter og om hvordan du skal pynte til den store festen.

Hvorfor heter det Halloween?

1. november er den kristne helligdagen All Hallow’s Day, eller på norske Allehelgensdag, og kvelden før er altså All Hallows Eve som er blitt forkortet till Halloween.

Råd når du skal gå «Trick-or-Treating»

  • Bruk sunn fornuft
  • Mindre barn må alltid ha følge av en voksen
  • Planlegg ruten din og la familien din få vite hvor den går
  • Gå aldri alene, vær alltid minst tre.
  • La foreldrene din gå igjennom godteriet du har fått før du spiser det.
  • Vær forsiktig med fremmede.
  • Husk å takke for det du får.
  • Ta imot godteriet i døren, ikke gå inn til noen
  • Besøk bare hus der lyset er på
  • Ta gjerne med deg en mobiltelefon
  • Ha på deg klokke
  • Ta gjerne med en lommelykt
  • Vær forsiktig i trafikken
  • Halloween i Norge

    Feiringen i Norge tok for alvor av i 2000, så dette er en temmelig ny skikk.

    Kostymefester på byen
    Utestedene har hatt kostymefester, med bloddyppende dekor og premiering av beste antrekk. Det er også blitt vanlig med private Halloween-fester.

    Moro for barna
    Barna er også med og det arrangerer fester både i barnehager og på skoler. Ungene flyr gatelangs i skremmende kostymer i flere dager på rad og roper «trick or treat»

    Sjekk også reglene for hva som er god oppførsle nå du skal ut på «trick or treating» før du kaster deg ut i det.

    Litt over stokk og stein…
    Det har også vært tilløp til litt for voldsom feiring en del steder. Folk har meldt om tilgrisede vinduer, veltede søplekasser og ødelagte postkasser. De fleste oppfører seg imidlertid bra. Skikken er jo ny her i landet så god oppførsel kommer vel etter hvert som det hele utvikler seg og ikke ser så nytt lenger.

    Les også om Allehelgensdag og allehelgensskikker i Norge

     

    Halloween i USA

    Halloween slik vi har begynt å feire det Norge, har kommet til Norge fra USA. Vi har plukket skikken opp fra filmer og fjernsynsserier og på reiser. Amerikanere som er bosatte i Norge har også arbeidet for at vi skal begynne å feire Halloween her.

    Våre dagers feiring
    I dagens USA feires Halloween over to dager og er som et slags karneval med grøssende og okkulte undertoner. Både barn og voksne kler seg ut i skumle kostymer, vanlige skikkelser er spøkelser, monstre, vampyrer, hekser og banditter. Hagene pyntes med lysende gresskar-lamper og på dørene henger skumle dekorasjoner.

    Historiske røtter
    Halloweenfeiringen i USA har en sammensatt og spennende historie. I USA fantes det mange forskjellig befolkningsgrupper og disse hadde mange forskjellige høstfester og noen av dem inneholdt ting som er beslektet med dagens amerikanske halloweenfeiring. Særlig skikkene til de irske immigrantene har vært viktige. Irene hadde sterke allehelgensdagsskikker.

    På 1889-90 tallet ble det skrevet mye om høstfestene i blader og aviser. Disse beskrev de ulike elementene ved de forskjellige festene og gav befolkningen tips om hvordan de skulle kle seg ut til maskefester i viktoriansk stil. To forløpere til Halloween som stadig nevnes er den engelske Guy Fawkes day og altså den irske tradisjonen med allehelgensdag.

    Trick or Treat
    Utkledde barn som går rundt i nabolaget ringer på dører og roper » Trick or treat» når naboene åpner dørene er gjerne det vi mest av alt forbindes med Halloween. De fleste folk har godteposene klare.

    Dagens måte å feire Halloween på i USA er ikke så veldig gammel. Den moderne feiringen slik vi kjenner den begynte I mellomkrigstiden. Da begynte mange å mene at ungdommens opptøyer denne dagen gikk over alle grenser. Frem til da var strekene blitt tolerert. På 30-tallet ble de imidlertid debatt om hvordan samfunnet skulle bli kvitt problemet. Kanskje opptøyene og strekene hadde blitt verre med årene? I hvert fall var samfunnet blitt mer uoversiktlig, flere bodde I byer og folk flyttet mer.
    Amerikanske husmødre å prøve å ta kontroll over strekene. De begynte å invitere ungdommen inn I huset og gav dem godterier og prøvde å gjette hvem som var bak maskene. Dette var svært vellykket og etter noen år ble «trick or treat» den tingen alle unge drev med på Halloween.

