Anti-krist kommer til å være homoseksuell!


Jepp, dette tror (navnet er fjernet) Kanskje ikke så rart han hater homofile? Under overskriften 7 kjennetegn på Antikrist skriver (navnet er fjernet) bl.a

Jeg er personlig overbevist om at Antikrist kommer til å være homoseksuell. Det begrunner jeg med Dan 11,37 hvor det står at Antikrist ikke kommer til å ha «kvinnenes lyst», og homoseksualitet kommer i endens tid til å bli mer og mer akseptert, og åpenbar og denne synden kommer til å bli hyllet mer og mer. For Herren er dette en vederstyggelighet.

 Det viser seg dog at det kommer an på hvilken Bibel du leser. Et svar på artikkelen til (navnet er fjernet) påpeker: «Dan 11,37 i 1978/1985-oversettelsen bruker «kvinnenes yndlingsgud» istedenfor «kvinnenes lyst». Hele verset er: «Han bryr seg ikke om sine fedres guder, og heller ikke om kvinnenes yndlingsgud eller noen annen gud. Han gjør seg selv større enn dem alle.» Dette forteller kanskje bare at Antikrist skal være gudløs.»

(navnet er fjernet) svarer: Bibelskapets oversettelse av 1978, med sin revisjon i 1985, møtte mye berettiget kritikk når den utkom. Kritikken førte jo til at Bibelselskapet så at de hadde gått for langt i sin modernisering av bibelspråket, og har tatt selvkritikk på dette. Det har ført til at vi i 2005 fikk en helt ny oversettelse av Det nye testamente, og det arbeides nå med oversettelsen av Det gamle testamente. Det skal bli spennende å se hvordan de da oversetter Dan 11,37. Ingen av de andre norske oversettelsene har valgt å oversette slik 78/85 gjorde når det gjelder Dan 11,37.

Jeg lurer på: Guds ord revidert av mennesker i et Bibelselskap og kritikk for at de går for langt i sin modernisering av bibelspråket?

Hva om menneskene i bibelselskapet er homofober? Eller de som gir kritikken til Bibelselskapet er homofober? Kan dette prege oversettelsen – og dermed forståelsen av Bibelen?

Mennesker kan ha mange motiver, egoistiske særlig.  Hva er Guds ord og hva er bibeloversetternes ord?

Jeg må innrømme at jeg vet svært lite om alt dette. Jeg tror jo Bibelen bare er skrevet av troende og omhandler deres tro blandet med faktiske hendelser og hvordan mennesker på den tiden opplevde hendelsene (overtro). Endetid og antikrist er jo spådd å komme nært forestående like lenge som Bibelen har eksistert, har det ikke? Tegn i tiden har vært der hele tiden. Bibelen er jo uansett skrevet av mennesker og den har også blitt oversatt av mennesker. Kan dette ha påvirket innholdet? Jeg har jo min mening om dette – men synes det er interessant hva andre mener. Det er klart at hvis mennesker går rundt og tror at Antikrist kommer til å være homofil, så vil jo dette en klar grunn til å gå rundt og hate homofile – eller?

36 Svar til “Anti-krist kommer til å være homoseksuell!

  1. Hadde det ikke vært litt morsomt da Kjell, antikrist er en uber feminin homo. Da hadde jeg ledd meg i hjel, mens jorden gikk under:P

  2. For det fyrste er det positivt feil, det Hansen skriv. Både den nynorske reviderte 1938-omsetjinga og studentmållagsbibelen frå 1921 omset Dan 11, 37 med «grumguden åt kvinnorne».

    I Septuaginta, den greske omsetjinga av nytestamentet, står det (transskribert) «epithumia tôn gunaikôn», som er tvetydugt: anten kan ein analysere det som ein subjektsgenitiv og omsetja «den lysta kvinnene har», eller objektsgenitiv og omsetja «lysta på/for kvinner». «Kvinnenes lyst», som Hansen tydelegvis meiner er rettast, er jo ogso tvetydugt på same vis.

    Dette skulle syne at det er minst tri måtar å omsetja eller tolke dette verset på – for det er rett som du er inne på, Kjell, at all omsetjing inneber tolking.

    So er det to ting til som Hansen gløymer å tenkje over:

    1) At ein person ikkje har lyst på kvinner, treng ikkje å tyde at han er homo, like lite som at «Kjell Morten kjem ikkje frå Otta» tyder at Kjell Morten er lillehamring. Det kan like gjerne vera at antikrist er aseksuell, eller at han likar småjenter.

    2) Dan 11, 37 endar med at anti-krist ikkje skal vyrde nokon gud, «for han skal upphøgja seg yver dei alle». Det handlar om at han er hovmodig. Høyrest ut som om dette verset slær mest attende på han som tok det opp fyrst?

    Eg kunne skrivi dette på bloggen åt Hansen, men eg har ei lei kjensle av at det … ikkje ville gått heilt inn, viss du skjønar. Difor skriv eg det berre her for å støtte deg, so kan du bringe det vidare, dersom du orkar.

  3. Takk for bidraget ditt kjære venn. Blir så stolt av deg jeg 😉 Flotte og sunttenkende vinklinger du kommer med.

    Det er visst ikke måte på dette hatet mot homofilien og i disse dager skal visst hver en stein snues på og granskes – alt for å sverte og lage dårlige bilder av homofili – og derav dessverre også menneskene med den legningen.

