Hvorfor i all verden skulle noen bli kristen?


Etter de siste dagers harde ordutveksling mellom kristenfundamentalister fra kristenblogg og «oss andre», har jeg tenkt en del på hvem dette er godt for. Svaret er jo egentlig enkelt: Det er ikke godt for noen.

Det har på en måte bare bekreftet det jeg har sagt og ment lenge. Religion er roten til mye ondt. Når det er sagt så sier jeg ikke at vi som ikke er kristne er noe bedre enn de kristne. Jeg kjenner iallefall at slike debatter får frem «det verste» i meg.

Så hvorfor mener jeg at religion er roten til mye ondt? Jeg tror det er fordi hyllen er hengt så høyt at det er få om noen som klarer å sette «suksesspokalene» oppå den. Med det så mener jeg at kravene som stilles for å etterleve religionen er så å si uoppnåelige.

Jeg må gå ut ifra at religion er ment for det gode for mennesker. Noe som skal gjøre oss til bedre mennesker. Det er et sett av leveregler som ble skrevet ned i en bibel eller en koran for tusener av år siden av mennesker (det er ikke til å komme utenom) i en helt annen tid og kultur. Skrevet ned i en tid FØR teknologi kom, før vi fikk vitenskap og moderne forskning. Hvis bibelen hadde blitt først skrevet for 200 år siden i Norge ville den inneholdt en del om tusser og troll og det vi i dag ville kalle overtro og sagn. Mennesker har trodd på mye opp gjennom tidene og vært overbevist om at tegnene i tiden er «sannheter». Likedan har det vært i diskusjonen om endetid og helvete og satan. Da dampbåten kom trodde mange kystbønder som så denne for første gang at endetiden var nær. I dag mener mange at det at homofile skal få gifte seg er et tegn på at endetiden er nær.

Hvis bibelen skulle vært skrevet i dag så ville den inneholdt det vi kanskje ville kalt mye mer humanistiske regler. Men egentlig ville den bare i dag også bli skrevet ut ifra hva vi idag «vet», den kultur og moderne tid vi lever i. Unntaket nå er at verden er blitt mye mer global og vi har mye større kunnskaper om andre kulturer.  Antagelig ville kanskje reglene vært alt fra om hvordan man oppfører seg på internet, menneskerettighetsregler, om dødsstraff er riktig eller om ekteskapet er for bare mann + kvinne eller om vi skal tillate andre former for ekteskap, om organdonasjon er riktig osv osv…

Da jeg vokste opp i Gudbrandsdalen var kristendommen noe jeg hadde stor respekt for. Jeg husker at under konfirmasjonstiden var vi på leir på Kirketeigen på Kvam. Presten, Sverre Raddum (forresten en fantastisk mann) holdt Bibelen foran seg og slapp den så i gulvet. Det gikk et gisp gjennom alle oss konfirmanter. Det gir et godt bilde på den respekt vi hadde. Ærefrykt og vi var redde for den. Både fordi vi var opplært i å respektere den og fordi bibelen var noe vi «fryktet». Det sto mye i den som vi visste vi aldri ville klare å følge….

Jeg har vært kristen. Jeg har vært med i TenSing på Gjøvik og det var en liten periode mens jeg gikk i videregående at jeg kallte meg kristen. Men så kom russetiden og kristendommen forsvant som dugg for maisolen… 😉 Jeg kunne jo selvfølgelig fortsatt å kalt meg kristen – men selv om jeg var ungdom så var jeg bevisst på at det er ikke riktig å kalle seg kristen når man ikke «lever som det». Igjen så er det vel en slags innebygd respekt man har for kristendom og bibel, tenker jeg.

I 1990 ca meldte jeg meg ut av statskirken. Årsaken skal jeg ikke komme så mye inn på her og jeg har skrevet det før. Jeg skal innrømme at jeg følte meg litt «naken» med det første. Igjen denne respekten. Hvordan vil Gud reagere når jeg nå melder meg ut – og «går imot han». I Gudbrandsdalen er det ikke så mye frikirkemenigheter. «Man er liksom med i statskirken eller ikke.» – altså tror man på Gud eller ikke. Jeg tror jeg er den eneste i familien som gikk til dette alvorlige skritt. Jeg var redd at min bestemor skulle få vite det mens hun levde. (Igjen denne respekten)

Som homofil så blir det automatisk sånn at man må forholde seg til religion. Rett og slett fordi det er blant religiøse at folk angriper oss mest. Å være homofil og kristen kan umulig være lett, tenker jeg. Jeg har med tiden forstått at de i mange menigheter ikke er velkommen. Mange blir fryst ut og mobbet. Det er perioder i livet hvor man opplever at livet er vanskelig og hvor man kanskje trenger en «Gud» å støtte seg til. Som homofil og en som er livredd å stå frem – altså er ganske alene om hemmeligheten – er kanskje Gud den eneste man kan henvende seg til og som ikke sladrer… Jeg har vært kjempesint på Gud mange ganger. Allikevel – og selv om jeg i mange år nå ikke har kalt meg kristen så henvender jeg meg fortsatt til Gud når livet blir for tungt og utfordringene blir for store. Hvem Gud er kan man jo diskutere. For meg er ikke det viktig å lage et bilde av han – bare han hjelper meg når jeg snakker til han. Jeg vet når jeg lettest får kontakt med han jeg kaller Gud. Det er i stille stunder og ute i naturen – i hagen min og når jeg legger meg om kvelden. Nå høres jeg sikkert ut som en «megakristen» og mine venner ville kanskje sagt at nå har det iallefall «rabla for`n». Jeg tror det rabler for mange. Jeg tror ikke dette er så fremmed som det vi liker å fremstille det. Jeg tror det å henvende seg til en «nøytral» – en som ikke sladrer – er mye mer vanlig enn det vi liker å snakke om. Joda, det kan selvfølgelig bare være bikkja eller katten også som fungerer som Gud. Hva gjør det så lenge det hjelper deg?

