Fuck life – Fuck jul…

dsc07954.jpg

En arm og et håndledd med et arr etter en tapetkniv skåret to cm ned på beinet. Med påskriften FUCK LIFE. Noen vil kanskje si «feil vei – han mente det ikke» – Du må gjerne kalle det «feil vei» eller et rop om hjelp – det er like alvorlig.

Dette er arr etter et selvmordforsøk på en 17 år gammel gutt, gjort i september i år. Gutten var her i kveld og viste meg bilde både av såret og dette som jeg gjengir her- såret når det er grodd. Jeg spurte hvorfor har du skrevet fuck life? Jo men det er jo sånn Kjell, sa han. Fuck jul også! Ja men går det ikke bedre da? svarte jeg. Jo litt, svarte han da. Han hadde allerede fortalt meg om julaften i går som han tilbrakte sammen med halvbrødrene sine – og hvor det var om å gjøre å bli mest drita full. Jeg spurte; Var det noe hyggelig julaften da? Han sa: Det er tradisjon det.

Han kom hit i kveld. En 17 år gammel heterofil gutt på besøk første juledag til en 42 år gammel homo. Jeg synes det er rart og jeg synes det er fint. Og så gjør det vondt.

Vi så på flere bilder og blant annet så vi på at øynene hans hadde forskjellig farge på bildene, noen ganger blå, noen ganger nesten svarte. Jeg spurte: hvorfor er det sånn? Han sa; Når jeg har det vondt er øynene mine svarte. Jeg så på de mørke øynene hans og spør: Har du det vondt nå da? Nja – det tar lenger tid… Jeg spurte ikke mer.

Han er verdens nydeligste gutt og ingen klemmer noen slik som han.

Jeg fulgte han på bussen når han skulle hjem til ungdomshjemmet og jeg spurte han – Kommer du til å prøve å ta livet ditt igjen? Vet ikke, sa han. Lover du å ringe før du prøver? sa jeg. Det lovte han.

Hva mer kan jeg gjøre? Tårene mine hjelper jo ikke han….

700 henvendte seg til Kirkens SOS i løpet av en dag i julen…

Hva man er takknemmelig for og hva man kan bli bedre på.

Under julemiddagen i går gikk vi hver enkelt gjennom hva dette året hadde brakt oss av ting å være takknemmelige for og hva vi kunne bli bedre på neste år. Det ble faktisk litt høytid over dette og det var litt oppklarende for både en selv og andre. Hadde vi det godt alle sammen? Dette var vel vår lille norske utgave av «thanksgiving».

Generelt har jo vi nordmenn veldig mye å være takknemmelige for. Selvfølgelig er det veldig mye som kan ble bedre, men det er jo også litt fordi vi er «bortskjemte» at vi har «råd» til å tenke sånn.

Det er jo en del grunnleggende behov man må ha dekket for i det hele tatt å overleve. Så som mat, rent vann og klær. Såkallte fysiske behov.  I Norge får heldigvis de aller fleste dekket disse behovene.

De neste viktige behovene er trygghet og sikkerhet. I Norge er det heldigvis fred og vi kan stort sett bevege oss fritt uten fare for overgrep eller kriminalitet. Men det er jo bekymringsfullt at kriminaliteten og volden øker her i landet. Allikevel, sammenlignet med mange andre land er vi også her heldige.

De sosiale behovene er nok også stort sett dekket. Iallefall liker vi å tro det. Men selvfølgelig er det . og iallefall nå i julen – mennesker som føler en ekstra stor ensomhet. Som ikke har den store fellesskapsfølelsen, venner og familie rundt seg eller som føler seg elsket og tatt vare på.

Behovet for aktelse, selvrespekt, selvtillit, verdighet og status blir først påtrengende når de førnevnte behovene er tilfredsstilt. I Norge har vi veldig lav arbeidsledighet og vi har et trygdesystem som fanger opp syke, arbeidsledige, gamle og uføre. Selvfølgelig vet jeg at det er mennesker som klager på trygdeordninger og at de kanskje opplever urettferdighet og forskjellsbehandling både i jobb og trygdesystem, men jeg tror allikevel at dette er «luksusproblemer» i forhold til veldig mange andre land.

Gjennom at vi dekker alle disse behovene er det relativt enklere i Norge å selvrealisere oss for å nå oss de målene vi har satt oss.

Maslows behovspyramide er oppsummert som en teori basert på ulike behov mennesker prøver å tilfredstille i en prioritert rekkefølge.