    Nå er selveste antikrist – selfølgelig – homofil

  4. Det er veldig drøyt av deg å si at Hansen er en homohater, for det synes jeg ikke at du har belegg for å si. Men jeg er enig med Per Esben i at dette kan tolkes på flere måter og det synes jeg er viktig å peke på ovenfor Hansen. Derfor synes jeg det er rart at Per Esben ikke kommenterer dette hos Hansen, men heller velger å konkludere med på forhånd at «det ikke går inn». Det synes jeg ærlig talt er litt arrogant. Men for all del, jeg utelukker ikke dermed at han har rett.

    Så til noe av det siste du skriver i innlegget her…nemlig dette med at kristne til stadighet har kommet med profetier om når disse siste tingene skal skje. Det er jo snodig at man i det hele tatt prøver seg på dette. (Èn ting er å anta noe men å holde det for seg selv, en annen ting er å forkynne det høyt), for Jesus sier jo selv at til og med han ikke vet når han kommer tilbake. Og når kristne da tror de får svar fra Jesus, hvordan skal da dette samsvare med at de får beskjed fra ham om når han kommer? Når Bibelen sier uutrykkelig at selv ikke han vet det?…pussige greier.. 😉

  5. Martin: Nå er det vel ikke så merkelig at ikke du forstår hva hetsen og ordene om våre liv også rammer oss som mennesker. Når mitt liv blir kallt avskyelig av mennesker som ikke kjenner meg synes jeg ikke det er så langt unna hat. Hansen gjør sitt beste for å sverte homofile. Den som ikke ser det kan umulig ha lest på bloggen hans. Du synes ikke jeg har belegg for å si han er homohater?? Du som heterofil og til og med kristen er jo godtatt og normal du. Ditt liv blir jo ikke kalt avskyelig. Har du noengang sett han har skrevet noe positivt om homofile?? I går sa du endatil at du ikke leste på bloggen hans. Hvordan kan du da uttale deg?

    Man må velge sine ord med omhu inne på bloggen hos Hansen. Plutselig blir du slettet og beskyldt for å drive personangrep og sjikane. Jeg forstår godt at folk ikke gidder å legge igjen meningene sine der.

  6. Ordene til denne mannen som har såret deg, kan du gjerne oppfatte som resultater av et angivelig hat han har. Men det trenger ikke å være svaret. Nå vet jeg ikke hvilke tanker Hansen har om meg, for jeg kjenner ham ikke og er så og si aldri innpå bloggen hans. Poenget mitt var at Hansen har vel aldri sagt at han hater homofile mennesker?…At han ikke forstår hva noen av hans ord innebærer, hva de gjør med homofile som slumper innom siden hans er èn sak. Om motivet hans er HAT derimot synes jeg man skal være forsiktig med å si…hat er et sterkt ord. Kanskje han hater deg. Dette vet ikke jeg. Men vet DU det? Jeg tror ikke det. Kjell M, ikke la andre mennesker ødelegge for deg…du kan kjempe en kamp hele livet, eller lære deg å være fri fra dem. Du har fortalt meg at hatet for deg av og til er en drivkraft. At du føler et hat til f.eks Torp og Hesselberg. Da sier jeg deg: det er ikke verdt det. Hat tærer på kropp, sjel og sinn. Ikke en eneste ting i verden rettferdiggjør hat. Ikke èn eneste ting. Husk det. Er det noe jeg velger å være helt sikker på, så er det absolutt dette.

    Her er en bok som jeg har kjøpt selv, og som jeg anbefaler på det sterkeste som heter «Livsfarlige følelser». Du kan kjøpe den her: http://www.vestbok.no/?vis=produkt&pkid=529&pfid=529&produktid=2901

  7. Har aldri sagt at jeg hater Hesselberg. Torp derimot hater jeg inderlig. Jeg er iallefall ærlig om at jeg hater – det tør ikke disse menneskene innrømme fordi de har ikke «lov» til det. Men hatefulle ord bruker de til fulle.

    Det jeg har sagt er at disse såkallte kristne har lært meg å hate. Jeg har ikke brukt ordene de bruker tilbake til dem.

  8. Jeg synes du trekker unødvendige konklusjoner men det får være så. Selv om du da mener du er ærlig og de er uærlige, så kaster du deg inn i en kamp som trykker deg ned.

    Jeg er jo enig med pastor Hansen i at ekteskapet skal gjelde den spesielle foreningen jeg tror er mellom mann og kvinne.

    Hvorfor definerer du ham som en homohater, men ikke meg?

  9. Hvorfor definerer du ham som en homohater, men ikke meg?

    Martin: Det er STOR forskjell på deg og Hansen. Hansen skriver ikke ETT positivt ord om homofili eller homofile. Du trekker iallefall frem positive ting med homofili eller homofile.

    eks skriver du; jeg er jo enig med pastor Hansen i at ekteskapet skal gjelde den spesielle foreningen
    J E G T R O R er mellom mann og kvinne. Hansen ville brukt ordet ER.

    Jeg respekterer andres syn og har respekt for tro. Men når troen blir til lover som gjør en Gud tilgjengelig bare for spesielle – og de som anser seg selv for bedre og nærmere en Gud – da blir det feil. Det er vel Gud som skal dømme – ikke Bjørn O Hansen.