    Lois Hudson, skriver om 1950-tallets barn
    «They sold their rights to rebellion for some sugar in expensive wrapping»

    Skummel moderne vandrerhistorie
    På 1970-tallet førte en populær vandrerhistorie til at det å gå rundt å be om «treat» ble virkelig skummelt. Det ble fortalt at onde mennesker hadde lagt barberblader inni halloweengodterier til barna. Det var kun en vandrerhistorie som ikke hadde rot i virkeligheten, men den førte til desto mer skrekkblandet fryd blant de unge.

    Halloweenbål
    Tidligere var det ikke uvanlig med halloweenbål og det hendte at unge menn hoppet over bålet. Også i Norge har det vært vanlig med bål i forbindelse med allehelgensdag, til den engelske festen på Guy Fawkes day hører også bålfesten med.

    Halloween-varsler
    Mange tror at man kan får varsler på Halloween. For eksempel kan du ta litt smeltet bly og helle det fra en skje og ned i kaldt vann. Den formen blyet får vil kunne gi deg varsler om hva som skal skje deg i fremtiden.

    Les også om norske værvasler i forbindelse med allehelgensdag

    Spådomskaker
    En annen ting du kan gjøre er å bake inn ting i små kaker. Du baker inn fire ting, en mynt, en liten fille, en ring og et fingerbøl. Den som skulle bli rik fikk mynten, den som skulle bli gift fikk ringen, den skulle bli fattig fikk fillebiten og den som fikk fingerbølet skulle få arbeide for føden.

    Les også om hvordan jenter i følge norske tradisjoner kan finne ut hvem de skal bli gift med på allehelgensdag.

    Noen amerikanere mente også at den som ble født på Halloween hadde spesielle evner når det gjaldt det overnaturlige. Halloweenbarn kunne for eksempel ofte bli synske.

     

    Engelske røtter

    Guy Fawkes Day
    Som kjent er England et protestantisk land, mens Irland er katolsk. Da England gikk over til protestantismen ble allehelgensdag avskaffet som helligdag. Innad iEngland var det imidlertid også etter overgangen til protestantismen sterke motsetninger mellom katolikker og protestanter.

    5 . november 1605 prøvde katolikken Guy Fawkes å sprenge det engelske overhuset i luften. Hans planer ble imidlertid avslørt og ugjerningen ble avverget. Gay Fawkes og flere av hans medsammensvorne ble henrettet.

    Katolsk ungdom gikk fra hus til hus og fikk sjelekaker
    I protestantiske England begynte folk å feire Guy Fawks Day I stedet for den katolske allehelgensdag. En del av tradisjonene fra katolsk tid ble imidlertid beholdt. I katolsk tid hadde blant annet ungdommen gått fra hus til hus og bedt om «sjelekaker». I bytte mot kakene ba ungdommen for sjelene til husets døde.

    Protestantisk ungdom gikk fra hus til hus og fikk kullstykker
    Etter at England ble protestantisk begynte ungdommen I stedet å gå forkledd fra dør til dør og be om kullstykker til å brenne Guy Fawks med.

    Disse to skikkene er forløperene til dagens tradisjoner med «trick or treat»

    To skikker på Guy Fawkes Day har røtter I førkristen tid. Dagen ble markert med en stor bålfest og den kvelden kunne barn og unge gjøre rampestreker.
    Engelske immigranter tok med seg markeringen av Guy Fawkes Day til Amerika og der ble dagen en av flere forløpere til dagens amerikanske Halloween.

    Irsk allehelgensfeiring

    I følge irske tradisjoner var de døde på vandring natt til allehelgensdag. Sammen med de dødes sjeler var det også annet skrømt ute og gikk. Det var nisser og alver og andre skumle skapninger som befolket denne natten.

    Skummelt nyttår
    Den katolske markeringen av allehelgensdag erstattet den førkristne keltiske markeringen av nyttår.

