Slik er livet mitt om dagen. – tanker og refleksjoner


Tenkte jeg skulle oppdatere dere litt om hvordan livet mitt er for tiden.

1. oktober nærmer seg med stormskritt og er dagen da all attføringsstøtte fra NAV opphører. Det er med blandede følelser. Endelig er jeg ute av NAV systemet – men dette er også dagen da jeg fra da av bare har mine egne midler å leve av. Dessverre er ikke dette akkurat store midler etter å ha levd på bare 66 % lønn gjennom tre års skolegang.

I løpet av disse tre årene har jeg fått nærmere 50 000 i kredittkortgjeld. GE Money bank har vært de eneste som har vært villige til å låne meg penger, når jeg går på attføring. (Disse 50 tusen har vært nødvendige for ekstrautgifter jeg har hatt i forhold til huset, MEN i disse pengene ligger det også «luksus» som jeg har unnet meg. Bare så det er sagt. «Luksusen utgjør dog bare en liten del av dette beløpet, og jeg har også nedbetalt ca 13 000 av denne gjelden) I løpet av disse tre årene har jeg også hevet gjelden min med nesten 200 000 for å kjøpe tomten da denne ble lagt ut for salg og også lån for å klare å betale nytt vann og kloakksystem, da dette ble nødvendig i vår. Hvorfor jeg forteller dette?

I min forrige post om Nav-systemet ble jeg sammenlignet med vanlige studenter, og jeg burde være oppmerksom på hvor heldig jeg er i forhold til disse. Igjen – jeg er veldig takknemmelig over å ha hatt muligheten til å ta videreutdanning. Men jeg vil gjerne poengtere enda en gang at jeg som 40 åring er i en ganske annerledes situasjon enn en vanlig student. Jeg vil også si noe om at denne videreutdanningen ikke er HELT GRATIS, slik mange tror. Kall det sutring. Jeg kaller det virkelighet.

Jeg har nå fått jobber. Dessverre har jeg ikke klart enda å få en fulltidsstilling. Det er i det hele tatt veldig få heltidsstillinger å få i dag. Iallefall innenfor det feltet hvor jeg må søke jobber. Jeg jobber som ringevakt ett sted, og jeg jobber for et bemanningsbyrå et annet sted. Jeg søker alle typer jobber – alt fra selger til taxisjåfør til kommunale stillinger innen pleie og omsorg. Dessverre er det få stillinger jeg kan søke på som er innenfor mitt fagfelt, kultur. Å få en jobb er en lang prosess. Fra du søker til du får svar – hvis du i det hele tatt får svar – kan ta opptil 2 måneder. 70 % av de ledige stillingene blir aldri utlyst, men går gjennom bekjentskaper osv. Som innflytter til Skien kjenner jeg ikke så veldig mange dessverre.

I de to stillingene jeg har fått kan jeg jobbe mer enn det jeg kan si ja til. Høres det rart ut? Vel, jeg skal forsøke å forklare.

Nav tillater at jeg kan jobbe 5 dager i løpet av en 14 dagers periode – uten å miste trygd for de resterende dagene. Får jeg jobbe 100 % til sammen på disse jobbene så hadde det vært greit. Problemet er bare at jeg ikke får lønn før jeg har innarbeidet en måned. Iallefall på den ene jobben vil det si at jeg ikke får lønn før 15 november. Får jeg bare jobbet feks 80 % på disse jobbene – straffer NAV meg og vil ikke gi meg lønn for de resterende 20 %.

Når jeg søkte disse jobbene – og for å gi et bra inntrykk – sa jeg at jeg kunne jobbe så mye som mulig. Slik situasjonen er har jeg måttet si nei til noen ekstravakter. Rett og slett fordi jeg ikke har råd. Jeg synes dette er veldig beklagelig, både overfor min egen situasjon og ikke minst overfor arbeidsgiverne. Fra 1 oktober blir det jo annerledes. Da MÅ jeg jobbe alt jeg kan – overalt som vil tilby meg jobber. Eventuellt er det jo fortsatt å håpe at man får seg en fulltidsstilling på de jobbsøknadene jeg har inne.

For å bedre situajsonen min tar jeg kontakt med DNB som er min bank og ber om å få utsette renter og avdrag på mitt huslån i to måneder. Dette utgjør for meg 10 000 kr. Banken sier nei! Jeg tar kontakt med andre konkurrerende banker rett og slett for å skifte bank. Men siden jeg ikke har fast jobb og fortsatt går på attføring vil de ikke ha meg som kunde. Resultatet er at jeg igjen må gå til GE Money bank og søke et kredittkortlån. Jeg får maks lån – 15 000.

Vel, så er jeg iallefall tilsynelatende reddet. Og jeg kan igjen konsentrere meg om å søke videre jobber – jobbe – og gå på jobbsøkerkurs.