Da jeg skulle selge leiligheten min i Oslo for å kjøpe huset mitt i Skien og starte mitt nye liv – ville jeg så gjerne oppnå en million for den. I slutten av budrunden begynte det å nærme seg men det gikk tregere og tregere..  Jeg gikk på kne og ba til Gud om at jeg måtte få en million. Jeg lovte at hvis jeg fikk dette ønsket oppfyllt så skulle jeg gå i kirken i Skien og takke første søndagen jeg bodde her. Så egoistisk – nesten blasfemisk!! Men jeg fikk en million og jeg gikk i kirken første søndagen jeg bodde i Skien. Jeg møtte presten ved inngangen og han sa velkommen. Jeg mumlet ett eller annet at: … jeg skal bare… takke og sånn… Jeg hadde ikke tenkt å være der hele gudstjensten – men jeg ble. Og sååå kjedelig! Har ikke vært der siden…  Jeg ler mye av denne historien og jeg forteller åpent om det. Jeg har nevnt det for min Gud også når jeg har bedt om andre ting. Jeg sier, du husker den gangen jeg holdt hva jeg lovet….  hehe..

Jeg er ikke kristen og kan aldri kalle meg kristen. Men jeg har min Gud. Jeg tror Jesus har levd og jeg tror egentlig han var et bra menneske som har sagt mye bra. I dag er Desmond Tutu, RoseMarie Køhn, og alle andre helter jeg har – mine Jesuser. De er forbilder som jeg mener er bra mennesker og som gjør mye bra for andre. Jeg tror selvfølgelig på bibelen for den er jo der. Den er jo skrevet en gang. Og jeg tror den var riktig den gang den var skrevet. Min bibel blir skrevet hver dag. Den er preget av mennesker rundt meg og de erfaringer jeg gjør meg.

Mange ganger de siste år har min bibel vært preget av fundamentalister både kristne og muslimske og andre fundamentalister – og vondordene, de mange advarsler om helvete, om dødstraffer for homofile rundt om i verden – meninger og ord de ofte kommer med og som jeg så å si har blitt minnet om hver dag gjennom aviser og blogger. Det begynte med at jeg deltok på debattsider på Agderposten – så pastor Torp sin blogg – siden kristenblogg – så Bjørn Hansen sin blogg.

De siste dagers diskusjoner på min blogg og rundt om på andre blogger om temaet rundt denne ekteskapsloven har sjokkert meg + mange andre. Ordbruken disse kristne bruker. Hovmodet de viser. Selvforherligelsen. Bedrevitenheten. Fasitmenneskene de utgir seg for å være. Synet de har på andre mennesker.

De snakker om at de er blitt spyttet på. De snakker om megafoner som har ødelagt for marsjen deres. De snakker om livene sine som den eneste riktige måten å leve på. Om frelse. Om helvete og dårer (hva nå det er…) om ytringsfriheter.

Jeg lurer på hva som er verst. Å bli konkret spyttet på – eller ha følelsen av å bli senket i gammelt oppgulp av eder og galle.

Hva er verst av å bli ropt homofob og «homs i vei» etter – eller å bli kallt for kreftsvulster på samfunnet, perversiteter, syke, abnorme, avskyelige, at livene våre fører til død, skam og fordervelse og sammenlignet med pedofili og sex med dyr og ofring av barn – eller den siste til Hesselberg «når blir det lov at voksne menn på 50 år gifter seg med barn på 12 år, både gutter og jenter? Skal man da også tillate flerkoneri (polygami)? Skal man også kunne gifte seg med bikkja si?»

Hva er verst ved å ta utfordringene som de kommer og gjøre det beste ut av det – enn å tro at dette er et tegn på endetid og verdens undergang.

Hva er verst ved å ta hensyn til andres rettigheter. tro og liv – enn å bare gå å tro at min tro og mitt liv er det eneste riktige og måten jeg lever mitt liv er slik alle bør leve fordi min Gud er den eneste riktige og jeg sitter med sannheten.

Jeg tenker at de sikkert har bedt til de blir blå – og allikevel vil de mest sannsynlig oppleve at det ikke hjelper det grann. Mest sannsynlig vil få en endring i ekteskapsloven enten disse menneskene liker det eller ikke. Vil vil få høre nå fremover og i ettertid av denne endringen av loven at dette er djevelens skyld. Det er ikke Gud som vil dette. Verden har gått videre og de lever i denne moderne verden selv. Men Guds ord stoppet i siste side av bibelen. Det er som at Gud sluttet å leve i mennesker etter siste side i bibelen. Gud har ikke fulgt utviklingen. Det vi si at det heller ikke er Gud som står bar teknologi og feks dataen de selv sitter og sprer vondordene på. Ekteskapets norske tradisjon (forøvrig ikke skrevet et ord om i bibelen) – har ikke den utviklet seg? Er mann og kvinne i dag slik Adam og Eva er beskrevet? De er selv en del av utviklingen – men kaller seg bibeltro. Tro mot bibelen. Bibelens ord er uforanderlige sier dem. Men selv forandrer de ordene. Hvilket menneske i dag kan si at de lever etter bibelens ord? Vel, ikke de som har deltatt i debattene på min blogg iallefall. De er hyklere. De sier de ikke «hater» – men alle kan jo se sinnet deres, styggordene, hovmodet. De vender ikke andre kinnet til. De slår og slår og spytter og spytter. Og hvis vi som ikke kaller oss kristne slår eller spytter tilbake så står de måpende og kan nesten ikke tro det er sant. Tenk å spytte på en god kristen!