    Nyttårstiden ble i førkristen tid sett på som en svært farlig tid mange steder, ikke bare i Irland. Måten natt til allehelgensdag ble oppfattet i Iralnd minner om hvordan julenatten ble oppfattet her i Norge. Juletiden var nemlig nyttårstider i Norden i førkristen tid. I Norden trodde folk at alle slags farlige vesener var ute julenatten.

    Utkledning
    I Irland begynte enkelte å kle seg ut som disse skrømtene og spille dem. Dette kan gi en forklaring både på de irske rampestrekene natt til allehelgensdag og de norske julebukkene. Ungdommen var ute og lekte at de var selve Åsgardsreia.

    Irske immigranter tok med seg sine allehelgenskikker og skikkene i forbindelse med Alle Sjelers dag til Amerika og disse ble sammen med andre høsttakkefester forløpere til dagens halloweenfeirng i USA

    Keltiske skikker
    Det Keltiske folket som holdt til i Nord-Frankrike og på de Britiske øyer for over 2000 år siden feiret nyttår 1. november.

    De holdt en høsttakkefest som het Samhain, hvor de hyllet Solguden. De hyllet også døsdsgudene fordi det gamle året døde før det nye begynte. Kelterne trodde på mange ånder og i forbindelse med nyttår trodde de at disse åndene var enda flere og farligere enn vanlig.

    Med kristendommen ble All Saint Day eller All Hallows Day og All Souls Day innført og etter hvert ble den lagt til 1. november. Folk forsatte imidlertid å tro at også hekser og annet skrømt var ute på denne tiden.

    De keltiske tradisjonene fortsatte å være en del av den irske folketroen i forbindelse med allehelgens-helgen.
    Jack O’Lantern – mannen med gresskarlykten
    Historien om Jack O’ Lantern er en irsk myte

    Jack var smed, og møtte en gang djevelen på en pub. Jack drakk for mye – som han ofte gjorde – og han var nær på å havne i den ondes klør. Da Jack tilbød sin sjel for å få en siste drink, forvandlet djevelen seg til en mynt til å betale drinken med. Jack tok mynten, men stakk den raskt ned i pengepungen sin. Der hadde han også et sølvkors liggende, og dermed kunne djevelen ikke forvandle seg igjen. Jack nektet å slippe ham ut før djevelen hadde gått med på å vente et helt år før han innkrevet betalingen fordrinken.

    Et år senere var djevelen der igjen og krevde Jacks sjel.
    – Javel, sa Jack, men først vil jeg at du gir meg et eple fra treet der.
    – Det gjør vel ingenting, tenkte djevelen, og hoppet opp på Jacks skuldre for å nå eplet. Samtidig tok smeden opp kniven og skar et kors i barken på treet. Dermed ble djevelen svevende i luften, og Jack forlangte at djevelen aldri mer skulle kreve hans sjel. Djevelen så ingen annen utvei enn å gi ham det løftet.

    Da Jack med tiden døde kom han ikke inn i himmelen på grunn av sitt tvilsomme liv. Også i helvetet ble han avvist – djevelen hadde jo lovet aldri å ta Jacks sjel.
    – Gå tilbake dit du kom fra, sa djevelen.

    Det var mørkt, kald og blåsende, så Jack ba om å få en lykt for å lyse opp veien. Da tok djevelen et stykke kull fra helvetets evig brennende ild og kastet det mot Jack. For å hindre at ilden ble blåst ut av vinden, la Jack kullstykket i en hul kålrot.

    Siden den gang er Jack dømt til å vandre i mørket som et symbol på alle fortapte sjeler – Jack of the Lantern. I nattemørket på årets siste dag kan han sees – hans lykt blafrer i vinden mens han forgjeves leter etter et hjem.

    Kålroten ble til gresskar
    Under hungersnøden i Irland i 1854-1860 emigrerte 700.000 irer til USA. De tok med seg tradisjonen med sin allehelgensfeiring og myten om Jack O’Lantern. I USA var det imidlertid ikke vanlig med kålrot, derfor måtte Jack putte kullstykket sitt i et gresskar.