    Martin: Du reagerer også på det som du opplever urettferdig når noen har snakket om deg urettferdig på andre blogger eller du blir overhørt. Da tar du det gjerne opp på bloggen din. Jeg er ikke bedre.

  10. Hvis Hansen er opptatt av å ikke bli kallt homohater synes jeg at han burde skrive en artikkel også om hva som er bra med homofili og om at homofile også er bra mennesker.

    Det holder ikke å beklage at Gud forlanger av ham å kalle homofili og homofiles liv for vederstyggelig.

    Det er ikke tilfeldig at hans tanker om at antikrist er homofil kommer nå. Det er ganske åpenbart at dette er for å sverte. Alt han har skrevet hittil er for å sverte. Dette fordi det skal komme en ny ekteskapslov. Bare vent… Det vil komme mer – fra alle kanter – med alle midler.

  11. Av alle absurde ting jeg har lest om endetiden (og jeg synes nesten alt jeg leser om endetiden er absurd) er dette farlig nær å være det mest fullkomment fjasete tøvet jeg noen sinne har lest. Jeg håper du skjønner at slike spekulasjoner på ingen måte er representative for hva andre mer eller mindre ortodokse kristne og kirker står for, Kjellemann.

  12. Godt å høre Harald 😉 Jeg skjønner hva motivene til spekulasjonene er iallefall. Ellers må jeg si jeg skjønner mindre og mindre… hehe

  13. «Jeg respekterer andres syn og har respekt for tro. Men når troen blir til lover som gjør en Gud tilgjengelig bare for spesielle – og de som anser seg selv for bedre og nærmere en Gud – da blir det feil.»

    Da blir det feil. OK, da vet vi det.

    Jeg registrerer at du mener andre må si «jeg tror at…», mens du selv bare kan slå fast hva som ER rett eller feil.

    For å bli tatt seriøst foreslår jeg at du begynner å følge din egen regel og sier: «Da tror jeg det blir feil».

  14. Kommentaren til Laila overlater jeg til andre å svare på evt.

    Vil bare spørre Laila: Hva er det jeg har slått fast er rett eller feil? Gud er vel for alle som vil tro på han er det ikke? Ingen eier vel en Gud?

  15. Om det er rett eller feil å tro at Gud ikke er for alle, overlater jeg til deg å bestemme. I motsetning til deg og endel kristne, har ikke jeg forutsetning til å si noe skråsikkert om den type spørsmål.

  16. Min tur å spørre, for jeg lurer på noe, jeg også. Min første kommentar ble først liggende på vent for din godkjennelse, hvoretter du nokså raskt valgte å både publisere den og respondere på den. Derfor lurer jeg på hva i all verden det var du prøvde å oppnå da du i forrige måned erklærte deg ferdig med enhver fremtidig kommunikasjon med meg? Du mente det tydeligvis ikke seriøst. Synes du det sømmer seg med den type manøver når du mangler noe fornuftig å si til det folk skriver?

  17. hmm jeg forsto det slik at du ikke er kristen? Det er ikke jeg heller og jeg har sluttet å diskutere med de fleste kristne. Nå mener jeg ikke at alle kristne er håpløse og virkelighetsfjerne, men en skremmende andel er det, og de utroligste ting kan bli hevdet. Jeg må innrømme at jeg i en kort tid i ungdommen var med i en kristen ungdomsklubb. Jeg lekte til og med tanken på at jeg var kristen selv. Jeg gikk i bibelgruppe og var vel en slags rebell kristen. Av en eller annen grunn var jeg veldig opptatt av homofili. Jeg hadde lest en bok av en kristen homofil som het homofil guds barn som appellerte sterkt til meg da. Jeg var 14 år. Jeg leste likesågodt hele boka for bibelgruppa.-). Etterpå skulle vi diskutere….hehe…det hele endte med at gruppa sa noe sånt som….jojo…fin bok osv…men det står jo her….og da kan det jo ikke…osv.
    Jeg ble så forbannet og proklamerte i sann kristen terminologi at hvis det var sånn det var å være kristen så var ikke jeg det. Jeg kunne nelig ikke bygge mitt liv på sand:-). Jeg kunne ikke si at det er galt og det er galt uten å føle selv at det var galt….å oppsøke en skrift for å vite hva jeg selv mente opplevdes som absurd!

    Jeg gikk igjennom en erkjennelsesprosess som var som ett RAS…hehe…sånne gyldne øyeblikk som en sjelden gang dukker opp i vår tilværelse.

    Liten assosiasjon: Har nettopp lest John Steinbecks Øst for eden.

    En kineser ved navn Li sier noe om bibelen som jeg syns var klokt. Han fikk spørsmål om hvorfor han var interessert i å tolke deler av bibelen nå han selv ikke trodde at det var guds ord. Kineseren svarte at all skrft som har betydd mye for mange mennesker og deres tenkesett og levesett har noe universelt ved seg. Det betydde for han at selv om han ikke var kristen så var innholdet av interesse likevel.

    Men det er ett stort skritt fra den holdningen til den regeltro fundamentalistiske holdningen noen kanskje mange kristne har.

