Om ekteskapet, skilsmisser og barn som lidende under dette

Her er noen tanker om ekteskapet, skilsmisser og barn som lider under dette:

Jeg er fullstendig enig i at barn dessverre blir de store taperne i skilsmisser. Barn trenger så absolutt stabile forhold og gode omsorgspersoner som de kan kalle sine – ikke foreldrenes sine. Det er ikke lett å kunne si eksakte årsaker til disse høye tallene skilsmisser, men det er vel nærliggende å tro at det i dag er en større egoisme, større individualisme, større jag etter karriære og makt enn det har vært før.

Men så med det samme jeg skrev dette så ser jeg at akkurat dette har vel ikke akkurat forandret seg. Mennesker og særlig menn har jo vært i en særstilling når det gjelder karriærejag og makt. Jo større gårder, bedre maskiner og utstyr de har hatt – jo mer vellykket har de sett ut utad. Det er ikke dermed sagt at familien og særlig kvinnene ikke har lidd under dette. Vellykketheten uttad har vært viktig for mennesker i alle år. Skam og uenigheter skulle holdes innenfor familien. Igjen er det ikke sikkert at dette har skapt bedre forhold for familien.

Så kom kvinnene og krevde rettigheter. Det skulle bare mangle! Kvinnene så urettferdigheten og reiste seg og protesterte og begynte å kreve likeverd og like rettigheter. Kvinner begynte å jobbe. Storfamilien og dugnadsånden ble lagt ned og folk begynte å flytte inn til byer og bo oppå hverandre i blokker. Tv kom og familiene ble sittende passive for å bli underholdt i stedet for å drive gård sammen. Gjennom Tv fikk vi verden nærmere og krig og vold kom inn i stuene våre. Vi ble så vante med det at vi ikke lenger reagerte når vi så mennesker bli drept. Når data kom så ble det laget dataspill for barn hvor det å drepe noen betydde seier og poeng!

Vi er så vant med å få krig og filmer med vold inn i stuene våre at vi i dag ikke reagerer på dette. Det er svært få som reagerer på at barna våre ser på dette. Så kom også realityseriene hvor vi lærer at den svakeste skal stemmes ut. Den mest ekstreme blir helten vår. Jo verre han er jo større helt er han/henne.

Vi snakker til hverandre gjennom maskiner i dag. Vi kan være hvem vi vil – vi kan være jente, gutt, gammel eller ung. En maskin presenterer oss for det vi har lyst å være. Det er lett å lyve gjennom en maskin – eller fremstille seg som en annen enn det man er. Liker vi ikke meldinger vi får så sletter vi dem eller unnlater å svare dem. Vi slipper i dag å se folk i øynene, slik vi måtte gjøre før. Ordene blir hardere og vi stryker det som ikke passer. Hvis vi ikke ønsker kontakt så trykker vi bare «slett».

Jeg som er 40 husker hvordan det var før når selv telegrafdamene kunne sitte og lytte til samtalene våre. Derfor uttrykket «kan ikke si det på telefon». De som vokser opp i dag tror at kommunikasjon uten å måtte se mennesker i øynene og slippe å stå til ansvar for «løgner og usannheter» er virkeligheten. Det er det jo også i dag.

Jeg kan jo sitte og synes at dette er forferdelig og rart. Men det er jo bare en del av utviklingen. Akkurat som ekteskapet også har gjennomgått mange utviklinger. Det er ikke så mange år siden at det var foreldrene som valgte ektefelle for sine barn her i Norge heller. Det er ikke så mange år siden at folk giftet seg av fornuft, mer enn av kjærlighet. Det er heller ikke så mange år siden at det å skille seg var en skam – noe man rett og slett ikke gjorde. Man fortsatte i ekteskapet selv om det ikke var til noe bra hverken for barn eller familien.

Ekteskapet har hatt ulike betydninger og ulike «misjoner» i alle tider og forskjellig i alle land.

I dag snakker vi om tvangsgifting som noe helt fryktelig. Jeg er enig i at det er fryktelig – men det er altså ikke så lenge siden at det var slik i Norge heller. Begrepet at «man måtte gifte seg» fordi man kanskje hadde vært uheldig og gjort noen gravid, kan til og med jeg huske. Jeg husker også når det var skam å få barn og ikke være gift.

Vel, dette var tanker rundt ekteskapet. Ekteskapet er ikke alltid beste løsning fordi om det ser slik ut utenfra. Det skaper ikke nødvendigvis lykkeligere familier fordi om man underskriver et papir og får en ring på fingeren. Skilsmisser er ikke alltid til det onde. For mange betyr det også en befrielse. Også for barn.

les også: Statistisk sentralbyrå

http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-04-04-01.html og http://www.ssb.no/emner/02/02/30/ekteskap/index.html