    Allehelgensdag

    Dagen for martyrer uten egen dag
    Ingen har mulighet for å feire festene for alle salige og hellige som kjennes i Kirken – til det er de for mange. Allehelgensdag den 1. november, ble innført i 610 av pave Bonifacius lV til minne om de martyrene som ikke hadde fått sin egen helgendag.

    Hjelp i skjærsilden
    I 998 ble dagen etter, 2 november innført som Alle Sjelers Dag, en dag til minne om alle døde, også de alminnelige sjeler. Denne dagen kunne man med bønn hjelpe avdøde gjennom skjærsilden.

    Allehelgensdag er en stor helligdag i katolske land, og dagen var også helligdag i Norge frem til 1771. Den er avmerket på den gamle norske Primstaven.

    I det katolske Mexico har de en helt spesiell feiring 1. og 2. november som kalles for De Dødes dag

    Til minne om alle døde i protestantiske land
    Etter reformasjonen ble de to dagene slått sammen slik at allehelgensdag nå er til minne om alle døde i protestantiske land. Både i katolikker og protestanter har i nyere tid flyttet feiringen av allehelgensdag til første søndag etter 1. november.

    Minnedag over reformasjonen
    1. november er også en minnedag for reformasjonen, for det var på denne dagen Luther slo opp sine teser på døren til Allehelgenskirken i Wittenburg.

    Lys og kranser på kirkegården
    I Norge er det vanlig at folk legger kranser og lys på kirkegårdene på Allehelgensdag. Det er mange gamle folkelige skikker knyttet til Allehelgensdag både i Europa og i Norge.

    All Hallows
    Allehelgensdag heter på engelsk All Saints day eller All Hallows day, og noen av skikkene i forbindelse med allehelgensaften 31. oktober, Halloween overlever i folkelige tradisjoner, men på grunn av deres tilknytning til ånder og spøkelser blir de av mange i dag feilaktig assosiert med Alle Sjelers dag 2. november.

    Alle Sjelers dag

    2 november er Alle Sjelers dag, dagen er til minne om de sjelene som er i skjærsilden.

    Den romersk-katolske kirke hadde tradisjon med å tenne lys på gravene i dag. I den norske kirken er det vanlig å pynte gravene på allehelgensdag som i Norge er første søndag etter 1. november.

    Og dagens primstavmerker er mange menneskefigurer. I Norge var det noen steder forbudt å spinne garn på denne dagen.

    Les om den meksikanske feiringen av de dødes dag. 

    Allehelgensskikker i Europa

    I Italia og Frankrike ble det spist spesiell allehelgensmat. Dette var kald mat som skulle svale de døde i skjærsilden. Mange spiste også hirsegrøt og det het seg at like mange korn som man spiste, like mange sjeler reddet man gjennom skjærsilden.

    Allehelgensskikker i Norden

    Allehelgensdag har vært en merkedag når det gjelder været. Mange steder ble dagen regnet som første vinterdag. Det var også en dag som gav varsler for den kommende jakten. Hvis jakten gikk bra 1. november ville det bli et godt jaktår. Hvis det regnet ville det regne i 7 uker fremover. Noen steder het det at hvis solen skinte så lenge at du rakk å sale på en hest så ville været bli fint i det kommende året. Det var vanlig med en mildværsperiode rundt allehelgendag og ofte ble de flom den ble kalt for «helgemessflommen»
    Til allehelgensdag skulle vinterbrødet være bakt og det var den beste tiden å slakte sauer på

    Sanne drømmer
    Mange mente at du kunne være sanndrømt denne natten. Hvi du vil prøve selv må du sove i et rom du aldri har sovet i før og du må ha en ubrukt sopelime under sengen og en kålrot til hodepute.

    Hvem skal du gifte deg med?
    På allehelgensaften altså 31 oktober kan en pike ta et speil og gå baklengs ned en trapp. Da vil hun få se den hun skal gifte seg med. Kanskje litt skummelt?

    Hvis du vil vite hvem du skal gifte deg med kan du også natt til 1.november: Kutte et eple i to (på tvers, slik at du får et stjernemønster), og spise det foran et speil i lyset fra et stearinlys. I speilet skal du da kunne se din fremtidige ektemann.

