Min heltinne Rosemarie Køhn


4430791.jpg

”I hedninger og blindes øyne er du populær, men for oss som kjemper for Guds verk, er du en antikrist og et avskum.” (sørlandsk bibellærer i brev til Rose)

–Jeg håper jo at det jeg har gjort og sagt i forbindelse med homofili kan ha bidratt noe til å minske fordommer og begrense frykten for de som står frem som homofile. Jeg synes at vi både som kirke og enkeltpersoner bør prøve å etterleve det kjærlighetsbudskapet vi tror på. Og dermed praktisere holdninger preget av kjærlighet og likeverd.
Dette sier Rosemarie Køhn i dette intervjuet jeg fant på nettet og som jeg synes beskriver henne så godt. Når jeg tenker på henne så tenker jeg menneskevenn, alltid på de svakestes side. ”Homofilidebatten er en fillesak i forhold til fattigdom, aids og urettferdighet i verden.” Men Rose er også de homofiles venn og mottok i 2006 årest HOMOFRYDPRIS til høy jubel og trampeklapp. Hun deltok senere i homotoget.

Nå må kirken kaste ut biskop i Hamar, Rosemarie Køhn, fra kirken. Hun er åpen for at homofile par kan få adoptere barn. Hvis ikke blir det helt useriøst fra kirkens side, sa professor og partileder Ivar Kristianslund i idag.no i 2002.

Rose svarte:– Det er mange foreldreløse barn, barn som trenger omsorg. Dette gjelder både norske barn og barn fra den tredje verden. Det er klart at homofile og lesbiske kan være veldig gode omsorgspersoner i så måte, sa Köhn til P4-nyhetene.

Jeg vil ære Rosemarie. Hun har vært en viktig og elsket person for så veldig mange. Når jeg tenker på medmenneskelighet så tenker jeg på Rose. Kristenfundamentalistene rekker henne ikke til kneskålene en gang.

Hun søkte avskjed som Biskop i Hamar Bispedømme i oktober 2006 mye pga sykdom.

Vi elsker deg Rose og jeg vil få ønske deg en god og fredfull jul og et godt nytt år 2008!

 Rosemarie Køhn mener det beste nyttårsløftet vi kan gi oss selv er å huske på at vi er elsket akkurat slik vi er.
Publisert i BT Magasinet, 31.12.04

–NÅDE VÆRE MED dere og fred fra Gud vår far.
Lyset faller skrått og mykt innover de murpussede veggene i Nes Kirke. Rosemarie Køhn står på det grove steingulvet midt i kirkeskipet, med den grønne vinterjakken på. Hun løfter armene med håndflatene opp. Det er hennes måte å ønske velkommen til middelalderkirken. Biskopen fyller hele rommet med en bestemt mildhet. En omfavnende varme stråler ut av henne.
Og en boblende humring bærer langt mellom murveggene:
–Jeg må komme med en bekjennelse før vi har andaktsstunden her. Dette er den eneste kirken jeg har sovet i. En hel natt.

EN DRØY TIME tidligere kommer Rosemarie Køhns sølvgrå stasjonsvogn susende ut av dundekket. Hun parkerer på den umåkte parkeringsplassen foran ruinkirken og klyver ut i kulden.
Hamar bispedømme har fått dyne på i løpet av natten. Tung hvit snø ligger over hele Domkirkeodden. Frosttåken driver utover Mjøsa.
Biskopen er et par minutter for seint ute, men er det nærmeste man kommer solskinn i snøkavet.
–Husket jeg lysene på bilen mon tro, undrer hun halvt til seg selv før hun hilser på alle som venter på at biskopen skal ta dem med på pilegrimsreise til middelalderkirkene på Hedmarken.
Bussturen skal gå til fem av de mange middelalderkirkene i biskopens bispedømme. Det er Køhns ide.
–Det er så mange som aldri har vært i nabokirken. Og det er jo så nydelige kirker. Det er jo kjekt å være pilegrim for en dag, er det ikke, sier hun og tar steget inn i bussen.
–Velkømmmen te Per Arnes Busser, sier sjåføren romslig og litt for høyt på høyttaleranlegget.
–Jeg har piggdækk på så dekk treng itte være redde, sier han og harker en hes latter.
Rosemarie Køhn fniser. Biskoper har kanskje ikke for vane å fnise som ungjenter. Men Hamarbispen har en avslappet verdighet som gir henne lov til det.
Roses opprørske humørterapi er ikke bare bra for bispedømmet. Mange mener det kan være redningen for kirken i Norge. Andre mener det er grunn til å sende henne rett til Aetat.