  18. Laila: Da må jeg bare beklage at jeg glemte det og svarte deg nå og faktisk prøvde å være litt hyggelig. Svarene dine oser som regel av «at du er ikke bedre du». Det er ikke det jeg forsøker å få frem. Jeg har aldri sagt at jeg er bedre enn andre.

  19. Mutippel: Jeg er heller ikke kristen.
    Det er mange flotte kristne mennesker og flere av dem er mine forbilder. Av disse føler jeg meg ikke spesiell fordi jeg er homofil men at jeg er lik og like mye verd som alle andre.
    Dessverre er det en del kristne igjen som også gjør meg spesiell, men med en annen mening. Min legning som er en stor del av mitt liv blir kallt avskyelig, sykt og perverst. Av noen av disse blir min legning sågar sammenlignet med pedofili og sex med dyr. Her opplever jeg selvfølgelig at med slike påstander er jeg ikke er like mye verd. Jeg opplever at jeg er ok først når jeg blir som dem.

    Står mye bra i bibelen – og det viser tenkesettet og levesettet til de mennesker som har skrevet den. Men den er altså skrevet for tusener av år siden og tolket og oversatt mange ganger siden da. Noe gjelder – noe gjelder ikke. Jeg forstår ikke de som kaller seg bibeltro. Å kalle seg bibeltro forplikter – det skjønner jeg. Men jeg vil se det mennesket som lever tro mot bibelen – slik det står skrevet – uten å trekke fra – uten å forandre. Det er vel først da det er riktig å kalle seg bibeltro?

    Jeg skrev et innlegg før i dag om å ikke la mobberne vinne. Jeg føler meg mobbet av mange av disse fundamentalistene. Det går ikke å lukke øynene for at de ikke er der. Det går ikke å være egoistisk heller og tenke at fordi om jeg har det bra som homofil så skal jeg ikke bry meg om de andre homofile. Homofile som ikke tør å stå frem og som sliter med legningen sin og holdningene de ser folk har der ute. Jeg snakker med mange homofile og vet en del om problemene. Homofile har ofte like historier.

    Jeg er ikke bare opptatt av homofile heller. Jeg er stort sett opptatt av at alle skal ha det bra. Det er et ønske jeg har. Jeg kan ikke redde verden – det er det få mennesker som kan. Men det er lov å prøve ;-)))) Jeg har blitt kallt prektig når jeg skriver slike ord. Det får så heller være. Da vil jeg heller være prektig enn å ikke bry meg med medmennesker som ikke har det så bra som jeg har det.

    Takk for innlegget ditt og tankene dine ;-)) Håper jeg ser deg her mer 😉

  20. Bare en presisering:
    Nei, jeg har ikke prøvd å si «du er ikke bedre du». (Det høres forresten ut som noe en fjortis ville sagt.) Jeg har gitt uttrykk for at det ofte er vanskelig å ta det du sier, seriøst, og begrunnet det med eksempel etter eksempel.

    Når det er sagt, virker det forresten ikke som om du tar deg selv særlig seriøst, heller, innrømmer jeg. Klovnen Kjell, var det ikke så? (leste noe om det)

  21. Jeg beklager at du ikke tar det jeg sier seriøst. Jeg tror bare at vi ikke har så veldig kjemi jeg Laila. Vi er litt på to forskjellige planeter hvis du skjønner. Jeg skjønner ikke deg heller.

    Jeg ER seriøs. Jeg er faktisk VELDIG seriøs i det jeg skriver om kristen fundamentalisme og homofili. Jeg skulle ønske at homofile ble respektert og akseptert og at homofile ikke følte det vanskelig å stå frem å få lov å være 100 % menneske – uten å måtte leve under en løgn.

    Jeg synes noen ganger du er frekk jeg Laila. Når du nevner at jeg ikke tar meg selv seriøst og mener du har lest «noe» om det – så vet du vel gjerne også at jeg i mange år nettopp fordi jeg levde på en løgn – skjulte dette med å være en klovn. Det er en maske man tar på seg.

    Men, men.. Noe sier meg at du ikke vil forstå dette om jeg forsøker å forklare det.

    Går det ikke å akseptere at vi er såpass langt unna hverandre i meninger og mangt Laila? Jeg synes det er flott at du deler meningene dine her på bloggen. Jeg beklager at jeg ikke forstår dem alltid. Men jeg har til dags dato aldri slettet noen her inne. Jeg forsøker å svare alle.

  22. Jeg har flere venner som er homofile og lesbiske. Jeg må innrømme at jeg ikke visste at homofile opplever så mye motstand, mobbing og fordommer som jeg har forstått at du opplever, eller dine venner opplever. Nå kommer jeg fra et urbant kunstmiljø i Oslo og det kan være noe av årsaken.

    Nå bare faller noen strøtanker som henger mer eller mindre på greip her:-)

    Jeg var en gang på ett utested i Oslo som het Potpurriet som var et sted spesielt for lesbiske. Noen venner av meg som drev med teater skulle oppføre ett lite stykke som het Atle, Odd og Petter. Det var tre jenter hvorav to av dem var lesbiske. Stykket handlet egentlig bare om å paroridere menn, menns kroppsspråk osv, på en humoristisk måte. De gjorde det glimmrende og jeg lo så jeg knakk sammen. Plutselig oppdaget jeg en misnøye rundt meg. Flere av jentene følte at det var ikke det å paroidere menn disse jentene drev med, men at de paroriderte jenter som med en mannlig måte å være på. Stykket som hadde vært oppført mange andre steder fikk plutselig helt nytt innhold:-).