     

    Bålfester på allehelgensdag.
    Mange steder var det også vanlig med bålfest i Norge på allehelgensdag, på samme måte som det har vært det i USA og på Guy Fawks day i England. 

    De dødes dag – Dia de los muertos

    De dødes dag feires i Mexico 1. og 2. november. Skikkene består av en blanding av gamle indianske tradisjoner fra før-columbiansk tid og skikkene for den katolske helligdagen Alle sjelers dag.

    Fargerik feiring
    I de fleste katolske lande er skikkene i forbindelse med Alle Sjelers dag enkle, men slike er det ikke i Mexico. Her er feiringen svært fargerik og flott og feiringen er verken trist eller makaber.

    Familiesammenkomst med døde og levende
    Den er som en familiesammenkomst hvor alle er til stede, både levende og døde. Feiringen skiller seg særlig fra den vanlige katolske ved at meksikanerne markerer at døde trenger materielle ting i den neste verden. Særlig er folk opptatte av at de døde skal få mat og drikke. I indiansk landsbyer blir mat og drikke plassert ved den dødes kropp når den begraves. I Mexico har folk lange tradisjoner med å ofre ting til de døde. Det ofres også lys og røkelse ved gravene.
    I våre dager er De dødes dag fortsatt en stor fest. Familiene bruker ofte størstedelen av inntekten sin i denne perioden, familien skal blant annet ha nye klær når de døde kommer på besøk. Gravstedene ryddes og pyntes og klokker henges ut slik at sjelen kan spille på dem for å signalisere at de er tilstede på festen.

    Tradisjonene med å feire De dødes dag er i ferd med å spre seg også til Nord-Amerika via latinske miljøer.

     

    Oppskrifter

    Gresskarsuppe med basilikum
    Pris pr porsjon (eks laks/skinke) ved kjøp av et helt gresskar: ca 25-30 kroner
    4 porsjoner
    450 g gresskarkjøtt
    2 store purreløk
    litt vann
    3 dl melk
    5 dl kyllingkraft
    10 blader frisk basilikum, grovhakket
    en god klype muskatnøtt
    godt med salt og nykvernet pepper
    30 g smør
    2-3 ss kremfløte eller crème fraîche
    1 håndfull gresskarfrø

    Bruk gjerne kjøttet du skrapte ut da du laget gresskarlykten.
    Fjern frø og marg. Kutt kjøttet i terninger. Skjær bort det grønne på purren, legg til side, og skjær det hvite i tynne skiver. Ha gresskar og purre i en panne sammen med litt vann slik at bunnen er dekket. Legg på lokk og la småkoke over svak varme til grønnsakene er møre. Rør av og til slik at de ikke brenner seg fast i bunnen. Kjør deretter til puré i en food processor. Hell tilbake i pannen og tilsett melken, kyllingkraften, basilikum og muskatnøtt. Varm opp og smak til med salt og pepper. Finkutt det grønne på purren. Smelt smøret i en panne og fres til purren blir myk. Tilsett suppen sammen med kremfløte eller crème fraîche. Dryss over gresskarfrø som du har ristet i tørr panne og server sammen med godt brød og litt salt eller røkt kjøtt eller fisk til, som røkt laks, westfaler-, serrano- eller parmaskinke.
    Server gjerne suppen i et uthult gresskar.

    Gresskarpai
    1 pk butterdeig
    600 g gresskarkjøtt
    85 g melis
    ½ ts allehånde
    1 ts ingefær
    3 egg
    1,5 dl kaffefløte
    ½ ts muskatnøtt

    Kjevle ut noen plater av butterdeigen slik at den dekker en 20 cm form. Hell noen erter i formen og blindstek bunnen i 10 minutter ved 190 grader.
    Slik lager du gresskarpuré: Skjær kjøttet i terninger. Ha litt vann i bunnen av en kjele og hell gresskarkjøttet over. Kok opp og la småkoke til det er mørt, det tar minst 30 minutter. Hell i et dørslag og la dryppe godt av seg. Kjør deretter i food processor. Tilsett deretter de øvrige ingrediensene og rør godt til du har en kremaktig konsistens. Hell massen i formen og dryss muskatnøtt over. Stek ved 190 grader i ca 1 time. Pass på at toppen ikke blir for brun, da må du dekke til med folie.