Jeg vet mange vil si enda en gang at nå sutrer Kjellemann igjen. Nei, vil jeg si. Jeg sutrer ikke. Jeg ordner opp i situasjonen og redder meg selv i det som er virkeligheten. Enda en gang. For veldig mange er ikke dette det største problemet. Veldig mange er i den situasjon at de har en ektefelle eller en samboer som kan bistå og hjelpe i vanskelige tider.

Denne prosessen koster. Ikke bare koster den penger men den koster også i frykt for å miste det man har klart å skaffe seg gjennom et langt arbeidsliv. Det koster også å måtte tigge og be. Dette har også med stolthet å gjøre. Jeg vil klare meg selv! For meg er ikke sosialkontor en løsning. For meg er ikke en mor med penger en løsning. Jeg synes jeg blir ufrivillig satt i mange nedverdigende situasjoner som jeg slettes ikke har bedt om eller synes jeg fortjener. Hvor enn jeg snur meg så opplever jeg at siden jeg er i en attføringssituasjon så er svaret nei. Dette er også virkeligheten når jeg søker jobber. Hvor mye skal man være ærlig om at man faktisk har vært syk når man søker jobber? Hva skal jeg skrive i «hullene» på cv min, der det står at jeg ikke har gjort noe som helst?

Jeg har ordnet opp i livet mitt enda en gang. Jeg er kjempestolt av meg selv. Jeg lever med en tanke og en stolthet av at dette skal jeg greie. Det kan bare ikke koste hva det vil. Jeg synes denne prosessen kunne kostet meg langt mindre. Jeg forstår de mange som ikke kommer seg ut av NAV-fellen. Som må vende tilbake, kanskje sykere enn noen gang og som ikke er så heldige som meg selv. Jeg, heldig? Vel, jeg anser meg heldig fordi jeg nå øyner sjangsen for å komme meg ut av denne jeg kaller NAV-fellen.

NAV kunne vært så mye mer enn det den fungerer som i dag. NAV er faktisk en service overfor brukerne sine. Man skal kunne forvente å få hjelp og veiledning når man henvender seg dit. Jeg tror mange også opplever å få hjelp og veiledning. Når man gir kritikk av NAV er det lett å gå på de som jobber der. Jeg har møtt mange forferdelige ansatte i Nav. Ansatte som har lekt leger og som har satt seg over ordentlige leger og psykologer og møtt meg mistenksomme og nærmest belærende. Jeg har mang en gang måttet minne de ansatte om at det er leger som har sykemeldt meg – ikke meg selv.

Jeg og min psykolog tok en test en gang. Jeg hadde vært på NAV og fått beskjed fra min saksbehandler den gang at hun ikke trodde jeg var ordentlig syk. Min psykolog ringte vedkommende og satte samtalen på høytaler mens jeg satt i bakgrunnen. Saksbehandleren bekreftet sin mistanke overfor psykologen. Hun trodde ikke jeg var syk. Psykologen ba henne gjøre jobben sin og overlate diagnosen til de som satt med DEN kompetansen, nemmelig henne selv og legen min. Dette ble innklaget til sjefen i NAV og jeg fikk ny saksbehandler.

Når man er syk så tåler man mindre enn hva man ville gjort som frisk. Jeg synes at det er mye unødvendig «slossing» man utsettes for som syk. Jeg stiller spørsmål om det ikke ville vært spart mange krefter og også penger om man lot den syke slippe mer av denne slossingen. Feks en kreftsyk som kanskje går og lurer på om han vil dø eller overleve. Jeg ville tro at denne frykten alene skulle være stor nok om man ikke måtte sloss for å overleve økonomisk også. Ikke bare for sin egen skyld men også for sin families skyld.

Man kan ha så mange meninger om dette. Det må man gi rom for. Man må også tenke på at selv om man selv ikke har vært i den situasjon å bli syk – at man faktisk kan havne i situasjonen selv. Hvordan vil man selv reagere? Syk kan man bli enten man er rik eller fattig. Spør man en som er rik om hva som er viktigst, penger eller helse, vil de aller fleste si at helsen er viktigst. Det er allikevel ikke til å komme utenom at penger og økonomi betyr en del, særlig gjelder jo dette for den som ikke har så god økonomi. Det er fryktelig dyrt å bli syk. Selv i Norge.

Vel, dette var noen tanker rundt dette temaet. Jeg bruker meg selv som utgangspunkt for å belyse det. Men jeg er heldig og jeg SKAL klare meg ut av dette. Det er en vanskelig overgang jeg må igjennom. Skulle ønske den var lettere men det er den ikke. Det forhindrer ikke meg å skrive om det. Jeg er kommet HIT jeg er nå. Målet er å komme i full jobb, være frisk og fortsette å være frisk. Så skal jeg betale tilbake alt hva min sykdomsperiode har kostet meg av penger og høste de gode erfaringene jeg har gjort meg som syk.