Jeg sitter tilbake og lurer på: Hvorfor i all verden skulle noen velge å bli kristen?

Er de gode forbilder?

Er dette måten å «misjonere» på?

Man blir ofte møtt med «du er ikke bedre du!»

Nei – jeg er nok ikke bedre jeg. Men jeg har heller aldri påstått det. Jeg er heller ikke kristen. Og er det noe vits i å bli kristen når det å være kristen ikke er noe bedre enn annet?

28 Svar til “Hvorfor i all verden skulle noen bli kristen?

  1. Sterke saker, Kjellemann. Jeg har tillatt meg å linke til dette fra Teo&Tao.

    ivar

  2. Det er selvfølgelig helt ok Ivar 😉 Jeg elsker å stå opp tidlig om morgenen. Da tenker jeg mest og best. Det er enten kaffen sin skyld eller at jeg ikke er helt våken… hehe

    Og det er tanker dette også er. Ikke fasiter.

  3. Hei kjellemann. Vær forsiktig hvis du har flyttet etter du meldte deg ut av statskirken. Da du melder flyttemelding, må folkeregisteret registrere deg i ny by. På den står det tros-retning. Denne krysses automatisk av for Statskirken..,. Bare et lite obs, for min samboer er kristen – men tilhører baptistmenighet. Da vi flyttet var hun plutselig i to register. Statskirken her og baptist i gamle byen. Pastoren fortalte at menigheten får ca 500-600 kr pr medlem pr år. Dette tjener da staten på, istedet for andre retninger innen religion som baptist, mormon etc..
    Bare et lite varsku hvis du har flyttet etter 1990 😉

    [quote]
    I 1990 ca meldte jeg meg ut av statskirken. Årsaken skal jeg ikke komme så mye inn på her og jeg har skrevet det før.
    [/qoute]

  4. hmm… så frekt..!

    Dette skal jeg prøve å få sjekket ut. Jeg vet bare at jeg har fått en «kvittering» på at jeg har meldt meg ut.

    Takk boblerommet – dette var nok nyttig å vite for flere.

  5. Jeg sitter tilbake og lurer på: Hvorfor i all verden skulle noen velge å bli kristen?

    Man velger ikke å bli kristen fordi «alle de andre kristne er så coole. Valget, i alle fall for mange, er intet valg. I detn forstand at overbevisningen om at dette er sant gjør det vanskelig, for å ikke si rent ut umulig å velge det bort.

    Slik var det i alle fall for meg. Det har imidlertid vært tider i livet hvor jeg syntes Gud var vel slem, og vel bøllete.

    Disse stundene ville jeg ikke tro. Men troen forsvant ikke så lett allikevel…

    Er de gode forbilder?

    Du har sikkert møtte gode forbilder blandt kristne Kjellemann.
    Bestemoren din, presten under konfirmasjonen, Fr. Køhn, Tankekorset.

    Mennesker som har krysset din vei på en eller annen måte, hvor du sikkert har sett godhet og kjærlighet.

    Du får forsøke å se Jesus i disse.

    Ha en fin dag.

  6. Olec, det du sier er både rett og ikke rett i mine øyne.

    For det første: Det er faktisk noen som blir kristne fordi kristne er så «kule». Har du ikke vært på leir, sunget i kor, vært på skjærgårds eller hvor det er og sett opp til de kule, kristne ungdommene?

    Hva som er kult avhenger av referanser og hvem man sammenlikner seg med.

    For det andre: Hvis du innser at den kristne tro er «umulig å velge bort» – for deg og andre som har en slik tro – bør du også ta inn over deg at den samme troen for andre er «umulig å velge».

    Det kan handle om mange ting, fra dårlige erfaringer med kristenfolk til en dyp overbevisning om at den kristne livsforståelsen og det kristne svaret ikke oppleves relevant eller sant.

    Ivar

  7. Olec: Ok – så er misjonering fånyttes da – for mennesker har ikke noe valg. Kristenheten kommer til deg enten man vil eller ikke.. Det hørtes veldig rart ut. Men, men

    Ja mange av mine største forbilder er kristne. Men de er kristne på en human måte og som jeg kan forstå og kjenne meg igjen i. Jeg tror det er fordi jeg opplever at de viser ydmykhet både overfor en Gud og overfor mennesker.

    Dog har jeg ingen som helst slags forbilder blant fundamentalister – ikke i noen religion. Ei heller ville homofile fundamentalister vært forbilder – hvis det fantes.

    Jeg kan ha kristne forbilder om jeg ikke vil bli kristen selv. Det handler om respekt og det handler om å lære. Jeg lærer masse av muslimer også, eller hinduer, ikke minst buddhister.

    Det rare er at jeg har til gode å møte en muslim eller en buddhist som forsøker å omvende meg. Mens kristne kommer hit på døra mi og er direkte frekke. De kommer på døra mi – og når jeg sier at jeg er homofil og spør om de har problemer med det – så svarer de at jeg havner i helvete. Er de frekke mot meg så er jeg frekk tilbake og ber de fjerne seg fra tomten min.