    Jeg opplevde en annen ting da jeg var noen ganger på dette stedet at jeg i mye høyere grad enn jeg var klar over er styrt av den heterofile soisale kontekst jeg vanligvis befant meg i. Som jente på ett sted der det hovedsakelig var lesbiske var undelig. Jeg ble litt utillpass:-). Men helt åpen for å se hva dette gjorde med meg.

    En tredje ting jeg bet meg merke i var at miljøet selv var de sterkeste kritikere av seg selv. Mens jeg var vant til at rundt ølbordet snakket vi om alt annet enn legning. Så var samtaletema her ofte med latter om de ulike kategorier av lesber….traktorlesber kontra tja…man spøkte og lo om dette tema hele tiden…og jeg følte meg vel litt utenfor. Jeg gav da go dag i alle disse forskjellige former for identitet og hvordan man fremsto. Traktorlesbe? Soooo liksom. Disse diskusjonene kunne jeg overhode ikke delta i.-). Men jeg fulgte nyskjerrig med. Kanskje blir det sånn i dette miljøet fordi det som forbinder svært ulike mennesker sammen er deres legning? Jeg vet ikke.

    Når det kommer til min erkjennelse saom 14 til 15 år om at jeg ikke kunne bygge mitt liv på sand,så hadde dette en mye større rekkevidde en bare det å fastslå at for at noe skal være sant, for meg, så må jeg også erkjenne at det var sant. Det innebar all form for autoritets og guro tekning. Guroer enten det er kristne eller andre relgiøse rettninger opplever jeg som farlig. Hvis vi ikke stoler på vår egen dømmekraft men bare støtter oss på en eller annen autoritet så kan vi fort miste fotfestet.

    Samtidig så innebærer enhver tilegnelse av ny kunnskap ofte en fase med tro. Vi tror at dette er noe som er viktig å tilegne seg for å komme videre. Uten å tørre å gå inn på ukjent terretoritum så stagnerer vi.

    hehe jeg har nettopp faktisk oppdaget denne verden av blogger. Så det er ikke usannsynlig at du ser meg her igjen. Jeg liker å diskutere og utveksle meninger.

    Du virker som en en fyr med et oppriktig engasjement.

  23. Kjellemann,
    Det med kjemien har du nevnt før. Det er neppe dårlig kjemi som gjør at du fremdeles sitter og svarer meg, er det det? Jovisst er du seriøs når du skriver saklig, men ikke når du kommer med sånne utspill som å erklære deg ferdig med enhver videre kommunikasjon, for så senere å respondere på mine kommentarer en etter en, slik du nå har gjort. Ja, for du «glemte» det vel ikke nå igjen for tredje gang på rad at du ikke skulle svare mer? Der er den useriøse klovnen jeg siktet til, nemlig, for alt det der kaller jeg tullprat. Ingen grunn til å vri det om til å ha med legningen din å gjøre.

    «Går det ikke å akseptere at vi er såpass langt unna hverandre i meninger og mangt Laila?»

    Jeg forstår ikke hva du spør om eller hva du legger i «å akseptere»? Hva gjør man hvis man aksepterer at man er på hver sin planet, da? Slutter å skrive, er det det du mener? Vil du helst bare ha kommentarer fra dem som er enige med deg, så bare si det.

  24. Takk Multippel for at du deler tanker og observasjoner du har gjort. Jeg har selv vært på det nevnte sted og blitt slått ned to ganger fordi lesbene tror jeg er heterofil og ute etter lesbesex…. ;-))

    Du sier: «Jeg må innrømme at jeg ikke visste at homofile opplever så mye motstand, mobbing og fordommer som jeg har forstått at du opplever, eller dine venner opplever» Du forteller videre at du kommer fra et urbant kunstmiljø i Oslo – og ja jeg er enig med deg at dette kanskje er en vesentlig årsak. Jeg har selv veldig lite problemer med min legning. Jeg har problemer med kristenfundamentalister jeg chatter med – men det oppsøker jeg jo selv. Jeg oppsøker disse kristenbloggene – og først var det litt for å forsøke å forstå – videre prøve å forklare og forsvare. Etter hvert har jeg sett at mange steder skjer det en sverting av homofili som jeg finner veldig ubehagelig. Det er da jeg tenker at fordi om jeg selv har det bra – fordi jeg har en familie og venner som er glad i meg for den jeg er – er det ikke alle som har det sånn. Det er litt problematisk dette fordi de som kanskje sitter med de største problemene med sin legning synes jo ikke! De lever jo skjult – og lever som en «annen» og er kjent av alle rundt seg som «vanlig». DER har jeg vært selv – og det er vondt å leve på en løgn fordi man strides inni seg om man skal «tenke på seg selv» eller om man skal » tenke på andre – familie og venner».