Jeg føler at jeg har dekket alle disse behovene. Jeg er først og fremst frisk – iallefall så frisk at jeg godt kan fungere normalt. Jeg har et hjem og alt jeg trenger av mat og drikke. Jeg føler meg relativt trygg selv om jeg som homofil alltid må ha i bakhodet at ikke alle liker det. Jeg har blitt truet men jeg går heller ikke og er redd. Jeg har masse venner og jeg har en familie som alle aksepterer meg og som er glad i meg. Jeg er snart ferdig med skolen og har gjort det veldig bra, noe som virkelig har gjort det godt for selvtilliten og selvaktelsen. Utfordringen i 2008 blir å finne seg en jobb hvor jeg kan få brukt det jeg har lært nå disse tre årene. Jeg tror det går bra.

 JEG er veldig takknemmelig over alt i livet mitt. Det eneste luksusproblemet for meg er at jeg må sitte å krangle med noen kristenfundamentalister som mener at mitt liv er feil. Jeg kaller det et luksusproblem for dette er jeg ikke nødt til en gang. Desto mer er jeg takknemmelig for at jeg er sterk nok til å stå imot og si imot disse hovmodige  «fasit»menneskene. Jeg er glad for at jeg har evnen og ork til å bry meg og til å forsvare å forklare overfor disse noe som jeg selv er så heldig å ikke ha som noe stort problem, men som jeg vet er et stort problem for mange andre homofile. De som kjenner hatet og fornedrelsen på kroppen og som ikke tør å være 100 % menneske. De som kanskje risikerer å bli utestengt fra sin egen kristne familie eller som går og føler skam og skyld overfor dem. Kristenfundamentalister og konservative kristne gjør meg mange ganger så sint og såret og jeg blir faktisk syk av det mange ganger. Jeg kan bare ikke forstå at folk kan være så onde og bruke slike karakteristikker om andre mennesker. Skulle ønske de klarte å innse hva slags skade de gjør på mennesker. De gjør seg faktisk medskyldige i mange selvmord og mange lidelser for mennesker – pga sin egen egoisme og hovmodighet. Dette bringer meg litt over på hva jeg kan bli bedre på….

Jeg skulle faktisk ønske jeg klarte å bli bedre på å ikke engasjere meg så mye i dette. Jeg forstår de mange som ikke kan skjønne at det skal være noe vanskelig. Men det er faktisk det. Mye fordi jeg kan nesten ikke unngå det. Og jeg vil tro at frem til denne nye ekteskapsloven er kommet i havn så vil det bare bli verre og verre. Du vet når selv Paven mener at homofili og ekteskap mellom to av samme kjønn truer verdensfreden – ja så er det jo ganske alvorlig…… huff.

I det hele tatt kan jeg bli ganske så mye bedre på å bruke mindre tid foran datan. Jeg bør bli mye flinkere til å besøke venner og ta meg av venner. Jeg er ikke flink til noe av dette. Her er åpent hus og mange kommer hit – men jeg kommer meg ikke ut selv. Jeg håper dette blir bedre nå når jeg er ferdig med teori på skolen og ikke er avhengig av all lesing til eksamen osv… Dessuten kommer jeg jo mer ut siden jeg skal ut i praksis allerede i januar. Gleder meg!

Jeg kan også bli litt bedre på å tenke på meg selv. Jeg sliter veldig med vektproblemer nå… Skole har skyld i dette!!!  hehe.. (lett å skylde på at jeg sitter for mye rolig…) Men seriøst så må jeg nok bli flinkere til å bevege meg mer og komme meg ut i frisk luft. Ironisk nok så var jeg veldig flink til dette før røykeloven kom. Da gikk jeg inn til sentrum hver dag og satte meg på en kafe eller gikk rundt i byen og tilbake igjen.

Så er det selvfølgelig alle de andre vanlige tingene jeg kan bli bedre på feks ØKONOMI…. Jeg blir aldri noen økonom! Spare burde jeg også bli flinkere til – slutte med impulsskjøp på ting jeg absolutt ikke trenger.

Jeg streber hele tiden etter å bli et så godt menneske som mulig. Jeg tror det er viktig da at man også har det bra selv. Man må elske seg selv for å kunne elske andre, tror jeg. 

Akkurat nå satt jeg og tenkte på at jeg burde bli flinkere til å skrive kortere bloggartikler… 😉