DET HAR VÆRT et travelt år for Hamar Bispedømme. Rosemarie Køhn hadde sett for seg et normalår etter den omfattende feiringen av bispedømmets 850-årsjubileum i 2003. Men så startet hun omlegging av visitasene fra å besøke en og en menighet til å visitere hele prostiet om gangen. Og som alle bedriftsledere vet, tar omlegginger tid.
Og som alle kjerringer mot strømmen vet, koster det å stå på sin mening.
I oktober skulle biskopen besøke Hareid på Sunnmøre. En relativt uskyldig begivenhet. Rabalderet startet da kapellanen i menigheten ville nekte bispen å preke i kriken på grunn av hennes holdninger overfor homofiles rett til å virke i kriken.
Rett før gudstjenesten ble det ringt inn en trussel mot biskopen. Politiet tok ingen sjanser. Under nattverden satt en sivilkledd politimann med blikket mot menigheten. Og bispen ble snytt for kirkekaffen, av sikkerhetsmessige grunner.
–Jeg kjente det nok situasjonen som en uro i magen. Selv om jeg ikke trodde at noen ville finne på noe ubehagelig, var det godt at politiet tok situasjonen alvorlig, sier Køhn.
Hun er vant til at en del av reaksjonene hun får er negative. Etter at hun valgte å gi den lesbiske presten Siri Sunde jobben tilbake i 1999, fikk hun over 1600 brev. De fleste overstrømmende positive. Men litt over hundre av dem, var som dette, signert av en sørlandsk bibellærer:
”I hedninger og blindes øyne er du populær, men for oss som kjemper for Guds verk, er du en antikrist og et avskum.”
Det var disse brevene som ble til boken ”Gode Gud? Gudsforgiftning og gudsbilder” som hun skrev sammen med sin danske prestekollega på Hedmark sentralsykehus, Susanne Sønderbo.
Når du stikker hodet fram, må en tåle reaksjoner og ubehag, mener biskopen, selv om hun noen av dem har ført til at politiet har overvåket bispeboligen på Hamar.
Og som alltid er det utsang som har med kjønn og seksualitet som faller fundamentalister hardest for brystet.
–Jeg håper jo at det jeg har gjort og sagt i forbindelse med homofili kan ha bidratt noe til å minske fordommer og begrense frykten for de som står frem som homofile. Jeg synes at vi både som kirke og enkeltpersoner bør prøve å etterleve det kjærlighetsbudskapet vi tror på. Og dermed praktisere holdninger preget av kjærlighet og likeverd. Jeg tror det er veldig viktig å være seg bevisst og bekjempe egne fordommer, for det har vi alle, sier biskopen som likevel har sagt at ”Homofilidebatten er en fillesak i forhold til fattigdom, aids og urettferdighet i verden.”
–En har det ikke problematisk i og for seg fordi en er homofil – men den som er homofil, kan få det vanskelig på grunn av andres fordommer. Når jeg kalte det en fillesak, var det selve debatten det dreide seg om. Jeg synes den av og til har tatt helt av, og at homofili er gjort til det avgjørende etiske spørsmålet i vår kirke. Og det er det ikke!