6 Svar til “Slik er livet mitt om dagen. – tanker og refleksjoner

  1. Eg sit her og tenkjer på kva eg kan gjera for å vera eit medmenneske. Korleis kan eg hjelpe ein ven som har ei vanskeleg tid i livet? I dag gjekk eg ikkje på gudsteneste. Det verkar på meg som at det ikkje er den måten eg kan ære Gud på. Det er lettaste saka i verda å stå opp kvar sundag og setja seg på ein kyrkjebenk for ein times tid. Men korleis tener eg Gud når han talar til meg som ein sjuk og fatig ven? Som ein tiggar på gata? Som eit flåkjefta og aggressivt menneske som ikkje veit korleis ho skal be om kjærleik?

    Om eg berre kunne leva kvar dag, slik at ein ny person, kvar kveld, var glad for at eg er til. Då hadde eg tent Gud.

    Eg veit at du ikkje har eit einfelt Gudsbilete, men trur du, som eg, at der er Ein som passar på oss, og leier oss gjennom det som er vanskeleg, er det mykje trøyst å hente.

    Og ein ting skal du vita, Kjell: vi er mange som er glade for at du er til, og for å ha deg som ven. Du har ein eigenverdi som korkje NAV eller arbeidsgjevarar kan mæle.

    Det fær vera dagens vesle gudsteneste frå meg. Håpar du ikkje opplìver det som påtrengande.🙂

  2. Dette var ord fra en sann venn Per Esben, vakkert tenkt og vakkert skrevet.

    Jeg søker hjelp av en du kan kalle Gud hver dag. Den er visst ikke så mye verdt denne – det er visst en avgud i følge noen, men jeg bryr meg ikke så lenge jeg finner trøst og hjelp. -akkurat der er JEG egoistisk…

    Jeg blir glad over å høre slike ord fra en som faktisk kjenner meg. Du er et forbilde for vi burde gjøre som du gjør mye oftere. Vise at vi er venn. Jeg har iallefall mye å lære der. Vi lever i en egoistisk verden Og på mange måter må man bli egoistisk bare for å overleve rett og slett.

    Skulle ønske at du var her så jeg kunne gitt deg en skikkelig godklem for alt du støtter meg og oppmuntrer meg.
    Du har gjort et menneske glad i dag. Du viser at du er et medmenneske hele tiden. Det skal du ta med deg som en gave du har og som du viser gang etter gang at du deler med deg. Vi er nok mange som får kjenne av din kjærlighet Perre.

    Er det rart jeg er stolt over vennene mine?😉

  3. Ville bare stikke en snartur innom å si at jeg har tenkt på deg. Håper det er bra med deg, og at det løser seg ift jobb og økonomi.
    Klem, Glama

  4. Tusen takk for omtanken Glama😉

    Det er noen rare dager for tiden. Jeg har bare fått sånne ringevaktjobber – og på tre forskjellige steder. Så noen dager hører jeg ingenting, noen dager kunne jeg jobbet tre steder og noen dager går jeg doble skift på to forskjellige jobber. Jeg jobber det jeg kan – overalt. Fra mandag har jeg bare det jeg tjener selv og skulle virkelig ønske jeg hadde en fast jobb å gå til. Jeg har fått bare ett svar på jobbene jeg har søkt og det var den første jeg søkte på i juli. Jobbsøking tar tid – og mange gidder ikke svare deg engang. Det er frustrerende. Av 20 stk på jobbsøkerkurs tror jeg det er bare 4 som har fått seg jobb – så hvor alle ledige jobbene det skrives om befinner seg aner ikke vi hvor er. Det er ofte mer enn 50 søkere på stillinger og veldig mye (70 %) skjer gjennom bekjentskaper eller er allerede avklart før jobben utlyses. Ofte er jeg enten for kompetent eller så er jeg ikke NOK kompetent og det er stor spennvidde på jobbene jeg søker – fra koordinator for landsdekkende organisasjoner til kioskansatt…

    Jeg har et ben innenfor nå og håper at det iallefall skal hjelpe meg. Jobbet i kantine i dag og fikk høre jeg var den raskeste kantinehjelpen de har hatt ;-))) Jeg sa bare; -si det videre! ;-)))

    Ta vare på deg selv også Glama😉

  5. Takk, det skal jeg🙂

    Ja det er virkelig en tidkrevende, frustrerende og spennede prosess å være jobbsøker. Godt du har fått et ben innafor nå, så arbeidsgiverne får se at du står på og gjør en god jobb. Det må hjelpe, så det snart løsner. Jeg krysser fingrene for deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s