    Blodig Popcorn
    Smelt smør sammen med rød kondirtorfarge, mengde etter hvor rødt man vil det skal bli. Når det røde smøret er smeltet tilsettes popcornet som vanlig.

     

    Ormebrød
    50 g gjær
    ca. 5 dl vann
    3 ss olje
    1 ts salt
    3 dl sammalt kornblanding
    6-7 dl hvetemel
    nellikspiker og evt. gulrot

    Smuldre gjæren i bakebollen og tilsett salt. Blandes lett til gjæren smelter. Tilsett lunkent vann og olje og bland det lett. Ha det grove melet i blandingen, og jobb deretter inn hvetemelet til en smidig men ganske løs deig. La deigen heve i ca 45 min.
    Ta deigen over på et melet underlag og jobb den lett sammen. Tilsett mer mel hvis nødvendig.
    Del deigen i biter som rulles ut til ca . 50 cm lange lengder som formes til spiraler med runde ender som hoder. Legg brødene på en bakeplate kledd med bakepapir, og la det være plass til etterheving. Dekorer med nellikspiker til øyne og evt gulrotstrimler til tunge.
    Stekes ved 200 grader midt i ovnen ca. 20 min.

    Gresskar- og gulrotkake
    (ca 10 biter)
    En virkelig klassiker på Halloweenfest.
    100 g smør, romsvarmt
    2½ dl sukker
    3 egg
    ca. 200 g gresskar
    ca. 200 g gulrøtter
    3 dl hvetemel
    2 ts bakepulver
    2 ts kanel
    Krem:
    1 beger kremost naturell (125 g)
    25 g melis
    2 ts vaniljesukker

    Rund form (ca 24 cm i diameter) i stekeovnen ved 175 grader i ca 40 minutter.

    Rør smør og sukker porøst og lett. Rør inn eggene, ett om gangen. Skrell og riv gresskar og gulrøtter fint. Rør det i deigen. Bland mel, bakepulver og kanel og bland det i. Helles i en godt smurt form og stek kaken nederst i ovnen. Rør sammen ingrediensene til kremen og smør den på den avkjølte kaken. La kaken stå kjølig før servering. Ha gjerne litt strimlet appelsinskall oppå kaken.

     

    Skumle filmer

    Skrekkfilmer passer bra når du skal feire Halloween, her er noen forslag.

    Halloween I, II, III, IV (selvfølgelig)
    Halloween (Nyinnspilling 2007)
    Silent Hill
    Suspiria
    Hellraiser
    Poltergeist
    Psycho
    Bride of Frankenstein
    Frankenstein
    Land of the Dead
    Night of the Dead
    Dawn of the Living Dead
    Day of the Dead
    Shaun of the Dead
    Friday the 13t
    Freddy vs Jason
    Sleepy Hollow
    Alle Skrik-filmene
    Pumpkinhead
    The Adams Family
    Nightmare on Elm Street

    Tekst hentet fra http://www.aktivioslo.no

    4 Svar til “Om halloweenfeiring – og om Allehelgensdag

    1. Har nettopp sendt ei heks, et spøkelse og en grønn drage av gårde. Pappa er med som anstand/snylter.

      Vi venter på innrykk av barn med en stor godtepose på lur. Men det har ikke kommet noen enda, så lillesøster og jeg har vært nødt til å prøvesmake litt… 🙂

      (Bestevenninna til eldstejenta vår får ikke være med på halloween. Foreldrene sier at det er å være på de ondes parti. Stakkars unger, sier jeg…)

    2. Ellen😉 Jeg har heller ikke fått besøk enda.. De bør komme snart ellers blir det tomt for godis..

      Jeg kjenner så mange som visstnok skal være på de ondes parti.. – Jeg synes ofte det er de beste menneskene. Rart…
      At foreldre er så egoistiske at de ikke unner sitt barn en barnslig, helt uskyldig glede er ille. Og jeg er enig. Stakkars unger!

    3. Kanskje jeg skal sende unga til deg neste halloween?😉

      Kanskje vi er litt nærmere da… 🙂

    4. Håper det Ellen😉

      De ungene skal få konkurranse både i utkledning og godtespising ;-))) Jeg kan visst være litt av en heks!

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s