–DETTE ER ROSINEN i pølsa, sier Morten Stige fra Riksantikvaren på Hamar. Hadde det vært sommer, ville vi sett at Nes kirke ligger midt i kornåkeren, en kort sledetur fra nærmeste storgård.
Den hvitkalkete basilikakirken har normanniske søyler og gullforgylt altertavle fra Antwerpen, levert i 1520.
–Dette er en kirke med katedralkvaliteter, sier antikvaren ivrig.
Det var her Rosemarie Køhn en gang overnattet, forteller hun etter innføringen i kirkelig byggeskikk i middelalderen.
–Jeg var på pilegrimsferd til Trondheim og vi overnattet her i kirken alle sammen. Organisten vekket oss med vakker morgenkonsert. Jeg misunner dere som jobber her, sier hun og smiler til presten.
Så løfter hun armene igjen, ser ned mot gulvet og messer:
–”Lov Herren min sjel! Stor er du Herre, min Gud! I Høyhet og herlighet har du kledd deg.
Vi femten-tjue pilegrimsturister, svarer med å lese fra programmet:
–Lyset er kappen du hyller deg i. Du har spent himmelen ut som en teltduk.
Etterpå, når vi sitter i bussen igjen, spraker det fra bussjåføren igjen:
–Er det varmt nok for dere bak i bussen.
–Ja visst, svarer en av passasjerene.
–Det er varmere i glohaugen, humrer Bispen til naboen sin.

«HELVETE ER Å anse som opphevet i Hamar bispedømme,» skrev Rosemarie Køhn i ”Roses bok” som hun gav ut for to år siden. En teologisk programerklæring, men også en passende peskrivelse av et av de mest liberale bispedømmene i landet.
–Det var nok en opplevelse av at frykten for helvete ikke er det som får folk til å søke til kristendommen her, som fikk meg til å si dette. Jeg mener jo at kristendommen er så ”godt nytt” at en behøver ikke skremsler for å nå frem. Hvordan det er i resten av landet skal jeg ikke si for sikkert. Men jeg har nok av og til en opplevelse av at Hamar bispedømme er litt spesielt på flere måter, sier Køhn .
Mange mener biskopen ikke kunnet kjempe de samme slagene andre steder i landet. Selv mener hun at hun kanskje burde kjempet I helt andre verdensdeler. i boken “Plan for en bedre verden” som kom ut like før jul, sier hun:
“Noen ganger lurer jeg på om jeg ikke heller burde jobbet i Afrika, der den virkelige nøden er.” I stedet sitter hun på den store bispegården i Hamar med portrettene av ti mannlige forgjengere på kontorveggen. Hun har undret på om kanskje hun gjør mer godt der enn hun kunne utrettet i Afrika. Men hun har engasjert seg i fadderorganisasjonen Plan Norge. Hun sitter i styret for organisasjonen og er fadder for 10 år gamle Elvin i Nicaragua.
–Dette ”verdslige” engasjementet er en veldig ålreit måte å hjelpe på, sier Køhn.
–Dessuten treffer jeg en helt annen type mennesker i styret for Plan enn jeg gjør på møtene med mine bispekolleger, sier hun.
“Vi lever jo nå på en måte i en egokultur, en kosekultur. Vi koser oss på kammerset med det som er godt for oss g så lar vi resten av verden seile sin egen sjø, for å si de litt grovt. Men i forhold til den tredje verden for eksempel i forhold til mye menneskelige problematikk, distansere vi oss i vår moderne tid.” Man lever som i en slags glasskule, sitter på hver sin klode og har det godt med seg selv. Det er noe som skjer både innenfor og utenfor kirken.

HVIS DU står der stort lenger med den boksen blir jeg nødt til å ta en bolle til, sier Køhn.
Ingen kirkebesøk uten kirkekaffe. Kanelbollene bugner i rosemalte trebakker. Køhn faller for fristelsen til enda en bolle.
–Vi kan hvetebakst her i bispedømmet, sier en av
–Nå må dere holde på kaffekoppen, nå blir det litt sporete veger fremover, sier bussjåføren idet vi svinger inn på en smalere bygdeveg. Vi passerer store gårder med herregårdstore våningshus, på vei inn mot Hamar igjen der Rosemarie skal åpne julegaten og tenne julegranen.
–Kan jeg få forstyrre, spør en av de andre passasjerene.
–Jeg er så forstyrra fra før, så det går bra, ler Køhn.

