Opp, alle jordens bundne treller!


  

«FELLES KLODE – FELLES ANSVAR»

Historiske merker

Det første norske 1. maimerke ble laget så tidlig som i 1892. Svensk arbeiderbevegelse hentet faktisk ideen fra Norge og ga ut sitt første 1. maimerke to år etter, i 1894. På bannere og på 1. maimerker var det en formulering som stadig gikk igjen:
8 timers arbeid – 8 timers fritid – 8 timers hvile.

Bildet på 1. maimerket fra 1917 forestiller Olav den hellige og hans menn som knuser gudebildet – det bestående samfunn – her symbolisert av tronen, sverdet og pengesekken. Med tanke på begivenhetene seinere dette året, kan en si at tegneren har vært forutseende i sitt valg av motiv.

På 1. maimerkene fra 1926 til 1931, går det røde flagg, klassekampens symbol igjen fra år til år.

Parolen på 1. maimerket i 1950 var «Fred og framsteg». Ved inngangen til 50-åra var Norge langt på vei gjenreist. Nå kunne en ta fatt på veien inn i velstandssamfunnet. Like viktig var det å sikre den fortsatte freden.

Parolen «Fred og arbeid» var felles for nordisk arbeiderbevegelse og ble brukt ved 1. maifeiringen både i 1982 og 1983.

80-åra ser ut til å ha vært «rosens tiår» i Arbeiderpartiets agitasjon. Den røde rose er et gammelt sosialdemokratisk symbol. I 1. maidemonstrasjonene rundt århundreskiftet var det vanlig å bære et rødt rosemerke på jakkeslaget. Rosesymbolet er nå kommet til heder og verdighet igjen, vi finner det overalt – på plakater, merker og publikasjoner. (http://www.1mai.no/)

INTERNASJONALEN

Internasjonalen er arbeidernes internasjonale kampsang fremfor noen. Den ble skrevet av en franskmann under Pariserkommunen i 1871, og er senere oversatt til utallige språk. I 1904 oversatte Olav Kringen Internasjonalen til norsk.

Tekst: Eugéne Pottier
Oversettelse: Olav Kringen

Opp, alle jordens bundne treller,
opp, I som sulten knuget har.
Nå drønner det av rettens velde
til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
opp slaver nå til frihet frem.
Vi intet var , men alt nå evner
til rydning for vårt samfunns hjem.
refr.: Så samles vi på valen,
seiren vet vi at vi får
og Internasjonalen skal
få sin folkevår!
I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever
og slår, mens vi har varme jern.
refr.: Så samles vi på …
I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.
refr.: Så samles vi på …
De fyrster har oss slemt bedraget,
– fred mellom oss foruten svik!
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekke brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes
på brødre vi ei skyter mer.
refr.: Så samles vi ….
Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred.
refr.: Så samles vi

 
Arbeidernes historie på film:
 

 

 

Historien i tekst og årstall:

http://www.dna.no/dna.no/Historien/Hva-historien-forteller

Ett svar til “Opp, alle jordens bundne treller!

  1. Det er ekkelt å tenke på at unge mennesker i Norge oppfordres til å synge slikt. Strofer som «til siste kamp der gjøres klar. Alt det gamle vi med jorden jevner,» er å oppfordre til vold og ødeleggelse. «Væpna revolusjon» burde ha vært en forlatt linje for hundre år siden.

    Det er trist at ikke verden er kommet lenger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s