    Så hvorfor i all verden kommer de på døra mi her hvis jeg ikke har noe valg? De gjør det jo faktisk enklere for meg å ta valget eller stenge en evt Gud ute fra mitt liv.

  8. Jeg må tillegge noe her også.

    På Visjon Norge så sier de rett ut at jo større pengebeløp du gir jo mer vil du bli velsignet – «og jo bedre såjord blir det» (… at de ikke kan snakke vanlig norsk!!!!) Jeg må forstå det slik at – jo bedre blir din tro.

    Da er jo troen din styrt av penger da – og da er det jo et valg. Gir du ikke så det monner og du virkelig plages av det så er du vel neppe eg god nok kristen?

    Eller kan det hende at Hanevold som eier av tv-kanalen bare har lyst til å bli rik?

    Lurer forresten på hvor mye Hanevold selv gir? Det blir ikke opplest på tv….

  9. Olec: Ok – så er misjonering fånyttes da – for mennesker har ikke noe valg.

    Det var ikke det jeg sa. Misjonering har sin funksjon.

    Poenget mitt var at når Den Hellige Ånd tar og rister deg litt, så er det liksom ingen tvil lengre. Uavhengig av hvor «morro» miljøet er.

    Så da handler det primært om valget» å følge sin overbevisning. Det er man selvfølgelig ikke nødt til.

    Folk gjør gale ting, til tross for at de vet det er galt.

    Nuh..blomstrer det i hagen din, og overlevde de små det siste snøfallet? Håper det.
    fin kveld ønskes deg

  10. Godt å høre Kjellemann, nå skal jeg, så snart bt er ferdig, ta med unga ut og plante noen potetknoller som har ligget i kjøleskapet noen mnd. og spiret så de snart er på tur ut av plastposen.

    Hva med urter og salat da? kjører du noe sånt?

    Hjertesalat og rucola er enkelt. Jeg sår 4-5 tuer hver uke fra slutten av april, så har vi fersk og nyplukket salat gjennom hele året frem til oktober. GULL!.

  11. Hvorfor i all verden skulle noen bli kristen?
    Er ikke noe poeng i å bli kristen om det er en «tittel» man vil ha. Spørsmålet er heller «Hvorfor i all verden skulle noen ville bli frelst?»
    Du kan kalle deg kristen, være prest ol. uten å være sann kristen/frelst.
    Hvorfor bli frelst? Fordi det er en evighet det er snakk om. Himmel eller helvete(«Would rather party in hell than serve in heaven» det er lite fest over helvete).
    Vi har alle syndet og står uten ære for Gud. Vi fortjener alle å bli kastet i helvete pga våre synder. Men Gud har ordnet det slik at Jesus har tatt på seg den straffen som var tiltenkt oss.
    Hvordan kan jeg da bli frelst? Vend om fra dine synder og legg alt på Jesus. Be om tilgivelse med anger og han vil frelse deg fra fortapelse.
    Herlig, ikke sant?

    Kristne er ikke bedre enn ikke kristne.
    Siden du er homofil og hører at folk vil «steine deg» for det, så vil Jesus si til deg som til kvinnen som var grepet i hor: «Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!»
    Det er ikke rett å leve slik du gjør og jeg vil anbefale å vende om, om det så var fordi man er lyst løgner el.
    Vi er alle syndere og trenger tilgivelse for å bli frelst. De som kaller seg kristne så vell som andre.
    Det er i kjærlighet en kristen advarer mot synd og syndig livstil, ikke pga av hat. Den man tukter elsker man. Når en vet at det er farlig å leke med ilden, sier man det da ikke til dem man er glad i?

    Håper du blir kristen og får se den glede det er i å være frelst. Måtte Gud se i nåde til deg i Jesu navn. Amen

    1 Kor 1,18-24 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 19 For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. 20 Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? 21 For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. 22 For jøder krever tegn og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. 24 Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. (dårskap=idioti)

  12. Vel, THH.. Hvis du også er en synder så kunne jeg også si det samme til deg. Vend om og synd ikke mer..

    Jeg bare lurer på hvorfor «homofili-synden» er blitt et så veldig stort tema – hvis det er lik synd som alle andre synder? Hvorfor er ikke kristne opptatt av andre synder for tiden – ikke minst sine egne?

    Det er veldig rett å leve slik jeg gjør. Det er rett fordi det er slik jeg lever lykkelig. Heller leve sant og som 100 % menneske enn å leve et liv i løgn, både overfor meg selv og alle rundt meg. Nå kjenner heller ikke du meg så du vet ikke hvilket liv jeg lever. Kanskje jeg lever et liv bedre enn ditt til og med?

    Nå kan jeg ikke akkurat si at jeg har så veldig god erfaring av stor kjærlighet fra kristne. Ikke de kristne jeg har hatt utstand med i det siste iallefall -dvs de kristnefundamentalistiske og de som mener de er bibeltro. Heller tvert imot. Jeg leser i media hver dag at jeg ikke er likeverdig andre mennesker. Mitt liv blir kallt avskyelig, perverst – en kreftsvulst på samfunnet. Synes du det lyder kjærlig?? Jeg kan bare si at jeg kunne aldri brukt slike ord om andre iallefall.

