Winter Wonderland med Dolly Parton og Kenny Rogers

Sleigh bells ring, are you listening,

in the lane, snow is glistening

A beautiful sight,we’re happy tonight,

walking in a winter wonderland. 

Gone away is the bluebird,here to stay is a new bird

He sings a love song,as we go along,

walking in a winter wonderland. 

In the meadow we can build a snowman,

Then pretend that he is Parson Brown

He’ll say: Are you married?we’ll say: No man,

But you can do the jobwhen you’re in town. 

Later on, we’ll conspire,as we dream by the fire

To face unafraid,the plans that we’ve made,

walking in a winter wonderland. 

In the meadow we can build a snowman,

and pretend that he’s a circus clown

We’ll have lots of fun with mister snowman,

until the other kids knock him down. 

When it snows, ain’t it thrilling,

Though your nose gets a chilling

We’ll frolic and play, the Eskimo way,

walking in a winter wonderland. 

Walking in a winter wonderland,

walking in a winter wonderland.

Bakerste benk (Bjørn Eidsvåg)

65bae977982a6442.jpg

Klokka er over elleve, messa er i gang.
Jeg lurer: Skal jeg våge? – Inne er det sang.
Jeg lister meg inn – nei, nå gjør jeg noe galt!
Alle snur seg rundt og ser – deres blikk har talt:
Hva gjør en slik som meg her på dette sted?
Jeg smyger meg ned på bakerste benk.

Jeg prøver å se sur ut slik de andre gjør.
Organisten spiller beinhardt – du verden, for et kjør!
Stemningen er laber – dommedag er nær,
jeg hadde regna med ei alvorstund, men ikke dette her.
Ute skinner sola, det er så deilig vær.
Hva er det jeg gjør her – på bakerste benk?

Typen langt der framme – han med kjole på,
han ser opp i taket med ryggen til oss nå.
Så begynner han å synge og jeg tenker: Stakkars mann,
mulig har han peiling, men ikke på sang.
Meningheten trimmer lett – de spretter opp og ned,
det er syn å se fra bakerste benk.

Presten taler til oss trist og monotont,
menigheten svarer: Kyrre Eliasson.. ….

Fra sin talerstol der oppe med pent vokabular
taler presten om de unge og den moral de ikke har.
Jeg hører ingen domsord til de kvinner og de menn
som sitter trygt på sine benker og tenker: Ja, så men!
Han sier: Kirken er for alle. Men de han taler til
er ikke å se fra bakerste benk.

Endelig Amen!
Jeg tror jeg rusler hjem,
fra bakerste benk.

Fred på jorden – en trosbekjennelse

danmark-og-hage-318.jpg

Jeg tror ikke på den sterkestes rett,
på voldens språk,
på de mektiges makt.
Jeg tror på ethvert menneskes rett til å bli respektert,
på den utstrakte hånd,
på den ærlige overbevisnings kraft. J

eg tror ikke på rikdom eller rase,
på privilegier,
på en uforanderlig verdensorden.
Jeg tror på alle mennesker som mennesker,
på at en urettferdig «orden» er uorden.

Jeg tror ikke at kjærligheten er en illusjon,
at vennskap ikke er å stole på,
at alle ord er løgn.
Men jeg tror på en kjærlighet som tåler mye,
på en åpen vei fra menneske til menneske
på et ja som er et virkelig ja.
Jeg tror ikke at krig er uunngåelig
eller at fred er uoppnåelig.
Men jeg tror på den beskjedne gjerning i hverdagen,
på godhetens makt,
på fred på jorden.

Jeg tror ikke at all umake er forgjeves,
at menneskehetens drøm vil forbli en drøm og intet mer, at døden vil bli slutten på alt.
Men jeg våger å tro på det nye mennesket
på den evige drøm,
en ny himmel og en ny jord hvor det er godt å være
– ikke for noen få, men for alle.

ukjent