    De aller fleste homofile i dag som har stått fram, opplever kanskje ikke sin legning og sitt liv som veldig problematisk. Men samtidig stiller de ikke høye krav om likeverd og likestilling mener jeg. Vi godtar ofte at homo blir brukt som skjellsord. Vi godtar at eks i idretten så er det ikke vanlig godtatt. Vi godtar at vi ikke kan alltid vise vår kjærlighet offentlig uten at det kommer bemerkninger eller i verste fall at vi kan bli slått ned. Vi godtar på en måte at vi ikke er velkommen i alle kirker og menigheter. Vi godtar at media lager falske bilder av oss homofile og fremstiller oss som gruppe «ekstreme» Det viktigste er tross alt at vi er godtatt av familie og venner.

    Det er bare 30 år siden det var ulovlig her i Norge å leve ut sin homofile legning. Vi er blitt akseptert av de fleste, men samtidig er vi ikke akseptert – eller folk er nysgjerrige på oss. Veldig ofte opplever jeg når jeg er ute på byen eller er i festlig lag med folk jeg ikke kjenner – og det kommer fram at jeg er homofil – at jeg blir sittende store deler av kvelden med spørsmål om min legning. Selvfølgelig blir jeg mektig lei av dette – men samtidig forstår jeg det jo. Og jeg har jo lyst å fortelle dem som spør. Jeg vil jo gjerne forklare og forsvare. Jeg er stor respekt for dem som synes det er rart å like sitt eget kjønn. Men fra det til å forstå det så lite at man går inn for å sverte, dømme og sjikanere homofili forstår jeg ikke.

    Det minner meg om første gang jeg så en «neger» som det het den gangen. Jeg gikk på ungdomsskolen (altså på 70tallet) i Vågå. Vi hadde aldri sett en svart i levende live – men så skulle vi få besøk av en svart student på skolen. Lærinnen sa på forhånd at vi ikke måtte være redde å ta han i hånden – for vi ville ikke bli svarte.

    Det handler veldig ofte om uvitenhet. Veldig mange som dømmer, sjikanerer og sverter homofili har kanskje ikke blitt kjent med en homofil. Å møte en «neger» på 70 tallet var stort – men vi lært masse av det.

    Homofile er store kritikere av seg selv – det er min oppfattelse også. Vi også har lett for å se oss selv som èn stor gruppe. Det skjer mye diskriminering innad blant homofile miljøer også. Men gjør det ikke det blant folk flest? Vi setter hverandre i båser hele tiden. rik og fattig. tykk og slank. stygg og attraktiv. populær og upopulær. Jeg tror det oppleves nytt for homofile også å se at vi stort sett blir godtatt. Det finnes en rekke gode forbilder som er i media (les lesbetoppen og homotoppen) som gir et bilde av homofile som at vi ikke er så annerledes enn andre.

    Jeg skulle ønske det ikke fantes egne steder for homofile. Men det er der og det er kanskje enda nødvendig.
    Jeg skulle ønske at folk kunne like/evt mislike meg for det mennesket jeg er og ikke hva slags legning jeg har.
    Jeg skulle ønske jeg slapp å forklare og forsvare mitt liv.
    Jeg skulle ønske at en legning ikke var en stor sak i samfunnsdebatten – men at vi heller diskuterte menneskekvaliteter istedet for legningskvaliteter.

    -skriv mer! 😉 Det er bra med ulike vinklinger.

  25. Laila: Jeg vet rett og slett ikke hva du vil. Jeg forsøker mitt beste, men så blir det feil uansett hva jeg svarer deg /ikke svarer deg.

    Jeg vil IKKE bare ha kommentarer fra de som er enig med meg. Jeg sletter ingen meldinger som kommer hit på bloggen. Jeg har blant annet en egne side her hvor du kan si akkurat hva du vil om homofili.

    Jeg forsøker å svare alle – men jeg sitter ikke på data konstant. Det er WordPress som har opplegget med at nye bidragsytere må ha en godkjenning fra meg – jeg antar dette er for å unngå spam.

    Det eneste jeg har sagt om henvendelser som inneholder sjikane og trusler osv er at jeg ikke vil ha dette på mail eller telefon – og at hvis det skjer vil jeg anmelde det. Jeg antar at jeg ikke er alene om å ville beskytte meg mot det.

    Jeg tåler at folk ikke liker meg. Jeg tåler at folk ikke liker homofili. Jeg tåler at folk ikke liker det jeg skriver. Jeg håper du ser at jeg ikke bare skriver om homofili også.

    Endeløse diskusjoner som man ser ikke gir noe svar gidder jeg liksom ikke.

    Vel, jeg vet ikke helt hva du vil som sagt. Har bare prøvd å skrevet litt her hvis det er noe som virker uklart.

    Du får heller mene jeg er useriøs som svarer deg. Det er ok. Alle mennesker gjør feil. Jeg er et menneske.

  26. Hva jeg vil? Jeg ville gripe tak i noe du skrev og kommentere det. Hva er vel kommentarfelt til for?
    (??)

    Dessuten ville jeg svare på spørsmålet ditt, slik jeg mener det sømmer seg å gjøre når man blir spurt om noe. Jeg innrømte at jeg ikke forstod spørsmålet og hva du legger i det «å akseptere» at man har forskjellige meninger. Jeg registrerer at du unnlater å presisere hva du legger i det, selv når jeg etterlyste det. Du bemerker at du ikke mente «slutte å skrive», OK, nei vel. Så hva mente du da? Jeg regner jo med at du spurte fordi du ville ha et svar?:

    Går det ikke å akseptere at vi er såpass langt unna hverandre i meninger og mangt Laila?