    Jeg blir aldri kristen. Aldri! Hvorfor i all verden skulle jeg kalle meg kristen? Jeg gleder meg over det meste i livet jeg. Positive mennesker som bryr seg om andre. Jeg forsøker å leve i nuet og leve hver dag som om det var den siste. Jeg sitter ikke å funderer på satan, helvete, synder og endetid. Jeg vil heller fokusere på de gode krefter, gleder og gjøre livet bra for meg selv og andre i den tiden som er gitt meg.
    Jeg vil leve i solen – i stedet for å famle i mørke. Jeg vil forsøke å elske min nabo i stedet for å stille masse spørsmål om han om hvem han kan være og hva han er og hvor han kommer til å ende når han dør. Jeg har et eget liv å passe og prøver å leve det så godt som mulig. Jeg vil forsøke så godt det lar seg gjøre å forsvare de som ikke er så heldig som meg med de midler og muligheter og evner jeg har.

    Jeg har fått en gave. Jeg er en stolt homofil. Den som har gitt meg denne gaven er jeg evig takknemmelig. Dessverre er det mange i denne verden som ikke vil unne meg denne gaven.

    Gud ser nok i nåde til meg – uten hjelp fra sine bakkemannskaper. Ellers takk. Husk også at det er Gud som skal dømme og si noe om jeg går fortapt eller ikke. Ikke du. Og det er det mange år til og imens vil jeg helst leve i fred. Det håper jeg du får gjøre også.

  13. Til THH som skriver:

    «Vi har alle syndet og står uten ære for Gud. Vi fortjener alle å bli kastet i helvete pga våre synder. »

    Tullball. Man fortjener ikke en evighet i et torturkammer for å ha levd et alminnelig liv i et rekkehus i 73 år. Det er en vanvittig påstand.

    Når såkalte kristne mener at det er en fin ide, er det fordi de dyrker en religion som i sitt vesen handler om menneskeforakt og hat.

    Jeg er så lei av kristenfolk som slenger ut av seg krenkende klisjeer de knapt har reflektert over selv, mens de fulle av selvforherligelse tror at det kommuniserer og fungerer evangeliserende.

    Hilsen Ivar

  14. Kjellemann:
    Forskjellen på meg og deg er at jeg er en frelst synder. Det plager meg at jeg stadig faller i synd og påfører min frelser sorg. Derfor ber jeg om tilgivelse med anger.
    En kristen er en synder i den forstand at man har en gammel natur som gjør at man faller i synd gang på gang. En synder er egentlig en som lever i synd og ikke er frelst.

    Hvorfor er homofili et stort tema. Det er fordi man aksepterer en synd og fornekter at det er en synd. Hvorfor er det en synd? Fordi Bibelen sier at det er synd at men ligger med menn slik man gjør med kvinner. Sex er kun for ekteskapet mellom mann og kvinne.
    Det hadde vært de samme reaksjonen om man plutselig ville legalisere stjeling, drap, mobbing og løgn osv. Aksept av synd er uakseptabelt.
    Media fyrer veldig godt opp under homofilidebatten. De som er for homofili vil nekte kristne å si at homofili er synd og galt. Men selv kan de ikke nektes for noen meninger de måtte ha. De vil at jeg som kristen må finne meg i å holde kjeft fordi jeg er uenig i med de homofile. Jeg har like mye rett til å si at det er galt som noen andre har til å si at det er greit. Det er ikke fordi jeg har kommet på dette av meg selv, men at Bibelen sier det. Sannsynligvis blir det ikke enighet i dette da verden elsker synd.

    At de kristne ikke er interessert i sine egne synder er jo en antagelse fra din side. Hadde du gått på noen møter og lest i Bibelen så hadde du visst at dette er noe som tas tak i daglig. Synd er et problem. Men det er ikke like mye å skrive om i media om disse.
    En kristen vil heller ikke la synden få makt over seg og ønsker å holde seg langt borte fra synd.

    Det er flott å høre at du har et bra liv og er glad på dine vegne. Om du har ett bedre liv en meg etter en verdslig målestokk har jeg ingen formening om. Som kristen er ikke denne verden det man søker etter, selv om jeg har et utmerket verdslig liv, kanskje for godt i forhold til mine kristne brødre i resten av verden.

    ”Mener de er bibeltro”, sannsynligvis ER de bibeltro og jeg vil si meg enig i mye av det de sier. Synd er avskyelig om det så er utroskap, mord, stjeling, lyving.
    Er det uten kjærlighet man sier: ”ikke gå på skøyter her for isen er tynn og det går en sterk strøm i dette vannet slik at man blir trekt under isen”.
    Som kristen skal man advare mot den faren som heter synd og som leder til fortapelse. Man ønsker ikke noen den straff det er å havne i helvete. Den man elsker tukter man.
    Om du ikke kan irettesette noen, så er også det et tegn på manglende kjærlighet til sin neste.

    Du må for all del være homofil og leve slik du måtte ønske, og jeg skal ikke nekte deg. Men jeg vil advare om at det leder til fortapelse. Jeg kan ikke overtale deg til å bli frelst, men jeg kan si at Jesus ønsker at du skal bli frelst. Søk ham mens han enda er å finne.
    Og ja, det er til syvende og sist Gud som skal dømme oss. Håper også du har søkt tilflukt hos Jesus. Man kan komme slik man er og han vil forvandle livet ditt til det bedre, bedre enn hvordan du måtte ha det nå. Ikke nødvendigvis i materiell forstand, men åndelig.

  15. Ivar:
    Dette summerer det du sier, og du har ingen anelse om hva evangelisering er:

    1 Kor 1,18-24 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. 19 For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. 20 Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? 21 For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. 22 For jøder krever tegn og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. 24 Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

  16. Forskjellen på deg og meg er at du er kristen og jeg er IKKE kristen.

    Det du som kristen mener er synd er ikke nødvendigvis «synd» for meg.

    Du mener homofili er synd – jeg mener det å kalle andre menneskers kjærlighetsliv for avskyelig og en kreftsvulst på samfunnet er «synd».

