Et spørsmål om anstendighet


Jeg leste noe veldig fint i homoavisen Blikk og homonettstedet Gaysir.no i kveld, hentet fra kronikken; «Et spørsmål om anstendighet», skrevet av Håkon Haugli, leder Arbeiderpartiets homonettverk og medlem av Mannspanelet

Da Spania innførte felles ekteskapslov i 2005, begrunnet statsminister José Luis Zapatero sitt syn på følgende måte: «Et anstendig samfunn ydmyker ikke sine borgere. (…) I dag gir Spania [homofile] den respekt de fortjener, anerkjenner deres rettigheter, gjenreiser deres verdighet og bekrefter deres identitet og gir dem frihet. Vi er ikke det første landet [som legaliserer ekteskap av personer av samme kjønn] og jeg er sikker på at vi ikke blir det siste» sa den spanske statsministeren. Belgia, Nederland, Canada og Sør-Afrika har innført felles ekteskapslover.

Anstendighet er ordet. I et moderne samfunn som Norge så burde man unngå å ydmyke grupper av mennesker, i dette tilfelle homofile, ved å ikke la dem få gode trygge rammer rundt sitt kjærlighetsliv og familieliv. Og som Haugli ganske riktig påpeker i kronikken skjer det også en urett overfor de mange enslige og deres barn, ved at man fastholder at det eneste riktige er å leve opp med mor og far sammen. I dag finnes mange samlivsformer med dine, mine og våre barn og dette er det nesten ikke fokusert på i felles ekteskapslovdebatten. Det skjer kun angrep på de homofile relasjonene. Mange av de kritiske røstene til felles ekteskapslov er selv skilt og gått inn i nye forhold. Hvor er da anstendigheten når de vil nekte homofile å få faste rammer rundt sine forhold?

Jeg gjentar den spanske statsministerens ord – dette er hva anstendighet handler om mener jeg også:

….den respekt de fortjener, anerkjenner deres rettigheter, gjenreiser deres verdighet og bekrefter deres identitet og gir dem frihet.

Det gjelde seg homofile som heterofile par og enslige og deres barn.

Kronikken er et svar på Nina Karin Monsens advarsler mot regjeringens forslag til felles ekteskapslov.

Blant annet har hun uttalt: «Er enkjønnede par diskriminert fordi de ikke kan gifte seg? Å diskriminere er å forskjellsbehandle, utelukke og undertrykke. Men bare de kan bli forskjellsbehandlet, utelukket og undertrykket som i utgangspunktet står likt. Enkjønnede og tokjønnede par står ikke likt, de tokjønnede kan få og får barn sammen. De binder sammen familier og skaper slekter. De enkjønnede parenes situasjon endres i så måte ikke om de fremstår som heterofile look-alike.»

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s