    Jeg svarer gjerne, men først må jeg nesten forstå hva du mener med det, ikke sant. Så jeg ber deg igjen om å presisere hva som må til for at du skal se at jeg aksepterer den avstanden? Jeg er ikke tankeleser, skjønner du, så du må nesten gidde å hjelpe meg litt her. (Hvis du i det hele tatt ønsket noe svar på det, da. Hva vet jeg…)

  27. Du minner meg om en viss «Trude» jeg chattet med på en annen blogg denne uken. Jeg blir sittende igjen med flere spørsmål etter dialogen enn jeg hadde før jeg startet.

    Ikke aksepter denne avstanden da Laila. Gjør akkurat hva du vil – så skal jeg gjøre hva jeg vil. Jeg forstår ikke hva du mener her og hva du vil frem til. Thats it.

  28. Takk for tilbudet, men jeg har ingen problemer med å akseptere avstanden mellom folks menings- og trosanliggender, i motsetning til deg. Dessuten gjør jeg allerede akkurat det jeg vil, hele tiden, uavhengig av noens tillatelse. Så ellers takk.

    Akkurat nå trekker jeg meg tilbake, da din preferanse for usaklig kverulering er så dominerende at enhver hensiktsmessig diskusjon er umulig.

    Du kan spare deg å stille meg flere spørsmål her, siden du til tross for mine ærlige svar på dem, insisterer på at du ikke kan forstå hva jeg sier, og «that’s it». Vrangviljen lenge leve!

  29. Jeg syns det utdraget fra John Steinbecks roman som jeg har på siden min passer veldig godt til det tema vi snakker om her.

    Jeg ser at du har gaysir på siden din. Datteren min skulle overnatte hos en venninne. Jeg ringte moren fordi jeg pleier å gjøre det for å vite hvor hun er. Jeg ante ikke hvem denne venninnen var, men refererte til moren hva min datter hadde sagt, at hun kjente hennes datter via en annen venninne:-). …. Neida sa moren de har truffet hverandre via gaysir. åå sa jeg. Det hørtes likevel ut som alt var trygt og at alt var ok. Jeg konfronterte datteren min med det jeg hadde hørt fordi jeg misliker å bli løyet til. Hun bare smilte og bekreftet det jeg hadde hørt. Hun fortalte videre at denne venninnen hadde to mødre og at hun syns det var koselig å være der. Jeg reagerte ikke noe videre på det men hørte at hun hadde lyst til å snakke om det. Jeg sa vel noe i rettning at for meg er det helt uproblematisk det med to mødre eller hvem man ønsker å elske.
    Jeg fikk ved en senere andledning vite av min søster at min datter hadde skrevet til henne og sagt at hun var bifil og at hn syns det var vanskelig. Så flott hadde min søster svart, da har du jo dobbelt så mange å velge i. Jeg vet ikke om min datter er bifil. Det er nok noe mange i den alderen går og tenker på og prøver å finne ut av. Men jeg har forsøkt å snakke litt om det med henne for å signalisere at for meg at det helt uproblematisk om hun er det ene eller det andre.

    Hmm nå ble jeg veldig personlig her:-)

    Jeg vet at det ikke finnes en nerve i meg som syns det ville vært vanskelig. Dette tror jeg min datter vet. Ingen av mine barn får lov til å bruke homo som skjellsord. De får heller ikke lov til å bruke andre skjellsord som f.eks mongo heller. (jeg har en søster med Down Syndrome)

    Jeg har en sønn på 9 år som har adhd og han oppsummerte litt oppbrakt at folk ikke trodde folk med diagnoser var normale. Søsteren min med Down Syndrom hadde laget en dokumentar som ble vist på NRK. Etter den dokumentaren hadde han hørt fra klassekammerater at de var forbauset over at hun var så «normal». Han var da normal og min søster var da normal. Han følte tydelig at folk trodde at siden han hadde adhd så trodde folk helt bestemmte ting om han. Ting som ikke stemmte.
    ( dokumentaren til min søster heter: «Bare Marte» og ligger på Nrk sine nett sider. Jeg tror det er et Faktor program. Det kan være du vil like å se den:-))

    Jeg forstår godt at om du er homo så oppleves nok diskriminering steder og på måter jeg ikke tenker over.

    Kanskje har John Steinbeck rett i at folk flest ser det de venter å se ikke det som ER, om du forstår.

    Ja det var litt strøtanker igjen:-)

  30. Hei igjen Multippel: Du er inne på noe jeg synes er veldig viktig. Det jeg skriver er tanker. Jeg har ikke selv barn. Dette er hva jeg tror.

    Foreldre er ofte forbilder for sine barn. (Barn ville vel aldri innrømmet dette…) Men det barn hører hjemme er gjerne ting de tar med seg videre ut i skole og ut i vennegjengen. Selvfølgelig skjer det motsatte også – og da gjerne i opposisjon mot foreldre.

    Barn lurer på så mangt og de fanger opp holdninger og meninger alle steder fra. Barn kan være veldig lett påvirkelige. De er opptatt av å høre til å ikke skille seg ut – ikke ulikt oss voksne forresten. Men i motsetning til oss voksne så kan barn «vingle» mer. De VET hvor de finner tryggheten – hjemme. De VET hvordan de må være i vennegjengen – for å bli godtatt.