MEDIENE SKJÆRER ut de bitene av livet ditt som «selger best», har Rosemarie Køhn sagt om mediedekningen av hennes liv. Historien om hvordan hun kom til Norge sammen med moren som tysk flyktning julaften 1946, er ofte fortalt.
Utnevnelsen som Norges første kvinnelige biskop I 1993, har også fått mye spalteplass. Men det yrkesaktive livet imellom, har blitt oversett. Tiden på Blindern. Arbeidet med hebraisk grammatikk. Forskningsprosjektet om kirkens ledere.
Det er den kontroversielle Køhn som fenger. Det er barrikadepresten, homseforsvareren og anti-fundamentalisten folk vil ha. Det er også henne noen ikke vil ha.
“Kast Køhn ut av kirken,” sto det som overskrift i Finn Jarle Sæles avis Norge i dag.
–Hva koster det deg personlig å være så tydelig?
–Selvsagt synes jeg ikke det er behagelig, men jeg føler at jeg må være tro mot det jeg mener og tenker er riktig. Innimellom har jeg vært lei meg for at mine standpunkter har vært årsak til at mange har det vondt. Men jeg har også fått utrolig mange positive tilbakemeldinger på at folk er glad for det jeg står for. Det sitter veldig dypt i meg at en skal stå for det en tror på. Og hvis jeg tror at noe er riktig og viktig, så er jeg nok ganske sta på det.

FAKKELTOGET SIGER inn på Hamars Østre Torv. Hesteslede, julenisser og barn med nisseluer og termodresser. Røde kors venter med svarte bossekker på julegavene. Barnekoret har rigget seg til foran Peppes Pizza. De synger om ikke å mobbe ”kameraten min”.
Det er mørkt og kaldt. Et femten meter høyt juletre står midt på plassen. Det er også mørkt. Alle venter på lyset. Rosemarie Køhn venter på å gå på scenen.
–Høytidene forsterker våre vanlige liv, sier biskopen om den ekstreme tiden julen tross alt er.
–De som har det godt fra før får det veldig bra i jula, og de som har det vondt og sliter, de får forsterket de vonde følelsene. Det betyr også at det vi har av lengsler og ønsker blir sterkere i oss enn vanlig. Jeg tror kanskje at dette er noe av bakgrunnen for at folk søker til kirkene i førjulstiden, med konserter og gudstjenester. Og julen gir tid og mulighet til ettertanke
Etter to forsøk klarer kommunens mann endelig å tenne julelysene og Rose, som alle her kaller henne, går på scenen med en rød lanterne i hånden.
–Kjære alle sammen. Dette lyset skal symbolisere lyset fra Betlehem som vi har i Hamardomen. Det skal minne oss om han som ble født julenatten, sier biskopen mens frostrøyken står rundt henne. Nissekoret bak henne er musestille.
–La lyset på juletreet også være et lys for dem som gråter og dem som trøster dem, sier biskopen og ønsker dem alle en god adventstid.

EN UKE ETTERPÅ, midt i Køhns hektiske kirkekonsertturne sammen med Jan Werner, får jeg en e-post med svar på et par spørsmål vi ikke fikk tid til på Hamar. Blant annet om hvilket nyttårsløfte vi alle bør gi oss selv ved overgangen til 2005. Hun skriver:
–Det er skummelt med nyttårsløfter. Det kan fort bli moralistiske utsagn som vi dunker oss selv i hodet med og som bare øker opplevelsen av utilstrekkelighet, skriver hun.
–Men jeg synes det er viktig at vi stadig arbeider med oss selv og vår toleranse overfor mennesker som er annerledes enn oss selv. Både vi og verden har så lett for å se våre mangler og feil. Derfor er det nødvendig at vi lar Jesus minne oss om at vi er elsket og godtatt – som de mennesker vi er.
Fakta/Køhn
Født 20. Oktober 1939, i Rathenow ved Berlin
Teologiske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1966. Universitetslektor i bibelfag, vitenskapelig assistent, universitetsstipendiat i gammeltestamentlig teologi, leder for Norsk kvinnelig teologiforening, vikarprest i Borg bispedømme. Biskop i Hamar siden 1993. I høst var hun deltaker i boken “Plan for en bedre verden” sammen med Plan Norge som hun også sitter i styret for
.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s