    Det spiller ingen rolle for meg om du kaller deg frelst hvis du ikke oppfører deg bra mot dine medmennesker og respekterer dem.

    Det spiller en rolle for meg når du ikke klarer å skille kjærlighet fra overgrep – slik du blander homofili med løgn, stjeling, drap osv. Du setter meg i båsen overgriper – mens det mitt liv handler om er å bry meg om mine medmennesker og elske en evt kjæreste, slik du elsker din.

    Jeg bryr meg ikke om hva Bibelen sier om at homofili er synd. Like lite som jeg bryr meg om at kvinner skal tie i forsamlinger eller at «syndere» skal steines. Jeg tror ikke på Bibelen. Hvorfor skal du som kristen og din tro på bibelen styre mitt liv og nekte meg å leve mitt liv i fred? Du trenger ikke bli homofil. Du kan bare la vær å begå den synden. Eller var det sånn at du bare kan begå synden men få tilgivelse fordi du er frelst?

    Mitt homofile liv rammer deg veldig lite. Men dine meninger og «regler» rammer meg hardt. Det gjør at jeg ikke føler meg som likeverdig menneske. Mange som rammes av dine meninger og «regler» lever sitt liv i løgn, plages i mange år eller går og tar sitt eget liv.

    Det synes jeg du skal tenke på.

  17. Til THH

    Tror du jeg er født i går?

    Jeg har sett det bibelverset der noen hundre ganger. Det er selve panikk-knappen som misbrukes i den hensikt å gjøre det umulig å kritisere gærne kristenfundamentalister. Den som våger noe slikt, skal nemlig vite at her gjelder ikke normal fornuft eller moral. Det er den dummeste med de svakeste argumentene som har rett, nemlig.

    Problemet er bare at en slik fortolkning av verset gjør det umulig å BLI en kristen. Fordi man må allerede VÆRE en kristen for å forstå hva Bibelen handler om.

    Ivar

  18. Kjellemann:
    Bibelen setter all synd likt. Jeg setter ikke deg i en spesiell bås. Leve i synd er værre enn å falle i synd. Bibelen sier at har man feilet i ett bud, så har man feilet dem alle. Men man skal ikke late som ingenting og fortsette i sine lovbrudd. Gå bort og synd ikke mer.

    Jeg har ingenting med hvordan du måtte velge å leve livet ditt, du selv står til ansvar for dine valg. Som kristen har jeg oppgave å si at dette er galt i følge Guds ord. Hva du måtte mene om det er rett eller galt er opp til deg.

    Likeverd. Siden dette er en seksuell legning du fremmer, så burde det altså være greit med pedofili, nekrofili og hva enn dyresex måtte kalles. Eller er ikke likverd gjeldene på alle ting?
    Bibelen fremmer kun en rett legning og den er hetrofil.

    Og forresten, det er ikke greit å gjøre noen synd, selv om man kan få tilgivelse for det. Synd skal man ikke gjøre og holde seg borte fra etter beste evne.

    Beklager om jeg har støtt deg.

    Ivar:
    Godt observert. Det er umulig å bli kristen. Det er faktisk ingen verdens ting du kan gjøre for å bli kristen om ikke Gud gjør det. Det er dermed mye mulig at du slipper å bli kristen og det gjør deg sannsynligvis ingen verdens ting å vite at du ikke kan gjøre noe for å bli frelst heller.
    Likevell befaler Gud at menneske skal vende om fra sine synder og dermed er du ansvarlig for å omvende deg.
    Forstå det eller ei, Gud gjør med sitt som han vil.
    Les Romerbrevet for mer utfyllende svar og måtte den Hellige Ånd gi deg ett nytt hjerte.
    Nåde være med deg.

  19. Det er forunderlig og ikke minst vekker det bekymring at mange kristne ikke klarer å se forskjell på overgrep og kjærlighet. Både pedofili, og nekrofili og dyresex handler om overgrep. Tenk deg om før du sammenligner!! Min kjærlighet til en gutt kan være like vakker som en kjærlighet til en jente. Dessuten er pedofili og de andre overgrepene du viser til like vanlig blant heterofile. Jeg antar at du også vet at dette er et problem i kirken.

    Klart du setter meg i bås. Du burde sette meg i båsen menneske, men du stempler meg med homofil i pannen og dermed kaller du meg automatisk en synder og du mener også at det er riktig å kalle mitt liv for avskyelig. Dette enda du ikke kjenner meg.

    Du har slettes ikke noenting med mitt liv å gjøre. Jeg har heller ingenting med ditt liv å gjøre. La meg være i fred! Pass på ditt eget liv og prøv å gjør ditt eget liv så godt som mulig. Du trenger ikke advare meg fra å elske noen. Jeg elsker hvem jeg vil. Si heller fra hvis du mener jeg skader noen.

  20. THHs sjuke gud er en frukt av THHs sjuke menneskesyn. Og om denne guden hadde eksistert, hadde det vært desto mindre grunn til å tilbe noe slikt.

    Jeg kan på sett og vis akseptere at THH tror at et slikt himmelmonster finnes. Men jeg kan aldri forstå eller godta at denne sadisten skal tilbes.

    Det er for øvrig ikke sant at synder ikke graderes. Det er faktisk forskjell på en mygg og en kamel. Ifølge Jesus.

    Hilsen Ivar

  21. Kjære Kjellemann. Denne bloggposten synes jeg er noe av det klokeste jeg har lest på lenge. Så ærlig og så sant – i motsetning til mange av dem/oss du kritiserer.

