Eksamenstid


På mandag og torsdag neste uke har jeg skoleeksamen i fagene Plan og Prosjekt og Kulturforvaltning.

To viktige dager hvor jeg skal vise sensorene hva jeg har lært i løpet av dette halvåret.
Og jeg har jo lært masse gjennom forelesinger, lesing, kollokvier og diskusjoner. Så er det dette da, å få ned det jeg har lært på noen ark i løpet av 5 timer – og samtidig besvare en oppgave som inntil jeg kommer dit klokka ni om morgenen er HEMMELIG. En oppgave som ofte må analyseres grundig så man ikke går i fallgruver – og besvarer noe som det slettes ikke var spørsmål om. Det hjelper lite å skrive ørten sider om det du kan, så lenge du ikke har svart på selve oppgaveteksten. Du skal ikke skrive mer enn det de spør om og du skal heller ikke skrive for lite.

Jeg synes eksamen er et mareritt. Jeg går og gruer meg skikkelig i lange tider foran hver eksamen. Jeg er livredd for å få en dårlig dag. Det er nok med ÈN dag hvor du kanskje ikke er i form eller føler deg sliten og ukonsentrert – hvis denne ene dagen er selve eksamensdagen så kan løpet være kjørt. Da hjelper det ikke at du ellers gjennom skoleåret har følt at du virkelig har stått på.

Jeg sitter veldig ofte igjen med den følelsen av at skoleeksamen ødelegger mye for det jeg har lært. Vanskelig å forklare. Men det er et faktum at når eksamensdagen er over og jeg har fått ned på papiret alt jeg har pugget så er det som blåst ut av hodet mitt igjen alt sammen. Helt annerledes opplever jeg det når jeg har hjemmeeksamen og jeg skal besvare en oppgave over dager og hvor jeg virkelig må studere pensum eller lete på internett, for å gi fornuftige svar. De eksamene lærer jeg av! De husker jeg.

Jeg må bare få med enda en ting:
Alle andre dager av skoleåret sitter jeg med min pc og tar «notater» og lagrer disse på data. Det er lenge siden jeg satt og skrev notater med penn og papir. Det er ikke så mange som gjør det lengre. Så plutselig på eksamensdagen skal jeg sitte i 5 timer og kanskje skrive 10 -15 sider med penn og papir. Jeg kan ikke lenger klippe og lime og forandre teksten slik jeg kan på pc. Det er som å bli satt 20 år tilbake i tid igjen. FRUSTRERENDE!! ;-))

Vel så er jo ikke eksamen kanskje det viktigste som skjer i ens liv. MEN den er jo allikevel viktig. Karakterer er jo fortsatt viktig i dag når du søker jobber.

Jeg tenker på alle studenter som i disse dager sitter med nerver og leser til de små grå truer med å springe ut – jeg føler med dere og jeg føler med meg selv. MEN snart er det over for denne gang. DA ER DET JUUUUL!!! ;-))))

BREAK A LEG!!! – eller forresten… jeg krysser heller bare fingrene..

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s