Med hue under armen og armen i bind, vender jeg livet det annet kinn…


En merkelig dag er snart over og jeg sitter og funderer over livets rare og ofte så harde realiteter.

Det er bare to uker til eksamen – de to «siste». (jeg har fortsatt igjen 4 innleveringer i faget sosialpsykologi + eksamen) samt bachelor hovedoppgaven. 7 januar starter jeg min praksis på kulturkontoret i Skien og jeg får på onsdag endelig avgjort om min problemstilling blir noe rundt «Den kulturelle spaserstokken» eller om det blir noe rundt barn og unge.

 Snart er 3 skoleår over og jeg skal ut i arbeidslivet igjen etter 5 års fravær. Akkurat i dag ser jeg på det som en meget stor utfordring – men det er vel mest fordi jeg sjelden har kjent meg så sliten og utmattet som nettopp i dag.

På skolen i dag ble vi utfordret av en invitert foreleser å lage en idemyldring rundt et tenkt kunstprosjekt. Vi på min gruppe kom på den geniale ideen å lage en levende samtidskunstutstilling hvor ex indiske samtidskunstnere får lov å dekorere rånebilene utvendig mens rånerne selv sto for rånemusikken og det invendige råneinventaret! Videre skulle rånebilene komme kjørende fra de ulike rånebyene og samles ex på operaen hvor det ble presentert en egen råneopera! Ja – jeg sa det var en genial idè 😉 Tenk så fantastisk å blande to så i utgangspunktet utenkelige uttrykk – marveluss!

Det har vært en trist dag for bestevennen min Robbie. Hans kjæreste Alexsander døde på dagen for to år siden. Robbie har skrevet om denne hendelsen på sin blogg i dag. http://tempesta23.wordpress.com/  Jeg svarte han slik:

Kjære Robbievennen min. Tårene mine renner når jeg leste dette.

Jeg vet hvor vondt det er å miste.

Jeg synes du gjør det eneste riktige i dette du gjør nå – å minnes Alexsander så vakkert som det du gjør. Og så skal du bevare alle de minnene du har fra deres tid sammen og glede deg over det. Ikke sørge.

Jeg skulle ønske jeg kunne bære deg gjennom livet og rydde unna alt som kom i veien for deg og som vil oppleves vondt. Det klarer jeg nok ikke. Men ta hånden min du når du trenger det og så kan vi nok hjelpe hverandre å komme gjennom det som måtte komme.

Det er i motbakker det er tungt å gå – men alt føles bedre når man går der sammen med gode venner.

Du er min beste venn – alltid. Er så utrolig glad i deg! ;-)

Akk ja. Livet har så absolutt sine ups and downs.

I dag har jeg også hatt gleden av å hjelpe og være en god venn for en gutt som kontaktet meg og som jeg ikke har snakket med på lenge. Det er mange mennesker som sliter. Det er godt å være venn. Og jeg har selv trengt å kjenne at jeg har venner i dag.

Når nå klokken har passert midnatt så føler jeg meg som overskriften sier. Med hue under armen og armen i bind.. men i morgen vender jeg livet det annet kinn ;-))

Jeg ser fremover da. Det er viktig. Tråkker nye veier – alene eller sammen med noen. Begge deler kan være like godt og nyttig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s