    Du vil ikke kalle deg kristen. Det er helt forståelig. Men det du skriver om å møte Jesus (Kristus) i andre mennesker som for eksempel Tutu og Køhn, det er gnistrende god teologi. Det er sann kristendom. Du er min bror, uansett hva du ellers vil kalle deg.

    For øvrig må du love å gi deg til kjenne dersom du en eller annen gang av en eller annen grunn skulle komme til å svippe innom en av «mine» gudstjenester – uansett hvor dørgende kjedelig du ellers måtte finne opplevelsen. 😉

  22. Kjære Harald

    Tusen takk for at du finnes!
    Vet du, noen ganger er det kristne som vil velsigne meg – etter at de først har sagt: Du er ok, men….. Det gjør meg sint og opprørt.

    Jeg har det ikke så bra om dagen. Jeg sliter med angst og depresjoner. Jeg er heldig da for jeg vet hva det er. Har hatt det så mange ganger før – og jeg vet hvorfor jeg har det. Det er fordi jeg gruer meg for høsten og det faktum at jeg må ut i jobb igjen. Back to normality.. Jeg er så redd jeg ikke skal klare det.

    I tillegg har jeg store krav til meg selv om dagen. Jeg jobber med min bacheloroppgave og jeg er redd for den også.

    Det er litt rart at jeg fikk denne meldingen fra deg i dag. Jeg skrev akkurat et innlegg om: ER JEG BRA NOK? Jeg har tenkt mye på dette i det siste. Og tro det eller ei – jeg har tenkt tanken om Harald kanskje kunne be for meg og gi meg sin velsignelse. Jeg er ikke kristen, og vil heller aldri bli det. Men du Harald gir meg veldig gode vibber. Du får lov..

  23. Kjære Kjellemann.

    Jeg velsigner alle mennesker, uten unntak. Det er jobben min det, å velsigne. Noe av det fineste jeg gjør som prest er å feire familiegudstjeneste. Når jeg skal lyse velsignelsen mot slutten og rekker armene i været, da gjør alle ungene det samme tilbake til meg – de er vant med å kopiere «dirigenten», ikke sant. Da blir jeg velsignet av 20 unger. Det er så herlig. Begge veier.

    Jeg har ikke lest det siste innlegget ditt ennå. Men svaret mitt er JA: Du er bra nok. Ikke bare det, du er fantastisk. Det er jeg helt sikker på at Den evige mener også.

    Jeg skal gjerne be for deg de neste dagene, dersom du vil det. Angstfylte landskap og mørke daler er ikke noe godt sted å være. Men det er fint å høre at du vet noe om hvorfor livsvandringen din stadig leder deg til disse stedene.

    Kanskje jeg skulle driste meg til å spørre: Blir du noe mindre «bra nok» dersom du ikke greier å komme tilbake i jobb? Er din «brahet» avhengig av det du gjør eller presterer? Jeg tenker at den er knyttet til den du er – nei, ikke det heller, til AT du er. At du finnes. Det er bra.

    Jeg er perfeksjonist selv og stiller altfor høye krav til det jeg gjør og det jeg viser til omverdenen, så jeg vet godt at dette ikke er enkelt. Jeg klarer ikke alltid å tenke slik selv. Jeg knytter stadig min egen verdi til det jeg gjør.

    Utfordringen er å prøve å fortelle seg selv om og om igjen at dette ikke er hele virkeligheten. Gud elsker oss som en god mor eller far – uavhengig av det vi presterer og gjør. Heldigvis. Måten vi tenker om og behandler hverandre på skal speile denne kjærlighetsvirkeligheten. Relasjonen jeg har til dattera mi har åpnet noen nye tankelandskap for meg på dette området.

    Lykke til med bacheloroppgaven. Alt godt! Hilsen Harald

  24. hm.. Det er med litt sånn blandede følelser jeg tenker på å begynne å jobbe igjen. Det er for lang historie å gå inn på hvorfor jeg ble syk i første omgang – men det har så absolutt med krav man har til seg selv og kravene andre stiller til en. Kort sagt er det å bo alene – og særlig i Oslo som jeg gjorde – veldig tøfft økonomisk. Men dette handler jo selvfølgelig om hva slags krav man har til sin egen levestandard. Det handler jo også om at man ikke vil skille seg ut – og det handler om hva man selv føler at man fortjener. Jeg jobbet så mye for å innfri alle krav at jeg ble syk. Det hører også med til historien at jeg ble utsatt for mennesker i jobben som dyttet meg vekk for sin egen karriæres skyld. Sjefer som lovte meg gull og grønne skoger i jobben – men så fant ut at de lovte for mye og dermed lett «kvittet» seg med meg.

    Ganske tragisk så jobbet jeg så mye for å få råd til å ta ferie.. Ferien ble lang. I 6 år har jeg vært uten jobb – MEN i tre år har jeg gått på skole. Og jeg tok tak i livet mitt. Jeg flyttet fra Oslo – fikk meg hus og hage for pengene jeg fikk for leiligheten i Oslo. Har klart meg bra jeg – i forhold til mange andre. Desto «rarere» er det at jeg fortsatt sliter med nerver. Jeg burde jo ikke ha det nå, når jeg tross alt har det ganske bra…

    Jeg VIL jo ut i jobb. Jeg vet at det er det jeg vil og det er på mange måter det som vil gjøre at jeg føler meg «normal». Like mye tror jeg det er fordi jeg vil at andre skal se på meg som normal. Du vet når man går på attføring så er man SYK. Da skal det vises at man er syk også. Når folk ser at jeg jobber så svetten siler i hagen så forstår de ikke at jeg er syk. «Når han jobber slik i hagen sin så kan han da jammen jobbe slik i arbeidslivet også og tjene sine penger slik vi andre må gjøre»… Mange forstår ikke at det å jobbe i min hage for meg er terapi og medisin – og at jeg bestemmer over min egen «arbeidsdag». Er jeg for dårlig så er jeg ikke i hagen – selv om det skulle være strålende solskinn..