    Når foreldre selv har holdninger som at eks homofili er feil – registrerer barna dette. I en tid (pubertet spesiellt) hvor barn er nysgjerrige, følsomme og usikre med tanke på identitet og hvem de skal «være», tror jeg slike holdninger kan være veldig skadelige. Hvis et barn sliter med tanker om seksualitet og «hvor på skalaen» der er; hetero -bifil- homofil vil holdningen til foreldrene veie mer enn vanlig. Samtidig er det slik i dag at de ser ute i media og overalt at det å være homo er helt ok.

    Jeg tror de fleste foreldre vil bare sitt beste for barna sine. Jeg tror det er viktig for foreldre å formidle dette overfor sine barn. Et barn bør slippe å velge mellom familie og legning.

    Når jeg på 70-tallet visste at jeg forelsket meg i gutter visste jeg knapt nok hva en homo var. Jeg trodde jeg var alene i verden som følte det sånn. Sånn sett er vel barn i dag «heldigere». Det jeg visste var at det var viktig å holde dette at jeg forelsket meg i gutter skjult for familie og venner. Hvorfor? Jo, fordi jeg ikke ville såre dem. ALLE snakker om kjæreste i ungdomstiden. For meg var det konstant spørsmål om jeg ikke hadde kjæreste. Jentekjæreste selvfølgelig. Jeg hadde også jentekjærester – men dette for å glede andre.

    Et barn bør få slippe å bli utsatt for å måtte lyve på denne måten. Det ødelegger barneår og en ungdomstid som kan være avgjørende for resten av vårt liv.

    Foreldre som gjerne vil slippe å få et barn som er homofil eller lesbisk bør ikke skaffe seg barn. Det skjer i de beste familier. (satt på spissen) Vi er veldig egoistiske hvis vi ikke vil godta at et barn er homofil eller lesbisk. Da handler det kun om oss selv – vårt eget rykte og vår egen ære.

    Jeg kan nevne et eksempel: En lesbisk venninne av meg kommer fra en kristen familie. De har «godtatt» at hun er lesbisk – men de vil ikke at hun skal «stå frem som det» i brylluper og sammenkomster. Hun som normalt aldri ville hatt en kjole på seg – må ha dette i selskaper hvor familien er. Hun får heller ikke ha med seg sin jentekjæreste. Altså: hun anser seg selv som en «skam» for familien. De godtar at det er lite de får gjort med at hun er lesbisk – men de vil ikke fremstå som en familie med en lesbisk datter.

    Når jeg som 38 åring endelig fortalte min mor at jeg var homofil, så vet jeg idag at jeg kunne fortalt det den gangen jeg hadde tankene om at jeg var det. I stedet har jeg gått og latt som jeg var en annen i over 20 år. Nå visste min mor at jeg var homofil uten at jeg hadde fortalt det – men hun har aldri tatt dette opp med meg. Dette synes jeg er både bra og ikke bra. Jeg visste vel dypest inne at min familie ikke ville «kaste meg ut» fordi jeg var homofil. Samtidig kommer jeg fra en familie som ikke har så lett å snakke om følelser og «nære ting», tror homofili knapt har blitt nevnt i min oppvekst. Dessuten vet jeg ikke hva jeg ville sagt – om jeg ville vedstått eller nektet – om hun hadde tatt det opp med meg. Spørs vel litt når i livet mitt hun ville tatt det opp tenker jeg. At man venter til man er 38 for å fortelle om det synes jeg sier litt om «respekten» man har for foreldre og hvor redd man er for å skuffe sine foreldre.

    Jeg har opp igjennom livet etter at jeg sto frem som homofil blitt kontaktet av mennesker som har homofili nært innpå seg – enten de nå tror de kan være homofile selv eller at det er noen de kjenner som er det. En gang kom en mor til meg og fortalte om en konflikt mellom far og sønn. Faren hadde kjøpt en sykkel til sin sønn. Sønnen var ikke så opptatt av sykkelen annet enn at han pusset på den, vasket den og tok godt vare på den. Faren ville nærmest at sønnen skulle «ødelegge» den – kjøre villt med den og skitne den til – slik «normale» gutter ville gjort. Faren lot sin frustrasjon gå utover sønnen. Mor forsto hvor vanskelig det var for sønnen.

    Slik er det og slik oppleves det ofte for homofile. Mor forstår bedre enn far. Dog er dette ingen regel.

    Vel, nå ble jeg veldig personlig også 😉 Jeg synes egentlig det er bra jeg.

    Barn skal få lov å være barn. De må få lov å være den de er og bli elsket for den de er. Foreldre må være de trygge som barnet VET de kan komme til og snakke om alt. Da må vi kanskje legge til side vår egoisme og forutinntatthet. Det handler ikke om at barnet ditt kommer hjem og har tanker om å bli kriminell – det handler om et barns tanker om hvem de skal være, hvem de kanskje tror de er, og kanskje redsel for å være annerledes. Tror jeg.

  31. Ja og det er jo tankevekkende at jeg tenker at jeg må legge til rette for det, som om det ikke er en selvfølge.

  32. Tilbaketråkk: Om endetid og homoantikrist og Gud i bokseringen. « STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s