    Det handler om å føle seg vellykket. For noen er vellykkethet mann, barn, hund, rekkehus og stasjonsvogn. For andre er vellykkethet å få lov å være frisk. For noen igjen er vellykkethet å kalle seg kristen. Jeg har merket med særlig det siste… Jeg prøver å tenke at vellykkethet er det jeg kaller positiv egoisme. Å bry seg så mye om seg selv at man har overskudd til å være noe for andre. Man er bare sin egen fasit. Man er bare sitt eget mål. Mål kan ikke ligge lenger unna enn at man ser at en selv har begrensninger. Dette er hva jeg klarer – akkurat nå – eller for 5 år fremover. Det som er «fasit» for meg er det jeg selv har som mål og det jeg selv vet at jeg vil klare.

    Det er en kunst å glede seg over andres vellykkethet. Jeg synes ikke nødvendigvis at dette er så vanskelig for naboens mål om vellykkethet er ikke nødvendigvis mitt mål. Og om vi hadde samme mål så ville jeg prøvd å heller tenke på at når han klarer det så kan jeg også klare det. Forutsetningene vil aldri være like. Mitt liv er bare mitt. Og jeg er alene om mitt liv – men jeg klarer ikke alt alene. Vi er ikke født til å være alene. Men vi er heller ikke født til å misbruke andre for å nå våre mål – tror jeg. Det er en fattig glede. Jeg tror at det en gang vil slå tilbake på oss selv.

    Jeg har alltid levd etter at jeg vil klare meg selv. Det har jeg ikke klart alltid. Det er i kampen for å klare meg selv at jeg ble syk og på mange måter måtte gi fra meg noe av kontrollen over mitt liv. Nå kan det sikkert virke på mange som at jeg er bitter. Jeg opplever meg også noen ganger bitter – jeg synes det er lov. Men samtidig føler jeg meg så sterk. Jeg er glad for alt som har gitt meg erfaringer. Jeg føler at jeg står sterkere enn mange. Mesteparten av det jeg har har jeg skaffet selv og jeg har masse. Og jeg har overskudd til andre. Mine problemer har ikke gjort meg egoistisk bitter – hvis du skjønner hva jeg mener.

    Dette ble personlig – men det bryr meg ikke. Hvorfor skal jeg holde dette «hemmelig»? Jeg skammer meg ikke over at jeg har vært syk. Jeg er bare et menneske som alle andre. Alle kan oppleve nedturer – slik mange opplever oppturer. Det er selve livet. Og å kjenne på livet er bra. Det er jo derfor man lever.

  25. Det er godt at du finnes, Kjellemann. Du har opplevd mye, men jammen har du veldt det som kunne vært bare vanskelig til ressurser i livet ditt. Det er tøft. Takk for at du er så ærlig.

    Alle kan oppleve nedturer – slik mange opplever oppturer. Det er selve livet. Og å kjenne på livet er bra. Det er jo derfor man lever.

    Så klokt og så sant.

    Nå har jeg lest meg litt mer opp på hva som har foregått i kommentarfeltene her på bloggen din de siste ukene. Jeg er rystet. Jeg håper du ikke lar det verste svineriet gå inn på deg. Det er godt Teo&Tao-Ivar (og andre) er her og svinger sverdet sammen med deg. Heia, heia!

  26. Kjellemann:

    Seriøst.
    «Klart du setter meg i bås. Du burde sette meg i båsen menneske, men du stempler meg med homofil i pannen og dermed kaller du meg automatisk en synder og du mener også at det er riktig å kalle mitt liv for avskyelig. Dette enda du ikke kjenner meg.»

    Greit nok at jeg kaller deg homofil, men er du ikke homofil da? Og du nekter jo ikke for det, så hvorfor sutre over det.
    Men har jeg satt deg i en annen bås enn menneske?
    Ja, jeg kaller deg en synder slik alle mennsker er(med ett unntak, Jesus). Så hva er problemet?

    Ivar:

    «Det er for øvrig ikke sant at synder ikke graderes. Det er faktisk forskjell på en mygg og en kamel. Ifølge Jesus.»
    Synd er synd og det er galt uansett hvordan man snur og vender på det. En synd som drar med seg ett annet menneske er verre, feks hor.
    Poenget er at man uansett skal unngå synd.

    Men da forlater jeg denne bloggen og ønsker kjellmann lykke til med bacheloroppgave. Det har ikke vært meningen å hakke på deg. Beklager om noe har vært støtende. Sannheten er ikke alltid en solskinnsdag. Har kun ønsket å være en motvekt.
    «Hvorfor i all verden skulle noen bli kristen?»
    Ingen kan bli, om ikke Gud frelser.

    Måtte Gud se i nåde til deg.
    Guds fred.

    THH

  27. THH: Nei du ser ikke problemet med dine uttalelser og det er vel også problemet. Så mye mer er det ikke å si. Iallefall når du sier at du ikke vil være på bloggen her mer. Husk bare at hverken du eller jeg sitter med sannheten. Det som er sant er slik vi lever livet.

    Lykke til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s